Uke 41 2017 - Høstferieuke for noen, vaktuke for andre

Here I'm standing on the cliffs alone

Shivering waiting for the storm

Cross the horizon I see it building up

A beast about to take its form

It tears my clothes my gear

And now its here

Ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne fred midt i stormen.

Så var årets høstferie overstått. Nå er det bare barna som har hatt ferie her i huset, jeg og Trond har jobbet som vanlig hele uka, ja, faktisk litt ekstra for oss begge to. Jeg har hatt vaktuke, og Trond har jobbet inn en fridag, så dermed blir det fort lange dager med mye jobb, så da har det vært godt å vite at barna ikke satt hjemme alene, men koste seg i Sokndal sammen med familie og venner. 

I helga har vi vært i Sokndal for å hente barna og Snøball hjem igjen hit til Eivindvik. Det tar på å kjøre tur-retur Sokndal to helger på rad, men det har nå gått på et vis. Vi har fått henta litt mer av flyttelasset, denne gangen prioriterte vi luer, votter og skjerf, og så litt pynt til Halloween. Det er jo greit å benytte sjansen når vi først var hjemom huset i Kvam.

Uka startet, for min del, med kontordag i Brekke, og deretter noen timer på kontoret her i Eivindvik, før jeg gikk hjem til mikromiddag helt for meg selv. Det smakte forøvrig riktig godt. Trond var en halv dag ekstra på jobb, så dermed ble det noen timer i ensomhet for meg selv her før han også var hjemme.

Kvelden brukte vi til å male andre strøk med rosa maling på det som skal blir gjesterom. Og så koste vi oss sammen, Trond og jeg, i en sjelden tosomhet for vår del.

Tirsdag var det, som alltid, en travel dag på kontoret, tirsdag er på en måte første dag i uka, siden vi har utekontor på mandagene. Så da ble det en ny lang dag på jobb, før Trond og jeg hadde en ny ettermiddag i tosomhet. Den ble brukt til å male videre på gjesterommet, og så satte vi opp et slags skap på Amandas rom. Planen er at hun skal få et ordentlig klesskap etter hvert, men dette er i alle fall en bedre løsning enn at klærne ligger litt over alt når kommoden hennes er full.

Onsdag var det så tid for ny utekontordag, denne gangen på Byrknes. Det ble en ny lang dag for oss begge her hjemme, jeg var hjemme en gang rundt klokka fem, og Trond jobbet igjen til klokka seks. På ettermiddagen fant vi ut at vi skulle begynne å sette sammen klesskapet til Maia, slik at begge jentene endelig skulle få klesskap på rommene sine.

Men når to som er sånn passe slitne etter lange dager på jobb, skulle skru skap, så det ble plutselig veldig vanskelig å få det skapet satt sammen riktig, og etter flere episoder som utløste latterkuler hos oss begge, så ga vi oss på halvveien, og i stedet tok vi en tidlig kveld.

Torsdag hadde vi 15 års dag som kjærester. Det hadde jeg helt og holdent glemt, men min romantiske mann, han hadde kontroll. Så den som troppet opp på kontoret etter jobb på torsdag med blomster og konfekt, det var min kjære, som elsker å overraske meg.

Det ble middag ute på kroa her i Eivindvik - raspeballer - og her hadde de sirupen stående fremme på kafeen! Er det rart at jeg føler jeg hjemme her? Etter middag skrudde jeg ferdig skapet til Maia, og nå ble det helt riktig, og det stemte med antall skruer også, mens Trond var en tur til Lavik for å levere tilhengeren på reparasjon. Og på kvelden ble det jammen tur ut på kveldsåpen kafe nede på kaia - kan dagene være bedre her vest?

Fredag etter jobb tok vi så avsted på tur sørover til Sokndal for å hente barna. Jeg kjørte det meste av veien, og glemte helt å ta "dagens bilde". Trond sier at det var jo en ren "transportetappe", og et stemmer for så vidt, men det var jo utgjort at jeg skulle glemme å ta et bilde på veien da.

På veien stanset vi i Bergen og handlet stoff til årets Halloween-kostymer, og så ble det ny gitar til Amanda, som forskudd på bursdagsgave, siden hun trenger den nå, for å ha en god gitar å øve på, nå som hun går på gitar-undervisning på kulturskolen. Så da ble det et bilde av gitaren tatt i dag.

I går hadde vi en fin dag på Haua. Vi hadde tenkt å få pakket en del av det som står igjen i Kvam, men vi endte i stedet opp med å ta det med ro, gå en fin tur rundt i sentrum, ta en kopp kaffe på Lille Haua, og så ta en liten tur ut i Kvam for å hente noen få ting. Men bilen ble visst full likevel.

Rune hadde fått bursdagsgave fra tante og onkel, en kjempestilig jakke og bukse som tante Åse har sydd til han. Så stilig - og imponerende!

I dag har det vært en ny transportetappe - hjem igjen til Eivindvik. I dag valgte vi å spise på ferjene, slik at vi kom oss hjem nokså raskt. Det er jammen en lang nok tur som det er, om vi ikke skal ha en to timers matpause på veien også.

Men nå er vi i alle fall igjen samlet, alle seks i familien, hjemme i Eivindvik, her vi lytter til vinden og stormen som raser utenfor. Nå satser vi på at vi finner roen her vest, selv om vi akkurat nå er midt i stormen. For det er jo ekte ro, det - å finne freden midt i stormen.