Uke 8 2017 - Fastelavn-søndag blir travel når en er flink til å utsette ting

Fastelavn er mit navn,

boller vil jeg have.

Hvis jeg ingen boller får,

så laver jeg ballade.

Boller op, boller ned

boller i min mave.

Hvis jeg ingen boller får,

så laver jeg ballade.

"Jeg har fått noe hvitt i øynene", sa denne karen. Men det varte heldigvis ikke lenge.

Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det.

Årets åttende uke er vel overstått, barna har startet årets vinterferie, og vi er en uke nærmere premieren på årets revy i regi av Sokndal Amatørteater. Det preger livet vårt på flere måter for tiden, og det preger dermed naturlig nok dagens blogg. Men litt helgekos og fastelavnsfeiring har vi da klart å presse inn på tampen av uka. Helg, kalles det visst.

I dag føler jeg at jeg har drevet med i overkant mye multitasking for en søndag, men sånn blir det, når en er håpløst flink til å utsette ting til siste øyeblikk, og samtidig forsøker å sjonglere en hel masse baller i luften. Men alle ballene lander nok til slutt, får vi håpe.

Mandag var det revyøvelse på kvelden, og Trond og jeg var på plass, begge to. Vi har laget oss egne "teater-kopper", det går med litt kaffi i løpet av tiden med revy-øvelser, og da er det en kjempegod ide at alle har med seg egne kopper i stedet for å bruke engangskopper.

Tirsdag kveld var vi også på teaterøvelse, sangøvelse med sangpedagog, denne gangen. Maia skulle samtidig på spillekveld med klassen, så da ble de andre to med på sangøvelse. Barna kan jo revy-sangene omtrent like bra som meg og Trond, så de ville helst ha vært med på scenen og synge, de også.

Etter øvelse satte jeg meg litt ved symaskinen, der holder jeg på med flere forskjellige prosjekter til revyen, mest til meg selv, men litt til andre, også. Jeg elsker å sy kostymer, da kan en la fantasien løpe litt løpsk, og det gjør ikke noe om en søm blir litt skeiv, siden det "bare" er et kostyme.

Onsdag ettermiddag var det bare jeg som var på revyøvelse, mens Trond hadde "fri". Etter jobb hadde jeg litt tid, så da sydde jeg ferdig et av kostymene jeg skal ha på revyen. Snille svigermor var innom på "Stoff og Stil", og var så snill at hun ringte meg og lurte på om jeg trengte noe derfra. Det gjorde jeg jo, mer tråd til overlock-maskinen, for eksempel. Det ble det 30 km med tråd av.

Onsdag brukte jeg også litt tid på å organisere årets vinterferie for Maia, sånn helt i siste liten, og dermed fullstendig i min ånd. Heldigvis har jeg mange fantastiske venner og familie, som stiller opp og hjelper oss, slik at jenta kommer seg av sted på ferietur.

Tirsdag innførte vi "elektronisk kurve" på jobb. I den forbindelse har jeg fått en ny dataskjerm på kontoret, den ser ut som den står i feil retning, men det er faktisk veldig greit, for når den står slik, så får jeg hele kurven frem på en gang, noe som gir en veldig god oversikt. Det har gått overraskende smertefritt å gå over til elektronisk kurve, selv om jeg et par ganger har tatt meg selv i å lete etter papir-versjonen den siste uka. Torsdag ble dette dagens bilde fra meg.

Torsdag kveld tok vi med oss 37 berlinerboller på revyøvelse, siden jeg hadde halvtårsdag på torsdag. Det er viktig å finne gode grunner til å feire litt i hverdagen, mener nå jeg. Og halvtårsdag må være en like god grunn som mange andre!

Fredag startet årets vinterferie for barna, og Maia ble den første av dem som dro avsted på tur. Vi kjørte henne til flyplassen, og så bar det av sted til Bergen med fly, der hun ble tatt imot av tante og søskenbarn. Nå har hun alt vært i Sogn i et par dager, først sammen med onkel og tante og søskenbarn, og nå på besøk hos min alle beste barndomsvenninne og hennes familie.

Amanda og Rune er hjemme enda, men det varer ikke lenge, for allerede i morgen drar Amanda også avsted på tur, den ble bestilt tirsdag kveld, og Rune skal til tante og onkel her på Haua på vinterferie fra onsdag. Jammen er barna våre heldige, som har så mange som vil ta imot dem på besøk, når mamma og pappa skal jobbe hele vinterferieuka!

I går hadde vi en rolig dag hjemme med de to minste. Lørdagskos ble det, både med pizza og lørdagssnop, besøk av farmor, og ukens episode av "Mesterenes mester". Det kom litt snø på lørdags formiddag, men det regnet fort bort, og det var kanskje egentlig bare greit.

I dag har det vært fastelavn, og det betyr boller! Så dermed startet jeg dagen i dag med å sette bolledeig. Deretter tok jeg oppvasken, før jeg satte meg ved symaskinen og sydde revykostymer. Imens jeg satt ved symaskinen begynte Amanda å pakke til vinterferie, så da måtte jeg hjelpe henne med å finne klær, og rydde litt i klesskapet hennes mens vi holdt på med det.

Så måtte bollene bakes ut, og etterheves, før jeg fortsatt med kostymesøm. Dagen videre gikk slag i slag med bollesteking, pynting og selvfølgelig spising. Så dro barna på kino sammen med tante Åse, og litt senere var Trond og jeg på "date" på kino, vi også, mens barna var på besøk hos tante og onkel. Da vi var ferdig på kino, hentet vi barna, og så har jeg ryddet halve rommet til Amanda på leit etter lommeboka hennes, for så til slutt å finne den et helt annet sted. Og nå blogger jeg. Det har, med andre ord, vært en noe hektisk dag i dag. Men slik blir det, når jeg utsetter alt til siste liten, eller søndag, som det visst heter.

Uke 7 2016 - Min Valentin, hans småsyke kone og hans nye vaskemaskin

If there were no words

No way to speak

I would still hear you

If there were no tears

No way to feel inside

I'd still feel for you

And even if the sun refused to shine

Even if romance ran out of rhyme

You would still have my heart until the end of time

You're all I need, my love, my Valentine

Trond har hatt ettermiddagsuke, slikt blir det fine bilder av.

Elsk når jeg fortjener det minst, for da behøver jeg det mest.

Tenk, så er vi allerede ferdig med den syvende uken i 2017. Vi er godt over halvveis ferdig med februar måned, og det er lov til å begynne å lengte mot vår og varmere dager. Det er godt å tenke på når en våkner til kalde vintermorgener, med frosne biler, kalde barn og glatte veier.

Denne uka har jeg hatt månedens "dag i mitt liv i bilder", på selveste Valentinsdagen, 14. februar. Siden Trond altså har vært på ettermiddag, så ble årets feiring noe begrenset, men dagen ble fin likevel, den, om enn noe travel. Uka har ellers vært preget for min egen del av litt mer sykdom, noe jeg svært gjerne kunne vært foruten. Men ellers har vi hatt det fint, selv om Trond har jobbet ettermiddag.

Mandag måtte jeg holde meg hjemme fra jobb på grunn av sykdom, skal ikke gå inn på detaljer der, men etter en dag hjemme var formen fin. Jeg fikk gleden av å ta imot leveranse av ny vaskemaskin, handlet via telefon før helgen, og levert og montert i vaskekjelleren på mandag. Maskinen veier 73 kg, så jeg var veldig glad for at vi hadde bestilt maskinen med montering, særlig siden Trond hadde  gått på jobb da maskinen ble levert.

Tirsdag var det altså Valentinsdagen, og jeg blogget om dagen min. Det ble en hektisk, men fin, dag. Og jeg fikk både gave, blomster og kort fra min kjære, for her i huset, her markerer vi altså Valentinsdagen. Det er en dag som er noe urettferdig upopulær her i landet, synes nå jeg, for selv om mange hevder at de feirer kjærligheten alle andre dager enn denne, så er jeg rimelig trygg på at de aller fleste ville sette pris på gave eller blomster, eller i det minste et kort, også på Valentinsdagen. Og det trenger faktisk ikke å koste mye, for hjemme-mekka kort er minst like kule som kjøpekort. 

Amanda hadde skrekkelig lyst til å bake noe kos til Valentinsdagen på tirsdag, men det ble det bare ikke tid til. Som et plaster på såret fikk hun bake "Brookies" på onsdag, så da ble det kos med kaker og kaffi til kveldsmat. Brookies er både brownies og cookies på en gang, har du ikke forsøkt det, så er det bare å springe på butikken og kjøpe en pakke Brookies-mix! Eller så kan du lage alt fra bunnen av, det går, det også. Men ferdigmiks er mye enklere, da!

Torsdag måtte jeg gå hjem fra jobb litt før tiden, da jeg fikk et migrene-anfall som bare ikke ville gi seg til tross for smertestillende i gode mengder. Så da ble det en ettermiddag under dyna i "Imigran-rus". Dagens bilde på torsdag ble stoffet jeg klipte på onsdag kveld, det skal bli kostyme til revyen når jeg bare får satt meg ned med symaskina.

Fredag kveld koste vi oss (barna og jeg, Trond var på jobb) med litt fredagskos. Jeg syntes det var morsomt å se at den skåla som ble tom først, det var ertebelgene, alle fire liker slike veldig godt. Men sjokolade og chips er ikke helt feil, det heller, når pappa er på ukens femte ettermiddagsskift.

Lørdag var jeg igjen ikke helt i form, og orket fint lite. Det er godt mulig det har sammenheng med en travel uke der Trond var på ettermiddag, eller kanskje det skyldes helt andre ting. Trond lurte på om jeg ville ha noe på butikken, så da svarte jeg at jeg trengte noe oppkvikkende for å komme meg ut av senga. Dette var resultatet: tre forskjellige vitamintilskudd, og to energidrikker. Så nå skal det bli overskudd av energi i denne kroppen, tenker jeg!

Ja, da var vi kommet til dagen i dag. Etter en uke med ny vaskemaskin, som kan vaske hele 12 kg klesvask av gangen, så bar sofaen vår preg av at det var blitt vasket mange maskiner med klær og annet den siste uka. Den bar også preg av at jeg ikke hadde funnet ork til å legge sammen klær, men i dag har jeg fått lagt sammen det som var på sofaen, og i tillegg har jeg fått ryddet i endel klesskap, så nå skal det bli så bra, altså!

Etter en uke med varierende form er det godt å vite at Trond ikke skal på ettermiddagsuke neste uke. Jeg satser på at vitamintilskudd skal snu kjerringa, og at jeg ikke bare skal holde meg frisk, men også finne litt overskudd til alle mine prosjekter (for det har altså ikke blitt mye søm i helga). 

Og så er jeg takknemlig for at min kjære Valentin er langt bedre enn meg på empati, og stadig elsker meg, selv om jeg kanskje ikke alltid fortjener det.

En dag i mitt liv i bilder - Februar 2017

Min Valentinsdag.

14. februar er en fin dag, synes nå jeg, og tenkte det måtte jo være en fin dag å dokumentere med bilder i denne måneden. Og det har det jo vært, det har også vært en ganske så travel dag, som bildene kanskje viser. 

Dagens første bilde ble av Snøball, som hadde funnet ut at Olaf-kostymet til Rune var en ganske så perfekt hundeseng. Kostymet ble dratt inn i stua på lørdag, og har, merkelig nok, endt opp på gulvet her. Vel, nå vet jeg i alle fall hvordan jeg syr en hundeseng.

Parkeringsplassen på jobb var nokså full av biler i dag tidlig. Da er det så gøy å se en sånn mer eller mindre "perfekt" parkering. Nå er det mulig at bilen ble parkert slik fordi noen andre stod "skeivt" fra tidligere, men jammen er det bra jobba å treffe midt på den hvite (dog noe blasse) stripa. Og nei, det er ikke min bil.

Halv ti var det tid for visitt. Jeg hadde fortsatt på sølvfarget neglelakk fra fredagens kinopremiere, men enhver lege med respekt for seg selv har da vel neglelakkfjerner og bomullspads tilgjengelig på kontoret for å fjerne slike glemte fadeser?

I dag var det første dag av årets første hjertekurs, ganske så passende å undervise om hjertet på valentinsdagen, syntes jeg.

Etter at jeg var ferdig å undervise på kurs, var det tid for lunsj. Frokosten hadde jeg heller ikke kommet igang med (havregrøten), så da ble det både frokost og lunsj på en gang.

Da jeg åpnet nistepakken som min kjære mann hadde laget til meg, dukket det opp en liten kjærlighetserklæring fra han til meg. Så heldig jeg er, som har en sånn mann!

Etter lunsj var det på tide å trykke litt på pc-en, dokumentasjon er og blir viktig i min verden.

Og deretter var det kurvevisitt, med gjennomgang av blodprøvesvar, kurve og spørsmål som har kommet opp i løpet av dagen. Litt påfyll av kaffe måtte til, og det var ikke dagens første kopp, nei.

Deretter var det tid for møte for å planlegge neste LMS-kurs vi skal ha, diabeteskurs denne gangen.

Etter endt arbeidsdag er det bare å komme seg ut av den hvite pysjen, og skifte tilbake til egne klær, før jeg kan kjøre hjemover. Trond er på ettermiddag denne uka, så det gjelder å rekke hjem til barnas ettermiddagsaktiviteter.

I dag var det rett av sted på fotballtrening sammen med Rune. I to plussgrader var det veldig smart av meg å ta med varmedressen min. Jeg var god og varm der jeg satt. Det gjelder å stille forberedt!

Etter en time på fotballbanen var jeg så vidt innom hjemme. Barna overrasket meg med blomster fra dem og Trond, og så Valentinskort fra Trond med gave til meg. Jeg kastet i meg middagen før jeg sprang videre til kveldens revyøvelse.

Vi øver og står i, og om du lurer på hva det skal bli av denne pappen, så må du nok komme på revy i begynnelsen av mars!

I dag var det sangøvelse, det tar på med både sang og bevegelser som skal øves inn. Men det blir så kult når alt sitter som det skal!

På vei hjem fra revyøvelse var jeg innom butikken og handlet litt "Trond-er-på-ettermiddag-på-Valentinsdagen-trøste-kos" til meg selv. Og så ble det en liten ting til Trond, siden jeg, for n-te gang, ikke har klart å få ordnet noe annen valentinsgave til mannen min.

Vel hjemme tok jeg rett og slett en pust i bakken (etter å ha ryddet stuebordet), med et glass zero, en kopp kaffi, og litt annen kos. Snille svigermor, som hadde passet barna mens jeg var på øvelse, fikk også kaffe og kos.

Mens jeg har ventet på at Trond skulle komme hjem, har jeg tegnet litt mønster til kostymer til revyen. Dette skal bli en bluse av noe slag, tror jeg. Det er gøy å sy kostymer, for da gjør det ikke noe om det ikke blir helt perfekt.

Da var mannen kommet hjem, det vanket kake og melkehjerter til han på Valentinsdagen.
En fin slutt på en fin, men noe travel dag.

Uke 6 2017 - "Fifty shades" (eller i alle fall en fire-fem shades) av en mor

You might have a mom, she might be the bomb

But ain't nobody got a mom like mine

Her love's 'til the end, she's my best friend

Ain't nobody got a mom like mine

See we go way back, oh, I remember

All the times that I cried, she made me feel better

She loving me, loving me, loving me, loving me, love

She love me like nobody else

I'm telling you, telling you, telling you, telling you all

She taught me how to love myself

Fra Helleland, der Trond har vært skuespiller i musikkvideo denne helgen.

Gud kan ikke være overalt. Derfor skapte han moren.

Så var en ny helg til ende og en ny uke over for denne gang. Vi har hatt en fin uke, for det første har alle holdt seg friske, for det andre har Trond ikke hatt ettermiddagsuke, og for det tredje, og alle beste, har vi hatt kjempekjekt besøk i helgen av mitt kjære søskenbarn, Anne, og datteren hennes, Elida. Det er jammen mange ting å være glade for på en gang!

Som om det ikke var nok, så har det altså vært morsdag i dag. Selv om Trond hadde helt glemt bort morsdagen, så har barna ordnet opp, og stilt med frokost på senga og morsdagskort, både til meg, og til Anne, som var på besøk i dag, for mødre, de skulle det gjøres stas på i dag!

Siden vi skulle ha besøk i helgen, så burde jeg jo ha brukt ettermiddagene mine denne uka til å forsøke å få orden i hus og hjem, men tenk, så slo sydilla inn (det begynte søndag ettermiddag), og dermed ble det mer søm av ny, sølvgrå, kjole til meg selv enn det ble husrydding. Men, men, jeg tenker at det er god mulighet for at kjolen min varer litt lengre enn et ryddig hus hadde gjort, så kanskje er ikke prioriteringen min helt på bærtur likevel?

Tirsdag ettermiddag var jeg på teaterøvelse, Trond var på øvelse både mandag og tirsdag. Billettene til årets revy: "Jakten på....?" er nå lagt ut, og det er bare å kjøpe seg billett, for jeg har god tro på at årets revy blir minst like bra som tidligere år. Vi er nå inne i den perioden av øvelsestiden der kostymer og roller begynner å falle på plass. Her hjemme er vi i den perioden der alle går og nynner på revysanger, ja, barna her i hus kan allerede de fleste tekstene ganske så godt.

Onsdag ettermiddag tilbrakte jeg også litt tid bak symaskinene, ja, i flertall, for jeg byttet mellom overlock-maskinen jeg fikk til jul fra Trond, og den "gamle" maskinen min, for å gjøre ferdig kjolen som jeg skulle ha på kinopremiere på fredag kveld. Det er kanskje i overkant sprøtt å sy ny kjole til kinopremiere, men så har jeg tenkt at det er greit med en ny kjole også til andre anledninger som skulle komme til å dukke opp i løpet av året. Denne kule nåleputa til å feste på armen fikk jeg til jul av mamma, hun har laget den selv, så da vet du hvor min interesse for søm har sitt opphav.

Torsdag kveld var vi igjen på øvelse til revy, det går litt i ett med øvelser for tiden, men slik må det bli, hvis produktet skal bli tipp-topp, og det vil vi jo! Torsdagens øvelse var det øvelse på sang og dans, og vi ble ganske slitne. På vei hjem tok jeg bilde av kino-plakaten for fredagens filmpremiere, noe jeg hadde gledet meg til hele uken, egentlig.

Og så ble det fredag, og helg, og vi fikk besøk helt fra Trondheim. Huset ble nok aldri helt ryddig, men det klarte de nok å leve med . På kvelden var Anne med Trond og meg på premiere-fest, og vi koste oss skikkelig. Jeg syntes det er så kjekt at kommunen tar initiativ til å gjøre noe annerledes og gøy i forbindelse med kinopremiere, med "goodiebags" og salg av "prosecco", så måtte det jo bare bli skikkelig premierefølelse! Dette må vi gjøre flere ganger!

Lørdagen koste jeg meg hjemme, dagen begynte jeg med å sy kostyme til Trond, som skulle på musikkvideoinnspilling, før han dro avsted til det. Anne ble fort Snøball sin favoritt, for hun tok henne med ut på lang løpetur, noe vårt firbente familiemedlem vet å sette pris på. Og så tok hun med seg alle barna ut på sykkeltur til lekeplassene i sentrum, så jeg fikk masse tid hjemme i ro og fred. 

På kvelden koste vi oss med pizza, og så lørdagskos, med sjokolade helt fra Trondheim og Nidar, og så frukt (vi må jo ha et "sunt" alibi), og chips og litt til. Vi hadde besøk av Åse, Tom og Perro også, og satt og pratet og koste oss til seint på natta. Så kjekt med besøk!

I dag har det vært morsdag, og jeg fikk starte dagen med frokost på senga, og flotte morsdagskort fra barna. Rune hadde, for første gang, skrevet på kortet helt alene, og slo til med egenskrevet kort også til Anne, så jeg blir helt imponert over gutten min. Maia og Amanda hadde også laget flotte kort med mange fine ord til en mamma som håper hun klarer å leve opp til alt det fine de skrev.

Besøket vårt har reist hjem i dag, jeg og Amanda kjørte dem til toget i Egersund, og de har for lengst kommet seg vel hjem til Trondheim. På hjemvei ringte vil til min mamma, som fortsatt er i Spania, og fikk gratulert også henne med morsdagen. Og så har barna fått være med tante Åse på kino og se den nye Lego Batman-filmen, som falt i smak hos barna, i alle fall. Alt i alt har vi hatt en fin søndag, og en fin morsdag. Og Trond har fått gjøre seg ferdig med musikkvideo-innspilling, så akkurat nå har vi han hjemme også. Men det varer nok ikke så lenge, for neste uke er det ettermiddagsuke igjen, og dermed er det lite vi ser til han de neste fem dagene. 

Men det går nok bra, for Gud skapte jo moren.

Uke 5 2017 - Influensa er kanskje verre for menn

Now not enough water puts thirst in a man

And just enough water puts joy in his land

But too much water will overflow

And tear the man's land up, so there you go

And Lou's got the flu and he's laid up, laid up, laid up,

Lou's got the flu and he's laid up,

Have to get well pretty soon though

Enten så går det bra - eller så går det over

Da har vi lagt bak oss en ny uke preget av sykdom. Her i hus har både Amanda, Trond og jeg vært syke, og nærmest byttet på å være sengeliggende. Feber, forkjølelse og virusinfeksjon har skapt utvidet kaos i hverdagslivet, men det ser ut som (bank i bordet) at vi nå nærmer oss slutten på sykdommen for denne gang. Så det ser ut til at det går over også denne gangen.

Amanda hadde høy feber hele søndagen, så før vi gikk til sengs, hadde jeg og Trond avklart at det nok var min tur til å være hjemme med sykt barn. Og da jeg våknet med feber og verk i kroppen selv på mandag, så var det i alle fall ingen tvil: jeg fikk bare holde meg hjemme med syk Amanda og syk meg selv den dagen. Amanda kviknet til i løpet av dagen - det gjorde ikke jeg.

Tirsdag holdt jeg stort sett sengen og følte meg elendig og syntes skrekkelig synd på meg selv. Amanda var tilbake på skolen, siden hun var feberfri, selv om hun ikke følte seg helt på topp. Så kom det melding fra Trond, som var på jobb, at han ikke følte seg i form, han heller. Og da han kom hjem, hadde han feber og helt tydelig blitt smittet, han også. Så da var 2 av 2 foreldre nede for telling, og Rune kom seg dermed aldri på fotballtrening.

Natt til onsdag hadde jeg stadig feber, og verket som besatt i hodet, så da ble det en tredje dag hjemme med infeksjon. Trond var kanskje enda dårligere, eller så skyldes det bare at han er mann. Heldigvis begynte jeg så smått å føle meg litt bedre ut over dagen, og etter hvert så forsvant feberen (ikke bare på grunn av paracet), så da begynte i alle fall jeg å se lyset i enden av tunnelen. 

Så torsdag morgen var jeg da endelig tilbake på jobb. Det gjorde godt å kjenne at kroppen begynte å virke litt igjen, etter å ha hatt følelsen av at kroppen gjorde alt annet enn å virke. Torsdag kveld klarte jeg til og med en tur på øvelse med amatørteateret, selv om sangstemmen ikke var helt på plass (men så kommer den gjerne aldri helt på plass, heller). 

Fredag ettermiddag var både Rune og Amanda i bursdagsselskap (Rune var i bursdag på torsdag også), så da passet det bra å teste "Tom Ka Gha"-suppa som vi hadde kjøpt til å ha en dag det bare var oss voksne som skulle ha middag. Nå fikk Maia også suppe, da, og det ble såpass sent på kvelden før suppa var klar, så det ble like mye kvelds som middag, eller "kviddag", som jeg kalte det. Fredag kveld var det ellers igjen tid for "Anno"-maraton.

Lørdag var det igjen tid for lørdagsåpent basseng her i Sokndal. Nå har vi forsøkt å komme oss i bassenget hver gang det har vært lørdagsåpent siden bassenget åpnet i høst, men for første gang var det så vidt vi kom oss i vannet, for det var faktisk fullt! Vi fikk lov til å vente til noen gikk opp, og bading ble det på ungene og meg, mens Trond fortsatt lå syk hjemme (det er noe med menn, de blir rett og slett sykere enn oss andre.)

I dag har jeg begynt på et lite sy-prosjekt, egentlig et av flere, for det er litt søm på gang nå frem mot revy i begynnelsen av mars. Det går i grått og sølv i dag, blir spennende å se om jeg får til det plagget jeg har planer om å lage. Så langt har jeg fått snekret i hop et mønster som jeg tror jeg er fornøyd med, og klipt forstoffet. Så får vi se om det blir noe mer ut over kvelden.

Det er i alle fall deilig å kjenne på at sykdommen er så godt som ute av kroppen, og i kveld har jammen Trond også begynt å føle seg bedre, så da er det vel kanskje noe i det, da: Det går over!