Uke 21 2016 - Travle dager - Både hverdager og Sokndalsdager

Tenk, nå går også mai inn i sin siste uke for i år, og med det været vi har hatt de siste dagene, så føles det også som at sommeren er rett rundt hjørnet. Her i Sokndal har uka vært avsluttet med Sokndalsdagene, en årviss tradisjon i bygda, og et sikkert tegn til at sommeren snart er her. På hjemmebane har vi hatt en travel uke også denne uken, slik er det, når vi har tre små, to store og en
hvit liten hund som deltar på alt mulig rart her i verden.

Sommeren er her!

Mandag var jeg med og sydde på kostymer til årets nye "Strandaspel" - "Jo, Pytten i Guddal", så ettermiddagen min ble tilbrakt bak symaskinen, noe jeg på ingen måte syntes var feil. Trond ble nødt til å ta seg av barn og hjem, det var heller ikke feil for meg. Det var kjekt å sitte sammen med flere andre og sy, kunne be andre om råd når en trengte det, og i det hele tatt, å være sosial mens en sydde. Så kjekt syntes jeg faktisk at det var, at, selv om jeg egentlig ikke hadde tid, så var jeg innom og sydde litt mer også tirsdag ettermiddag.

Tirsdag hadde Maia time hos øyelege i Egersund akkurat samtidig som Trond skulle hente de andre barna på skolen. Og så skulle Amanda i bursdag, omtrent samtidig som Rune skulle på fotballkamp, før vi skulle på foreldremøte i første klasse. Så, for å få kabalen til å gå opp, kjørte Trond Maia til meg på jobb, og så fulgte jeg henne til øyelegen, deretter dro vi tilbake til jobb, der Maia gjorde lekser mens jeg gjorde meg ferdig med mitt. Imens hentet og brakte Trond de andre på hjemmebane. Jeg og Maia kjørte rett til sy-gjengen, og var med der en times tid, før vi dro hjem, der vi møtte Trond og Rune, som kom hjem fra fotball. Så måtte Trond hente Zara, barnevakt for kvelden, mens vi hadde avtale med svigermor om å hente Amanda fra bursdag mens vi var på foreldremøte. For å si det sånn, det gikk i hop med et skrik også denne dagen.

Vel, onsdag var det igjen travel ettermiddag, da skulle Maia og Amanda på avslutning med speideren, mens jeg og Trond skulle på øvelse med amatørteateret, siden vi skulle synge på åpningen av Sokndalsdagene fredag. Heldigvis var tidspunktene såpass tilpasset at det gikk greit å hente jentene, som hadde hatt en super avslutning, og kom hjem med masse merker som vel skal sys på skjerfene (jeg er dårlig på å få dem på plass, dessverre), før jeg og Trond var med i parken og øvde på "Haua-sangen" til vi var sånn passe håse, hele gjengen. På onsdag fikk ellers Rune låne instrument fra korpset, for han har lyst til å bli perkusjonist, og skal få lov til å "tyvstarte" litt i sommer og øve på klokkespill og på å lese noter.

Ja, så var det torsdag, den ettermiddagen jeg trodde vi hadde "fri" denne uken. Slik ble det ikke, for tirsdag ettermiddag kom Amanda på at hun hadde lapp om foreldremøte i 3. klasse som hun hadde fått sist uke, og det skulle selvfølgelig være på torsdag. Så da var det bare å stille på møte igjen torsdag kveld. Puh, er det rart at en blir sliten med det tempoet det av og til er i vår verden?

Snøball er med på åpning av Sokndalsdagene.

Fredag gikk jeg rett fra jobb til svigermor, der det var pannekakemiddag, før vi stilte i parken for åpning av årets sokndalsdager. Og der bidro vi sterkt, vi i familien vår. Åpningen startet med at korps med aspiranter og drill marsjerte inn og spilte en sang. Der var både Maia, Amanda og Trond med. Så sprang Amanda og skiftet til "Glede"-skjorte, mens Maia flyttet seg til scenen/paviljongen, der skole-korpset spilte et stykke til. Så var det "Glede", barnekoret som Amanda er med i, sin tur til å synge, før Amatørteateret (der Trond og jeg er med) sammen med damekoret sang "Haua-sangen". Svigermor, Snøball og Rune var i publikum, så alle var med. Og så var det kake!

Etter åpningen var Trond med og ryddet etter skolekorpset, mens jeg og barna gikk til svigermors hus. Ungene ville ned på tivoliet, som settes opp hvert år rett nedfor bakken fra svigermors hus, mens Trond skulle på avslutningsfest for en kollega som har gått av med pensjonen. Etter at ungene hadde fått sett seg litt om på tivoli, og kjørt littegrann karuseller, så tok vi turen opp til min kjære søster for å hjelpe henne med å lete etter billettene til konserten vi skulle på lørdag kveld. Hun hadde endevendt huset på leting, og jeg og barna hjalp til og lette, vi også, men ingen billetter var å finne.

Gaven som Tronds kollega fikk på avslutningsfest.

Rune klarte å slippe tantes hund, Perro, ut, så da ble det en liten leteaksjon etter både hund og barn (for de sprang etter for å stoppe han), men det var visst ikke nødvendig, for hunden dukket opp av seg selv til slutt likevel, og barna kom tilbake av seg selv, de også. Så heldigvis var det fortsatt bare billettene som manglet når vi gikk hjem.

Lørdag morgen startet med frokost på Kiwi. Det har vi fått med oss de siste årene, i år blåste det ikke så fælt, heller, så vi slapp å sitte og holde på papptallerkenene denne gangen. Jeg hadde kledd meg i hvit kjole. Det innså jeg ikke var lurt, når Rune tok et glass med rød juice til drikke. Jeg flyttet glasset lengre inn på bordet igjen og igjen, men til slutt tok skjebnen meg igjen, og glasset ble veltet ut over min hvite kjole og Runes hvite t-skjorte. Så dermed var det bare å dra hjem og skifte på oss begge to.

Barna var klare for tivoli igjen, så de ble levert hos farmor med en passe stor sum kontanter, før jeg og Trond tok turen opp til min søster for en ny leteaksjon etter billettene. Men de var, og er fortsatt, borte. Så løsningen ble at vi kjøpte nye billetter, for vi ville jo på konsert! "We love the 80s" - med en eneste stor "hit-parade" med gamle, gode, kjente og kjære låter, og mange gode minner fra ungdomsårene til oss alle sammen, ja det bare ville vi ha med oss, uansett. Så får vi se når de opprinnelige billettene dukker opp igjen. Ja, ja, som mitt kjære søskenbarn Anne sier, "det er bare penger".

Etter å ha avlevert litt klesskift, nettbrett, datamaskin og kosebamser, samt en liten hund, til svigermor, og en liten tur innom markedsdagen på torget, så var det bare å finne frem 80-talls klær, kreppemaskin, rosa øyesminke og sort kajal, og gjøre seg klare for 80-tallsparty. Resultatet hadde sannsynligvis blitt bedre for 25 år siden, for en har jo, unektelig, blitt noen år eldre, og noen kilo tyngre siden den gang, men ellers så var vi riktig så kule, synes nå jeg! Og konserten innfridde. Jeg og Trond var ikke helt fornøyde med lydinnstillingen fra lydmannen sin side, for det ble mye bass og vanskelig å høre sangen, men det er kanskje en kombinasjon av at vi har blitt eldre, og at det bare er slik det skal være "i dag". Kvelden ble uansett vellykket, og absolutt verdt doble billetter!

Så ble det søndag igjen, og uken og Sokndalsdagene sin siste dag. I dag har det vært strandadag på Sokndalsstrand. Det begynte med gudstjeneste i amfiet, der Amanda var med "Glede" og sang igjen. Det var en fin morgenstund. Og så syntes jeg kirken hadde kommet et skritt inn i det 21. århundre, når en kunne gi offer på betalingsterminal i stedet for med kontanter (men det var nok helst pinsemenigheten, som også var med på dagens gudstjeneste, som var kommet så langt). Verden går fremover.

Barna ville heller ha en tredje dag på tivoli enn en dag på Strandadag, så dermed dro vi tilbake til farmors hus. Der sovnet to trette foreldre som hadde vært på konsert til langt på natt, mens barna tok en ny runde med karuseller og lotteri. Hvor mange nye småbamser som er kommet i hus, det har jeg rett og slett ikke kontroll på, men, nær sagt heldigvis, er Snøball storforbruker av leker, så det er litt svinn for tiden også.

Og så har vi spist middag på Lille Haua i ettermiddag før vi nå i kveld har returnert hjem, sånn passe trette og slitne etter en travel uke og en enda travlere helg. Og så står vi foran en ny ettermiddagsuke for Trond, årets sjette, faktisk, så det blir neppe en roligere uke. Men slik vil det vel være, når vi har klart å få tre barn sånn på rappen, med en liten hund som krever sitt, og en Trond som jobber skift, så må vi bare få kabalen til å gå opp, uke for uke. Og, merkelig nok, vi kommer da også stort sett i mål til slutt.

Uke 20 2016 - Når det føles som vi har hatt minst 2 uker på bare 7 dager.

For en uke vi har lagt bak oss! Det føles som det er flere uker siden jeg skrev forrige blogginnlegg, selv om det da, beviselig, altså bare har gått 7 dager. Ikke rart at jeg, onsdag morgen, når sekretæren hadde skrevet "Uke 21" på en ukeplan, ble lettere stresset over at jeg måtte ha glemt å blogge dagen før, da det jo hadde vært "søndag". Nei, for det kjentes virkelig ut som om vi hadde gått gjennom en hel uke, og det bare på 2 dager.

Mandag var det andre pinsedag, og dermed fridag for hele gjengen. I og med at det var 16. mai, og dermed dagen før dagen, så tok vi det ganske med ro hjemme. Jeg og Maia fikk gjort litt husarbeid, og så vasket Trond klær til den store medaljen, slik at bukser og skjorter skulle være klare til 17. mai. Jeg skulle finne fram bunaden min, men kunne ikke finne den nye bunadskjorta jeg fikk av mamma i fjor, så dermed ble det panikk-rydding av rommet vårt på let etter bunadskjorta. Den ble funnet, til slutt, og nå er rommet vår ganske så ryddig som en fiffig bonus.

Så, når jeg endelig kom meg opp i senga på mandag, så hang 1 bunad, 3 kjoler, 2 uniformer, 2 finbukser og 2 skjorter klare, og en rekke strømpebukser og sokkepar, bunadsølv og belte og 17. mai-sløyfer lå fremme på bordet, slik at vi lå godt an til neste dag. Og samtlige var nybadede, med unntak av stakkars Snøball, som ble nedprioritert på grunn av tidsnød. Og så ble det 17. mai.

Dagen startet med salutt og smell, og en hund som våknet, og sannsynligvis trodde vi var under angrep, og videre, i hennes åpenbare villfarelse, satte i gang å bjeffe som om hun var en stor og farlig vaktbikkje, og ikke den søte, lille småhunden hun faktisk er. Utrolig nok våknet ikke Amanda av verken salutt eller gneldring, noe som medførte at hun ble lei seg for å ha gått glipp av smellene. Så gikk jeg i gang med å stelle hår (med tre jenter med langt hår, så tar det altså litt tid), mens Trond mekka frokost og heiste flagg. Og så var det bare å få gjengen i uniformer og finstas, for vi skulle være på skolen klokka ni for oppvarming med skolekorpset. Ti over halv ni var jeg så klar for å begynne å kle meg (etter å ha løpt rundt i sort strømpebukse, hold-in-truse og bh, med oppsatt hår). Det er nok, i seg selv, ikke det lureste, siden, i følge Trond, det er meg det er mest jobb å kle, men samtidig, å kle tre barn ikledd beltestakk, det er ikke akkurat noe fristende, heller.

Vel, både søljer og belte kom på, og dermed kom vi oss ut av hus akkurat litt for sent, men vi var da på skolen fem over ni. Jeg slapp unna barnetoget i år, mens Trond spilte stortromme (med stort hell, men påfølgende gnagsår i hånda) i skolekorpset, jentene spilte også med korpset, og Runegutt gikk med 1. klasse. Så etter å ha organisert siste rest av uniformer, kunne jeg og Snøball ta turen til svigermor for å bivåne barnetoget derfra. Der møtte vi også min søster Åse og hennes mann, Tom. Det å se barnetoget fra svigermors hus, og så spise lapskaus til middag der, har blitt en fast tradisjon for oss alle over de siste årene.

Trond og barna, og Zara, kom også, etter hvert, til svigermor, når de var ferdige med å gå i tog. Og så ble det middag, de obligatoriske familiebildene i finstasen, og skifte fra uniform til kjoler for jentene. Så var det tid for at skolekoret skulle synge utenfor kirken, så da var det bare å springe videre dit, for både Rune og Amanda var med der. Det ble en fin stund, med flotte taler, sang og musikk.

Deretter tok vi turen til parken, der det var leker for barna, og mat for alle. Jeg hadde glemt å smøre med solkrem, og klarte å bli solbrent, med min vinterhvite hud. Når det så ble litt utpå dagen, gikk vi tilbake til svigermors hus, og kledde oss om til folketoget. Jeg og Trond gikk da med amatørteateret, mens jentene gikk med speideren, og Rune med fotballklubben (SIK). Så da var alle i full vigør. Etter folketoget var jeg så sliten (etter å ha bært et kistelokk gjennom hele toget, ikke spør), at jeg bare ville hjem og slappe av, så slik ble det.

Vel hjemme kunne vi oppsummere at dagen hadde vært skikkelig fin, og da vi fikk vite at både 5. klasse (Maias klasse) og Amatørteateret hadde fått premier for innslagene sine i togene, så var alle glade, unntatt Amanda, som fikk verdenen sin lagt i grus siden søsterens klasse vant, og ikke hennes. Liten tue kan jammen velte et stort lass med mye fine opplevelser!

Og nå ser dere - jeg har bare kommet til tirsdag, men allerede er dagens innlegg langt nok for en uke. Er det rart at jeg følte det var mandag når vi kom på jobb på onsdag? Vel, onsdag kom jo, og det ble, som forventet, en travel dag på jobb. Onsdag kveld var Rune og Trond i Flekkefjord, der Rune spilte fotballkamp, og denne gangen så vant de faktisk, med 6 mål mot 5 imot. På hjemveien så kastet Rune opp i lånebilen vi har hatt de siste ukene, så det var en blek, men fattet, gutt som kom inn i hus, og så mye seiersfest ble det nok ikke på grunn av dette. Men det var kjekt at det gikk bra, uansett!

Torsdag var det en ny travel dag, med Amanda som ikke var i form, og måtte til lege, planlagt foreldresamtale angående Rune, og foreldremøte med korpset på kvelden. Å få time til Amanda på legekontoret, det skulle vise seg å være godt over gjennomsnittet frustrerende. Trond ringte først. Nei, der var det altså bare en lege på jobb, og han hadde full liste, så Trond kunne ringe mellom 11 og 11.30. Så forsøkte jeg. Om det var mulig å levere den urinprøve vi hadde tatt på morgenen for en sjekk før vi snakket med legen, slik at den var klar? Nei, slikt måtte jo avtales med lege, og han kunne vi ringe mellom 11 og 11.30 for å snakke med. Ja, da ville jeg klage, for dette synes jeg ikke var holdbart. Jo, bare ring mellom 11 og 11.30, så kan du klage. Om jeg ble frustrert? Det kan du vedde på. Men Trond ringte da, og stod i telefonkø fra 11 til 11.25, før han kom gjennom til legen. Og fikk time til Amanda akkurat samtidig som vi hadde avtale på skolen. Og ny urinprøve måtte tas, for den som var tatt på morgenen, den var jo blitt for gammel. Er det mulig å gjøre ting så vanskelig?

Vel, enden på visa ble at vi måtte dele oss, slik at vi fulgte et barn hver. Og så spise vi like godt middag ute på Soknatun, før vi skulle hente Maia på dans. Der skulle det vise seg at noen hadde gjemt den ene skoen hennes, slik at hun, med tårer i øynene, kom ut på bare en sko. Dette utløste igjen at jeg la ut melding på facebook og ba om hjelp fra foreldrene til potensielle "syndere". Dette igjen medførte en del sympati, og telefon fra i alle fall en far med litt informasjon, uten at skoen kom til rette. Så torsdag ble også en relativt travel dag.

Fredag hentet vi vår nye bil, en Ford S-Max, fra forhandler, en god uke før vi hadde håpt at vi skulle få den. Det var stas! Bilen er selvfølgelig, enn så lenge, den beste vi har hatt, men så skal det ikke så mye til før vi er fornøyde, med alle de problemene vi har hatt den med forrige bilen vår. Men nå håper vi at vi går mot lysere tider, rent bilmessig, i alle fall.

Fredag kveld hadde jeg lovd Rune kino i Egersund, han ville se Angry Birds, og hadde til og med bedt med seg en "date" for kvelden, så dermed ble det middag ute på kinaresturant i Egersund, før kino, og min sønns første date. Det gikk tilsynelatende bra, ganske greit å ha med seg hele familien som anstand, tenker jeg. Både gutten og jenta let i alle fall vel i etterkant.

I går var vi på shoppingtur til Sandnes, for å handle inn til Maias fødselsdagsfest. En tur innom IKEA for å handle forskjellig til festen endte med at vi gikk derfra med ny paviljong til terrassen, et skikkelig impulskjøp, etter at Trond hadde fått låne tommestokk for å sjekke at den faktisk gikk inn i den nye bilen vår, noe som gikk med et lite skrik. God lastekapasitet kan vi altså også si at bilen har. Nå må det bare bli vær til å sette opp den paviljongen. Snøball fikk være på besøk hos Perro hele dagen, det var hun nok ikke lei seg for. Så avsluttet vi kvelden med frukt, grønt, nachos og litt snop, mens vi så "Knøttene"-filmen. Og mens vi var på tur, så fikk vi beskjed om at Maias forsvunnende sko var funnet, og levert på døren vår. Hurra for barna som innrømmet at de hadde gjemt den, og fortalte hvor den var!

Og da var vi kommet til ukens tredje, men egentlig eneste, søndag. I dag har vi være på Kulturminnevandring her i Sokndal, i øs pøs regnvær. Maia var den eneste som fant fullt regntøy og støvler, og dermed også den eneste som ikke endte klissvåt. Men det var en fin tur, med flinke guider som viste både gamle graver, tidligere bro-løp, runesteiner og helleristninger. Amanda har for øvrig lært om bronsealderen på skolen, så hun hadde sett dette før, og kunne komme med tilleggsopplysninger.

Vel hjemme har vi innvilget oss varme dusjer, varm kakao, og tomatsuppe med både egg og makaroni, godt svidd bacon som jeg glemte i ovnen, og toast med smør inntil. Menyen hadde Amanda og jeg utarbeidet mens vi gikk der og ble våte og kalde, for å holde pågangsmotet oppe. Og så ble det jammen film igjen, før det var kveld og leggetid for barna.

Nå har jeg lett frem mønster til kostymer vi skal sy til årets strandaspill, utrolig hva en kan finne når en har mange nok mønsterblader å lete gjennom. Så blir det søm i morgen ettermiddag, så lenge alt går etter planen. Og dermed var denne lange, lange uken, og samtidig dette lange, lange blogginnlegget, kommet til en felles ende.

Uke 19 2016 - Mai er en fin måned, det synes i alle fall jeg!

Midt i pinsehelga er det igjen tid for et nytt blogginnlegg fra meg, for i dag er det søndag, uansett om det enda er 2 dager igjen før denne helga er over. Mai er en fin tid, med fridager både her og der, en flott forsmak på sommer og sommerferiemodus. Og den helga vi er inne i nå, med både pinse og 17. mai på tirsdag, den er visst av den sjeldne typen, siden det visstnok skal være 141 år til neste gang dette skjer. Så gjenstår det kanskje å se om Nordmenn (hvis vi da stadig er Nordmenn her i landet om 141 år) stadig feirer pinse med langhelg og det hele når så langt lir. (Selv om vi som lever i dag vel neppe vil oppleve akkurat den helgen uansett.)

Men vi har jo lagt en vanlig uke bak oss, da, med hele 5 virkedager, en av de sjeldne hele ukene denne måneden, ja, mai er virkelig en fin måned! Så jeg har vært på jobb fem dager, og Trond har vært på formiddag hele uken, og barna har også vært på skolen alle dagene. Og det skjer jo saker og ting i familien også på en slik uke, men før jeg forteller om dagene i uken som gikk, så må jeg fortelle litt om det å være hundemor.

For saken er den, at nå har vi vært hundeforeldre her i hus siden september i fjor, så en skulle tro at dette kanskje skulle begynne å gå seg til. Og det gjør det vel, for øvrig, selv om det å gå til anskaffelse av hund kanskje ikke helt har hatt alle de effektene som jeg hadde håpt på. Ja, for min store plan om at jeg skulle gå masse tur med hunden, den har vel ikke helt slått inn. Snøball har nok fort skjønt at det er pappa hun må gå til for å komme på tur, mens mamma heller er stedet å gå for kos og klem. Kanskje ikke helt overraskende, forresten, men det som jeg egentlig hadde trodd at skulle være en grei sak å få til, det var å få hunden stue-ren.

Men det ser det ikke ut til at vår skjønne lille Snøball helt har skjønt at er et mål. For, av ukjent grunn, så har den lille ballen vår, heller bestemt seg for at når hun må på do her i hus, så bruker hun enten vaskekjelleren, eller så går hun inn på rommet til Rune (hvis vi har glemt å lukke døra dit). Dette resulterer som oftest i at vi (les Trond) må tørke tiss og bæsj på rommet til Rune stadig vekk, og at, hver eneste gang jeg skal ned og vaske klær, så oppdager jeg at hun har vært der, med føttene mine. Jeg begynner derfor å bli ganske god på å hinke til badet for å vaske føtter, en egenskap jeg egentlig godt kunne vært foruten.

Men nok om Snøball for nå. Denne andre uka i mai begynte der forrige uke slapp, med deilig sommervær, lettkledde barn, mulighet for å kjøre bil med taket nede, og deilig sommerfølelse på kvelden. Mandag morgen stod jeg grytidlig opp for å dra til Stavanger og SUS på "Workshop". Jeg savner IKKE å pendle til Stavanger. Mandag kveld var jeg og min søster Åse på "møte" for å planlegge søm av kostymer til årets "spill" på Sokndalstrand. Det skal bli spennende å være med og sy kostymer til "Jo - Pytten i Guddal", men det kan jeg fortelle mer om når så langt lir, tenker jeg.

Tirsdag spilte Rune ny fotballkamp, mot Eik denne gangen. Og nå fikk de motstand, og endte med tap, noe gutten tok sånn passe bra, egentlig. Det som er litt skummelt, er at det skal spilles kamp mot Flekkefjord i neste uke, og de slo visst Eik ned i støvlene når de møtte dem, så da spørs det om det blir enda en nedtur for favoritt-keeperen min. Han var ellers ganske irritert på pappa fordi han ikke hadde tatt med caps, men den ble levert av mamma i pausen, til stor glede for gutten vår.

Onsdag ettermiddag delte jeg ut det av nye uniformsdeler som trengtes til skolekorpsingene. Det gikk i mål, nå skal alle ha alle de deler de trenger, så vidt jeg vet. Og aspirantene fikk også delt ut jakker som de skal ha, for de skal også være med og spille i toget på 17. mai. Det blir spennende på tirsdag! Resten av kvelden forsvant i migrene-anfall for min del, det skyldtes en "run-in" med Amanda på morgenen, hun fant nemlig bare en sandal, og taklet ikke så bra at hun derfor måtte gå på skolen med joggesko. Men det gikk over, både for henne og for meg.

Torsdag morgen fant Amanda bare en joggesko. Da svarte jeg (på fleip) at hun fikk gå på en sko og en sandal da, siden hun nå bare hadde en av begge. Så kjørte jeg dem til skolen, og det var først da jeg møtte Trond og barna i Egersund på ettermiddagen, at jeg oppdaget at hun hadde tatt meg på ordet, og gått på skolen med en sandal og en sko. Hun hadde fått mye spørsmål om dette på skolen den dagen, kanskje ikke så rart, det, forresten. I Egersund ble det for øvrig handlet nye sko og klær, litt til alle medlemmer i familien, så da skulle vi være ganske klare for tirsdag.

Fredag morgen kledde barna seg fortsatt til sol og sommer. Og siden sola stadig var på himmelen, så tenkte jeg ikke så mye over det, før vi begynte på veien til skolen, og oppdaget at alle de andre barna hadde på seg jakker og langbukser. Maia mente de hadde på varmere klær fordi de syklet, men det var jo ikke akkurat varmt ute på fredag, så det var nok heller at de andre foreldrene hadde sett på værmeldingen, Yr, eller gradestokken før de sendte barna sine av sted. Min løsning ble at jeg ba barna om å ta på seg det som de fant av ekstraklær i hyllene sine på skolen, noe de selvfølgelig ikke hadde gjort, men de bedyret at de ikke hadde vært kalde når de kom hjem til farmor etter endt skoledag. Det der med å kle seg etter været, det er ikke helt vår greie, tror jeg.

Og så ble det helg. Langhelg, faktisk, en vi nå er midtveis i. Deilige dager, med tid til familiekos og kanskje en mulighet for å få litt orden på huset. Trond skulle egentlig hatt jobbehelg, men siden det er pinse, så jobbet han bare i går, og så har han fri hele pinsen og 17. mai, han også. Det er jeg uendelig glad for, for Tronds jobbehelger er jeg ikke spesielt glad i.

Fredag kveld gikk vi en fin tur rundt Sokndalstrand, siden Amanda var på besøk hos en venn der, og vi likevel skulle hente henne. I går var jeg og ungene og storhandlet (ja, det var hele 3 dager til butikkene skulle være åpne igjen). Det krevde planlegging før vi gikk, og rydding i kjøleskap og fryseskap for å få plass til alt vi hadde handlet når vi kom hjem. Hm, vi hadde visst skapene fulle av mat fra før, jo! Det er jo ganske fascinerende hvordan vi ser ut til å gå i kollektiv panikk når det er langhelg med stengte butikker. Alle handler som om det var unntakstilstand, og uten tanke for at det faktisk bare er 3 dager før butikkene igjen er åpne. Men jeg er ikke noe bedre, da, det var haug på vogna vår i går, jeg innrømmer det.

Ellers har vi hatt en rolig helg hjemme, pinseaften var det lørdagskos som "vanlig", med hjemmebakt pizza, og filmkveld med familien. I dag har vi også stort sett tatt livet med ro. Jeg har vært en tur i vaskekjelleren, for deretter å hinke opp på badet for å vaske føtter, og siden be Trond ordne opp der nede. Han har deretter vasket klær, mens jeg har organisert litt skittentøysinnsamling. Ryddet litt har jeg også gjort, og oppvasken har jeg tatt i ettermiddag. Og så har jeg hjulpet Maia med  sy ferdig en kosebamse hun hadde begynt på tidligere i uken. Og så fikk jeg en "Snap" fra min kjære søster av en nydelig kake hun hadde laget, og etter litt ufordekt hinting fra min side, så kom hun på besøk, med Perro, Snøballs bestevenn, og nydelig kake! Det lønner seg å hinte kraftig om at en har lyst på kake!

I kveld har Trond lagd grønnsakssuppe til kveldsmiddag, den planlagte middagen for i dag får vi ta i morgen. Maia mente at grønnsakssuppen trengte pølser, men da hadde det jo blitt betasuppe, svarte jeg. "Ja, men det er jo så godt!", var svaret jeg fikk av min eldste datter. Men det var ikke pølser i hus her i dag (butikken er jo stengt), så dermed fikk hun klare seg med grønnsaker, noe som smakte nydelig godt!

Jeg kom forresten på at jeg har glemt å fortelle at vi har hatt besøk av flere barnehager og skoler på jobb denne uken, med 17.mai-sanger til den store medaljen. Når den ene barnehagen var på besøk, kom plutselig legehelikopteret også, noe barna syntes var ekstra stas. Og det var sikkert noe mer jeg skulle fortalt også, men i morgen blir det nok travelt, for da må alt gjøres klart for den store dagen på tirsdag. Så nå tror jeg at jeg rett og slett bør gi meg for i kveld, selv om det er fridag i morgen!

Mai er jammen en fin måned, det synes i alle fall jeg!

Uke 18 2016 - Kom, Mai, du skjønne, milde!

Endelig, endelig, så kom den etterlengtede våren. Det måtte tydeligvis bli mai før værgudene innså hvor vi var i "årshjulet", men så har de til gjengjeld tatt igjen med store bokstaver denne helgen vi nå har lagt bak oss. Måtte det bare vare, det er i alle fall lov å drømme om fint vær framover nå, værgudene bør være klar over at vi har fortjent det, etter det begredelige været de har servert oss så langt i 2016, så bør vi ha gjort oss fortjent til sommertemperaturer helt frem til september, om du spør meg!

Den første uka i mai har jo ikke vært den dummeste uka så langt i år, som Trond akkurat påpekte; vi har jo hatt to helger på en uke! Ja, for siden det var Kristi Himmelfartsdag på torsdag, så hadde vi jo søndagsfølelse allerede da, og når vi nå, bare 3 dager senere, igjen er kommet til søndag, så er det ikke fritt for at det rett og slett føles som vi er ferdig med 2 uker i dag, og ikke bare den ene som vi egentlig er kommet til slutten av. Jeg liker mai!

Ja, for det slutter jo ikke der. Selv om 1. mai i år klarte å komme på en søndag, og slik sett "lurte" oss for en fridag, så er det jo rimelig greit fremover likevel, da. For når vi er ferdig med den uken som kommer, så står vi foran enda en langhelg, med både pinse og 17. mai i samme slengen, og deretter blir det jo en kort uke før vi igjen tar helg, og så er vi jo nesten kommet til juni. Det eneste jeg kjenner litt på, er at det kommer til å bli hektisk fremover, til tross for langhelger, for det er så utrolig mye som skal dyttes inn på ganske få virkedager frem til skoleslutt og sommerferie.

Men la oss ikke bekymre oss for tidlig, og heller suge litt på karamellen vi har fått denne uka, med 2 helger, og ikke minst, den deilige sommerfølelsen de siste par dagene. Jeg tror nesten at barna føler at sommerferien har tjuvstartet litt, siden de har hatt fri siden onsdag (tirsdag for Maia sin del), og de siste to dagene har vært tilbrakt mer utendørs enn innendørs for deres del, og de har til og med tatt årets første bad ute (vel og merke i naboens barnebasseng). Og i går var det lørdagskos med frukt og grønt og kesam i flere varianter. Livet har rett og slett vært topp med karamell og krem på!

Når jeg sitter og tenker på hva vi har foretatt oss ellers denne uka, så føles sist mandag utrolig lenge siden. Da reiste Maia på skoletur med klassen til Lio, og jeg fikk ukas beste nyhet, for Trond hadde oppdaget at han hadde fri onsdag ettermiddag på grunn av helligdag torsdag. Tenk, en ettermiddagsuke hvor han bare skulle jobbe tre ettermiddager! Hurra! Og det betydde også at Trond kunne dra på fotballkamp med Rune på Sira på onsdag, slik at jeg ikke trengte å være med denne gangen.

Misforstå meg rett, det er gøy å se gutten spille fotball, men det er altså ikke akkurat min favoritt-sport, så jeg tror ikke at det skal så utrolig mye til før jeg når metningspunktet når det gjelder å delta på stadion. Så det var helt greit med en pause fra kamp denne uka. For øvrig så vant de med så stor margin at det nesten blir flaut, men mamma er veldig stolt over gutten som stod i mål, og ikke slapp inn en eneste ball denne kampen!

Maia kom hjem tirsdag, forresten, og fikk avspasere onsdag siden de hadde vært på skoletur. Men de andre to var på skolen til og med onsdag. Og onsdag ettermiddag var alle tre med skolekorpset og pappa og trente på å marsjere, siden Trond har sagt ja til å spille stortromme i årets 17. mai tog, og begge jentene skal spille, mens Rune var med for å se på. Mamma lurte forresten på om jeg hadde tenkt på at Trond burde ha uniform. Det hadde jeg jo ikke, men vi får finne frem sort bukse og hvit skjorte, og si oss fornøyde med det, tror jeg.

Torsdag hadde alle fri, siden det var "Himmelspretten". Jeg benyttet dagen til etterlengtet søvn og avslapping, og så koste vi oss sammen her hjemme. Det vil si, Amanda var på besøk hos en venn, mens Maia fikk besøk av en venninne, og så kom min kjære søster Åse, og hennes mann, Tom, på besøk på ettermiddagen. Og så hadde Snøball besøk, og var ute og lekte med både Bella og Trixie (Maias venninnes hund), og til slutt Perro, men da var hun så sliten at de stort sett holdt seg inne. Snøball og Trixie skitnet seg såpass til at de to fikk seg et felles bad (Snøball var nesten like sort som Trixie er). Jammen er det koselig med besøk, både for små og store!

Fredag var jeg på jobb på dagen, mens Trond hadde siste ettermiddagsskift for denne gangen, og ungene var hjemme, først med pappa, og så med mamma. Og så tok barna og jeg oss en fin gåtur opp til Haua for å kjøpe is og kose oss i godværet, og så fikk Snøball seg en fin tur ut, hun også. Det var for øvrig mye lettere å gå opp til Haua når en visste en hadde is i vente, enn å gå hjem igjen. Må huske å kjøpe inn is og legge i fryseboksen som belønning etter slike gåturer, så frister det å komme seg opp bakkene våre igjen!

Ja, da var jeg vel kommet tilbake til der jeg startet igjen, den deilige helgen vi har hatt. Jeg har vært noe redusert, og holdt meg i ro på grunn av det, men jeg skal ikke bruke bloggen til å klage over dette i dag. Uansett, så har det vært noen deilige dager denne første uken av mai, så får vi bare håpe at været og stemningen holder seg i tiden fremover.

Og nå, Trond, nå skal jeg finne det du leter etter!

Uke 17 2016 - Om alt en egentlig ikke trenger

Når jeg nå begynner på årets syttende blogginnlegg, så må jeg innrømme at det begynner å bli vanskelig å finne en ny måte å begynne innlegget på. Men et sted må en jo begynne, så da er det vel kanskje egentlig bare å hoppe i det, og ikke prøve å finne en "smart" måte å starte denne ukens innlegg på. Så da gjør vi vel, det, bare hopper uti og satser på at vannet er sånn passe varmt?

Vel, det er det vel liten sjanse for at det er, vannet, altså. Det er jo et eller annet værgudene ikke har forstått hittil i dette året, for det er ingen tvil om at været, det er alt annet enn det som det skal være. Denne uka, altså den siste uka i april måned, så har det jo vært frost opptil flere ganger, med nedisede bilvinduer på morgenen, den velkjente utfordringen med å kle seg slik at en både overlever turen til og turen fra jobb og skole uten å få frostskader eller heteslag, for ikke å snakke om at en kjører sånn passe forsiktig til jobb, siden loven sier at nå er det sommerdekktid. Ja, jeg har en høne å plukke med værgudene, for dette tulleværet, det er noe jeg ikke trenger!

Det med frost medførte for øvrig at vi måtte investere i ny sovepose til Maia denne uka. Hun og Amanda skulle nemlig på speidertur og overnatte på Lio, og 5. klassingene skulle få sove ute. Dermed trengte hun en mer værbestandig sovepose, den hun hadde fra før er neppe beregnet for netter ute med temperaturer ned mot null, så da ble det denne månedens investering. Det ble for øvrig også nye støvler, nytt ullundertøy, og ny regnbukse i samme slengen, så da skulle jentene i alle fall være klare for det meste av vær fremover, tenker jeg. Og soveposen, den kommer nok godt med, allerede den kommende uken skal hun på nok en overnattingstur, med skolen denne gangen. Så det trengte hun vel, men ullundertøy hadde de vel strengt tatt fra før, da.

Uken begynte jo sånn litt på skeive, med Trond fortsatt i Polen, og min kollega på jobb fortsatt syk, selv om han møtte på jobb på mandag. Jeg var alene med barna mandags morgen, så det holdt på å skjære seg helt, for jeg er ikke vandt til at jeg skal lage mat til dem i tillegg (det ordner som regel Trond). Men de rakk skolen, da, utrolig nok. Og mat fikk de også med seg.

Kollegaen min ble sykemeldt igjen på tirsdag, stakkars, så etter å ha fått litt hjelp på mandag og tirsdag, så ble jeg igjen alene lege på jobb resten av uken. Jeg skal ikke klage, det er synd på han som har vært syk i over 2 uker nå. Men jeg trengte absolutt ikke å være alene også denne uka!

Mandag ettermiddag spilte Rune sin aller første seriekamp. Hjemmekamp her i Sokndal, mot Eiger (fra Egersund). Rune stod i mål, og Sokndal vant kampen med 12 mål mot 2 i retur. Fotballmammaen slo til igjen, siden Trond ikke var hjemme igjen fra Polentur, og dokumenterte relativt vilt via Snapchat hva som skjedde. Det hele endte med at noen i tumultene foran mål klarte å bomme på ballen, og i stedet treffe Runes hode, og når de andre stakk mot motstandernes banehalvdel, lå lillegutt tilbake med hodet i hendene. Mamma sprang inn, midt foran mål, for å trøste den skadede målmannen min (ingen alvorlig skade på annet enn stoltheten), men når så fotball og spillere noen minutter senere var på vei rett mot oss, så var jeg ikke sen om å rope til dommeren, og siden det da egentlig var full tid, så ble kampen blåst av. Ja, for å ende som målmann i lilleputtligaen, det var ikke det jeg trengte akkurat da.

Så kom jo Trond hjem igjen fra Polen mandag kveld, heldigvis. (Her kommer det, Nina!) Han hadde tilsynelatende hatt den beste ferieturen i sitt liv, opplevd mye, hatt det kjempegøy, og var full av skryt over både landet, maten, reisefølget, og mer til. Sikkert flott, det, men jeg syntes jo at det var litt fælt at den beste ferieturen i hans liv skulle være uten meg (og barna da). Det trengte det jo ikke å være, vel! Men jeg trøster meg med at han sikkert bare skryter fordi han vil at vi skal tro at han hadde det toppers. Han har sikkert savna oss masse hele tida, og bare sutra til de andre om at han ville hatt oss med, og at han ville hjem til oss. Og hva hadde han gjort mens han var der? Jo, handla klær til barna (som de simpelthen elsket), og drikkeflasker til alle tre (det er ellers en sånn ting som en aldri får nok av, om de hadde hatt 100 flasker, er jeg sikker på at de ikke hadde funnet en flaske når de trengte en likevel.) Og så hadde han handlet Skittles og snop på flyplassen til meg. (Som om det skulle "kjøpe" meg, liksom. Joa, det gjorde vel det. Men jeg trengte det vel bare litt.)

Onsdag ettermiddag var jeg på Seminar i Egersund om "Migrasjon", og rettigheter for asylsøkere og flyktninger i forhold til helse. Det medførte tre ting: jeg fikk en deilig middag på Grand Hotel, jeg fikk hilse på en del kollegaer, og Trond fikk kjøre masse "pappa-taxi" med tre barn som skulle på korps, lekegruppe, i bursdag, og på Speider. Når de skal hentes og leveres på 4 forskjellige steder og til 4 forskjellige tidspunkt, så var det stort sett det han fikk gjort mens jeg var på seminar. (Men så hadde han jo hatt 3 dager uten barn i Polen, da!) Men hvor mye jeg egentlig trengte det seminaret, det er jeg litt i tvil om.

Torsdag ettermiddag kom jeg hjem fra jobb og handletur for å få beskjed fra Trond om at nå virket ikke fjernsynet i stua lengre. Ja, det virket som om det var helt dødt, og bare måtte sendes til reparasjon. Det trengte vi virkelig ikke, men heldigvis, så er det ikke eldre enn at det ville bli en garantisak. Jeg var sliten, og lettere frustrert, så jeg krøp tidlig til sengs og sovnet sammen med Amanda der. Når jeg våknet til litt utpå kvelden, hadde jeg fått melding fra Trond. Tv-en virket igjen, det var visst fjernkontrollen som var tom for batteri. Ja, det var jo bra, det da, for å bytte batterier i en fjernkontroll, det er ikke all verdens jobb.

Fredag dro jentene på speidertur, mens Rune og vi voksne hadde alenetid hjemme. Vi slappet av, koste oss med god mat, kjeks og kaker, og hadde en fin kveld sammen. Vi hadde tenkt oss ut og trene litt fotball, men det var kaldt og vått, så vi trente litt på fotball i gangen, Rune og jeg, og så lot vi det bli med det. Vi trengte jo ikke akkurat å bli kalde og våte, heller!

Lørdag hadde vi en rolig formiddag, vi tre, det gjorde godt etter en travel uke. Utpå dagen reiste Trond og hentet jentene, og så var det sirkus i hus igjen. Det er fascinerende hvor mye mer lyd det er med 3 barn i hus enn hva det er med 1 barn. En skulle jo forvente at det kanskje var sånn 2-3 ganger mer lyd, men jeg er rimelig sikker på at det er mer en 10-dobling vi snakker om. Men sånn er det vel kanskje bare, selv om jeg inderlig skulle ønske at det kunne være stille og rolig også når vi er 5 i hus. For bråk og krangling, det er i alle fall noe vi ikke trenger!

Lørdag kveld var det pizza-tid, og så ble det film. Vi ser i det hele tatt mye film, vi 5, det er noe vi alle liker, og som oftest klarer vi å bli enige om hva vi skal se også. Hjemmelaget pizza er aldri feil. Det trengs kanskje ikke egentlig, men godt, det er det ingen tvil om at det er!

I dag startet dagen med frokost. Amanda hadde ordnet opp med kaffi og te, og dekt frokostbord til hele gjengen. Søndagsfrokost, det er en god ting. Særlig når jeg slipper å lage den! Etter frokost har Trond og jeg forsøkt å få orden på uniformene til skolekorpset. Det er utfordrende å skulle være ansvarlig for uniformer, som leveres inn og ut litt uten kontroll, og så er det noen som mangler litt her og noen som har vokst ut av noe annet der. Men det skal nok bli uniformer på skolekorpset på 17. mai. For uniformsløse musikanter, det trenger vi ikke!

I ettermiddag tok vi med oss pizza-rester, litt frukt, litt kesam, og litt drikke, og tok turen til Jøssingfjord for å teste ut den nye "sykkelrasteplassen" som åpnet der sist helg. Rune tok med sykkel, slik at vi hadde alibi. Men vi kjørte altså opp til Jøssingfjord, og gikk ned til tunellen der, noe vi for øvrig observerte at vi ikke var alene om. Det var en flott utsikt, og et fint sted, men enn så lenge, så ble det en noe kald fornøyelse, særlig for Amanda, som hadde tatt på seg litt for lite klær. Men plassen anbefales, så lenge du kler deg godt!

Og så har vi jammen sett film også i kveld. Sånn er det, når vi skal kose oss sammen, så vil gjerne barna se film, og da blir det gjerne slik. Trond er veldig fornøyd med at jeg klarte å fikse surround-lyden vår, som ikke har fungert på en stund. Jeg vet ikke helt hva som gjør at den "faller ut", og heller ikke helt hvordan jeg fikset den, men nå virker det i alle fall - og det er greit når en skal se film. Selv om en kanskje ikke egentlig trenger det, heller. Men det er bare nesten, for god film-lyd, det tror jeg egentlig at vi trenger, når jeg tenker meg om!