Uke 4 2018 - Syk og svak og dårlig bak

Allerede fire uker inn i det nye året. Det føles som ukene flyr av sted uten at en får gjort halvparten av det en tenker at en skal gjøre. Særlig har det blitt slik denne siste uka for meg, siden jeg har klart å bli syk, og derfor bare har vært delvis i drift denne uka. Det passet, som alltid, mer enn dårlig, siden jeg hadde lokal vakt i Gulen denne uka, og siden jeg skulle vært på legevakten fredag kveld. Men det øret hører ikke kroppen på, gitt, så da må en bare kaste inn håndkledet, og innrømme at en ikke er mer enn et menneske, selv om så gjerne skulle vært det.

Selv om jeg har vært redusert og til dels ute av drift store deler av uka, så har nå hverdagene likevel gått sin gang for resten av familien. Det er rart med det, livet går sin gang, selv om en føler at det stopper litt opp når en er syk. Så er det vel kanskje en trøst i det, da, å vite at verden går rundt uten min hjelp. 

Skrapa som Trond skal bruke på jobben kom denne uka.

Det er først når en føler seg skikkelig elendig at en innser hvor deilig det er å være frisk.

Uka startet med syk Maia som måtte være hjemme fra skolen, og for min del, tur til Brekke på vinterføre. Siden det var min vaktuke, så innebærer det nemlig utekontor både mandag og onsdag, henholdsvis på Brekke og på Byrknes. 

Det er travle dager på utekontorene, men det er kjekke dager også. Amanda og Trond skulle også vært i Brekke på mandag på korpsøvelse, men siden Amandas albue fortsatt var for vond til å spille, ble det ingen tur til Brekke på dem denne dagen.

Tirsdag var jeg på plass på kontoret her i Eivindvik. Jeg hadde handlet litt mer kontorutstyr på IKEA i helgen, så nå begynner jeg å bli fornøyd med hvordan det er organisert, selv om det fortsatt mangler navn på døra, og jeg gjerne skulle hatt noen flere bilder på veggene. Men det kommer seg stadig, og kontoret føles mer og mer som "mitt".

Onsdag morgen var jeg alt annet enn i form da jeg våknet, og jeg innså ganske fort at jeg ikke kom til å komme meg på noe utekontor på Byrknes. Så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å avlyse timene som var satt opp der ute, og innse at jeg nok hadde fått det samme som Maia hadde hatt. Svigermor måtte trø til og få barna til og fra skole, og jeg var bare takknemlig for alle dem som stilte opp for meg når jeg først hadde klart å bli syk.

Onsdag ettermiddag blåste det opp såpass kraftig at båt- og ferjeruter ble innstilt. Og denne båten søkte ly ved kaia her i Eivindvik i påvente av bedre vær. Heldigvis kom været seg til torsdag morgen, slik at Rune kom seg på svømming i Solund, og svigermor kom seg av sted tilbake til Sokndal. 

Jeg følte meg bedre, og var på plass på kontoret, i håp om at jeg var frisk igjen for denne gang.

Men natt til fredag blusset sykdommen opp igjen, og selv om jeg forsøkte å komme meg på jobb, ble jeg mer eller mindre sendt hjem igjen med beskjed om å holde meg i ro til jeg var bedre. Så dermed ble det nok en dag hjemme fra jobb på meg, noe jeg raskt innså var fornuftig, siden jeg rett og slett var dårligere fredag enn jeg hadde vært onsdag. 

Fredag ettermiddag kom mamma på kombinert sykebesøk, og for å holde quizen på puben her i Eivindvik, siden hun, svigermor og min søster Åse vant siste quiz før jul, og dermed hadde ansvar for å ha denne quizen. Sånn er det - her er det andreplassen som er målet, slik at en slipper å ha quiz neste gang. Men jeg gikk glipp av det hele, siden jeg var syk, så da holdt mamma en ekstra runde for meg her hjemme etterpå.

Lørdagen startet med at mamma dro tilbake til Sula på morgenen. Etter å ha tatt farvel med henne så gikk jeg og la meg nedpå litt, og våknet deretter et stykke utpå dagen av at Trond holdt på å flytte gjestesenga opp på gjesterommet. Nå som svigermor hadde reist, passet det godt å få flyttet senga ut fra det planlagte musikkrommet, og dermed å få ordnet til på musikkrommet.

På kvelden så vi "Emoji"-filmen sammen med barna, og hadde en skikkelig fin lørdagskveld med lørdagskos og lørdagsmiddag. 

I dag har jeg igjen hatt en dårlig dag med sykdom, det har visst vært annenhver dag de siste dagene, så jeg har ikke fått gjort mye fornuftig i dag heller. Trond, barna og Ronny har innviet musikkrommet, som vi gjorde "ferdig" i går kveld og litt på formiddagen i dag. Det ble skikkelig fint med "bilder" og gitarer på veggene, trommesett, piano og keyboard på plass, og lydanlegg, som er det Trond "spiller" på. Og det kommer fint lite lyd gjennom døren inn til stua, så de kan bare "rocke" i vei.

Så selv om uka for min del har vært preget av sykdom og lite produktivitet, så har vi fått ordnet både gjesterom og musikkrom denne helgen. Det er fint sånn sett, at verden snurrer videre selv om jeg er syk. Men nå håper jeg virkelig at det er nok for denne gang, og at vi går en "frisk" uke i møte. For det er rart med det, det er først når en føler seg skikkelig syk, at en innser hvor godt det er å være "frisk".

Uke 3 2018 - Vinteren er her, igjen.

Den tredje uka i det nye året er kommet til sin siste dag, det er søndag, og på tide med en ny søndagsblogg fra meg. Så da får jeg lov til å sette meg ned med pc-en på nytt, og skrive noen ord om hva vi har tatt oss til denne uka, og hva denne uka har vært preget av. Og denne uka, den har jo aller mest vært preget av at det igjen har blitt skikkelig vinter i Norge.

Amanda og jeg så en oversikt på nyhetene en kveld, der de viste hvor mye mer snø vi har akkurat nå sammenlignet med hvor mye vi har "til vanlig" på denne tiden av året. I følge oversikten er det 200 % mer snø enn "til vanlig", altså omtrent dobbelt så mye. Men de sa ikke noe om hvordan de hadde kommet frem til hva som var "vanlig", så jeg er litt usikker på hva de da sammenligner med. Uansett, det har vært mye vær av den kalde vintersorten denne uka, det kan vi i alle fall konkludere med.

Dette var synet som møtte Trond fredag morgen da han skulle dra på jobb.

Det nytter ikke å gråte over snøen som falt i går.

Uka startet med mandag, og hverdag, selv om jeg hadde hatt 12 timer vakt på søndag, så var det tilbake på jobb. Og barna var på skolen, selv om Amanda hadde skadet albuen sin på korpseminar på søndag. Trond jobber dag for tiden, så da var alle ute av hus på dagtid, og hjemme på ettermiddagen.

Amanda skulle vært på korpsøvelse mandag ettermiddag, men siden hun ikke kunne bruke høyrearmen, så ble det ikke noe av det. I stedet fikk jeg og Trond, med hjelp fra Maia, ryddet bort julelys, juletre og julepynt. Så da var jula "ryddet ut" for i år - og det selv om vi "bare" var kommet til tjueandredag jul! 

Ja, til og med julegardinene ble skiftet ut med andre gardiner, det ble riktig så fint, selv om jeg må innrømme at jeg alltid savner julepynten litt når den er tatt ned. 

Trond og Amanda fikk seg en ny tur til Førde, på røntgen av albuen denne gang, siden Amanda ikke klarer å rette ut eller bøye albuen helt slik hun burde kunne. Det ble ikke funnet noe brudd på røntgen, men noe er i alle fall galt med albuen, for hun er fortsatt skrekkelig vond og klarer fortsatt ikke å bøye og strekke den helt normalt.

Onsdag var det tid for en ny vakt på legevakten, denne gangen var det nattevakt. Onsdag ettermiddag ble for min del derfor tilbrakt under dyna, slik at jeg skulle være klar for en natt våken og i full jobb. Nå ble det en forholdsvis rolig natt, for været var nok såpass kald og ufyselig at folk flest holdt seg innendørs, men slikt kan en jo aldri vite på forhånd. 

Torsdag hadde jeg fri etter nattevakt, og benyttet anledningen til å få noen timer ekstra søvn. Mens jeg sov begynte det å snø skikkelig, og da jeg våknet på ettermiddagen var det kommet så mye snø at det var akebakker over alt. På kvelden koste jeg og barna oss ute i snøen, akte i bakkene i hagen her, lagde snølykter og snøengler og bare hadde det helt supert.

Snøen er ikke bare gøy når en må ut med bilen, men jammen er det mye kjekt å finne på om en ikke trenger å ta bilen ut på tur!

Fredag morgen våknet vi til enda mer snø. Vi hadde planlagt tur til Bergen på besøk til Runar og co i Arna, og for å gå på kino og se den nyeste Star Wars filmen. Så etter jobb pakket vi sekker og bager, tok med soveposer og kosedyr, pakket i bilen, trosset vær og dårlig føre, og kjørte innover til "byen".

Runar disket opp med deilig mat før vi dro på kino, så gode og mette ble vi, alle fem. Filmen innfridde alle forventninger, kampen mellom "det gode og det onde" engasjerer stadig, og alle var godt fornøyde med at vi hadde kommet oss av sted til tross for været. 

Runar og familie hadde planlagt tur til Vannkanten i Loddefjord på lørdag, og vi var så heldige at vi fikk være med. Det ble en kjempefin dag for alle mann, selv om Amanda var litt fortvilet over at hun fortsatt ikke klarer å bruke armen som hun vil, og dermed ikke fikk svømme og kose seg like mye som helst ville ha gjort.

Etter noen timer i badeland ble det mat på McDonalds, og så gikk vi litt i butikker på "Vestkanten", før vi tok turen via IKEA tilbake til Arna. Det var så kjekt å være sammen med familien der at vi bestemte oss for å bli en ekstra natt i Arna på besøk i stedet for å dra hjem til Eivindvik.

Så var vi kommet til søndag og dagen i dag. I dag har vi tatt turen hjem igjen til Eivindvik. Her har Amanda og Maia vært på besøk hos venner, og vi har hatt besøk av min søster, Åse, som kom innom på vei til Solund og besøk hos mamma. 

Jeg gleder meg til å begynne på den fjerde boka i serien om de syv søstrene, som jeg handlet i går, så det ble dagens bilde fra meg, og ukens siste bilde i bloggen. En uke som aller mest har vært preget av vinter og snø, men også av mange kjekke opplevelser sammen med barna, både ute og inne, på land og i vann. Og så har vi til og med fått pakket bort jula, og det nesten innenfor "fristen" til en forandring, vi er jo mer eller mindre kjente for å ha jul nesten til påske! 

Uke 2 2018 - Om å gjøre det vi synes er gøy

Så var vi allerede 2 uker inne i det nye året. Skal si de 14 dagene har gått skremmende fort. Dagene nesten løper av sted med alt det vi har fore, så plutselig er det vel snart jul igjen, er jeg redd. Men fatt mot, det er enda 344 dager igjen til jul, så du har tid enda!

I dag blogger jeg på tampen av en 12-timers vakt på legevakten, så da er jeg sånn passe sliten i hodet av å forsøke å tenke fornuftige tanker. Med vinden som raser utenfor, så er det ikke rart at min lille sønn var litt bekymret for mammaen, som var på vei hjem fra Knarvik i kveld i vinden. Men jeg kom meg da helskinnet hjem, og Rune kunne legge seg trygg på at mamma var vel hjemme.

Eivindvik i solnedgang.

Gjør mer av det du liker, og lik mer av det du gjør.

Etter en "kort" første uke sist uke, ble nå denne uken den første "hele" uken i dette året. Mandag startet dermed med å kjøre barna til SFO og skole tidlig på morgenen, før jeg dro på jobb. Utenfor huset her var det veldig tydelig at vi ikke akkurat har fått ryddet bort julen til 13. dag jul. Nå synes jeg egentlig at det er helt greit å vente litt til, for det er jo så koselig med lys i alle vinduer.

Så nå koser jeg med å kikke på vindusbelysning til helårsbruk, som både passer i et over 100 år gammelt hus, og som jeg kan ta med meg til et nytt hus, den dagen så langt lir.

Tirsdag ble det bakt glutenfri pizza her i hus. Ettersom Amanda var ferdig med undersøkelsene for å se om hun hadde cøliaki, så begynte vi så smått å forsøke oss på glutenfri diett for jenta vår. Det er så menn ikke bare-bare å kutte ut gluten i kosten, jeg misunner ikke noen å få den diagnosen.

Nå ble det heldigvis et kortvarig eksperiment for vår del, for torsdag fikk vi resultatet av prøvene som ble tatt i Førde, og de var helt normale, slik at vi kan utelukke at Amanda har gluten-allergi. Det er vi veldig glade for, alle sammen, ikke minst Amanda.

Amanda har savnet veldig å spille i korps, så like før juleferien bestemte hun seg for at hun etter nyttår ville starte i korpset i Brekke. Mandag var hun på første øving, og onsdag ettermiddag var hun igang med hjemmeøvelser, og vi kunne igjen høre skalaen på kornett.

Nå i helgen har hun vært på seminar, og storkost seg med det. En veldig snill familie med barn i korpset har fått låne henne i helgen, slik at både hun og vi slapp kjøring frem og tilbake til Brekke hver dag. Og det hadde gått veldig fint, det også. 

Torsdag er den hektiske dagen her i hus. Da har alle tre barna time på kulturskolen, Amanda på gitar, og de to andre på piano. Og så snart barna er kommet i hus, så drar Trond på bueskyting i gymsalen på skolen.

Trond fikk bue og piler av meg til jul (han fikk lov til å bestille seg dette etter jula, da), og kunne for første gang delta med egen bue på torsdagens øvelse. Og, ja, det er den svarte buen som er hans.

Fredag var jeg på veiledningsgruppe i Bergen hele dagen. Så langt har det vært en positiv opplevelse, med mye godt stoff å ta med seg tilbake til egen praksis. 

På hjemveien stoppet jeg blant annet på IKEA for å handle litt forskjellig som vi trengte derfra. Det ble nok endel ting som vi strengt tatt ikke trengte derfra, det blir fort det når en forviller seg inn på IKEA, selv om en strengt tatt hadde et helt klart mål med dagens besøk.

Lørdagen ble for min del brukt til uhemmet avslapping, vel vitende om at det var den eneste fridagen min denne uken. Jeg sov med andre ord lenge, og tilbrakte resten av dagen med å gjøre nesten ingenting som helst. Men en tur på butikken ble det, og Trond fikk hjelp både til å lage taco-middag og til å lage til dette fatet med deilig og sunn lørdagskos.

Og så var vi kommet til dagen i dag, som for min del har vært tilbrakt i Knarvik på legevakten. Dagen startet halv seks med en kjapp morgenstund her hjemme, før jeg kjørte til Knarvik via Brekke og Romarheim, siden det ikke passet med noen ferje så tidlig på morgenen. Etter 12 timer på vakt bar det så tilbake samme veien hjem, siden jeg ikke følte meg helt trygg på at ferja gikk mellom Leirvåg og Sløvåg. Det gjorde den inntil nå, siste rundt frem og tilbake over fjorden ble innstilt på grunn av været. Men da var jeg allerede for lengst på plass hjemme.

Skal vi så gjøre et forsøk på å oppsummere den uken som har gått, så føler jeg at den har vært preget av at vi har fått gjøre mye av det vi synes er kjekt å drive med, alle fem. Trond og barna har holdt på med hobbyer, og så har jeg fått bakt litt, slappet av litt, kost meg litt sammen med familien, og jobbet mest. Så da er det jammen bra at jeg liker jobben min ganske så godt!

Uke 1 2018 - En god begynnelse på et nytt år

En uke inn i det nye året, og det er tid for årets første ukesblogg fra meg. Etter 2 år med blogging hver søndag, så har det rett og slett blitt litt rutine for meg å sette meg ned med dataen når det lir litt utpå kvelden på søndagen, og bruke litt tid til å "gå gjennom" den uka vi har lagt bak oss. Ja, det har faktisk blitt slik at hele familien har blitt vant til at mamma må ha en stund foran dataskjermen der hun ikke skal forstyrres søndag kveld, slik sett har denne søndagsbloggingen min også på en måte blitt en anledning til litt alenetid i en travel familiehverdag. 

Så da fortsetter jeg med bloggingen min, jeg, da. For å holde familie og venner oppdatert på våre eventyr, for å føre en slags "dagbok" over hva vi tar oss til i hverdagen, og for å beholde "alenetiden" med bloggen hver søndag kveld. Tre gode grunner, spør du meg. Så da kaster vi oss bare ut i det:

Snøball på "vakt" i hagen i Eivindvik.

Et nytt år gir nye muligheter til å planlegge stort og mislykkes med et smil.

Årets første dag brukte vi stort sett til å slappe av. Etter en sen kveld på nyttårsaften (det er jo lov, vi skal jo være lenge oppe den siste dagen i året), så gjorde det godt å sove lenge. Nyttårsbesøket dro på morgenen, så da var vi "bare" sju igjen i hus, med begge bestemødrene fortsatt på plass.

Dagen ble brukt til å være sammen som familie, og på kvelden satte vi oss ned for å se film sammen med barna og bestemor/mamma. "La La Land" falt mest i smak hos oss voksne, men barna fulgte med, alle tre, og danset slik de alltid gjør til rulleteksten på slutten.

Tirsdag var årets første virkedag, så da var det tilbake på jobb for meg, som hadde vakt i Gulen på dagtid denne uka. Trond og svigermor startet dagen med tur til Knarvik på kontroll hos dyrlege der med Snøball. Barna hadde fortsatt fri, og var hjemme sammen med bestemor.

Trond var på jobb på ettermiddagen. Jeg fant frem min "bullet-journal", som jeg begynte på for snart et år siden, og oppdaterte den for et nytt år. Må innrømme at jeg ikke er like god på å skrive i den som jeg er på bloggen, men det er greit å samle alle planer og lister på et sted, og "bullet-journalen" er en fin plass til akkurat det. Og planer er det jo mye av på begynnelsen av et år.

Tredje januar var jeg på utekontor på Byrknes. Rune og Maia hadde første dag tilbake på skolen etter juleferien, mens Trond og Amanda hadde dratt til Førde sent på tirsdag kveld, siden Amanda skulle til undersøkelse på sykehuset denne dagen.

Amanda er under utredning for cøliaki, eller gluten-allergi, og var til gastroskopi i narkose på onsdag. Undersøkelsen gikk bra, og nå venter vi spent på svar fra biopsier, og om vi blir nødt til å legge om kosten for jenta vår. Dagen ble naturlig nok dermed preget av dette for oss alle.

Torsdag ble dermed første dag i det nye året hvor alle fem var tilbake til hverdagen, på skole eller på jobb. Etter å ha snudd døgnet ganske så ettertrykkelig i fridagene rundt jul og nyttår så begynte sene kvelder og tidlige morgener å slite på meg, så ettermiddagen ble dermed helst tilbrakt sovende på sofaen. Men jeg måtte bare begynne så smått på dette lille prosjektet med å lage trykk på stoff som skal bli gardiner til musikkrommet.

Da jeg kom hjem fra jobb fredag var mamma/bestemor så smått begynt å pakke sammen tingene sine med tanke på hjemreise. Hun hadde fått tømt denne bagen, slik at hun kunne feste julegaven fra oss, en mikrobølgeovn, på tralla til bagen i stedet, men så kom jeg på at jeg skulle forsøke å få ovnen oppi bagen, og det gikk akkurat. Så da ble det mikrobølgeovn i bag på tralla i stedet for en eske.

Lørdag morgen startet derfor tidlig, med å kjøre mamma/bestemor ned til båten hjem til Sula. Hun kom seg vel avsted, og jeg og Trond hadde fått oss en tidlig morgen, med alle muligheter for å få gjort mye på en fridag.

Men så sovnet jeg på sofaen. Og dermed ble det ikke gjort fullt så mye som jeg hadde tenkt i går heller. Men det gjorde jammen godt å få sove litt ekstra, det skal jeg si.

Dagen i dag har vi blant annet brukt til å gå på besøk. Rune har vært hos en kompis på besøk, og så har vi alle fem vært på besøk på Hantveit hos Margrethe og familie. Litt for å kikke på et fantastisk flott hus for inspirasjon og drømmer om vårt kommende husprosjekt, og litt for å bare skifte stue en stund. Vi koste oss skikkelig, alle fem, så det er nok ikke umulig at de får besøk flere ganger på Hantveit, selv om bakken opp fra huset ble et litt skummelt hinder på hjemveien i dag.

Oppsummert har årets første uke vært en uke der vi så smått har kommet tilbake til hverdagen. Vi har sett film opp til flere ganger, kost oss som familie, hatt litt tid til hobby, litt tid på sykehuset, litt lørdagskos, mye soving på sofaen, og til slutt: fått vært litt på besøk, noe vi har tenkt å gjøre mer av i det nye året. En god begynnelse på et nytt år, med andre ord.