Uke 8 2018 - Vinterferie

Så var vi tilbake i Gulen og Eivindvik etter en uke på vinterferie på Haua. En uke ferie har gjort godt, selv om en er litt bekymret for hva som venter av arbeid som må tas igjen etter å ha vært borte fra jobb en hel uke. Det beste har for min del egentlig vært å kunne sove litt lengre på morgenene, som det utprega B-mennesket jeg er. Og så er jeg veldig glad for at vi har fått gjort det som var målet for ferien for min del; å "tømme" huset vårt på Haua.

For barna sin del har ferien dreid seg om å tilbringe tid sammen med "gamle" venner på Haua. Av den grunn var alle tre på skolen på mandag, og Maia og Amanda hadde også en full skoledag på tirsdag. Så de første dagene av ferien brukte barna rett og slett til å gå på skolen. Resten av uka har de også brukt til å være med venner, og så har vi hatt litt familietid sammen i tillegg.

Haua viste seg fra sin beste side i morges før avreise.

Det går an å ha flere steder som føles som "hjemme".

Etter at Trond hadde gjort en flott jobb med å rydde bakken opp til huset vårt på søndag, var det ingen sak å komme seg opp til huset og i gang med å pakke ned det som stod igjen av ting og tang etter at vi forlot huset for et halvt års tid siden. Mandag brukte vi til å pakke det som var igjen i hovedetasjen, som var den etasjen som var mest tømt fra før.

Alle tre barna hadde avtale om å besøke sine gamle klasser på skolen denne dagen, og hadde kost seg skikkelig med å være sammen med sine gamle venner der.

Tirsdag morgen startet med at begge jentene stod opp tidlig for å gå på skolen. "De har ikke skjønt hva det vil si å ha ferie", mente en trøtt mamma, men jeg forstod jo at det fristet å tilbringe dagen sammen med vennene som var på skolen, da. 

Tirsdag er "miljøstasjondag" på Haua, så da passet det godt å få levert søppel; det vi ikke hadde tatt vare på etter mandagens pakkejobb, og så en hel masse sekker med klær til Fretex. Svigermor hadde et kjøleskap som skulle kastes også, så da passet det bra at vi var på besøk med stor bil.

At jeg latet meg på onsdag er vel en sannhet med modifikasjoner, men jeg sov over gjennomsnittet lenge, så da passet det vel å ta bilde av dyna mi, da. Ettermiddagen ble imidlertid tilbrakt i huset i Kvam igjen, denne dagen var det vaskerommet og kjellerstua (som har fungert som soverom for Trond og meg i flere år) som ble grundig tømt. 

Barna fortsatte å tilbringe tid sammen med venner, både med besøk og på besøk. 

Litt shopping hører vel med når en er på ferie, så da ble det tur til Egersund på torsdag med hele gjengen. Først var vi innom på besøk på min gamle arbeidsplass, Seksjon Rehabilitering Eigersund, og fikk hilse på gamle kolleger og venner der. Det var veldig kjekt å se alle sammen der, og godt å vite at de holder motet oppe selv om storebror i Stavanger truer med nedlegging av en fantastisk avdeling.

Etterpå ble det middag/lunsj på Amfi Eikunda, og littegrann shopping, selv om vi sannsynligvis (basert på mengden "stuff" vi har pakket ned denne helga) har mer enn nok ting og tang fra før. Og så hadde vi oss en økt med pakking av "kontoret" på kvelden, før vi stakk innom en liten tur på revyøvelsen til amatørteateret for å hilse på gjengen der. Og ut fra det vi fikk se på øvelsen kan vi bare anbefale også årets revy (selv om den blir uten oss på scena), så om du er på Haua mellom 15. og 17. mars er det bare å løpe og kjøpe billetter!

23. februar er altså min halvt-årsdag. Det var også besten Malvin sin fødselsdag, og mest sannsynlig er det årsaken til at jeg alltid har "feiret" halvt-årsdagen min. Trond bare ler av meg, men jeg er altså veldig glad i unnskyldninger for en liten "feiring" i hverdagen.

På pakkefronten fortsatte vi på kontoret også fredag, der vi fant mye rart, blant annet bordplanen fra bryllupet vårt. Den ble ikke med på flyttelasset, men vi tok nå et bilde av den, så har vi et litt mindre plasskrevende minne. Innimellom pakking rakk vi også en tur på besøk til tante Åse, slik at hun kunne få hjelp til hårfarging, og Snøball fikk leke masse med Perro. Imens var Maia i dobbel 13-årsdag til to tidligere klassevenninner, så hun fikk virkelig feiret halvt-årsdagen min!

Vi hadde egentlig tenkt at vi kanskje skulle reise hjem på lørdag, men siden vi ikke hadde fått pakket oss helt ferdig på fredag, så måtte vi ta lørdagen til hjelp for å komme i mål. Lørdagen tilbrakte derfor Trond og jeg i det store og hele med å gjøre oss ferdig med pakkingen, og deretter med å fylle tilhengeren med det vi klarte å få plass til i tilhengeren. 

Litt familietid fikk vi også "skvisa" inn, med taco-middag og tv-tid sammen med barna, før Trond og jeg returnerte til huset i Kvam, der vi holdt på med siste innspurt av "prosjekt tømme huset". Og litt etter midnatt natt til i dag kunne vi endelig låse døra og forlate et ganske så tomt hus. Nå gjenstår det å få vasket huset, så kan vi kanskje se om det er noen som har lyst til å leie det en periode fremover.

Dagen i dag har vi dermed fint måttet bruke til å komme oss tilbake hit til Eivindvik. Det tar sånn omtrent 8-9 timer, så dermed blir det liksom ikke tid til så mye mer enn å stå opp, pakke i bilen, få barn og dyr ut i bilen, og kjøre avsted. Men vi har da fått med oss kveldens spellemannsprisutdeling etter at vi kom hjem, for selv om det ikke ble noen priser på Tønes, så var det i alle fall fem stykker som heiet på han her i huset!

Oppsummert har vi hatt en fin ferieuke, selv om vi ikke bare har slappet av og ladet batteriene, så er det deilig å vite at vi er "ferdig pakket" og del fire av flyttelasset er på plass her i Eivindvik. Så er det også helt greit at barna har vært "hjemme" på ferie, og nå er "hjemme" her i Eivindvik, for det går altså an å føle at mer enn ett sted er "hjemme". Men samtidig er det godt å vite at vi snart bare bor på ett av de stedene likevel, da.

Uke 7 2018 - Av og til går det lovlig fort i svingene

I dag må jeg innrømme at jeg er litt glad for å vite at jeg ikke skal på jobb i morgen. Misforstå meg rett, jeg trives over gjennomsnittet godt i jobben min, og har det, til tross for travle dager, som oftest helt greit på jobb, men etter den uka som vi har lagt bak oss, må jeg innrømme at det kjennes helt greit å ha en ukes ferie foran meg, for det har rett og slett vært en litt over gjennomsnittlig travel uke.

Det hjelper nok ikke at jeg lå mer eller mindre rett ut sist helg, og at jeg i utgangspunktet lurte på hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne uka på grunn av dette, men selv om jeg hadde vært helt "fit for fight", så tror jeg at denne uka hadde tatt litt pusten fra meg uansett. Men det går jo, på et vis, likevel, da, for det er av og til utrolig hva en klarer å få til selv om en har det travelt.

Trond har jobbet hardt i dag slik at vi kan komme oss opp bakken til vårt "gamle" hus.

En har det aldri så travelt at en ikke tenker at en kunne få tid til litt mer.

Mandag startet med måling av feber og vurdering på allmenntilstand, før jeg leverte barna på skolen og kjørte av sted til Brekke på utekontor. Heldigvis var jeg såpass at jeg kunne reise på jobb, og med masse snø på veiene var jeg egentlig bare glad for at jeg kom meg helskinnet frem og tilbake. Og jeg var også glad for at det var Trond som skulle kjøre Amanda fram og tilbake til Brekke samme kveld, for det fristet virkelig ikke med en ny tur på glatta. 

Dagene med utekontor blir alltid noe lengre enn en vanlig arbeidsdag, slik også denne dagen, jeg var hjemme først litt over fire, og var i tillegg en tur innom kontoret på kvelden. Men likevel var vel denne dagen den dagen jeg var tidligst hjemme fra jobb denne uka, utenom fredagen, da.

Den neste dagen denne uka var nemlig hakket travlere. Jeg startet dagen i Eivindvik med lokal vakt. Underveis fikk jeg en telefon fra Runes lærer om at Rune hadde kastet opp i akebakken, og dermed måtte hentes hjem. Trond ble derfor kalt hjem fra sin jobb, mens jeg dro tilbake til jobb. Etter en travel dag på kontoret i Eivindvik dro jeg direkte til Knarvik på legevakt, der jeg var til klokka halv tolv på kvelden.

På legevakten var det så travelt fra første stund at jeg ikke oppdaget at jeg hadde tatt på meg buksa bak frem før noen bemerket det sånn rundt klokka halv åtte på kvelden. Med to utrykninger før klokka var halv fem, så sier det kanskje litt om hvor travelt det kan være. Da er det jammen godt det følger med bruksansvisning på nødnettradioen, for de sitter ikke helt i hodet, de hurtigtastene, enda.

Etter legevakten på tirsdag kjørte jeg til Arna til Runar, og overnattet der, siden onsdagen skulle brukes til veiledningsgruppe i Bergen. Onsdagen ble dermed et lite pust i bakken sånn på travelhetsnivå, selv om jeg ikke var hjemme igjen i Eivindvik før klokka var bortimot halv åtte på kvelden. 

Vel hjemme ventet det blomster og gave fra Trond, min kjære Valentin, og så fikk både han, barna og Snøball gaver fra meg som jeg hadde handlet på hjemveien. Litt feiring av kjærligheten kan vi jo ikke si nei til!

Torsdag ble nok en travel dag på jobb, med lokal vakt. Trond feiret at Norge tok gull i OL (jeg aner rett og slett ikke i hva, men kanskje alpint - for da fikk vi ekstra gigabyte på mobilene), og tok dette bildet av garasjen, der barna som gikk i barnehagen før har malt flaggene fra "sine" land.

Jeg måtte ta en ekstra tur på jobb på ettermiddagen, med en god times "kveldsvisitt" på sjukeheimen, og deretter et par-tre timer med papirarbeid på kontoret, ble det nok en lang dag med jobb.

Det var en lettelse å komme til fredag, og vite at også denne uken var "gjennomlevd". Utsikten fra kontoret mitt kan jeg ikke klage på, jeg sitter og ser ut sundet, og med litt godvilje kan jeg påstå at jeg ser helt "hjem" til byggefeltet der vi har kjøpt tomt og planlegger husbygging.

Fredag ettermiddag brukte jeg og Maia til å gå på kjempekoselig besøk til naboene (det skal gjentas), mens Trond var på Mongstad i flere timer for å lade el-bilen etter at det hadde blitt kluss med ladingen på Vidsyn. Og så begynte vi så smått å pakke til vinterferietur.

Så i går gikk dagen med til to ting: først å pakke ferdig til vinterferie mens vi samtidig ordnet litt opp i huset hjemme, og deretter en lang kjøretur sørover langs Vestlandskysten, og helt frem til Sokndal, der vi skal være på vinterferie noen dager fremover. 

Med bil og henger (til å hente mer flyttelass), to voksne, tre barn, en Snøball-voffs og en liten dverghamster Snøhvit, så var det nesten et helt lite flyttelass som dro avsted på tur. Alle fikk være med, og er fornøyde med det.

I dag har jeg hatt en helt rolig dag her hos svigermor på besøk. Ikke helt av egen vilje, for kropp og hode har nok fått litt "nok" etter en i overkant hektisk uke, så jeg har rett og slett ikke klart å gjøre så mye mer enn å ligge rett ut og forsøke å samle krefter.

Trond har sett på vintersport, men jeg bestemte meg fort for at jeg ikke trengte å bruke ferien min til det, selv om Norge visst har gjort det godt også i dag i OL. Nå ser vi frem til å ha noen dager fri, alle sammen, selv om vi sikkert klarer å finne på mye å gjøre, slik at det blir travelt likevel. Men på en annen måte, da. For etter en travel uke, der det har gått mer eller mindre i ett med jobb, så er det deilig å stå foran en uke ferie, det innrømmes helt klart.

Uke 6 2018 - En ny uke med sykdom med fin morsdag på tampen

En ny uke har rundet 7 dager, og kommet til en slutt. Denne uka avsluttes med morsdag, en dag jeg i setter stor pris på - med frokost på senga, kort og gaver og masse kos fra barna, så er det helt greit at vi har en egen dag for å feire mor. Ja, selv om jeg stort sett har tilbrakt dagen på sofaen under dyna med feber, rennende nese, hoste, sår hals og verkende muskler, så har dagen vært en veldig fin avslutning på en tung uke.

Jeg har jo ikke tid til å være "syk".  Som en pasient en gang sa: "Jeg trodde ikke leger kunne bli syke, jeg". Å, som jeg skulle ønske at det var sant. At jeg hadde utviklet en iboende immunitet mot alt av sykdom, det hadde jammen vært utrolig greit. Men enn så lenge har jeg altså ikke oppdaget noe til dette, om barna blir syke, så har jeg, til tross for iherdig vasking av hender, en lei tendens til å plukke opp de mikrobene som skaper sykdom. Så det ble ingen "frisk" uke på oss denne uka heller.

En ny uke med svært skiftende vær kan nok være med å forklare at sykdommen trives.

Når barna gjør alt for å glede, da er det ikke vanskelig å være glad.

Uken startet med 2 jenter som fortsatt var riktig så syke. Mandag fikk Trond seg dermed nok en dag hjemme, siden jeg hadde vakt her i Gulen. Etter en dag på jobb var det ikke så mye mer krefter å hente hos meg, så dermed ble det en rolig ettermiddag hjemme på oss alle.

Trond og jeg følger med på Broen, selv om vi ser episodene når det passer for oss, og ikke når de går direkte på tv. Det nærmer seg avslutning på både sesongen og serien, siden dette skal være den siste sesongen som er planlagt. 

Tirsdag var jentene noe bedre, men fortsatt hjemme fra skolen. Siden Trond alt hadde vært hjemme 4 dager, fikk de klare seg alene denne dagen (Maia er jo alt så stor at vi ikke kan være hjemme med henne), men jeg var i beredskap, det er fordelen når arbeidsplassen er 2 minutter fra huset vårt, da kan jeg være hjemme på kort varsel.

På kontoret hadde jeg endelig fått bilder i denne ramma som henger over pulten min, faktisk noen av mine favorittbilder av barna.

Onsdag var det igjen tid for snø her i Eivindvik, dermed ble det bilde tatt ut vinduet på sjukeheimen, der jeg var på visitt på onsdag. Det snødde så tett at etter en time møte litt senere på dagen, så var bilen så nedsnødd at jeg måtte grave den frem igjen. For et skiftende vær. Og når snøen er så fuktig som den var denne dagen, så er det ikke så mye kos med hele snøen, dessverre.

Torsdag var Trond på ettermiddagsskift, og jeg hadde begynt å føle meg syk igjen, så dermed ble det svært lettvint middag på meg og barna denne dagen. Jeg snakka på telefon med mamma mens jeg skulle trekke pølsene, og dermed ble det litt for varmt vann, og alle wienerpølsene sprakk. Så mye for mine kokekunster. Men de smakte helt greit, likevel, da.

Til tross for at jeg ikke var helt i form, var jeg da på jobb på fredag. Det gikk jo på et vis, med hostekuler mellom (og under) konsultasjonene. Men etter jobb var det ikke mye jeg hadde å bidra med. Ettermiddagen ble dermed tilbrakt på sofaen. Trond og Rune var hos frisør og fikk nye sveiser (det var sårt tiltrengt, de var begge blitt passe langhårete). Og Trond var en tur på puben på kvelden på bingo. Jeg var derimot lite i stand til å "gripe dagen", selv om veggen i stua vår oppfordrer til nettopp det.

Det var helt greit at det var helg og fridag i går, siden det tydeligvis var min tur til å ha sykdommen denne helga. Trond har måttet stå på og ta seg av barna, handling og matlaging, mens jeg drakk te og håpte på en snarlig bedring.

Så det var bare takket være Trond at det ble lørdagsmiddag og lørdagskos på ungene i går.

Dagen i dag startet med at jeg fikk sove lenge. Så kom barna, Trond og Snøball og vekte meg med frokost på senga, flotte morsdagskort som barna hadde laget, og gaver fra alle tre. Så selv om jeg fortsatt ikke er i form, så har det vært en flott dag med masse kos. Trond og jentene har også vært på årsmøte i ungdomslaget her i Eivindvik, så da fikk jeg en fin stund alene sammen med Rune her hjemme.

Med sykdom omtrent alle dager denne uken, enten hos barna eller hos meg, så frister det nesten ikke å skulle oppsummere uka. Men når en er syk, så får en liksom ikke gjort så mye med det, en må bare ta tiden til hjelp, og satse på at neste dag blir bedre. Og heldigvis, så blir den jo som oftest det, til slutt. Og så hjelper det godt med en fin avslutning på uka, når barna legger seg i selen for å glede, så må en jo bare bli glad, selv om en innerst inne føler seg helt på felgen.

Uke 5 2018 - En ulykke kommer sjelden alene

Jeg leste ett eller annet sted denne uken, tror det kan ha vært på Snapchat, at mange mente at januar hadde vart så veldig lenge, og at de var så glade for at det "endelig" var februar. Jeg satt litt og måpte en stund mens jeg leste dette, for jeg hadde vel akkurat den motsatte følelsen: hvor i all verden har årets første måned blitt av? I mitt hode har jo denne årets første måned bare flydd av sted, og nå er vi plutselig 4 dager inn i februar også. Nei, at noen kan ha opplevd at januar varte så lenge, det kan jeg bare ikke forstå!

Jeg avsluttet forrige ukes blogg med å håpe på en "frisk" uke etter en uke med sykdom. Det skulle jeg nok ikke ha gjort, for som kjent kommer en ulykke sjelden alene. Så denne uka har vi vel alle vært syke i noen grad, like godt. Amanda var borte fra skolen alle dager unntatt torsdag, Rune var borte fra onsdag til og med fredag, og Maia var borte fra skolen fredag. Jeg har vært på jobb, men ikke vært i form, og Trond har måttet være hjemme med syke barn. Så mye for å ønske seg en "frisk uke"!

Kanskje det er månesyke vi er her i huset? For den har visst vært veldig stor denne uka, den månen.

Når barna er syke, går en over i basalbehovsmodus.

Denne uka har jeg vært veldig glad i å ta bilder av mat. Det er det sikkert noen som vil irritere seg over, det er jo ofte noen som irriterer seg over hva andre deler på sosiale medier, men skitt på - det kunne vært verre - jeg kunne delt bilder av diverse sykdomsplager, bare husk på det, for det er ikke så mye mer som har foregått her i hus med tre barn og en meg som har byttet på å være syke. Men på mandag var det mest Amanda som var syk, da.

Mandag ble det i alle fall vafler på gjengen på ettermiddagen. De må ha vært gode, for det var ikke en eneste igjen på fatet etter at vi hadde kost oss med vaflene. 

Jeg har hatt så skrekkelig lyst på nystekte hveteboller en stund, så etter at jeg hadde "oppfylt" lovnaden om vafler på mandag (jeg har lovet Rune vafler sånn omtrent siden nyttår), så ble det bollebaking på tirsdag. De ble nok gode, de også, for de forsvant nesten like fort som vaflene.

Også på tirsdag var det fortsatt helst Amanda som var syk.

Onsdag var en travel dag. Først var jeg en tur innom kontoret, deretter var det visitt på sjukeheimen, og derfra rett til møte på Vidsyn i Sløvågen. Denne vitsetegningen fant jeg på sjukeheimen, og måtte bare ta bilde av den, siden jeg jo har en bror som er sivilingeniør, og som godt kunne kommet med denne kommentaren. Nå kunne han fortelle meg at denne visst hang flere steder på jobben hans, så de har vel kanskje en viss form for selvironi, da. 

I det jeg gikk inn på Vidsyn fikk jeg telefon fra skolen at Rune ikke var i form, så dermed måtte Trond dra fra jobb for å hente ham, siden jeg hadde sittet på med en kollega. Så dermed var minstemann også blitt rammet av sykdommen vår. En relativt dårlig avslutning på januar, altså.

Torsdag var den beste dagen denne uka, tror jeg, da var i alle fall både Amanda og Maia på skolen, og selv om Rune var hjemme med pappa, så var han på bedringens vei. Så etter at alle tre hadde vært på kulturskoleøvelse ble det mer kveldskos, denne dagen med ost og kjeks.

Vi øynet et håp om at februar hadde kommet med sykdomsfravær, men det skulle det fort vise seg at ikke var tilfelle likevel.

Fredag morgen var nemlig ingen av barna i form. Rune følte seg fortsatt dårlig, og begge jentene var nede for telling igjen, tilsynelatende hadde Amanda klart å "plukke opp" noe nytt på den ene dagen hun var tilbake på skolen. Så fredag hadde Trond nesten flere pasienter her hjemme enn jeg hadde på kontoret.

Helgen har, på samme vis som uka, vært preget av sykdom. Selv om Rune synes å være frisk igjen, har begge jentene fortsatt feber, og har tilbrakt dagene under dyna eller under et teppe på sofaen. Nå synes vi snart at det er nok sykdom for i vinter, men det spørs vel om det ikke lir ut i neste uke også før vi kan erklære oss for "smittefrie".

Litt lørdagskos ble det på oss alle til tross for sykdom, og nok et "matbilde" fra meg ble det visst også. Med både frukt og grønt på bordet, så skulle det i alle fall være håp om at vi har fått i oss litt vitaminer og slikt som skal gjøre godt.

I dag har Trond og jeg gjort en innsats på det rommet som har fått navnet "spillerommet". Her har barna lenge hatt muligheten for å spille tv-spill, men nå har det blitt mer orden der inne, noe som gjør at det er mer lystbetont å tilbringe tid her. Jeg er særlig fornøyd med vegghyllene som vi har satt opp til figurene barna har til "Disney Infinity", de har en rimelig stor samling, som gjorde seg på veggen.

Oppsummert har denne uka tydeligvis dreid seg om to ting her i hus; sykdom og mat. Det er jo ikke så rart, når alle tre barna har vært syke i perioder, så er det ikke tid til så mye mer enn pleie, omsorg, trøst, og mat. Basalbehovene blir fylt, og så er en fornøyd med det. Men dermed må målet for neste uke igjen være å få alle friske og raske igjen, og så kan det vel være at vi går videre med vår målsetning om å få orden på alle rom her i hus, det skulle vel li til det, etter snart et halvt år her.