Uke 38 2016 - Er det lov å være glad for at uka er over?

I dag er det søndag - igjen. Den 38. søndagen i 2016, og tid for mitt 38. innlegg i denne bloggen i år. Og det er jeg egentlig bare glad for, siden denne uka har vært slitsom på så mange fronter. Så da er det kanskje lov til å være litt glad for at uke 38 er overstått, og se frem til en ny uke som forhåpentligvis ikke blir like slitsom som den vi nå er ferdig med?

Uka begynte dårlig for min del, natt til mandag kastet jeg opp og hadde diare gjennom natta, og da Trond forsøkte å vekke meg mandag morgen for å si at han gikk på jobb, så var det lite å hente av krefter hos denne dama. Jeg var faktisk så dårlig at jeg bare sovna igjen, og våknet først ti på ni uten å ha gikk beskjed på jobb om at jeg var syk - det har aldri skjedd før - og så sov jeg nesten uavbrutt dagen gjennom, til alle kom hjem fra jobb og skole litt utpå dagen. Så uka startet med andre ord med at jeg var ganske så sliten i utgangspunktet.

Trond har vært mye på jobb denne uka.

Fra tirsdag måtte jeg være på jobb, til tross for vedvarende kvalme, siden den andre legen skulle ha ferie, og jeg dermed var alene lege på jobb. Det har medført lange dager på jobb resten av uka, siden det jo ikke er slik at det er mindre jobb å gjøre selv om en har halvert arbeidsstokken, det er bare slik at en må gjøre jobben for to. Forståelig nok så klarer en jo ikke det på den vanlige arbeidstida, så da blir det å sitte noen timer over vanlig arbeidstid, slik at en holder hodet sånn noenlunde over vannet. Og siden jeg måtte gå fra jobb litt tidlig på fredag på grunn av et møte, så var jeg faktisk på jobb i 4 timer i går, på lørdag, i tillegg, så det har blitt noen timer ekstra på jobb denne uka, og det kjennes.

Neste uke skal jeg på kurs-samling i Bergen, og i den forbindelse så har jeg hele uken hatt hengende over meg at jeg måtte gjøre meg ferdig med alle delene av nettkurset som er en del av kurset som må være ferdig før mandag. Det burde jeg jo ha gjort for flere uker siden, ideelt sett, men det har jeg jo selvsagt ikke, for er det noe jeg er flink til, så er det å utsette ting til siste liten. Nå jobber jeg jo også i følge meg selv best under press, noe jeg har bevist i dag, når jeg endelig gjorde meg ferdig med de tre siste delene av nettkurset, og jublende kunne konstatere at jeg var ferdig med kurset! Men tanken på at jeg måtte få gjort dette, det har jo slitt litt, det også, selv om det heldigvis gikk rimelig greit å få gjort det i dag, da.

Komlekrig i Sokndal?

På hjemmefronten så har det gått i ett med aktiviteter for alle tre barna. Trond har jo måttet ta seg av det meste av dette, siden jeg har kommet hjem sånn omtrent til kveldsmaten, og ikke kunnet ta noen større del i transport- og logistikk denne uka. Heldigvis har Trond jobbet formiddag, slik at han har hatt ettermiddagene fri, jeg kan bare tenke med gru på hvordan det hadde gått om han i tillegg hadde hatt ettermiddagsuke denne uka. Så, et lite hurra for at det har vært formiddagsuke, selv om det betyr at stakkars Trond, som nok er rimelig sliten etter denne uka, han også, har hatt jobbehelg, og vært på jobb i hele 12 timer i dag.

Trond har en noe finere utsikt på jobb enn meg.

I tillegg har uke 38 2016 vært den uka med gjennomført flest foreldremøter for familien Wesenlund Hjønnevåg, jeg vil tørre å påstå noensinne. For hør på dette: Mandag - foreldremøte for skolemusikken. Tirsdag - foreldremøte for 4. klasse. Onsdag - foreldremøte for 6. klasse. Torsdag - foreldremøte for 2. klasse. Trond har vært på 3 av disse, jeg dekte tirsdagens møte i 4. klasses foreldregruppe. Jeg tror aldri at vi har opplevd at alle foreldremøtene har falt på en og samme uke før - på en måte er det jo greit å bli ferdig med det, samtidig så gjør det at en aldri helt får tatt seg inn på kvelden, for den som er alene igjen hjemme, må jo ordne med alt hjemme, mens den som er på møte, skal forsøke å få med seg mest mulig, slik at det kan videreformidles til den som er hjemme.

Nå er det ikke umulig at vi ender opp med å blande litt, for var det i 4. eller 2. klasse at det var viktig med merking av klær, og var det i 6. eller 4. klasse at vi skulle rette norskfeil, men ikke matte, og på hvilket klassetrinn var det nå det var viktig at de fikk hjelpe til på kjøkkenet hjemme? Huff, det skal neimen ikke være lett å ha kontroll når en har klart å få tre barn såpass tett! Nei, da må jeg si at hun har rett, hun som innså at hun hadde gjort noe rett, som har en i videregående, en på barneskolen og en i barnehagen, det er ikke fullt så travelt da, kanskje.

I går var jeg altså i Egersund på jobb i noen timer. Rune var med, og var kontorhjelp, mens Amanda var i bursdagsselskap, og Maia og Snøball var med farmor på brannvernsdag, og fikk seg (enda en) brannmannshjelm. Når Trond var ferdig på jobb, hentet han jentene og så kom de til Egersund, der vi handlet sykkelhjelmer til Trond og meg, litt forskjellig til barna på bokhandelen, og litt klær til barna og meg, før vi tok turen til Lille India, der vi spiste middag.

Snøball var med, så da spurte vi om vi kunne få sitte ute og spise, slik at hun skulle slippe å vente i bilen noe mer, og det gikk fint. Vi fikk låne deilige tepper, og varmelampene ble satt på, så vi hadde det riktig så greit på uterestaurant, selv om vi er i slutten av september. Maten var, som alltid, nydelig god, skikkelig koselig lørdagsmidag ble det på oss, selv om det kanskje ikke er den typiske lørdagsmiddagen.

På kvelden i går dro Rune på overnatting til bestevennen sin, for han hadde fått være med dem på fotballturnering i Egersund i dag, siden jeg måtte få gjort meg ferdig med nettkurset. Så da ble det guttekveld på Rune sammen med kompisen, mens jeg og jentene hadde jentekveld her hjemme, og så en skikkelig jentefilm sammen. Trond var også en svipptur på konsert på Sokndal Musikkfestival i går kveld, men kom tidlig hjem, og sovnet ganske så tidlig mens vi hadde jentekveld. Ja, lørdag ettermiddag og kveld ble et deilig pusterom i en ganske så slitsom uke!

I dag har Rune altså vært på fotballturnering, og hatt det ganske så greit der, tror jeg, mens jeg endelig har fått gjort unna de siste kursdelene, slik at jeg er klar for neste ukes kurssamling. Og så har jeg, jentene og Snøball hatt oss en sykkeltur, første gang på sykkel med hunden i bånd, det gikk overraskende bra, selv om Snøball var noe pest når vi tok pause hos farmor. Farmor ble så bekymret at Snøball i stedet fikk sitte i en sekk på ryggen min på hjemveien, noe som også gikk veldig bra. Så det ble en fin liten sykkeltur til og fra Haua på meg i dag.

Nå er det kveld, og jeg har "bare" igjen å pakke til jeg skal dra på kurs rett fra jobb i morgen. Det blir greit med noen dager på kurs, selv om det medfører at jeg nok kommer litt på etterskudd igjen, og at min kollega får 2 dager alene når han er tilbake på jobb. Og jeg må innrømme at jeg er litt glad for at denne uka er over på så mange måter, og at det forhåpentligvis ikke blir flere slike uker på en stund, nå som det meste er "overstått".

Runes solsikke vokser fortsatt og er nå dobbelt så høy som gutten.

Men så er det altså bare 90 dager igjen til jul, og 67 dager igjen til advent, så det er jo bare å begynne å stresse litt med det, om en føler at det er for lite stress i hverdagen, sånn, liksom. Men det er jo lenge til det, i min verden, for ting må jo utsettes til det blir litt ekstra press, må vite!

Uke 37 2016 - Søskenbarntreff er bare gøy, gøy, gøy!

Trond spurte meg nå i kveld, sånn omtrent midt på heia, underveis på siste strekket av dagens lange kjøring fra Bergen og hjem, om jeg skulle blogge i kveld. Og det skulle jeg jo, for det er da uten tvil søndag, selv om vi har hatt en travel helg, og for så vidt, en travel uke, som har ledet opp til helgen, med søskenbarntreffet som jeg har gledet meg til i flere måneder nå. Men nytt innlegg i bloggen, det må jeg jo få til like vel!

Vi kjørte opp til Bergen på torsdag etter jobb. Det var en fin tur, sammen med mamma/bestemor, og barna, mens Snøball har vært hjemme hos farmor i helgen. Vi stoppet på Kvadrat i Sandnes og kjøpte oss middag, litt sånn fra alle verdenshjørner, for noen spiste mexikansk, andre indisk, noen italiensk, og jammen var det litt amerikansk mat på bordet også, om en kan driste seg til å kalle McDonalds for både amerikansk og mat. Det er i alle fall veldig greit med en sånn "food-court", der alle kan velge det de helst vi spise, og så likevel sitte sammen!

Så fra seint torsdag kveld har vi altså vært i Bergen, eller nærmere bestemt, i Arna, og arrangert og vært med på søskenbarntreffet som vi har planlagt siden tidlig i sommer. Og siden dagene i begynnelsen av uka hovedsaklig ble brukt til å forsøke å bli ferdig med "Familiealbumet" som jeg har jobbet med på dataen, samt planlegging, informasjon til deltagerene via facebook, og mere til, så har egentlig hele uka vært i søskenbarntreffets navn.

Nå spilte Rune kamp igjen på mandag, denne tapte de, men de lærer av det også, og det er greit at de får kjenne på det å tape, og at det faktisk går greit, det også. Rune taklet det i alle fall overraskende bra, så det gjorde meg glad. Og han var på fotballtrening på tirsdag, da var også både jeg og Trond en tur til tannlegen, slik at tennene våre var "klar" for søskenbarntreff, de også. Og frem til torsdag så fulgte jo uka for så vidt den "vanlige" tralten for barn og voksne, med det unntak at vi hadde koselig besøk av mamma, som gjorde leksene med barna nesten hver dag sist uke. Det er deilig å ha en bestemor i hus, ja! Selv om hun enda er mamma for meg, og helst vil jage meg til sengs litt før hun legger seg selv: "Nå går altså jeg og legger meg. Nå må du ikke bli så alt for sen, du heller, jenta mi!" Jeg mistenker at vi mødre aldri slutter å føle at vi har både lov og rett til å si slikt.

Onsdag kveld skulle vi pakke, men det ble det litt dårlig med, siden jeg var opptatt med familie-albumet. Så jeg overlot til Trond å pakke på torsdag mens jeg var på jobb, etter å ha forsikret meg om at han hadde lister over det nødvendige antall plagg til den enkelte, samt at "pentøy" til alle, inkludert meg selv, var lagt frem. Det var egentlig utrolig greit å slippe å pakke, så får jeg heller leve med at ikke alt "matcher" slik jeg selv gjerne ville ha gjort det. Jeg tror faktisk at Trond skal få den jobben flere ganger, jeg!

Torsdag morgen satt jeg på med min kjære søster til jobb, så jeg ikke trengte å ha bilen stående i Egersund hele helgen. På veien kom jeg plutselig på at jeg hadde lovet å bake en kake til kakebordet på lørdag. Joda, da fikk det bli baking i Arna i stedet, da. Så Trond fotograferte siden i kokeboken med oppskrift, og sendte på Viber til meg, og baking, det ble det på fredag formiddag i Arna. Og kaka ble god, den, selv om den ble bakt på et annet kjøkken enn jeg kanskje egentlig hadde tenkt.

Fredag formiddag forsøkte jeg ellers å komme i mål med det familiealbumet. Det skjedde jo ikke, faktisk ble det ikke ferdig før langt på natt til lørdag. Da hadde jeg til og med ved en anledning klart å miste en god del av det jeg hadde gjort tidligere på kvelden på grunn av en lagringstabbe, men heldigvis så hadde jeg lagret en tidligere versjon på "onedrive", slik at jeg hadde alt jeg hadde gjort frem til fredag kveld. Men det ble nå i alle fall ferdig til slutt, da! Jeg vet, jeg er helt håpløst god på å utsette absolutt alt til siste liten!

Fredag kveld begynte så treffet, med 45 deltagere med stort og smått. Vi hadde satt opp lister over hvem som skulle hjelpe til med hva, og disse ble fortløpende lagt ut på arrangementet på facebook, samtidig som vi informerte om arbeidsoppgavene underveis. Det fungerte veldig bra, faktisk, jeg er helt imponert over hvor flinke alle var til å ta sine oppgaver, og stille opp, uten at noen trengte å mase. Da er det ingen sak å lage til fest heller! Fredag kveld hadde vi en gjeng i "supperådet", som lagde betasuppe på litt mer enn en spiker, og suppa ble så god at alt rett og slett forsvant, det må være godt skussmål for kokkene våre. Og så var vi egentlig bare sosiale og koste oss sammen, hele bunten.

Lørdag var det "frokostklubben" som stod for deilig "hotell"-frokost, med mye godt på bordet, ferske brød direkte fra bakeren, nystekt eggerøre og masse godt. De aller fleste av familien bodde på en campingplass like ved lokalet vi hadde leid, slik at vi kunne være sammen både "her og der". Etter frokost tok vi så turen inn til sentrum i Bergen, de aller fleste tok toget, men noen var eventyrlystne, og tok buss til Nesttun og bybanen derfra, og så tok vi Fløibanen opp til Fløyen. Alle hadde kjøpt billetter på internett, slik at vi kunne gå forbi køen som stod og kjøpte billett, og snart var alle kommet seg vel opp med banen.

Turen til Fløyen var min ide. Jeg er altså ikke alltid helt med i hodet mitt, for jeg har jo en over gjennomsnittet godt utviklet høydeskrekk, som slår inn sånn omtrent halvveis opp bakken, når jeg kikker nedover, og ser hvor langt det er ned igjen allerede. Men, som Rune sa til meg når vi gikk ut av banen: "Vi overlevde denne også, mamma!" Og det gjorde vi jo. Så holdt jeg meg på sånn passelig fin avstand til glassgjerdet, og det var vel bare en gang at jeg hylte skikkelig, når Trond tok tak i og løftet det ene beinet til Rebekka, som skulle ta et tøysebilde sammen med Sandra. Panikken tok meg et øyeblikk der, ja!

Etterhvert så tok de fleste av oss Fløibanen ned igjen til sentrum. Noen av oss valgte å spasere ned. Jeg var ikke en av dem, men Amanda var med og gikk ned, og det hadde, noe overraskende, gått bra, noe jeg tror må bero på godt selskap. Det var tenkt felles lunsj etter turen, men vi endte med å dele oss litt, noe som egentlig bare var gøy. Trond, jeg, og 4 av barna valgte å spise vafler og panini på "BarBarista", en utrolig morsom "kaffe- og annet-bar" som ligger et kort stykke fra Fløibanen. Ungene var helt fascinert av både interiør, meny og utsmykking, og syntes stedet var over gjennomsnittet "kult", så det falt i smak hos dem, i alle fall!

Og så møtte vi, egentlig litt tilfeldig, nesten alle sammen på togstasjonen på vei tilbake til Arna. Jeg og Åse var innom en butikk for å finne litt premier til noen konkurranser på kvelden, og der fant jeg både "Pop-tarts" og "Nutella-snacks", som ungene fikk spesial-importert fra USA i sommer. Så da ble det litt snoping på oss også.

Tilbake i Arna var det tid for å stelle og pynte seg til kveldens festmiddag, før jeg og flere andre satte frem koldtbordet vi hadde bestilt. Runar og Ragnhild og mamma hadde dekket til festen før "dekkegjengen" fikk kommet seg på plass. Vi innså at vi nok skulle utnevnt en utsmykkingsgruppe for dekorasjoner, ideen med ballonger var visst ikke helt den beste, siden en av gjestene hadde skrekk for akkurat ballonger. Så vår britiske musiker, som var med og spiste middag, må ha fundert godt på hvordan vi holdt fest: først middag, deretter smelling av omtrent 100 ballonger som var hengt opp rundt omkring i lokalet, og så kaker til den store medaljen.

Maten var flott, og det var nok mat til at det var rester også etter at vi hadde spist koldtbord til frokost i dag, og kaker fikk de også til frokost igjen, så også der hadde vi beregnet rikelig. Jeg tror alle fant noe de kunne like, og jeg tror alle ble mette. Masse underholdningsinnslag hadde vi også: Jeg hadde laget en 148 sider lang powerpoint-presentasjon av familietreet, noe som, til tross for et urovekkende høyt antall sider, ble tatt godt imot. Før middag gikk alle en ultrakort natursti med oppgaver om familien, og utpå kvelden ble det både familie-quiz og familie-sang. Og så hadde vi altså levende musikk, en fantastisk flink kar ved navn Jim Shearer, som spilte gitar og sang så nesten alle måtte ta seg en tur innom dansegulvet.

Det ble med andre ord, en ganske vellykket kveld. De siste gikk til sengs en gang utpå natten (jeg tror det var rundt klokka fire.) Jeg og Amanda hadde gått "hjem" noe tidligere, men det var så vidt vi ikke måtte sove på terrassen, for Maia og Rune sov allerede, og hadde låst døren innenfra. Men vi fikk heldigvis til slutt liv i Maia, slik at vi kom oss inn i hytta, vi også.

I dag var det utsjekking fra camping, og så frokost og rydding, før alle tok farvel med masse gode klemmer og fine ord. Jeg er så utrolig glad i denne gjengen, og takknemlig for at vi er en så sammensveiset gjeng som vi er. Dette må gjentas, det er det ingen tvil om! Turen hjem har tatt lang tid, vi kjørte fra Arna ti over to, og var fremme her halv elleve, mest fordi det var masse tull og venting på ferjer, noe som resulterte i en litt krass mail til Fjord1 om kundebehandling og manglende informasjon, og en litt irritert Rune, som syntes jeg måtte roe meg litt ned når jeg hisset meg opp.

Men nå er vi hjemme igjen, og alt annet enn klar for en ny uke på jobb og skole. Men det skal nok gå bra, skal du se, bare jeg får rotet meg opp i senga snart nå! Jeg må bare skryte litt til slutt av min kjære "svigersøster" Ragnhild: uten henne hadde søskenbarntreffet ikke blitt noe av, det hadde i alle fall ikke blitt så organisert og flott som det ble, for den dama, hun har kontroll på det meste!

Uke 36 2016 - Rune har fylt 7 år, og det har preget den siste uken

Nå er jeg sliten, og veldig glad for at denne dagen og denne helgen er borte. Vi har nemlig hatt bursdagsbarn i hus denne uken, dermed har det blitt feiring i flere omganger, og siste omgang har vi hatt i dag, med barnebursdag. Det tar på, jeg kjenner jeg er helt kjørt nå, beina verker som besatt, og det er lite bensin igjen på motoren etter 2 døgn der jeg stort sett har vært på beina fra morgen til kveld. Det har med andre ord ikke vært mye lading av batterier denne helga, men slik blir det, når jeg ikke klarer å begrense meg i planlegging og utføring av prosjekt barnebursdag.

Rune fylte altså år på torsdag, han ble 7 år, og er stor gutt nå. Den siste uka fram til dette har jeg stadig fått påminnelser om minner fra 7 år tilbake fra "Facebook", der det nokså klart fremgår at jeg var ganske så lei av å vente på at lillegutt skulle bestemme seg for å komme ut, den gang da for 7 år siden. Så kom han da, til slutt, den 8. september, og statusen ble: "Venter ikke lengre." Og tenk, nå har minstemann altså fylt 7 år, som tiden flyr!

Bursdagen har altså blitt feiret, rett og slett nesten 4 dager til ende, og preget uka for oss alle. Torsdag begynte han dagen med frokost og bursdagsgaver fra familien på senga før skolen, deretter bursdagssang og litt feiring på skolen, og så, på ettermiddagen, ble det middag etter Runes hjerte, pannekaker, og deretter familieselskap (med farmor) med kaker, kaffi og brus på kvelden. Det var med andre ord en riktig så fornøyd gutt som gikk til sengs på torsdag kveld.

Fredag kom mamma/bestemor på besøk, hun tok bussen fra Bergen, og toget fra Stavanger, og kom til Egersund i akkurat riktig tid til at jeg kunne plukke henne opp på hjemveien fra jobb, etter en siste handlerunde til Runes bursdag. Så da ble det kake og kaffi også på fredag kveld, med litt mer feiring for minstemann.

Og så har helgen stort sett, for min del, og barnas del, vært benyttet til forberedelser til Runes barneselskap i dag, og så selvsagt dagens feiring, med Star Wars som tema. I går bakte jeg to kaker, etter guttens ønsker, og så gjorde vi en god del ting klare, jentene var så flinke til å hjelpe meg, så til tross for at Trond var på jobb i 12 timer i går, og dermed hadde liten sjanse til å hjelpe meg, så følte jeg at vi lå veldig godt an når jeg stod opp i dag tidlig. I dag har jeg bakt pizzaer, laget lys-sabler, kuttet ut en "Dødsstjerne" av en vannmelon og pakket alt vi trengte til feiringen i esker, mens Amanda har laget fruktspyd og pyntet asteroide-kaker.

Barneselskap ble det, selv om det endte opp med at det var 9 av de 17 guttene i klassen til Rune som ikke var med, så var det jammen både høyt nok lydnivå og aktivitetsnivå med de som var der, totalt 13 i tallet; med mine tre, en venninne fra klassen, og så en ekstra gjest, Vetle-Tobias, som det bare var koselig å ha med, særlig for Amanda, som er god venn med han. Og siden vi hadde beregnet at det skulle være mange flere enn de ble, så var det rikelig med både mat, kaker og snop til alle gjestene og alle voksne, og jammen tror jeg det er nok mat igjen til både middag og dessert i morgen også.

Så nå er jeg sliten, og da Trond minte meg på at det var søndag, så begynte jeg å kjenne på at det måtte være minst 2 uker siden sist jeg blogget, for slik føltes det akkurat nå. Og så, da jeg innså at det faktisk bare er en uke siden siste jeg blogget, så forsøkte jeg å tenkte på hva vi hadde gjort i begynnelsen av denne uka, så husket jeg ikke noe som helst en stund her.

Tronds utsikt i helgen...

 Men så kommer jeg jo på litt etter litt, da. For mandag, da var det styremøte i korpset, og så hadde vi besøk av min søster, Åse, på kvelden, og tirsdag, da var det foreldremøte på skolen på Trond, mens jeg var hjemme og fikk gjort lite av det jeg hadde tenkt. Onsdag spilte Rune fotballkamp i Egersund, de vant igjen, mens jeg bakte ukens første kake. Og så var vi på teaterøvelse torsdag med amatørteateret også. Er det rart jeg føler at det er 14 dager siden sist jeg blogget?

Nå skal jeg legge beina høyt, og håpe at de slutter å verke innen jeg skal til sengs, slik at jeg får sove i natt, og ikke minst. slik at jeg klarer å komme meg opp på beina, og ned trappa til senga. Ellers så ser akkurat nå sofaen skrekkelig innbydende ut, så kaaaaanskje bare velter jeg meg over på siden i sofaen og sovner her i stedet. God natt da!

Uke 35 2016 - Ettermiddagsuke overlevd - igjen!

Da har vi overlevd nok en "ettermiddagsuke", den tredje på 5 uker, så nå synes jeg at det holder med ettermiddager hjemme alene med barna for en stund. Den gode nyheten (for meg, barna, og alle dere som er lei av å høre og se meg klage over ettermiddagsukene til Trond) er at det nå er hele 4 uker til neste gang dette inntreffer. Hurra for de små gledene i livet!

Denne uka har det igjen vært full vigør på alle fronter, så nå er familiens kalender sånn passe full. Det stopper oss jo aldri fra å tenke at vi kan stappe inn et par aktiviteter til, Rune er klar på at han kunne tenke seg å starte i speideren, selv om han allerede er oppe i "maksimalt" antall fritidsaktiviteter, med dans, musikktimer og fotball, men vi får seg hva det blir med det. Ja, for denne uka har altså minstemann tatt skrittet inn i kulturskolens elevrekker, og det nesten med sjumilssteg, siden han like godt begynte på to ting nå i høst, opplæring i melodisk slagverk, og dans, der han, i alle fall inntil videre, er eneste hanen i en relativt stor hønseflokk. Men tilbakemeldingen fra gutten var at det var fantastisk gøy, begge deler! 

Torsdag var det faktisk offisiell åpning av den nye kulturskolen her i Sokndal. Et flott bygg, som vi har god grunn til å glede oss over, og være stolte over at vi har fått på plass i den lille bygda vår. Så skal ikke jeg, som materialforvalter, ikke klage så veldig over at de har glemt å gi oss et lagerrom når de planla bygget, vi skal nok finne en løsning på den utfordringen likevel. Åpning ble det i alle fall, med både gaveoverrekkelse og ordfører med kjede og klipping av snor. Kaker hadde de også, og Amanda fikk smakt på alle sortene, hun hadde seg noen runder i kakekøen, den jenta. Og alle mine tre små var med og danset "flash-mob" som underholdning, selv Rune, med bare en dansetime på samvittigheten, var med på den moroa!

Ettermiddagene har jeg ellers tilbrakt "alene" med mine tre små. Det vil si, vi har jo vært litt hos svigermor, der har det vært "base" på ettermiddagsukene i flere år allerede, men jeg prøver å komme tidlig fra jobb, slik at jeg skal få fulgt dem jeg må, og slik at svigermor skal få minst mulig belastning. Så henter jeg dem hos henne, og noen ganger spiser vi middag der. Andre dager lager jeg mat her hjemme, og så gjør vi det som gjenstår av lekser, før jeg følger dem eller kjører dem til de aktivitetene de skal på. Snart er det leggetid, og deretter sitter jeg alene og tenker på alt jeg skulle ha gjort, og av og til gjør litt av det, før Trond kommer hjem sånn litt over 11 på kvelden. 

Hadde jeg vært av den fornuftige typen når det kommer til søvn, så hadde jeg vært i seng før han kommer hjem sånn litt over 11. Men det er jeg jo ikke. Så dermed blir det altså fort sent før jeg kommer meg under dyna. Denne uka har jeg i tillegg stått opp litt tidligere enn jeg pleier, for å komme meg på jobb litt før jeg må, så dermed har jeg knepet inn på søvnmengde også i den andre enden. Det resulterte i at jeg på torsdag og fredag omtrent begynte alle setninger med et gjesp. Jeg må altså bli bedre på det der med søvn! 

Mandag og tirsdag var jeg fotballmamma igjen, Rune spilte kamp på mandag, og var på trening på tirsdag, og jeg var med og satt på benken, og fikk kjeft fra lillemann når jeg ikke reagerte raskt nok på hans signaler. Særlig på trening, på kampen var han jo opptatt med sitt da, selv om jeg fikk noen grimaser sendt min vei fordi jeg ikke visste hvor lenge det var igjen av kampen. Det er da måte på hva en fotballmamma skal følge med på! De vant forøvrig kampen igjen, med Rune i mål, og til tross for en vond fot etter fall på sykkelen på lørdag så slapp han ikke inn et eneste mål. 

Tirsdag kveld koste vi oss ellers med å se "Skal vi danse" fra lørdag, siden vi rett og slett glemte å få med oss premieren. Barna danser alltid foran tven, og Amanda drømmer om å gå på danseskole, selv om hun er usikker på om hun vil ha med seg Rune som partner, og han vel er usikker på om han vil være partneren hennes. Det var særlig stor stas at han fra barnetv er med, det er ingen tvil om hvem det heies på her i huset! Og i går så vi andre episode, så nå er vi "oppdatert" på den fronten.

Onsdag var Amanda på speider, mens jeg og de to andre barna tok oss en sykkeltur opp til Haua og den nye lekeplassen. Mens vi var der, kom jeg til å tenke på at Amanda måtte hentes på speideren, og så kikka jeg på klokka, og kom fram til at jeg ikke ville rekke hjem, hente bil, og rekke å hente henne. Nå var gode råd dyre. Men jeg tok sjansen på å spørre svigermor om hjelp, og hun kjørte og hentet Amanda. Jeg hadde bare gjort en feil, jeg hadde huska feil på tidspunktet når hun skulle hentes, slik at stakkars svigermor ble stående og vente i et kvarter før Amanda kom ut. Og det verste av alt var, at da hadde jeg jo egentlig rukket å sykle hjem og hente bilen. Sånn går det, når en ikke er kommet helt inn i timeplanen enda!

Torsdag var jeg på øvelse med amatørteateret, den første for høsten. Hurra, det er gøy å komme igang igjen, selv om en alltid føler seg litt "rusten" etter noen måneder uten teatersport, improvisasjon og annen moro. Det var flere "nye" i gjengen, det er alltid kjekt, og så selvfølgelig aller kjekkest å møte igjen de "gamle" i teatergjengen vår. Vi brukte mest tid på idemyldring til ny revy, og der kom det frem mye vi kan jobbe med og lage moro av, så det er bare å begynne å glede seg til februar!

I helga har Maia vært på oppstartseminar med skolemusikken, øvelse i flere timer tre dager til ende! Det gir resultater, og ikke bare i form av en sliten frøken som kommer hjem søndag, men også med et korps som har fått verdifull treningstid, og har lært seg masse nytt. I dag hadde de konsert sammen med Sola Brassband og Randaberg musikkorps, som også har hatt seminar i helga. Noen av medlemmene i Sola Brassband var med og spilte sammen med korpsingene våre, noe som nok er veldig stas. Konserten var flott, særlig når en tenker på det som Selmer sa: de har alt egentlig løpt maraton tre-fire-fem ganger denne helgen, og så skal de stille opp og vise frem hvordan en løper marathon!

I går var jeg og de to minste i svømmehallen, da det var "åpen dag" både i svømmehallen og i biblioteket. Vi var forresten først innom biblioteket og leverte en god del bøker, før vi hadde nesten 2 timer i bassenget. Jeg føler at vi må fylle på med litt bading ut over høsten, siden det altså ble lite av det i sommer, med kalde sommerdager og ingen tur til Spania i år. Så målet er å gå litt i svømmehallen med barna, og lørdagsåpent basseng var en flott mulighet for å begynne på den planen.

Og dermed var jeg vel sånn omtrent kommet gjennom uka, også her i bloggen. I dag har jeg holdt på med forberedelser til feiring av Rune sin 7årsdag. Han fyller år på torsdag, og vi planlegger feiring neste helg. Jeg har lovet han "Luke Skywalker" kostyme, så det har det blitt i dag. Så får vi se om det blir kostymer på jentene i løpet av neste uke, når pappa er hjemme på ettermiddagene så er det håp om at jeg kan lure meg til litt mer tid bak symaskina. Og så har vi gjort klar invitasjoner, slik at det kanskje kommer noen gjester også, om vi bare får levert dem ut også, da!

Nå har forøvrig klokka alt blitt 11 i kveld igjen - så da blir det nok gjesping på jobb i morgen også, da! Så er dere av mine kolleger som leser denne bloggen i alle fall advart for denne gang!