Vi kjørte opp til Bergen på torsdag etter jobb. Det var en fin tur, sammen med mamma/bestemor, og barna, mens Snøball har vært hjemme hos farmor i helgen. Vi stoppet på Kvadrat i Sandnes og kjøpte oss middag, litt sånn fra alle verdenshjørner, for noen spiste mexikansk, andre indisk, noen italiensk, og jammen var det litt amerikansk mat på bordet også, om en kan driste seg til å kalle McDonalds for både amerikansk og mat. Det er i alle fall veldig greit med en sånn "food-court", der alle kan velge det de helst vi spise, og så likevel sitte sammen!
Så fra seint torsdag kveld har vi altså vært i Bergen, eller nærmere bestemt, i Arna, og arrangert og vært med på søskenbarntreffet som vi har planlagt siden tidlig i sommer. Og siden dagene i begynnelsen av uka hovedsaklig ble brukt til å forsøke å bli ferdig med "Familiealbumet" som jeg har jobbet med på dataen, samt planlegging, informasjon til deltagerene via facebook, og mere til, så har egentlig hele uka vært i søskenbarntreffets navn.
Nå spilte Rune kamp igjen på mandag, denne tapte de, men de lærer av det også, og det er greit at de får kjenne på det å tape, og at det faktisk går greit, det også. Rune taklet det i alle fall overraskende bra, så det gjorde meg glad. Og han var på fotballtrening på tirsdag, da var også både jeg og Trond en tur til tannlegen, slik at tennene våre var "klar" for søskenbarntreff, de også. Og frem til torsdag så fulgte jo uka for så vidt den "vanlige" tralten for barn og voksne, med det unntak at vi hadde koselig besøk av mamma, som gjorde leksene med barna nesten hver dag sist uke. Det er deilig å ha en bestemor i hus, ja! Selv om hun enda er mamma for meg, og helst vil jage meg til sengs litt før hun legger seg selv: "Nå går altså jeg og legger meg. Nå må du ikke bli så alt for sen, du heller, jenta mi!" Jeg mistenker at vi mødre aldri slutter å føle at vi har både lov og rett til å si slikt.
Onsdag kveld skulle vi pakke, men det ble det litt dårlig med, siden jeg var opptatt med familie-albumet. Så jeg overlot til Trond å pakke på torsdag mens jeg var på jobb, etter å ha forsikret meg om at han hadde lister over det nødvendige antall plagg til den enkelte, samt at "pentøy" til alle, inkludert meg selv, var lagt frem. Det var egentlig utrolig greit å slippe å pakke, så får jeg heller leve med at ikke alt "matcher" slik jeg selv gjerne ville ha gjort det. Jeg tror faktisk at Trond skal få den jobben flere ganger, jeg!
Torsdag morgen satt jeg på med min kjære søster til jobb, så jeg ikke trengte å ha bilen stående i Egersund hele helgen. På veien kom jeg plutselig på at jeg hadde lovet å bake en kake til kakebordet på lørdag. Joda, da fikk det bli baking i Arna i stedet, da. Så Trond fotograferte siden i kokeboken med oppskrift, og sendte på Viber til meg, og baking, det ble det på fredag formiddag i Arna. Og kaka ble god, den, selv om den ble bakt på et annet kjøkken enn jeg kanskje egentlig hadde tenkt.
Fredag formiddag forsøkte jeg ellers å komme i mål med det familiealbumet. Det skjedde jo ikke, faktisk ble det ikke ferdig før langt på natt til lørdag. Da hadde jeg til og med ved en anledning klart å miste en god del av det jeg hadde gjort tidligere på kvelden på grunn av en lagringstabbe, men heldigvis så hadde jeg lagret en tidligere versjon på "onedrive", slik at jeg hadde alt jeg hadde gjort frem til fredag kveld. Men det ble nå i alle fall ferdig til slutt, da! Jeg vet, jeg er helt håpløst god på å utsette absolutt alt til siste liten!
Fredag kveld begynte så treffet, med 45 deltagere med stort og smått. Vi hadde satt opp lister over hvem som skulle hjelpe til med hva, og disse ble fortløpende lagt ut på arrangementet på facebook, samtidig som vi informerte om arbeidsoppgavene underveis. Det fungerte veldig bra, faktisk, jeg er helt imponert over hvor flinke alle var til å ta sine oppgaver, og stille opp, uten at noen trengte å mase. Da er det ingen sak å lage til fest heller! Fredag kveld hadde vi en gjeng i "supperådet", som lagde betasuppe på litt mer enn en spiker, og suppa ble så god at alt rett og slett forsvant, det må være godt skussmål for kokkene våre. Og så var vi egentlig bare sosiale og koste oss sammen, hele bunten.
Lørdag var det "frokostklubben" som stod for deilig "hotell"-frokost, med mye godt på bordet, ferske brød direkte fra bakeren, nystekt eggerøre og masse godt. De aller fleste av familien bodde på en campingplass like ved lokalet vi hadde leid, slik at vi kunne være sammen både "her og der". Etter frokost tok vi så turen inn til sentrum i Bergen, de aller fleste tok toget, men noen var eventyrlystne, og tok buss til Nesttun og bybanen derfra, og så tok vi Fløibanen opp til Fløyen. Alle hadde kjøpt billetter på internett, slik at vi kunne gå forbi køen som stod og kjøpte billett, og snart var alle kommet seg vel opp med banen.
Turen til Fløyen var min ide. Jeg er altså ikke alltid helt med i hodet mitt, for jeg har jo en over gjennomsnittet godt utviklet høydeskrekk, som slår inn sånn omtrent halvveis opp bakken, når jeg kikker nedover, og ser hvor langt det er ned igjen allerede. Men, som Rune sa til meg når vi gikk ut av banen: "Vi overlevde denne også, mamma!" Og det gjorde vi jo. Så holdt jeg meg på sånn passelig fin avstand til glassgjerdet, og det var vel bare en gang at jeg hylte skikkelig, når Trond tok tak i og løftet det ene beinet til Rebekka, som skulle ta et tøysebilde sammen med Sandra. Panikken tok meg et øyeblikk der, ja!
Etterhvert så tok de fleste av oss Fløibanen ned igjen til sentrum. Noen av oss valgte å spasere ned. Jeg var ikke en av dem, men Amanda var med og gikk ned, og det hadde, noe overraskende, gått bra, noe jeg tror må bero på godt selskap. Det var tenkt felles lunsj etter turen, men vi endte med å dele oss litt, noe som egentlig bare var gøy. Trond, jeg, og 4 av barna valgte å spise vafler og panini på "BarBarista", en utrolig morsom "kaffe- og annet-bar" som ligger et kort stykke fra Fløibanen. Ungene var helt fascinert av både interiør, meny og utsmykking, og syntes stedet var over gjennomsnittet "kult", så det falt i smak hos dem, i alle fall!
Og så møtte vi, egentlig litt tilfeldig, nesten alle sammen på togstasjonen på vei tilbake til Arna. Jeg og Åse var innom en butikk for å finne litt premier til noen konkurranser på kvelden, og der fant jeg både "Pop-tarts" og "Nutella-snacks", som ungene fikk spesial-importert fra USA i sommer. Så da ble det litt snoping på oss også.
Tilbake i Arna var det tid for å stelle og pynte seg til kveldens festmiddag, før jeg og flere andre satte frem koldtbordet vi hadde bestilt. Runar og Ragnhild og mamma hadde dekket til festen før "dekkegjengen" fikk kommet seg på plass. Vi innså at vi nok skulle utnevnt en utsmykkingsgruppe for dekorasjoner, ideen med ballonger var visst ikke helt den beste, siden en av gjestene hadde skrekk for akkurat ballonger. Så vår britiske musiker, som var med og spiste middag, må ha fundert godt på hvordan vi holdt fest: først middag, deretter smelling av omtrent 100 ballonger som var hengt opp rundt omkring i lokalet, og så kaker til den store medaljen.
Maten var flott, og det var nok mat til at det var rester også etter at vi hadde spist koldtbord til frokost i dag, og kaker fikk de også til frokost igjen, så også der hadde vi beregnet rikelig. Jeg tror alle fant noe de kunne like, og jeg tror alle ble mette. Masse underholdningsinnslag hadde vi også: Jeg hadde laget en 148 sider lang powerpoint-presentasjon av familietreet, noe som, til tross for et urovekkende høyt antall sider, ble tatt godt imot. Før middag gikk alle en ultrakort natursti med oppgaver om familien, og utpå kvelden ble det både familie-quiz og familie-sang. Og så hadde vi altså levende musikk, en fantastisk flink kar ved navn Jim Shearer, som spilte gitar og sang så nesten alle måtte ta seg en tur innom dansegulvet.
Det ble med andre ord, en ganske vellykket kveld. De siste gikk til sengs en gang utpå natten (jeg tror det var rundt klokka fire.) Jeg og Amanda hadde gått "hjem" noe tidligere, men det var så vidt vi ikke måtte sove på terrassen, for Maia og Rune sov allerede, og hadde låst døren innenfra. Men vi fikk heldigvis til slutt liv i Maia, slik at vi kom oss inn i hytta, vi også.
I dag var det utsjekking fra camping, og så frokost og rydding, før alle tok farvel med masse gode klemmer og fine ord. Jeg er så utrolig glad i denne gjengen, og takknemlig for at vi er en så sammensveiset gjeng som vi er. Dette må gjentas, det er det ingen tvil om! Turen hjem har tatt lang tid, vi kjørte fra Arna ti over to, og var fremme her halv elleve, mest fordi det var masse tull og venting på ferjer, noe som resulterte i en litt krass mail til Fjord1 om kundebehandling og manglende informasjon, og en litt irritert Rune, som syntes jeg måtte roe meg litt ned når jeg hisset meg opp.
Men nå er vi hjemme igjen, og alt annet enn klar for en ny uke på jobb og skole. Men det skal nok gå bra, skal du se, bare jeg får rotet meg opp i senga snart nå! Jeg må bare skryte litt til slutt av min kjære "svigersøster" Ragnhild: uten henne hadde søskenbarntreffet ikke blitt noe av, det hadde i alle fall ikke blitt så organisert og flott som det ble, for den dama, hun har kontroll på det meste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar