Uke 12 2018 - Påsken er her - og jeg er som vanlig ikke helt klar for det

Da var vi allerede kommet frem til påske. Palmesøndag er snart over, vi har stilt klokkene om til "sommertid", selv om det altså i følge Trond skal bli over 10 minusgrader igjen i morgen, barna er inne i årets andre ferie, og snart en fjerdedel av året et overstått. Jeg spør meg selv stadig hvor tiden blir av, men så innser jeg at vi bare har det så travelt for tiden, at det nok ikke er så rart at det føles som tiden flyr, selv om de som har peiling på det, nok vil si at tiden går akkurat like raskt nå som den alltid har gjort.

Denne uka har ikke vært noe unntak fra regelen om en travel hverdag. Det går mer eller mindre i ett for tiden, så jeg tror det er helt greit at den uka vi nå går i møte inneholder i alle fall et par ekstra fridager, for de av oss som ikke har fri hele uka, da. Jeg kjenner nemlig at jeg er sånn passe sliten etter en rekke med hektiske uker, såpass sliten at kreftene stort sett bare har strukket til halve dagen. Så da skal det, helt ærlig, bli godt med noen dager "fri", selv om jeg dessverre har sånn omtrent 1000 ting jeg må forsøke å få gjort i de fridagene likevel.

Fra dagens påskemarknad i Brekke. Her var det mye en kunne vinne på lotteri.

Påsken er her - gjør det beste ut av det, så kommer nok påskeharen likevel!

Uka startet i Bergen med kurs i akuttmedisin. Dette kurset må vi ha for å gå legevakt, så da var det veldig greit at det ble organisert for alle som jobber på legevakten i Knarvik, slik at en fikk det unnagjort. Kurset var veldig bra, praktisk rettet, og lærerikt. Anbefales altså!

Mandag ettermiddag tilbrakte jeg i Bergen sammen med mamma, og Runar med familie. Siden jeg hadde el-bilen, gikk det egentlig mest tid til å finne en ladestasjon for å få ladet batteriet før hjemreise på tirsdag, selv om vi fikk med oss litt påske-shopping i Åsane mens vi ventet på at bilen skulle lade.

Dag to av kurset var like bra som dag en, med praktiske "scenarioer", der vi skulle løse forskjellige akuttmedisinske problemstillinger. Vi fikk prøvd oss på hjertestans, gjenoppliving av livløse spebarn (i dukke-form, heldigvis), pustebesvær av forskjellige årsaker, bevisstløse pasienter og mer til. Så nå er vi litt bedre rusta for å takle de mest akutte situasjonene en kan komme opp i på legevakt.

Etter kurset dro mamma og jeg hjemover mot Eivindvik. Etter nesten en uke hjemmefra var det deilig å komme hjem. 

Tilbake på jobb på onsdag begynte dagen med at jeg hadde dobbelt- (nesten trippelt-) booka, siden jeg skulle følge Maia til tannpleier samtidig som jeg skulle være på tiltaksmøte i kommunen. Og jeg holdt på å si ja til et par vaksineringer samtidig, men kom i alle fall på en av avtalene, så det ble med de to. Vel, Maia kom seg i alle fall til tannpleier, om enn litt forsinket, og jeg fikk med meg halve møtet, så det kunne vel gått verre.

Etter lunsj fikk jeg besøk fra Tidsskriftet for den Norske Legeforening. Så om et par måneders tid er det en viss fare for at jeg dukker opp både i papir- og internettversjonen av Tidsskriftet. Har litt sommerfugler i magen i forhold til dette, ja.

Torsdag våknet Amanda med sår hals og vond kropp igjen, sånn omtrent akkurat da hun begynte å bli klar for å kaste krykkene, siden beinet er bedre nå. Hun sa imidlertid ikke noe til meg, for hun gledet seg slik til kveldens planlagte konsert på kulturskolen at hun var redd for å gå glipp av den. Men til lunsj klarte hun ikke mer, så jeg måtte hente henne hjem til bestemor, som fortsatt var på besøk.

Kveldens konsert fikk vil likevel med oss, da, for Amanda følte seg bedre etter litt paracet, og hadde så lyst til å dra at hun prøvde seg. Det ble en fin konsert, der mine tre utgjorde en litt stor del av programmet, siden to av barna våre spiller to instrumenter nå. Flinke er de, i alle fall, alle tre! Men Amanda burde nok holdt seg hjemme, for hun var ikke i slag i det hele tatt da vi kom hjem.

Noen ganger er en særlig glad for at en har kommet seg til fredag i uka. Denne fredagen var en slik dag. Med Amanda syk hjemme, og Maia i redusert form, hun også, så var det risikosport å gå på jobb. Innen lunsj hadde begge jentene ringt så mange ganger til meg at jeg ble nødt til å gå hjem og ta meg av mine syke barn i stedet for mine syke pasienter. 

I går var dagen preget av sykdom i heimen. Amanda og Maia hadde begge feber og var reduserte, jeg har vært "på felgen" siden onsdag, og stort sett kollapset på sofaen etter jobb, og Trond begynte også å føle seg syk. Rent faktisk er det vel bare Rune som er helt frisk her i hus akkurat nå. 

Siden vi skulle levere kake til kakelotteriet i Brekke i dag, så ble noe av kvelden benyttet til å pynte kake, og den ble såpass fin at Trond egentlig planla å kjøpe masse lodd for å vinne den tilbake. Men det hadde kanskje mer med det faktum at det var en marsipankake, som han elsker, enn at den var så fin, når jeg tenker meg om.

I dag har vi stort sett tilbrakt dagen i Brekke. Det vil si, Trond, Rune og meg har vært i Brekke. Amanda og Maia er fortsatt syke, og har holdt seg i ro på sofaen hjemme. Trond var satt opp på loddsalg på "matlotteri", og jeg stod i kiosken og hjalp til med salg av mat og drikke, mens Rune stort sett satt på nettbrettet og spilte mens han ventet på oss. Noe tid til å kjøpe lodd på kake ble det ikke, men som jeg sa til Trond, vi kan da alltids pynte en ny kake til oss selv.

Så da kan vi erklære årets påske for åpnet - jeg er, til en forandring, ikke klar, påskepynten ligger fortsatt i esken som inneholder påskepynt, og huset er nok ikke fullt så striglet som det burde ha vært. Men det går bra. Vi gjør det beste ut av det, så kommer nok påskeharen på lørdag likevel!

Uke 11 2018 - På tide å reise litt mer, kanskje?

I kveld ble det blogging fra Arna, der jeg i kveld har endt opp etter en langhelg på tur opp og ned langs Vestlandskysten. Det at jeg endte opp her i Arna i kveld kom jeg litt plutselig på at jeg skulle på fredag ettermiddag, rett før vi dro sørover til Sokndal på en litt hektisk, men veldig morsom, helgetur. Jeg innså da at jeg kom til å komme hjem til Eivindvik sent i kveld, og at jeg skulle være i Åsane i morgen tidlig klokka åtte, og at turen til og fra Eivindvik ikke fristet så veldig da. Så da var det veldig greit å stoppe her hos Runar og familie i stedet.

Det føles som denne uka har vært delt i to "bolker", den første hjemme i Eivindvik, helst med forberedelser til reisevirksomhet, og den siste delen på reisefot, Trond helt til Wales på rockefestival, og jeg og barna helt til Sør-Rogaland sammen med bestemor Kari på revy med amatørteateret. Så det har vel ikke vært en mindre travel uke denne uka, heller, bare travel på en litt annen måte.

Critical Solution blir intervjuet på "Hammerfest" i Wales. Trond er ivrig fotograf.

En god latter og tid med familie og venner gjør godt.

Mandag begynte med littegrann krisestemning i hus, siden jeg ikke for mitt bare liv kunne huske hvor i alle verden jeg hadde gjort av passene våre. Trond trengte jo passet sitt når han skulle til Wales senere denne uka. Det ble til og med en telefon til mamma i Spania for å høre om hun hadde noen gode ideer om hvor passene kunne være, uten at jeg kom noen lengre i min leting.

Men etter at Trond og jeg hadde gått gjennom omtrent alle esker vi fant på lekerommet og i stuene, tok jeg en ekstra rundt på hobbyrommet, og tenk, oppi en eske merket med "tegninger", der lå mappen med passene. Gjett om både Trond og jeg pustet lettet ut.

Tirsdagen var også preget av at Trond skulle på tur. Siden han hadde lovet å stille på scenen på festival i "munkekostyme", og derfor måtte det syes et kostyme, da. Siden jeg jo er verdensmester i å utsette ting til siste liten, og siden mandagen forsvant i leting etter pass, så ble dette tirsdagens prosjekt. Og munkekostyme ble det.

Faktisk ble det så bra at trommisen i bandet som Trond var på tur med ville ha kostymet, så nå blir det kanskje å se på diverse rockescener rundt omkring i verden.

Onsdag reiste Trond direkte til Bergen etter jobb for å levere el-bilen på service, og for å komme seg avsted tidlig torsdag morgen på tur. Dermed ble det en ettermiddag alene med barna for meg, noe vi klarte veldig fint. Først ble det middag, faktisk med poteter, deretter pakket vi til helgeturen, siden vi skulle dra rett etter jobb og skole på torsdag, og deretter gjorde vi litt lekser, før vi koste oss med å se en film sammen. "Peters drage" ble valgt, og alle koste seg med den, selv om Amanda en stund var redd for at det skulle bli en trist slutt.

Torsdag var en nydelig dag hjemme i Eivindvik, så utsikten fra kontoret var ikke til å forakte på morgenen. Pilen står omtrent der vi skal bygge, sånn plassert med "øyemål" fra en nokså nærsynt frue.

Etter jobb pakket jeg og barna i bilen, tok med oss dverghamster og hund, og kjørte avsted til Bergen. På veien kom jeg først på at jeg hadde glemt å ta med hundemat til Snøball, deretter at jeg hadde glemt å ta med soveposene jeg hadde lovet Runar å ta med. Men det gikk da bra, og vi kom oss avsted. Jeg rakk til og med en tur på Stoff og Stil på kvelden.

Fredag var jeg først på veiledningsgruppe i Bergen, mens barna var hos Runar og familie sammen med bestemor Kari. Etter veiledningsgruppe hentet jeg (med god hjelp fra Runar) bilen til Trond på verkstedet, og kjørte den til Arna. Deretter dro barna, bestemor Kari og jeg avsted til Sokndal, som vi ankom rundt midnatt natt til lørdag.

På veien kjørte vi gjennom Stavanger, der de har innført piggdekkavgift denne vinteren. Vi hadde veldig moro av skiltene, som viser til "pigfree.no", som vel heller betyr at de ikke vil ha griser i Stavanger by, heller enn piggdekk.

I går fikk vi lagt inn en tur til Egersund på en liten handletur, før jeg tok et nettkurs som forberedelse til kurset jeg skal på neste uke. Barna fikk møtt noen gamle venner, og koste seg med det, noe som passet godt, slik at jeg fikk fred og ro til å ta det nettkurset.

På kvelden var det så tid for årets revy med Sokndal Amatørteater "I vinden". Det var fullstendig verdt den lange turen: "gjengen" vår er jammen flinke, alle sammen, og noen nye tilskudd til "gjengen" imponerte også stort! Ukens høydepunkt, uten tvil, selv om det var rart å sitte i salen, og ikke stå på scena sammen med de andre for første gang på en stund.

I dag har vi brukt det meste av dagen på å komme oss hjem igjen, alle fem i familien. Barna, bestemor Kari og jeg har kjørt hjem fra Sokndal, mens Trond har reist med fly fra Manchester og hit til Bergen. Her møttes vi en kort stund, før jeg og bestemor Kari stoppet her i Arna på besøk hos Runar, mens Trond og barna dro videre hjemover til Eivindvik. 

Her hos Runar har jeg funnet litt som Amanda har glemt da hun var her på fredag. Og så har vi kost oss sammen, vi som er her, det er kjekt å få en kveld sammen nå og da. Og mamma ("bestemor") har fått sett og vært sammen med alle barn, svigerbarn og barnebarn i løpet av de 4 dagene hun har vært hjemme i Norge, det er neimen ikke dårlig, det, heller! Nå går vi løs på siste uke før påske med stor glede og iver, etter å ha fått trent lattermusklene litt ekstra i går, så skal det nok gå veldig så greit, tenker jeg! Det er rart hvor godt det gjør med en god latter og masse tid med familien i tillegg!

Uke 10 2018 - Når det å ha det travelt blir regelen, og ikke unntaket

Da jeg våknet i dag hadde jeg et kort øyeblikk sånn passe panikk over at jeg måtte komme meg ut av senga og på jobb, før jeg innså at det var søndag, og at jeg trygt kunne synke ned igjen i den store hotellputa jeg fikk til jul og sove litt lengre. Etter en travel uke med vakt på dagtid, så var det nesten for godt å være sant at jeg hadde en hel dag til med fri foran meg. Men sånn var det jo, heldigvis.

Det har vært en travel uke, med mye på programmet, ikke bare på jobb. Travel dager med høyt tempo er vel kanskje egentlig det som er "regelen" her i familien, men denne uka kjennes det ut som vi har hatt litt ekstra høyt tempo, for jeg har vært sliten siden onsdag. Så da gjorde det godt å vite at jeg hadde fri hele dagen i dag også, det tror jeg at jeg trengte.

Snøball deler noe motvillig sin favorittplass i vinduskarmen med Hjertebamsen til Trond.

Det er viktig å ta seg tid til å slappe av litt midt i en travel hverdag.

Vaktuke betyr utekontor på Brekke på mandagen. Det er greit på utekontor, men det kan være noe travelt, og jeg hadde derfor informert Amanda (som fortsatt er på krykker) om at jeg nok ikke kunne hente henne etter skolen. Hun hadde derfor humpet seg av sted hjemover, men hadde flaks, for en hjelpende engel kom kjørende, stanset, og tilbød både Amanda og Rune skyss hjem, så hun slapp å gå på krykker hele veien hjem.

På ettermiddagen var Amanda og Trond i Brekke på korpsøvelse, mens jeg var på handletur alene. Mandager forsøker jeg å handle inn middagene til hele uka. Det er to grunner til dette: det er greit å gjøre unna planleggingen av middagene, og så blir det dermed fisk to dager i uka, for når det kjøpt inn fisk, så lages det faktisk fisk. 

 Tirsdagen pleier å være en av de "rolige" dagene våre, men ikke denne tirsdagen. Amanda og Rune lagde pannekakerøre mens jeg gjorde meg "ferdig" på kontoret. Da jeg kom hjem, stekte jeg så mange pannekaker jeg rakk på en time, før Trond og jeg dro på revymøte i ungdomslaget. Det store spørsmålet er vel egentlig om det blir revy, men det får tiden vise. 

Etter møtet ble Trond igjen for å delta i styremøte i ungdomslaget, mens jeg og Maia gikk på besøk til min kollega, Anita, der vi fikk låne skøyter til skøytedagen som skulle være på skolen onsdag, og så ble det et koselig besøk i tillegg, med både kaffe, brus og kake. Da vi kom hjem, var Trond ikke enda tilbake, men så fort han kom hjem, dro han avsted igjen, for å låne skøyter til Rune, som vi endte opp med å kjøpe, siden de passet så flott! Ikke akkurat en rolig ettermiddag, det, nei.

Maia og Rune var dermed klare for skøytedag på skolen, som var på onsdag. Siden Amanda fortsatt humper rundt på krykker, så ble hun i stedet med meg til utekontor på Byrknes, der hun fikk være hos tante Magnhild mens jeg var på kontoret. Så fikk alle en fin dag - både med og uten skøyter på!

Vel hjemme sovnet jeg på sofaen, men våknet til liv litt utpå kvelden, og da satte jeg igang med å rydde på kjøkkenet, der det fortsatt stod flytteesker med forskjellig i. Men nå er i alle fall de som stod i denne kroken kommet på plass i skuffer og skap.

Kvinnedagen på torsdag ble vel ikke markert så veldig mye her i hus. Jeg våknet til en sms med "gratulerer med dagen", og måtte virkelig fundere litt før jeg innså at det var kvinnedagen som jeg ble gratulert med. Misforstå meg rett, jeg tror dagen fortsatt er viktig, men jeg var vel rett og slett såpass "pumpa" også denne ettermiddagen, at min "kvinnekamp" ble med en sliten kropp som var klar for helg.

Alle barna har time på kulturskolen på torsdag ettermiddag, og Trond er på bueskyting, så ettermiddagen, den går fort unna torsdagen også, særlig når vi i tillegg hadde endel lekser som skulle gjøres. Men jeg satte pris på blomstene min kjære tok med hjem, selv om akkurat det å få blomster fra mannen kanskje ikke er helt i "kvinnekampens" ånd?

Det var deilig å komme hjem fra jobb fredag og vite at vi stod foran helg. Rune fikk dra på overnattingsbesøk hos en kompis, mens Maia var på besøk hos en venninne på kvelden, så dermed ble det fredags-tv på Trond, Amanda og meg. 

Jeg hadde sagt at jeg skulle sove til minst klokka ni på lørdag, men gjett hvem som klarte å våkne halv ni? Vel, det var vel kanskje helt greit, så kom jeg meg ut av senga, og fikk gjort en god del i hus før dagen var kommet for langt. Amanda fikk besøk av en venninne, mens Maia dro på tur til Tusenårsstaden med en annen venninne, og deretter på besøk hos henne, og Rune var jo fortsatt på besøk, men kom etter hvert hjem. Så barna fikk vært endel med venner, alle tre, og det er kjekt!

På ettermiddagen var jeg avsted og hentet Maia på Rutle, og på veien hjem fikk vi se denne flotte solnedgangen, så da måtte vi bare forevige den. Og på kvelden ble det lørdagskos og familietid, med taco, film og lørdagsgodter.

Dagen i dag innledet vi med å se gårsdagens Melodi Grand Prix-show. Tidlig oppe var vi, igjen, jeg våknet faktisk før åtte i dag, kanskje drømmen min om å bli A-menneske (eller i alle fall en bokstav litt foran Å-menneske) er i ferd med å gå i oppfyllelse? Alle her i huset var veldig fornøyde med hvem som gikk av med seieren, selv om Trond vel helst hadde sett Stella i finalen, noe jeg velger å tro hadde med sangen, og ikke kostymet hennes, å gjøre.

Så var uka til ende, også her i bloggen. Travelt har det vært, men travelt er det nesten alltid her i hus, så da blir det viktig å finne tid til å ta noen små pauser i hverdagen. Og da mener jeg ikke bare den ettermiddags-hvilen på sofaen, altså, selv om den kan gjøre godt, den også!

Uke 9 2018 - Hvor blir det av våren?

Denne uka har det bare vært for kaldt. Med i overkant av 10 minusgrader på det verste, så er det ufyselig kaldt her på Vestlandskysten. Det holder egentlig lenge om det holder seg sånn rundt omkring null. Men etter en over gjennomsnittet kald vinter så langt, så skulle det som vi kunne ha tenkt på som årets første våruke, den uka vi går inn i mars, som jo vitterlig er en vårmåned, så har det altså vært kaldere enn det har vært i hele vinter! Seriøst?!

Og på toppen av det, så bor vi altså denne vinteren i et hus som er over 100 år gammelt, og dermed ikke akkurat godt isolert (selv om tømmerveggene gjør jobben sin), så her er det kaldt. Tirsdag var det 7 grader i gangen. Da kan jeg love at vi springer fort gjennom den på vei opp til soverom eller ned til stua. Lite typisk oss, da, at akkurat i år skulle det bli en sånn kjempekald vinter!

Bortsett fra kulden, så har det ikke vært noe å si på været den siste uka.

Det er skikkelig kaldt ute når jeg stiller på jobb med to gensere med lange armer.

Når det er så kaldt ute som det har vært denne uka, så er det greit å kunne pakke seg inn i pledd og dyner og synke ned på sofaen og se film. Så det har jeg gjort endel av denne uka. 

I vinterferien leste Maia og jeg (endelig) ut den syvende og siste boka om Harry Potter, så da Amanda og Trond dro til Brekke på korpsøvelse mandag ettermiddag, satte vi oss ned og så den syvende filmen. Her i huset er regelen (når det gjelder Harry Potter) at vi leser bøkene først, og så får barna se filmene. Og nå var altså Maia kommet til de siste filmene. Det ble en fin kveld med mor-datter tid.

Tirsdag ettermiddag ble brukt til å tømme tilhengeren for alt vi hadde med oss på det som vel egentlig er fjerde del av flyttelasset vårt. Det var en kald fornøyelse, men alle var med og bar, og heldigvis så blir en jo litt varm av å være i aktivitet, så alt kom trygt inn i hus.

Det går litt saktere med prosessen når det gjelder å pakke ut, og ikke minst, plassere alt det vi har med oss. Vi har kastet en hel masse ting, men likevel er det utrolig hvor mye rart vi har. Jeg har blant annet funnet ut at vi har over gjennomsnittet mye utstyr for friluftsliv, i alle fall om det stilles i forhold til hvor mye tid vi tilbringer i friluft, for med 10-12 soveposer, et ukjent antall liggeunderlag, 3 esker full med stormkjøkken og lignende, og ikke mindre enn tre telt, så er vi godt rusta for en natt eller to i friluft, altså! Men det frister ikke med denne kulda her, da.

Jeg tror bestemt at onsdag må ha vært den kaldeste dagen denne uka. På ettermiddagen var jeg så kald at jeg bare holdt meg under dyna og frøs. Jeg hadde tenkt å begynne på utpakking, men selv om jeg innså at jeg ville blitt varm av å jobbe, så nektet hjernen min å godta at jeg bevegde meg ut fra teppe-haugen jeg hadde laget meg.

Så det var ingen overraskelse at jeg innså at jeg trengte bedre påkledning på jobb, en korterma topp var tydeligvis for lite. Så torsdag stilte jeg på jobb med ikke mindre enn to langerma gensere på. Det er ikke noe som en ofte opplever fra meg.

Torsdag er den hektiske dagen her i hus på ettermiddagen, siden alle tre barna har timer på kulturskolen (Rune og Amanda har til og med to timer, for de har korpsøvelser i tillegg), og så er Trond på bueskyting etterpå. 

Så da passet det bra for Maia og meg å snike oss til å se den åttende og siste filmen om Harry Potter. Det ble noen tårer på oss begge, for selv om vi har lest bøkene (og jeg har til og med lest dem 2-3 ganger nå), og dermed vet veldig godt hva som skjer, så ble det jo ekstra trist å "se" det. 

Jammen har det blitt enda mer film på oss i helgen også, når vi først var igang, liksom. For Trond har lenge hatt lyst til endelig å få sett disse tre filmene, som vi har hatt stående lenge uten å se dem (sikkert litt fordi jeg ble skuffet over den første filmen, og derfor har vegret meg litt for å se de andre), så nå benyttet han sjansen.

Misforstå meg rett, filmene er bra, de, men om du har lest boka "Hobbiten", så er det av og til litt vanskelig å kjenne seg igjen i filmene. Men jeg likte filmene, altså, så lenge jeg bare så bort hver gang det ble for mye kriging og slåssing. Det er jeg nemlig ikke så veldig glad i.

I går holdt jeg på med litt drømming om husbygging. Vi har jo kjøpt tomt, og når det er så kaldt i hus som det har vært den siste uka, så er det jammen lov å drømme litt om et godt isolert hjem uten varmetap. Det jeg sliter med, er å finne et hus jeg er fornøyd med romløsningen på. Så dermed ble det til at jeg nå snart har målt og tegnet opp alle rommene i dette huset, siden jeg egentlig er ganske fornøyd med romløsningen her.

Vel, ingen avgjørelser ble tatt denne dagen heller, så tiden får vise hva vi ender opp på og med. Lørdagskos med pizza og film ble det også tid til, den andre av filmene om Hobbiten denne gangen.

Søndagen har vi brukt mest til å se mer film, men for å veie litt opp for alle filmene vi har sett denne uka, så hadde vi oss en fin spasertur rundt i Eivindvik i det fine været sånn midt på dagen. Med Amanda fortsatt på krykker så ble det jo ikke så lange spaserturen, men vi kom oss da i alle fall ut i friluft, og vi fikk bevegd oss såpass at jeg oppnådde mitt skrittmål på 6000 skritt i følge mobilen. Og det har vi jo slettes ikke vondt av.

Oppsummert har det vært en iskald uke, både ute og inne, og så har vi sett mye film. Vi drømmer om nytt hus, men har det egentlig ganske godt her vi er, om det bare kunne blitt lite grann varmere i været. Og Amanda er fortsatt på krykker, vår lille ulykkesfugl som hun er. Men kanskje det bedrer seg, det også, om bare værgudene kunne sendt litt vårvær i vår retning?