En dag i mitt liv i bilder - Oktober 2017

Halloween

I oktober måtte jo bare det bli en dag i mitt liv i bilder på selveste Halloween. Nå er det strengt tatt også siste dagen i oktober, og dermed siste sjanse for å ha en bilde-dag denne måneden, så dermed var det jo bare å sette igang i dag og dokumentere dagen min.

Her i huset har vi i år kastet oss ut i full feiring av Halloween, siden det ikke blir Lossi-feiring her i Eivindvik, så ble det kostymer og "godteri-sanking" i dag i stedet for 12. desember. Det kan man sikkert ha mange meninger om, men for min del betyr det at det blir litt mer tid til annen førjulskos i desember, siden "årets" kostymer nå er ferdige og tatt i bruk, noe jeg må innrømme at er en deilig følelse. 

Dagen i dag startet med at jeg og barna stod opp til et Halloween-pyntet hus, med skjelett i vinduet, lys og lykter og annen pynt rundt omkring. Barna var godt fornøyd med innsatsen vi voksne hadde gjort etter leggetid i går.

En liten time senere var jeg alt i gang med dagen på jobb, etter første pasient hadde jeg en liten pustepause, og da ble det tid til kaffe og "frokost".

Kvart over ni går morgen-båten til Nåra. Jeg sitter på kontoret og kikker ut på den noe triste høstdagen utenfor. Men utsikten er det likevel ikke noe å si på.

Med full timeplan før lunsj blir det ikke mye tid til å dokumentere dagen i bilder. Her er det et hjørne av skjermen min som er dokumentert.

Og en god time senere var det tid for lunsj. Trond smører fortsatt nista til meg, så bortskjemt tør jeg å innrømme at jeg er. I dag fikk jeg også eple, det smakte fortreffelig!

En god time etter lunsj var det igjen full fart på jobb, og utsikten er fortsatt like fin. Det er ikke så mye mer å ta bilde av på kontoret mitt, som er ganske så kjedelig enda med nakne vegger og lite møbler.

Siste bilde fra jobb i dag ble av denne fine tegningen som Maia har tegnet til meg. Den skal på veggen, ikke bare fordi jeg skal bruke den som bevis for Maia når hun en dag ikke lengre synes at jeg er kul, men også for at de nakne veggene skal bli litt mindre nakne.

Kvart på fire var det på tide å hente Rune på SFO, og Maia, som fortsatt har litt vondt etter at hun falt på hofta for nesten 2 uker siden, og skjemmes bort av meg med å bli kjørt til og fra skolen.

Vel hjemme gjorde jentene klart to "bøtter" med godteri til gjester som kom på døra her. Så da var vi klare for dagens "knask eller knep"-besøk.

Vi hadde besøk av våre venner fra Rutle og USA i dag, og med god hjelp fra Claire ble det mumie-pølser til "middagsmat". Det så enklere ut på internet enn det faktisk var, men de ble veldig gode, da!

Etter pølsemiddag og "knask-eller-knep"-gang for jentene, så dro vi alle til Haveland, der det var kjempegøy Halloween-fest, med blant annet skummel quiz-løype, flere litt mindre skumle aktiviteter, mumie-konkurranse, premier for kostymer og til slutt pinjata som alle fikk prøve å slå ned. 

Amanda og Maia var begge ute og besøkte naboene, og kom hjem med god godterifangst. Og Maia hadde til og med fått med seg ekstra godter til Rune fra nabo Belinda, noe Rune ble veldig glad for!

Resten av kvelden har vi tatt det med ro her hjemme, bare avbrutt av ett og annet "knask-eller-knep"-besøk, med påfølgende utdeling av godterier. Disse to gresskarene skar vi ut sammen i går, og spør du meg, så synes jeg de ble ganske så flotte der ute på trappa!

Og jammen ble det ikke litt godteri på meg også i kveld, siden Maia er så snill at hun delte med meg, helt uten at jeg måtte gå ut på besøk til naboene. Men jeg har altså hatt på meg kostyme i dag, så litt fortjent synes jeg nå at det er.

Alt i alt har vi hatt en fin Halloween-dag, alle mann, og nå er det bare å glede seg, for om en liten måned er desember her, med alt det fine som skjer i den måneden. Jammen er ikke høsten så dum likevel, det synes nå jeg.

Uke 43 2017 - Vi gjør oss klar for Halloween i høstmørket

Autumn, it feels like autumn 

Although the breeze is still 

I feel the chill of autumn 

Oh, yes, it's autumn 

It's always autumn 

However green the hill 

To me it still is autumn 

I can feel the frost now 

That makes my spring and summer dreams 

Seem lost now

Det er alt blitt sent på høsten. Luften dirrer ikke mer.

I kveld gjør jeg noe jeg aldri har gjort før: jeg blogger fra legevakten i Knarvik. Her er jeg alt godt i gang med min andre nattevakt, som vel og merke startet klokken åtte i kveld, natten er lang i legevaktslegens verden. Og akkurat nå har jeg en pust i bakken før neste problemstilling kastes min vei.

Uken som har gått var vært en uke preget av forberedelser til årets Halloween-feiring, hovedsaklig på den måten at jeg har tilbrakt mye tid bak symaskinene mine. Vi har så smått begynt å pynte litt også, selv om dagens besøk mente bestemt at vi var for tidlig ute, for det var da ikke Halloween enda! Huset hjemme bærer preg av at jeg har forsømt mine plikter som husmor og i stedet vært kul mamma som syr kostymer. Og det kan jeg egentlig leve helt fint med. Tror jeg.

Mandag ettermiddag tok jeg tak på det som skal være mitt hobbyrom eller syrom. Alle esker med diverse innhold, noe som skal være her, og noe som skal ende andre steder, ble flyttet ut til sidene av rommet, og det store bordet som stod her fra før, ble plassert midt i rommet, og vips, så hadde jeg en fin arbeidsplass til ukens sømprosjekter. Dette rommet kommer nok til å være min favorittplass en stund fremover. 

Tirsdag var jeg på første veiledningsgruppe i ALIS-VEST-prosjektet. Det var en flott dag, mye å sette seg inn i, og flinke veiledere som hjelper oss å finne ut av både spesialiseringsløpet, vanskelige problemstillinger, nye retningslinjer og mer til. Og som utfordrer oss på å ta del i veiledningen selv, veldig bra - gleder meg til fortsettelsen.

På vei hjem fikk jeg levert inn Runes nettbrett til reparasjon, så nå har jeg en liten gutt som venter spent på om nettbrettet hans snart kommer tilbake. Tålmodighet er det dårlig med, så han skulle helst fått det tilbake i posten i går, nå som det endelig er på reparasjon.

Onsdag ettermiddag fortsatte jeg på sømprosjektene mine, mens barna og Trond fikk ordne seg selv. Amanda fant en tom bruskasse som jeg hadde satt ut fra hobbyrommet på mandagen, og snart hadde den blitt til et lite (vel og merke innendørs) hundehus til Snøball.

Jeg tror Snøball likte det godt, for hun har lagt seg til å sove der inne hver kveld siden, når Amanda tar henne med seg opp på rommet rundt leggetid.

Torsdag ettermiddag ble travel, enda travlere enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For bare hør: da jeg hentet Maia og Rune på skolen litt før fire fant jeg ut at det skulle være foreldremøte på SFO klokken fire. Så da var det bare å snu i døren og springe på møte. Etter møtet var det tid for timer på kulturskolen for Rune og Maia, mens Amanda hadde hatt time rett før møtet. Og så var det hjem og kaste i seg middag som Trond hadde kjøpt på Eivindvik kroa, før jeg reiste tilbake til skolen for foreldremøte for mellomtrinnet. 

Mens jeg var på møte innså jeg at vi skulle dele oss klassevis, det er neimen ikke lett når en har barn både i femte og syvende klasse, så Trond ble tilkalt, og dermed ble han sen til torsdagens bueskyting-øvelse. Jammen har vi laget oss noen travle torsdager! Og Snøball, hun ventet tålmodig i vinduskarmen. På tampen av dagen fikk jeg gjort ferdig Maias Halloween-kostyme, for hun skulle på diskotek allerede på fredag.

Fredag ettermiddag fortsatte jeg å sy, mens Trond kjørte Maia og en venninne til diskotek på Byrknes. Mens barna var på diskotek, gikk Trond på besøk til familie der ute, og hadde hatt en koselig kveld der. Maia hadde hatt det supert på diskotek, der møtte hun også Timag, som skulle være med hjem til oss etterpå. 

Maia hadde på seg kostymet jeg hadde sydd til henne, men hun ble visst krevd full pris i inngang, sånn går det når hun velger å kle seg ut som en figur fra japansk Anime, det er visst ikke viden kjent på Byrknes, forstår jeg. Men, men, hun tok det heldigvis ikke så tungt. Dette bildet har Maia tatt på dansegulvet, jeg glemte helt å ta noen bilder mens jeg sydde så sytråden spratt.

Jo, også i går ble det litt kostymesøm på meg, selv om jeg fikk gjort mye på fredag, så ble jeg ikke helt ferdig. Vi skulle egentlig på Halloweenfest hos venner, men da de måtte avlyse, så kunne jeg ta en pust i bakken, for da fikk jeg litt mer tid på meg før Runes kostyme skulle være klart. Men nå gjenstår det bare litt finpuss, så er alle tre kostymene til barna klare til årets Halloween. 

I dag har jeg stort sett sovet og forberedt meg til nattens vakt. Utenfor huset har det vært full aktivitet både i går og i dag, med reparasjon på taket. Her har Trond tatt bilde av husets eier, der han er høyt oppe i lufta. Til tross for aktivitet på utsiden fikk jeg sove godt, og skulle være klar for en natt på legevakten sånn sett.

Og selv om kostymet til Rune ikke er heeelt ferdig, og huset ikke er heeeelt ferdigpyntet, så tror jeg vi er ganske så klare for å feire Halloween på tirsdag, alle mann. Og vi gleder oss til det, selv om det å feire Halloween her i landet i beste fall er noe kontroversielt. Gøy skal vi nok få det, uansett!

Uke 42 2017 - Vi forbereder Halloween - og familien er igjen samlet

You and me will always be tight

Family every single day and night

Even when you start acting like a fool

You know I'm loving every single thing you do

Hvor kan man vel ha det bedre enn i familiens skjød?

Denne uka har visst vært preget av at jeg har begynt å jobbe med årets kostymer til Halloween, i alle fall ser det slik ut om jeg ser på bildene jeg har tatt denne uka, og så har uka vel vært preget av "normalisering" av hverdagen, med barna tilbake på skolen etter en ukes ferie.

Vi har fått gjort litt mer i hus, selv om jeg begynner å mistenke at vi nok aldri helt kommer til å komme i orden i dette huset. Men det går jo på frem for hver lille ting vi får gjort, da, tror jeg. 

Mandag var det "back in business" for alle i familien. Trond smurte niste og dro på jobb før vi andre var våkne, barna var tilbake på skolen, dog noe trøtte etter en uke fri, og jeg var på jobb, og hadde en dag til papirarbeid, noe som gjør godt, for i allmennpraksis hoper det der seg jammen fort opp.

På ettermiddagen ble det rømmevafler, rett og slett fordi svigermor hadde sendt med oss en hel masse rømme og melk som ikke hadde blitt brukt i høstferien, slik at vi fant ut at vi måtte bruke opp litt av all den rømmen og melken. Både Trond og jeg la ut bilder på Facebook, men det var ingen som tok hintet og kom på vaffel-besøk, så neste gang tror jeg jammen vi må være litt mer direkte og invitere åpnelyst.

Mandag kveld fikk vi også malt det andre strøket med hvitmaling på "gjesterommet", slik at vi tirsdag kunne installere denne ledlyslisten, som vel var litt for kort, men likevel ga et ganske så kult uttrykk på dette rommet.

Tirsdag ble ellers en ganske så rolig dag på jobben for meg, etter en travel vaktuke sist uke, så var det både godt og litt rart. 

Onsdag hadde jeg så en ny lang dag, med jobb her i Eivindvik først, og deretter rett til legevakten i Knarvik for opplæringsvakt nummer 2. Nå begynner jeg å bli litt mer kjent på legevakten, selv om det enda er litt å sette seg inn i og finne ut av på en travel interkommunal legevakt.

Torsdag morgen startet med litt mer stress enn vanlig, siden jeg da klarte å forsove meg. Mobilen stod på lydløs etter legevakt dagen før, og dermed ble jeg ikke vekt av vekkerklokka på mobilen, og våknet ikke før fem på halv ni, en halv time etter at jeg skulle vært på jobb, og en halv time før barna skulle være på skolen. Men jeg fikk dem da ut av sengene, gitt dem frokost, og fått dem på skolen før klokka var ni, og jeg var på plass på kontoret i tide før første pasient hadde time.

Torsdag kveld benyttet jeg blant annet til å se gjennom et ukjent antall symagasiner på jakt etter mønster til årets Halloween-kostymer.

Fredag ble en dag med litt dramatikk, litt logistikk, og litt shopping på tampen. Først var Maia uheldig og falt i gymtimen, og fikk såpass vondt i hofta at hun enda halter litt. Så dro Amanda direkte til bursdag fra skolen, og ville på overnatting hos en venninne, mens jeg trengte telefonen hennes for å få levert den inn til reparasjon etter at skjermen ble knust i høstferien. Så da ble det litt logistikk for å å få hentet mobil, avtalt overnatting, og levere overnattingsbag, før Trond, Rune og jeg dro til Åsane etter jobb for å få levert mobilen og Runes nettbrett til reparasjon, samt for å handle inn en detalj til Runes kostyme til Halloween - og den fant vi på Toys R Us.

I går var vi hjemme her i Eivindvik, bortsett fra en tur til Rutle på besøk for å hente Amanda og venninnen hennes, slik at de kunne være litt hos oss. På Rutle var det flott utsikt "hjem" til Krakhellesundet og Sula.

På kvelden inviterte vi familien til Amandas venninne til lørdagsmiddag, så vi fikk en koselig kveld sammen med nye venner, med god mat og godt prat.

Og så var vi kommet til dagen i dag, søndag, som jeg for det meste har brukt til å tegne mønster til tre kostymer til barna, og så har jeg i alle fall fått begynt å klippe delene til kostymene. Neste uke kommer nok i stor grad til å gå med til å gjøre kostymene klare, og å gjøre klar huset til Halloween - for når vi for første gang planlegger skikkelig Halloween-feiring i stedet for "Lossi", som vi har feira i alle år på Haua, (men som ikke feires her i Gulen), så gjør vi det ikke halvveis!

Uke 41 2017 - Høstferieuke for noen, vaktuke for andre

Here I'm standing on the cliffs alone

Shivering waiting for the storm

Cross the horizon I see it building up

A beast about to take its form

It tears my clothes my gear

And now its here

Ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne fred midt i stormen.

Så var årets høstferie overstått. Nå er det bare barna som har hatt ferie her i huset, jeg og Trond har jobbet som vanlig hele uka, ja, faktisk litt ekstra for oss begge to. Jeg har hatt vaktuke, og Trond har jobbet inn en fridag, så dermed blir det fort lange dager med mye jobb, så da har det vært godt å vite at barna ikke satt hjemme alene, men koste seg i Sokndal sammen med familie og venner. 

I helga har vi vært i Sokndal for å hente barna og Snøball hjem igjen hit til Eivindvik. Det tar på å kjøre tur-retur Sokndal to helger på rad, men det har nå gått på et vis. Vi har fått henta litt mer av flyttelasset, denne gangen prioriterte vi luer, votter og skjerf, og så litt pynt til Halloween. Det er jo greit å benytte sjansen når vi først var hjemom huset i Kvam.

Uka startet, for min del, med kontordag i Brekke, og deretter noen timer på kontoret her i Eivindvik, før jeg gikk hjem til mikromiddag helt for meg selv. Det smakte forøvrig riktig godt. Trond var en halv dag ekstra på jobb, så dermed ble det noen timer i ensomhet for meg selv her før han også var hjemme.

Kvelden brukte vi til å male andre strøk med rosa maling på det som skal blir gjesterom. Og så koste vi oss sammen, Trond og jeg, i en sjelden tosomhet for vår del.

Tirsdag var det, som alltid, en travel dag på kontoret, tirsdag er på en måte første dag i uka, siden vi har utekontor på mandagene. Så da ble det en ny lang dag på jobb, før Trond og jeg hadde en ny ettermiddag i tosomhet. Den ble brukt til å male videre på gjesterommet, og så satte vi opp et slags skap på Amandas rom. Planen er at hun skal få et ordentlig klesskap etter hvert, men dette er i alle fall en bedre løsning enn at klærne ligger litt over alt når kommoden hennes er full.

Onsdag var det så tid for ny utekontordag, denne gangen på Byrknes. Det ble en ny lang dag for oss begge her hjemme, jeg var hjemme en gang rundt klokka fem, og Trond jobbet igjen til klokka seks. På ettermiddagen fant vi ut at vi skulle begynne å sette sammen klesskapet til Maia, slik at begge jentene endelig skulle få klesskap på rommene sine.

Men når to som er sånn passe slitne etter lange dager på jobb, skulle skru skap, så det ble plutselig veldig vanskelig å få det skapet satt sammen riktig, og etter flere episoder som utløste latterkuler hos oss begge, så ga vi oss på halvveien, og i stedet tok vi en tidlig kveld.

Torsdag hadde vi 15 års dag som kjærester. Det hadde jeg helt og holdent glemt, men min romantiske mann, han hadde kontroll. Så den som troppet opp på kontoret etter jobb på torsdag med blomster og konfekt, det var min kjære, som elsker å overraske meg.

Det ble middag ute på kroa her i Eivindvik - raspeballer - og her hadde de sirupen stående fremme på kafeen! Er det rart at jeg føler jeg hjemme her? Etter middag skrudde jeg ferdig skapet til Maia, og nå ble det helt riktig, og det stemte med antall skruer også, mens Trond var en tur til Lavik for å levere tilhengeren på reparasjon. Og på kvelden ble det jammen tur ut på kveldsåpen kafe nede på kaia - kan dagene være bedre her vest?

Fredag etter jobb tok vi så avsted på tur sørover til Sokndal for å hente barna. Jeg kjørte det meste av veien, og glemte helt å ta "dagens bilde". Trond sier at det var jo en ren "transportetappe", og et stemmer for så vidt, men det var jo utgjort at jeg skulle glemme å ta et bilde på veien da.

På veien stanset vi i Bergen og handlet stoff til årets Halloween-kostymer, og så ble det ny gitar til Amanda, som forskudd på bursdagsgave, siden hun trenger den nå, for å ha en god gitar å øve på, nå som hun går på gitar-undervisning på kulturskolen. Så da ble det et bilde av gitaren tatt i dag.

I går hadde vi en fin dag på Haua. Vi hadde tenkt å få pakket en del av det som står igjen i Kvam, men vi endte i stedet opp med å ta det med ro, gå en fin tur rundt i sentrum, ta en kopp kaffe på Lille Haua, og så ta en liten tur ut i Kvam for å hente noen få ting. Men bilen ble visst full likevel.

Rune hadde fått bursdagsgave fra tante og onkel, en kjempestilig jakke og bukse som tante Åse har sydd til han. Så stilig - og imponerende!

I dag har det vært en ny transportetappe - hjem igjen til Eivindvik. I dag valgte vi å spise på ferjene, slik at vi kom oss hjem nokså raskt. Det er jammen en lang nok tur som det er, om vi ikke skal ha en to timers matpause på veien også.

Men nå er vi i alle fall igjen samlet, alle seks i familien, hjemme i Eivindvik, her vi lytter til vinden og stormen som raser utenfor. Nå satser vi på at vi finner roen her vest, selv om vi akkurat nå er midt i stormen. For det er jo ekte ro, det - å finne freden midt i stormen.

Uke 40 2017 - En uke med store variasjoner på flere vis

Behind the clouds, the sun is shining

Believe me even though you can't quite make it out

You may not see the silver lining

But there's a big blue sky waiting right behind the clouds

Ingen elsker en himmel som alltid er blå. Variasjon er viktig.

Uke 40 er over - det betyr at det bare er 12 uker igjen av 2017. Det betyr også at årets høstferie så vidt er kommet igang, for barnas del, siden uke 41 altså er årets høstferieuke her på Vestlandet. Og det igjen gjør at vi akkurat har kommet hjem igjen etter en helgetur til Sokndal for å levere barn og hund til farmor, der de skal tilbringe høstferien i år.

Uken som har gått har igjen vært travel, og i tillegg preget av at hverken Trond eller jeg har vært helt i form, for å si det slik: virusinfeksjon er noe dritt. Det har vært en uke med mye variasjon, både når det kommer til vær, døgnrytme og aktivitet både på jobb og hjemme. Og det er vel helst slik dagens blogginnlegg også blir - med stor variasjon.

Uken startet med en rolig dag på jobb der jeg fikk gjort unna litt papirarbeid og tatt noen telefoner hit og dit. På ettermiddagen var vi på foreldremøte i 3. klasse, det var kjekt å få informasjon, og ekstra gøy å teste "Kahoot"-quizen som klassen hadde hatt sist uke. På kvelden slo Amanda til med å lage vafler, den jenta begynner å bli skikkelig god på ettermiddagskos!

Både mandag og tirsdag var det mye vind og kaldt, både ute og inne. Mamma/bestemor dro hjem til Solund til tross for været, det hadde visst gått greit over fjorden likevel. Tirsdag var en av to kontordager denne uka for meg. Vel hjemme tror jeg vi alle hadde fått litt frost i oss, så ettermiddagen ble stort sett tilbrakt under et teppe på sofaen med varme strømper og ullkjole på, jammen greit at vi er godt utstyrt med hjemmestrikk fra mamma/bestemor når det blir kaldere dager.

Onsdag startet med visitt på sykehjemmet, før det var tid for høstens store kriseøvelse i Gulen; scenarioet var brann på et rom på sykehjemmet, flere brannskadde, og en avdeling som var for full av røyk til å gå inn for personalet. Krisestab ble satt, og pasienter ble sortert og prioritert. Og konklusjonen var vel at vi hadde klart oss rimelig bra, alle mann.

På ettermiddagen forsøkte jeg å få meg noen timer søvn, før jeg kjørte til Knarvik for å ha min aller første nattevakt på legevakten der. Og mens jeg sov var Trond og barna på kino på Dalsøyra og så den nye Askeladden-filmen, som falt i smak både hos store og små.

Litt utpå dagen på torsdag kom jeg meg tilbake til Eivindvik etter å ha overlevd første nattevakt i Knarvik. Selv om vakten er ferdig klokken åtte, så ble klokken over 11 før jeg var i hus igjen her hjemme. Og resten av formiddagen ble brukt til å sove for å komme seg på beina igjen etter nattevakten. Det tar på å snu døgnet!

Torsdag ettermiddag var det tid for å pakke til høstferie for barna. Siden vi skulle forsøke å komme oss av sted rett etter jobb, måtte kofferter og sekker gjøres så klare som mulig før vi gikk til sengs den kvelden. Det gikk ganske så greit, med store barn som nesten ordner seg helt selv, så ble det ikke så mye jobb for oss voksne.

Fredag var det først endel møter, deretter lunsj på skolen sammen med barna, en lokal tradisjon der Sanitetsforeningen steller til lunsj siste dag før høstferien. Og siden jeg nå er så heldig at jeg jobber bare minutter fra skolen, så fikk jeg for en gangs skyld være med barna på noe som foregikk på skolen. Etter lunsj hadde jeg så en halv dag på kontoret, før jeg og barna kjørte av sted mot Sløvågen, der vi plukket opp Trond, og deretter kjørte videre mot Sokndal og Haua.

Turen sørover tok i overkant av 10 timer, delvis fordi vi stanset på Stord for å få litt mat, og delvis fordi vi derfor endte med å vente 45 minutter på ferja på Arsvågen. Men vi kom oss dag frem, sånn litt utpå natten til lørdag.

I går var jeg trøtt, og sov en god del, etter en uke med mye rot i søvnmønsteret, så tar det litt tid å ta seg inn igjen. Ellers var vi hjemme i huset vårt i Kvam, og hentet litt mer flyttelass der. Listen med det jeg savnet lå igjen i Eivindvik, så det ble helst pakking etter "hva vi fant"-prinsippet, men vi fikk da med oss en god del også, særlig siden vi kunne legge ned setene og utnytte det store bagasjerommet på bilen min.

Barna koste seg med å være på Haua igjen, og mest av alt; å få litt tid sammen med "gamle" venner der nede. Og på kvelden ble det pizza-kos hos farmor for alle mann.

Og i dag har da Trond og jeg tatt turen hjem igjen hit til Eivindvik. Igjen har det nok gått 10 timer på turen, siden vi stoppet og fikk oss litt mat i Bergen på hjemveien. Etter at jeg overtok kjøringen klarte jeg å kjøre litt feil, men jeg fant da Leirvåg og siste ferje etter å ha innsett at jeg hadde kjørt rett forbi avkjørselen til ferja.

Nå er det kveld her i Eivindvik, og vi står foran en høstferieuke uten barna og hunden i hus. Nå skal jo vi to her hjemme jobbe som vanlig, så for oss så er det ikke ferie, men det blir rart at barna og Snøball ikke er her når vi kommer hjem fra jobb. Samtidig er det godt å vite at de har det godt der de er, og at vi ser dem igjen om en liten ukes tid.

Uke 39 2017 - D' er haust. Det ruskar ute med regn og kalde vind.

October

And the trees are stripped bare

Of all they wear

What do I care

Når regnet hvisker om sommeren, pugger det gloser til høstens mektige regnskyll.

I dag er vi kommet til 1. oktober. Tenk, så er det bare 3 måneder igjen av året, og vi må innrømme at det virkelig er høst der ute nå. Helgen har vært preget av dårlig vær i sør-Norge, fra Sokndal har det kommet bilde etter bilde av flom og flomskader, og på nyhetene er høstens første flom hovedsak. Det er høst, og Norge er like overrasket hvert år over at høsten kommer.

Denne uka har, som forrige uke, vært travel, men til tross for både travle dager og etter hvert dårlig vær (for uka har egentlig vært ganske fin frem til i dag), så synes jeg det har vært en nokså god uke både på jobb og hjemme. Så da blir det kanskje en litt lysere "tone" i dagens blogg, til tross for at høsten er her med vind og regn og mørkere dager?

Mandag var jeg på jobb på dagen og forsøkte å komme "ovenpå" med papirarbeidet der. Etter en hektisk uke på jobb sist uke var det nok å ta tak i, så dagen på jobb gikk fort unna. Etter handletur for ukens middager, middag, lekser og en kopp kaffe gikk jeg tidlig til sengs uten å ha tatt noe bilde for dagen. Dermed blir mandagens bilde dette fine bildet av huset "vårt", der vi bor i Eivindvik.

Og grunnen til at det ble tidlig kveld mandag, var aller mest at tirsdag startet tidligere enn jeg er vant til. Allerede kvart over fem var jeg ute av senga. Denne dagen hadde jeg min "dag i bilder" for september. Dagen ble tilbrakt på kurs om antibiotikabruk på Skei i Jølster, og den ble lang, for klokka var over åtte på kvelden før vi var hjemme.

Onsdag ble nok en travel dag. Den startet med tannlegebesøk med alle tre barna etter tur, deretter visitt på sykehjemmet, før jeg hadde to møter på NAV. Deretter bar det rett av sted til Knarvik for min første opplæringsvakt på legevakten. 

Det ble en positiv opplevelse, legevakten fremstod som velorganisert og veldrevet, og jeg tror det skal bli kjekt å ha vakter der når jeg bare kommer inn i nødnettradio (for nå har jeg lært at det kalles en radio, ikke en telefon), og nytt journalsystem (for det var selvsagt et annet system her enn de tre-fire-fem jeg har vært borti fra før.)

Torsdag morgen våknet jeg og tenkte "det er fredag, hurra", før jeg innså at det nok ikke helt var fredag enda. Men det er vel lov til å være litt trøtt når en har hatt to lange dager, der en var hjemme sånn litt over midnatt den siste dagen? 

Jeg måtte "stjele" dette bildet fra Facebook, for på torsdag ble jeg altså (sammen med alle de andre legene i "ALIS-VEST"-prosjektet) presentert på Stortinget av fastlege i Masfjorden, og initiativtaker til dette prosjektet, Rolf Tande. Et spennende prosjekt er det, og ekstra gøy er det jo med nasjonal oppmerksomhet. 

Fredag kom mamma på besøk igjen, etter at hun hadde dratt hjem tirsdag. Hovedgrunnen til at hun kom tilbake så fort var at vi måtte stille med "fullt" lag på quiz-kveld på kroa. Og jammen gjorde vi det ganske så bra, en andreplass ble det denne gangen, en plassering opp fra sist, og helt etter vår målsetning om å komme på andre plass, ettersom vinnerne må lage quiz til neste gang (og da kan vi jo ikke være med!)

I går hadde vi oss først en tur til Knarvik, min andre denne uka. Deretter dro vi hjem, spiste grøt, og fikk besøk av Timag, før vi dro på revyen "Berre dilldall" med Eivindvik Ungdomslag, fremført på Dalsøyra. Det ble en kveld med mye latter og moro, det var skikkelig kjekt å være publikum for en gangs skyld. 

Mine favoritter må være de to eldre damene som satt i sofaen og snakket om henholdsvis Halloween-festen den ene hadde vært med på, men den andre hørte litt feil, og trodde hun hadde vært på Heroin-fest. Slike misforståelser kan det bli mye forviklinger av - og mye moro med.

Og så var det søndag og første oktober. I dag har jeg tatt det helt med ro her hjemme, og bare syslet litt i hus. Trond og Amanda har vært på basar, mens Maia har hatt besøk av Timag, som reiste tilbake til Sula i ettermiddag.

I kveld har jeg funnet frem julebroderiet, eller et av flere julebroderier jeg holder på med. Dette skal etter planen bli adventskalender til Rune, et prosjekt jeg har holdt på med i over 8 år uten at det har blitt ferdigstilt, for jeg har innsett at å brodere på blå bakgrunn ikke er så skrekkelig lett. Men vi får gjøre et nytt forsøk: det er tross alt to måneder igjen til vi er i desember, så det kan jo være at de regntunge høstkveldene kan benyttes til endelig å gjøre dette ferdig.