Uke 47 2016 - En syk oppkjøring til adventstiden

Tenke seg til, nå er det allerede første søndag i advent, og dermed er det bare 4 uker igjen til jul! Og det er faktisk bare 5 blogginnlegg igjen før jeg har klart å gjennomføre mitt "nyttårsforsett" for 2016, med et blogginnlegg i uka gjennom et helt år. Det er faktisk mulig at jeg klarer det jeg satte meg fore for nesten et år siden!

Snøball er ikke fornøyd med at adventsstaken har tatt plassen hennes i vinduskarmen!

Denne uka har hos oss rett og slett vært preget av sykdom. Sent søndag kveld begynte Maia med oppkast og diare, så da var det bare å holde henne hjemme på mandag morgen. Amanda våknet med feber og stadig like kraftig hoste, så hun måtte også være hjemme. Dermed var det bare Rune som ble kjørt til skolen på mandag morgen, noe misfornøyd med at han var den eneste som skulle på skolen, og Trond måtte være hjemme med to syke jenter.

Mandag kveld begynte så Rune å kaste opp, han også, så da ble det min tur til å være hjemme på tirsdag med tre syke barn. Rune var nesten fornøyd med at han hadde kastet opp på mandag kveld, selv om han følte seg dårlig, da. Og Maia var i bedring, men var hjemme et døgn til så vi var sikre på at hun var smittefri. Og så var Trond hjemme på onsdag med Rune og Amanda, som fortsatt hadde feber, mens Maia var tilbake på skolen.

Disse har kommet godt med denne uka.

Torsdag morgen var Amanda feberfri, selv om hun forsatt hostet, mens de andre to var ferdig med omgangssyken for denne gang. Siden Amanda ikke følte seg i form så prøvde hun seg med en halv dag på torsdag, slik at jeg fikk vært på jobb noen timer på morgenen, før jeg hentet henne, og hadde hjemmekontor resten av dagen. Det gikk greit å forsøke seg tilbake på skolen, selv om hun hadde hatt tre prøver som hun jo ikke hadde fått forberedt seg til, siden hun hadde vært syk.

Først fredag var vi "tilbake" i normal hverdag, med alle på skole og jobb. Det har jo også blitt roligere ettermiddager, siden de har vært syke på skift, alle tre. Og jeg har hatt sykehus både på jobb og hjemme, og synes nå at det får holde med sykdom for denne gang, selv om Amanda fortsatt hoster endel, så håper vi at neste uke blir bedre i så måte.

Torsdag kveld var Trond og jeg på teaterøvelse mens farmor passet barna her hjemme. Det er godt å komme seg ut litt når en har hatt en slik uke. Heldigvis har vi to holdt oss friske, det hadde jo egentlig vært typisk om vi to også hadde blitt syke, det er nokså utrolig at vi har "gått klar". Torsdag var det jo også "Thanksgiving". Jeg har egentlig lyst til å feire den dagen, men i en travel hverdag så er det ikke akkurat tid til å lage kalkun til middag på en helt vanlig torsdag. Men Trond ordna den greit: han stekte kalkunkorv til middag, det var jo kalkun, det også! Og godt var det, så får vi heller se om det kan bli "skikkelig" kalkun til neste år, det er jo lov å drømme om det, i alle fall!

Kanskje lurt å gjøre dette for å unngå å tømme sparegrisen på "salg"?

Fredag var det så "Black Friday", en dag som det er ganske sprøtt at vi har begynte å markere her i Norge. "Black Friday" har jo oppstått i de land som feier Thanksgiving, siden det er en "inneklemt" dag mellom Thanksgiving-torsdag og helgen.Her i landet er det jo nesten ingen som feirer Thanksgiving, men de vil visst gjerne ha "Black Friday" hele uka, og helst litt videre i de neste dagene også. Personlig foretrekker jeg Thanksigiving foran "Black Friday", men det er nå bare min mening.

Fredag etter jobb må jeg likevel innrømme at vi tok turen til Sandnes for å gå i butikker, ikke for å handle på tilbud (det er forresten kanskje ikke så billig som en skulle tro), men for å handle kalendergaver til årets adventskalendere. Mens jeg gikk i butikker, var Trond og barna på Leos Lekeland og koste seg der helt frem til stengetid. Det var en grei løsning, selv om det er litt ensomt å gå alene på shopping, så fikk jeg i alle fall gjort ganske mye på noen få timer!

Trond har hatt jobbehelg, så han har vi nesten ikke sett denne helgen, i dag har han faktisk vært på jobb i 12 timer (!). Men jeg og barna har forsøkt å få med oss starten på årets adventstid, både i går og i dag. I går var vi på julemesse på "Gamle skolen", og fikk kjøpt de første julegavene, og litt til oss selv også. Og så spiste vil grøt til lunsj mens vi var der. Det er imponerende hvor mye fint som en kunne få kjøpt på julemesse, et flott tiltak.

Klokken fire leverte vi Maia på menighetsenteret, for hun har vært med på "Lys Våken" der, hvor 11-åringer i hele landet har fått tilbud om å overnatte i kirken (eller på menighetssenteret), utforske kirkerommet, og kose seg sammen med andre 11-åringer. De var også med på dagens gudstjeneste, hvor de var med og gikk inn i prosesjon, og deltok i gudstjenesten på flere måter. Jeg synes det er så flott at de får delta på flere slike ting gjennom oppveksten, all ros til kirken og menighetsrådet!

Vi andre var på tenning av julegrana i parken i går, der voksenkorpset spilte mens alle som ville fikk gå rundt julegrana. Det var en fin, men kald, stund, så det var godt det ikke varte så lenge. Etterpå koste vi oss med lørdagsmiddag mens vi så en julefilm sammen med de to minste barna. Og så fant jeg frem adventsstjerner og -staker, og fikk på plass de første tegn til å pynte til jul også her i huset.

Og i dag har det altså vært første søndag i advent. Vi har vært i kirken, og så har vi vært hos tante Åse og feiret fødselsdagen hennes med deilige kaker. Etterpå har vi tent lys her hjemme, i dag var det Rune som fikk tenne det første lyset i adventsstaken, mens vi andre forsøkte å huske ordene til adventssangen. Og så har vi vært på loftet og funnet enda flere lys som vi kan pynte huset med, men det får vi sette opp sånn litt etter litt, det synes jeg er mest gøy, at det liksom dukker opp litt mer for hver dag som går frem mot jul!

Og så er vi spente på om vi snart får besøk av de nissebarna som pleier å komme på denne tiden. Når det skjer, så kan dere lese om det i adventsbloggen vår. Og så må vi bare glede oss til jul, og forsøke å ikke bli stresset av alle som legger ut bilder på facebook av at de er ferdig med årets julehandel, eller at huset er ferdig pyntet, eller at julekortene er sendt i forrige måned, eller at 7 sorter har vært klar i boks i flere dager allerede. For det blir faktisk jul også uten at en er klar med alt i god tid før første desember også!

Uke 46 2016 - Amandas har fylt ni år, og nå kan det bare bli jul!

Nå hadde jeg tenkt å sette meg ned i godstolen og finne noe å bite i, og slappe av og nyte at Amandas fødselsdagsfeiring er over for denne gang. Men så kom jeg på at det tross alt er søndag i dag, og da måtte jeg jo bare finne fram datamaskinen og gå igang med et lite blogginnlegg i stedet. Men godstolen har jeg funnet, det må jeg innrømme, og når bare Trond kommer hjem, så satser jeg på at han ordner noe å bite i for meg, så da kan jeg jo egentlig bare slappe av, og blogge, mens jeg nyter at vi har feiret Amandas niende fødselsdag i dag.

Småfuglene må jo også ha litt kos i en fødselsdagsuke.

Uka har jo i det hele tatt vært noe preget av at Amanda fylte 9 år på torsdag, sånn blir det bare, for er det en ting Trond og jeg er dårlige på, så er det å begrense oss. Dermed har nesten hver dag denne uka blitt preget av denne ni-årsdagen. I alle fall når feiringen av deltagelsen på Stavanger Open sist helg var vel overstått på mandag.

Mandag ettermiddag brukte vi nemlig litt tid på å lage invitasjoner til Amandas fødselsdagsselskap. Vel, egentlig så brukte jeg tid på det, mens Trond kjørte Amanda til speiderøvelse, og var en tur til Egersund for å bytte tilbake til "riktig" bil, etter at den "nye" bilen hadde fått fikset det elektrisk ikke-fullt-så-utfellbare hengerfestet. Så når Amanda kom hjem fra speideren, og Trond kom hjem fra Egersund, så lå det 16 ferdige fødselsdagsinvitasjoner klare på stuebordet.

Denne karen har nok ikke fått med seg at det snart er vinter.

Amanda hadde gitt uttrykk for at hun ønsket seg feiring hjemme i år, og jeg må innrømme at jeg hadde en liten baktanke med at jeg innfridde det ønsket, og inviterte til fest i dag, søndag, hjemme hos oss. Jeg tenkte nemlig, helt korrekt, skulle det vise seg, at dersom vi bare måtte få orden på huset til i dag, så ble det kanskje litt mer orden på huset. Trond har nemlig stått på de siste dagene, og ryddet og ordnet opp, ja, faktisk er jeg litt imponert over mannen som påstår at han ikke ser rotet, for jammen kan han, når han vil (og må)!

Tirsdag fikk Amanda og Trond levert ut invitasjonene før jeg var hjemme fra jobb. Det var først da vi hadde levert ut 16 invitasjoner at jeg innså at jeg hadde kjøpt inn til 16 festdeltagere, og med Amanda lå de jo an til å bli 17. Så jeg var faktisk litt lettet når Trond fikk den første "avmeldingen" ganske fort, og vi kunne puste ut, for da ble de i alle fall ikke flere enn 16. Tirsdag kveld brukte Amanda og jeg til å planlegge bursdagsselskap, mens Rune og Trond var på fotball, og Maia på besøk hos en venninne. 

Onsdag fikk jeg sendt hilsen til avisen, slik at det skulle komme på trykk på fredag (en dag for sent, men det går jo bra), fristen for å få hilsen i avisen på onsdag var mandag klokken 14, da hadde jeg ikke helt kommet på at bursdagen var så nært forestående som den var. Men hilsenen stod på trykk i fredagsavisen, da, ikke dårlig, bare det! 

Etter jobb på onsdag var jeg på handletur i Egersund, for å se etter litt som vi manglet til feiringen, og for å kjøpe bursdagsgaver som Amanda kunne få til frokosten på torsdag. Men det jeg hadde tenkt å kjøpe, det fant jeg ikke i Egersund, så da kjørte jeg like godt til Haua, for på Horjen, der hadde de det jeg ville ha. Onsdag kveld var Trond og Rune ute på refleks-aksjon med klassen, mens jeg var på årsmøte i skolekorpset, og så lagde jeg bursdagskort til Amanda, og pakket inn den siste gaven hennes, før det var natt igien.

Og så kom torsdagen da, og Amandas niende fødselsdag. Dagen startet med frokost og gaver på senga, og ei fornøyd jente, som fikk noe av det hun ønsket seg, enda hun alt hadde fått sykkel i fødselsdagspresang tidligere i høst. Amanda fikk bestemme middag; da ble det fisk, kokt torsk, som smakte fortreffelig. Amanda elsker jo all mat som kommer fra sjøen, så hun er nok en liten "sulejente", den frøkna der. Etter middag fikk hun bake "brookies" og eplekake (fra pose, begge deler), slik at det ble littegrann kake på selve dagen. 

Torsdag kveld var hun ikke i form, stakkars bursdagsbarnet, med hoste og slim. Jeg og Trond hadde tatt oss en tur opp på amatørteaterøvelse, men måtte gå hjem, for hun var rett og slett ikke helt god, lille vennen. Men hun var ikke verre enn at hun ville være med på handletur til Kvadrat etter at jeg var ferdig på jobb fredag. Vi manglet nemlig fortsatt litt ting til feiringen, og siden Trond hadde friuke, og barna fri fra skolen på grunn av planleggingsdag, så passet det greit med en tur til Sandnes. På dagen på fredag hadde Trond og barna satt igang med "prosjekt ryddig hus", så gjett om jeg ble overrasket og glad når jeg kom hjem og oppdaget hvor mye de hadde fått gjort! Dermed kunne jeg bruke fredagskvelden til å sy kjole til Amanda, som hun kunne ha på seg på bursdagsfesten sin.

I går brukte jeg det meste av dagen til å bake og pynte kake, og så ryddet vi videre i huset, da. Rune var med en kompis på tur, og koste seg stort med det. Det går med noen timer når jeg baker kaker, tror jeg hadde gjort meg dårlig i sånne bakekonkurranser, siden det da ofte skal gå så fort. Det går jo mest tid med til pyntingen, å lage "figurer" som skal se "riktig" ut, tar tid, men jeg koser meg jo med det! Og når resultatet innfrir forventningen, så er tiden verdt det. Jeg og Amanda hadde laget oss en skisse av hvordan vi ville at kaken skulle se ut, og den ble fulgt ganske så nøyaktig. Og resultatet ble nokså bra, om jeg skal si det selv, og det må jeg jo, siden det er jeg som blogger her. 

Formiddagen i dag har vi brukt til å gjøre klart til bursdag, rydde ferdig, pynte, lage aktiviteter, og jammen klarte Amanda og jeg å lure inn litt mer baking også. Og så var det tid for den store bursdagsfesten. I dag hadde vi lagt opp til ganske rolige aktiviteter, siden Amanda har hanglet litt i helgen, så tenkte vi det var lurt. Etter at de hadde fått den obligatoriske pølsa, i dag fiffet opp litt med pommes frittes, så delte vi gjengen tilfeldig i 2 grupper, og så fikk halvparten fargelegge tegninger fra "Trolls", mens de andre fikk lage hvert sitt "hårbånd", slik som Poppy i Trollsfilmen har. 

Etter at alle hadde vært innom begge "stasjonene", så lekte de litt på egen hånd, før vi hadde "dans og frys"-konkurranse, selvsagt med musikken fra filmen, og premier med figurer fra filmen til den som klarte seg lengst. Etter to runder med dans åpnet så Amanda gavene sine, før det var kaker og litt salt snacks. Og så var klokka plutselig blitt kvart på seks, og det var nesten slutt på festen, så da fikk alle "gaveposer", som de koste seg med mens de fikk se små snutter fra YouTube fra Trollsfilmen. Festen ble svært vellykket, og med rolige aktivitet var det lavt støynivå, og tiden gikk utrolig fort. Det anbefales!

Etter at de siste gjestene hadde gått hjem, kom farmor, tante og onkel på besøk, og fikk smake kake, de også. Så da var "alle" feiringer, flere dager til ende, vel overstått. Og, som en bonus; huset er ganske mange hakk mer ryddig enn det var på begynnelsen av uken, og vi kan begynne å tenke på å pynte litt til jul allerede nå. Det synes jeg er en stor bonus, faktisk. Det er håp for jula, også her i huset! Hurra!

Uke 45 2016 - Stavanger Open vel overstått - og det nærmer seg jul!

Det nærmer seg jul! I dag er det allerede 13. november, og dermed er det faktisk bare 41 dager igjen til jul. Og det er 18 dager igjen til 1. desember, en merkedag av de større her i huset, for da åpnes første luke i adventskalenderene, og vi starter for alvor nedtellingen til jul. Jeg har en plan om ikke å stresse fremover mot jul, og i stedet forsøke å nyte dagene sammen med barna, selv om det, erfaringsmessig, fort blir litt stress likevel, med alt som en har lyst til å gjøre og klare på de få dagene fra 1. desember og frem til jul. Men, det er i alle fall mitt håp at jeg skal klare å tenke at det viktigste er at vi har en fin tid sammen, og ikke at alt skal være så utrolig perfekt. Jeg håper og tror at det er de gode stundene som barna sitter igjen med når de en gang blir voksne og skal tenke tilbake til barndommens julefeiring.

Med denne innledningen forsøker jeg å si at livet har vært litt bedre denne siste uka om jeg sammenligner med sist uke. Og det skyldes ikke bare at Trond ikke har hatt ettermiddagsuke, selv om jeg hele mandagen satt med en følelse av at jeg måtte skynde meg hjem etter jobb, siden jeg innbilte meg at han skulle på ettermiddag, og ble gledelig overrasket av tanken på at han var hjemme før meg hele uken. Men jeg innrømmer gjerne at det er en god del av grunnen til at livet er lettere, for jeg er nokså avhengig av den mannen min.

I dag har vi feiret farsdag her i huset, på en helt ok måte, om du spør meg. Trond har vært på jobb, og dro dit før noen andre var våkne, slik at frokost på senga ikke var en mulighet, om vi ikke hadde startet sånn midt på natten, noe vi altså ikke gjorde. Jeg fikk sove lenge, selv om det altså var fars-dag, og ikke morsdag, og det var utrolig deilig! Mens pappa var på jobb har barna laget små gaver og flotte farsdagskort til han, og så har vi kost oss i kveld med både taco-middag og farsdagskake, som vi kjøpte på butikken i går. Den stakkars kaka hadde et par turer opp ned under transporten hjem, men overlevde likevel på nærmest mirakuløst vis, og smakte ganske godt til tross for disse turene.

Uken har ellers, her i huset, vært mindre preget av resultatet av valget i USA, og mer av det faktum at skolekorpset skulle spille, og spilte, på Stavanger Open i går, på lørdag. Jeg har nemlig brukt mye av ettermiddagene og kveldene mine til å gjøre ferdig 14 rysjeskjørt, 12 magebelter, 14 rose-hatter, 12 mini-hatter, 12 slips, 2 store hatter, og eget magebelte og halstørkle til dirrigenten. Nå hadde vi jo fått begynt litt før helgen, men det er ingen tvil om at det har gått med noen timer til kostymer denne uka.

Jeg må få skryte litt av Amanda, for hun har faktisk hjulpet til en god del med søm denne uken, og har lært seg å sy både rynketråder og rettsøm, og er veldig klar for å lære mer. Og så har jeg fått hjelp igjen av Åse på onsdag, ja, uten dem to hadde jeg garantert tilbrakt enda mer tid bak symaskinen enn hva jeg har gjort. Nå er det egentlig helt greit, for jeg trives nok over gjennomsnittet godt bak symaskinen, og synes det er gøy å tenke ut løsninger som jeg kan klare å lage, og etter å ha laget 14 klovnebukser i februar, og nesten 40 trollmannskutter i mai, så har jeg skjønt at jeg er ganske god på "masseproduksjon" av kostymer. Og de ble ganske så stilige, om jeg skal si det selv.

Fredag kveld hadde de generalprøve på Soknatun, og så var det konkurransedag i går, på lørdag. Hele gjengen, 25 korpsinger, 18 drilljenter, og et ukjent antall foreldre, besteforeldre og søsken, pakket oss i bilene, og tok turen inn til Stavanger Forum, der Stavanger Open ble holdt. Det gikk veldig bra, de spilte enda bedre i går enn på fredag, og endte på en hederlig fjerdeplass med 92 poeng, noe de har all grunn til å være fornøyd med! Så i morgen blir det feiring med kaker og kos for hele gjengen. 

Uken har jo ikke forløpt helt uten dramatikk på hjemmefronten, det begynner jo å bli mer regelen enn unntaket, for å si det slik. Onsdag morgen følte Rune seg helt elendig, hodet verket som fy, og han sa han følte at han hadde en vulkan i magen som var i ferd med å bryte ut, så dermed ble det en dag hjemme på oss to den dagen. 

Jeg kan heldigvis jobbe litt hjemmefra, i tillegg har vi hatt en ganske grei uke på jobb, siden vi holder på med skifting av vinduer, og dermed har gått ned litt på pasientantall, så da var det egentlig greit nok å få en dag hjemme. Rune gikk dermed glipp av avslutning for fotballen som var på kvelden, men det får stå sin prøve, er en ikke i form, så blir det slik det blir. Han kom seg heldigvis i løpet av dagen (jeg tror kanskje det har vært et migrene-anfall han har hatt), slik at han var tilbake på skolen på torsdag.

Og så var det vinterdekkene til den nye bilen, da. Trond var først i kontakt med bilforhandleren på fredag i forrige uke og ville få hentet dem. Nei, de måtte stille om på noe når vi la på dekkene, så bilen måtte inn til dem. Dermed avtalte Trond at de skulle hente bilen på jobben min mandag, få lagt om dekkene, og levere bilen tilbake når de var ferdig. Men både mandag og tirsdag kom og gikk uten at de hentet bilen, for det viste seg at den som Trond hadde avtale med, hadde vært hjemme med syke barn. Onsdag skulle jeg levere bilen på morgenen, og få den levert når den var ferdig, men da ble jo Rune syk, så dermed falt det også i fisk. Så torsdag var jeg innom og hentet dekkene og fikk forklart hvordan vi skulle stille om det som måtte stilles, og så la Trond om dekkene torsdag kveld. 

Så langt, så godt. Fredag tok Trond den nye bilen på jobb, for han skulle låne henger der før Stavanger-tur på lørdag, og jeg skulle kjøre min "gamle" bil til jobb. Jeg og barna pakket oss ut i bilen, og var på vei til skolen, men kom bare akkurat ned bakken vår før clutchen røyk, og vi ikke kom oss av flekken. Da var det bare å ringe svigermor, og be henne hoppe i klærne, og komme og hente barna, for å få dem til skolen, for deretter å komme tilbake og hente meg, slik at jeg kunne låne bilen hennes til jobb. Imens organiserte Trond med et lokalt bilverksted at de skulle hente bilen og se på den (så bra at de kunne hjelpe oss på kort varsel, og få bilen bort fra oppkjørselen til oss og naboen.) 

Når Trond så skulle "slå ut" det elektriske hengerfestet på den nye bilen fredag ettermiddag, viste det seg at det ikke virket, så dermed endte også den bilen på verksted fredag kveld, mens vi akkurat nå har en lånebil som hadde hengerfeste, slik at vi fikk med oss tilhengeren til Stavanger likevel. Så dermed fikk vi med oss alle instrumenter som trengte litt større plass, og i tillegg var det plass til at vi kunne handle litt på Ikea før vi dro hjem, så nå har stua fått et lite "løft", og Amanda har fått ny skrivepult, om vi bare finner tid til å skru den opp.

Alt i alt har det vært en bedre uke denne uken enn sist uke, til tross for biltrøbbel og sykt barn, men nå skulle det vel kanskje ikke så mye til for at det skulle bli bedre heller, siden sist uke vel kanskje var på et absolutt lavmål. Og når det nå nærmer seg jul, så er det mye både å være glad for og glede seg til, så da satser jeg på at det gjør susen også i ukene fremover!

Uke 44 2016 - Et møte med veggen

I dag hadde jeg egentlig ikke lyst til å blogge. Jeg stod på badet i formiddag og lurte på om jeg skulle late som om jeg hadde glemt det. Det hadde jo ikke gjort noe, jeg tviler på at det hadde gjort særlig forskjell, sånn i det større bildet, mener jeg, om jeg ikke hadde skrevet noe i bloggen min i dag. Ja, det hadde jo betydd at jeg ikke hadde klart nyttårsforsettet mitt, men det hadde vel egentlig bare vært et av veldig mange nyttårsforsett som ikke blir oppfylt.

Men så snart jeg hadde tenkt den tanken, der jeg stod på badet, så tenkte jeg at det ble for dumt å late som om jeg hadde glemt det, når jeg egentlig stod der og husket på det akkurat da. Så da blir det blogging i kveld også, likevel, da, selv om jeg er både trøtt og sliten og gretten og småsur og trist og lei, og litt syk, på toppen av det hele. 

Om du var i tvil - det har vært KALDT denne uka!

Ja, for denne uka, den fortsatte jo der forrige uke sluttet, med en syk meg. Mandag morgen var på ingen måte helsa noe bedre enn på søndag kveld, og etter å ha gjort et tappert forsøk på å stå opp, for bare å nesten ramle ned trappa, så innså jeg at jeg hadde lite på jobb å gjøre. Mandag ble dermed tilbrakt under dyna for min del, jeg tror jeg var våken i korte perioder mens jeg sendte meldinger med de som var på jobb, for å redde en stressa situasjon der, siden jeg var borte, og jeg er rimelig sikker på at jeg gjorde lekser med Amanda i senga mi, men ellers så er det lite igjen av mandagen som huskes, sannsynligvis fordi jeg sov.

Det var visst Halloween på mandag også, ser jeg...

Trond var hjemme fra jobb mandag, han også, nær sagt heldigvis, for han var ikke helt i form, han heller, og det var bra, for ellers måtte barna nok ha klart seg selv mandag ettermiddag. Trond har nemlig hatt nok en ettermiddagsuke. Nå har jeg kommet helt ut av tellingen på hvilket nummer dette er, men hadde du spurt meg fredag kveld, ville jeg nok svart at det var den tusende ettermiddagsuken for i år. Jeg var en smule lei fredag kveld, kan du tro.

Tirsdag var jeg tilbake på jobb, og det var også Trond. Jeg klarte i alle fall å komme både opp og ned trappa uten fall-tendens, så dermed reiste jeg på jobb, men ut over dagen så var formen igjen fallende. Rune skulle vært på fotballtrening utendørs tirsdag, men jeg turde ikke utfordre skjebnen og tilbringe en time utendørs i den kulden vi har hatt denne uka, så jeg spurte lillegutt om det var greit at vi sløyfa treningen. Rune var litt redd for at det ville bety at han måtte slutte på fotballen, men når jeg lovde at jeg skulle ta all skyld for at han ikke var på trening, så var det greit. Jeg mistenker egentlig at Rune også syntes det var greit å slippe å være utendørs en time, men han sa ikke det, altså!

En liten bil med store drømmer fra Tronds jobb. 

Jeg og Amanda var på foreldresamtale på skolen tirsdag kveld også. Det er alltid en fryd, Amanda er både snill og flink på skolen. Jeg må innrømme at jeg enkelte ettermiddager lurer på om det er den samme jenta som er på skolen og her hjemme, men så tenker jeg at det er sikkert greit at hun tar ut frustrasjonene her hjemme, likevel. Tror jeg, i alle fall.

Onsdag var Rune hos helsesøster og fikk tatt den vaksinen han skulle fått forrige uke. Trond fulgte han, og satt og pratet med Rune og sa han kunne holde pappa i hånda og klype så hardt han kunne, mens helsesøster satte vaksinen. Når hun sa at hun var ferdig, var Rune nesten ikke klar over at hun hadde stukket. "Mamma hadde rett", sa han, "det var bare et lite stikk, jo!" 

Før det hadde Rune og pappa vært på en avtale i Egersund, og spiste pølse i brød til frokost der. Etterpå tok han buss til Mydland i bursdag, der han spiste pølser i bursdagsmiddag, og så tok han bussen tilbake til Haua, og gikk til farmor. Når jeg så kom hjem, og hentet barna, så fant jeg og jentene på at vi skulle ha noe varmt til kvelds, og dermed ble det pølser til kvelds her hjemme også. Så onsdag spiste Rune pølse i brød eller lompe både til frokost, middag og kvelds. Om jeg skulle tro enkelte av innleggene som jeg har sett på facebook denne uka, så er det tydeligvis svært farlig. Huff og huff!

Torsdag var det foreldrefest for speideren på kvelden, den var også utendørs. Jeg var fortsatt sånn halvveis syk, og turde igjen ikke å friste skjebnen med 1 time utendørs, så dermed fikk de to gå alene på festen. Begge jentene fikk nye speiderskjerf, siden de har avansert i troppene. Jeg og Rune gikk i stedet på øvelse med amatørteateret, det var innendørs, og dermed "innafor" i mitt hode. Når jentene var ferdig på fest, kom de også til øvelse med teateret, så dermed hadde jeg alle mine tre med meg på øvelse. Men gjengen i amatørteateret er heldigvis en raus gjeng, så det gikk egentlig veldig greit, da!

Fredag ettermiddag møtte jeg veggen, littegrann. Jeg kom hjem til et hus som var enda litt mer kaotisk enn hva det er til vanlig, og hadde akkurat fått en litt dårlig nyhet på jobb, og stresset litt over gjennomsnittet over alt som jeg burde få gjort de neste månedene, i tillegg til husarbeidet som er sørgelig forsømt, og endte derfor med å knekke litt sammen, rett og slett. Det går bedre nå, sannsynligvis fordi Trond har vært hjemme i helga, og ikke skal på ettermiddag på "hele" 3 uker fremover, men så blir det vel fort en ny nedtur når den uka kommer. 

Helga har, til en viss grad, vært preget av at skolemusikken skal delta på Stavanger Open neste helg. Jeg holder nemlig på å sy noen enkle kostymer som de skal ha på seg, og det begynner å haste litt med å bli ferdig med dem. Men vi har da rukket å gjøre litt annet også, da. I går var det mye som skjedde på Haua. Vi begynte dagen på Horjen, der barna fikk "perle" med nabbi-perler, og jeg fikk handlet noen kalendergaver til årets adventskalendere. Deretter tok vi turen til biblioteket og leverte og lånte bøker, før vi endte opp i svømmehallen, der det var lørdagsåpent. 

Det var kinoens dag på lørdag også, men siden vi alt hadde sett "Trolls", og av de andre filmene, var det en med 12 årsgrense som fristet mest, så endte vi opp med å se film her hjemme i stedet. Maia hadde besøk av en venninne, som overnattet hos henne, og vi koste oss med flettepizza og masse godterier. Når barna endelig hadde kommet seg til sengs, og vi hadde hatt litt voksentid, så skulle jeg gå inn til Maia og venninnen hennes og si at det måtte bli stille nå. Men jeg måtte snu i døra, for det synet som møtte meg, gjorde at jeg knakk sammen av latter. Der satt nemlig de to frøknene og spilte sjakk, sånn langt utpå kvelden. Snakk om pre-tenåringsopprør!

Dagens frokost - Arme Riddere - Det er greit å ha Trond hjemme!

I dag har jentene vært på øvelse med skolekorpset, mens jeg har sydd kostymer. Vi var en tur oppom og hørte litt på dem, og det vil jeg si, selv om jeg selvsagt er fullstendig inhabil, at det låter skikkelig bra. Jeg fikk faktisk tårer i øynene, og gleder meg til å se dem opptre på Stavanger Open neste lørdag. Og det er mest på grunn av musikken, og ikke kostymene, selv om de selvsagt er prikken over i-en. 

På kvelden var Trond og ungene på "Skremmekveld" i Rekedal her på Haua. Siden det var utendørs, og jeg fortsatt ikke føler meg helt på topp, og siden jeg i tillegg egentlig synes en mørk skog er skummel nok uten at noen forsøker å skremme meg der på toppen, og siden jeg faktisk har en del igjen å sy, så var jeg ikke med. I kveld har jeg til og med kalt ut "troppene" (i form av min kjære søster) for å få hjelp med kostymene. Nå er de ikke helt ferdige enda, men jeg jobber jo som kjent best under press (bortsett fra de kveldene jeg møter veggen), så de skal nok bli ferdige før lørdagen opprinner, skal du se!

Rune har hatt besøk av denne lille ugla i helga. "Klassebamse" på besøk er stas!

Nå driver Snøball på og hinter kraftig til at hun vil ha drikke i skålen sin, så nå får jeg gi meg for i kveld, tror jeg. Eller, jeg tok bare en pause, og ga henne mat og drikke. Men nå skal jeg gi meg.