Uke 17 2017 - Reisebrev fra Bergen by.

Sing a song

Yes a travel song

when you gotta go somewhere

'Cause the fun is getting there.

Yeah. Oh what the heck, I must confess

I love a road trip!

Sing a song.

Hit the trail.

Forget the maps. Forget the guides.

Before ya know it, you've made strides with me.

Solnedgang vest av vakre Byrknesøy i Gulen.

Når man reiser, har man noe å fortelle.

Nå er det snart midnatt på søndag 30. april. I skrivende stund er jeg og barna i Bergen by, på hotell for natten. Det har blitt en sen kveld, siden vi har vært på kino i kveld og sett "Skjønnheten og udyret", og det har vært en lang dag, med mange opplevelser.

Det har egentlig vært en uke med mange opplevelser, siden vi endte opp med å ta fri fredag, og gjøre en langhelg litt lengre, slik at vi kunne dra på tur. Tiden fremover er fin slik sett, det er mange fridager og korte uker nå disse ukene frem mot sommerferien. Vi har faktisk telt over dette, det er nå ikke mer enn 3 uker igjen før barnas sommerferie der de skal gå på skole alle 5 ukedagene. Det åpner for mange muligheter, og denne uken og helgen ble det altså reising på oss.

Men uka startet jo hjemme på Haua, da. Mandag var jeg i bakehumør, og overveiende sannsynlig sjokoladesjuk (påskesnopet henger i). Så da jeg klarte å overtale min kjære søster Åse til å komme ut på besøk, ble det kake, eller snopekake. Den ble veldig god, men må nytes varm, for marshmallows blir rimelig seig og hardt når det stivner igjen etter å ha vært varmet opp.

Tirsdag fikk vi denne i posten. Så da ble det ikke gjort så skrekkelig mye mer enn det vi måtte (middag og lekser og sånt), før vi satte oss til å se film. Filmen falt i smak hos oss, selv om det til tider var skummelt nok. Så nå er vi helt oppdaterte på Star Wars fronten.

Onsdag ettermiddag sovnet jeg på sofaen etter middag etter å ha vært sånn passe trøtt så langt i uka. Da jeg våknet til liv var det tid for å pakke til helgens tur, siden vi skulle dra direkte fra jobb på torsdag. Det var jo ikke så mye å pakke, for vi måtte hjem igjen på lørdag, siden Trond måtte på jobb på søndag. Men et par antrekk til hver av barna havnet da i kofferten, sammen med en pose full med strikkegarn til bestemor/mamma, som vi handlet sist helg.

Torsdag dro vi da altså av sted på tur (igjen), rett fra jobb. Turen gikk, i første omgang, til Bergen, for overnatting hos Runar og co. Imens jeg var på jobb kom jeg på at selv om Trond måtte hjem på lørdag, så hadde jo barna og jeg fri frem til og med mandag. Så da ble det bestilt hotell i Bergen og billetter med båt hjem mandag i full fart.

Etter frokost fredag dro vi til Gulen og Byrknes, der vi var på besøk hos mitt søskenbarn, Jan Magne, og hans familie. Vi fikk treffe både tante Magnhild, søskenbarn Berit og hennes datter Mari, og begge guttene til Mari også, og hadde en kjempefin dag på Byrknes sammen med alle i familien der. 

Turen ut til Byrknes var spennende nok, med ikke mindre enn 4 ganske så smale bruer, så var i alle fall ikke jeg særlig høy i hatten. Men barna koste seg, de, med "berg-og-dalbane-lykkehyl" fra baksetet. Og vi kom da helskinnet frem, selv om jeg var noe nervøs for tanken på at vi måtte tilbake over de samme broene neste dag.

For lørdag dro vi videre tilbake til Bergen. Vi måtte rekke butikkene i Åsane før de stengte, for jeg hadde jo ikke pakket for en fire-dagers tur, så det begynte å minke på rene klær i kofferten allerede. Så da ble det jammen litt shopping på oss, slik at vi har klær nok til helgen. Og så spiste vi middag på "Egon" i Åsane, før Trond slapp oss av ved hotellet vårt.

Her ble vi møtt med personlig hilsen, med vann og litt lørsdagsgodter, en føler seg ganske så viktig når slikt skjer, selv om det bare er på grunn av at jeg er "Thon-medlem". Resten av dagen koste vi oss med en liten tur ut i byen for å kikke og handle litt lørsdagskos, og så tilbrakte vi kvelden på hotellet med film på fjernsynet.

I dag har vi hatt en fin dag med nydelig vær her i Bergen. Vi har vært på Vitensenteret "VilVite" og utforsket masse, vi har hatt lunsj på "Starbucks" med Buekorps i bakgrunnen, vi har gått i souvenirbutikker på Bryggen, og funnet ut hvorfor turistene synes Norge er skrekkelig dyrt, vi har hatt oss en ettermiddagshvil, og spis kveldsmat på hotellet, og altså nå vært på kino i kveld.

Det er deilig å være på reise, å oppleve og å kose seg. Og det blir greit å komme hjem igjen i morgen, og tenk, da skriver vi allerede mai måned. Hvor i all verden ble april av?

Uke 16 2017 - Livet er fullt av muligheter - ta imot dem mens du kan!

I never told you how

How much you mean to me

What in the world I would do

I just never made it through to you

Ooh, to you

There goes a day, there goes a week

So many goals I had to reach

The more I did, the less I cared

The more I miss the love you shared

If life is a song, somehow it`s sad

I don`t know the words without you dad

You`ve been on my mind all the time

And I'm missing you

Bildet er fra Sandnes Garn, fargerike nøster som mamma kan gjøre om til gensere og andre varme ting.

Alle menn kan bli far, men det krever et realt mannfolk å være pappa.

Nå er det sikkert noen som tror at jeg har rotet meg helt bort i forhold til dato, for det er da virkelig ikke farsdag i dag, tenker dere. Men neida, jeg har ikke det. Jeg har bare kommet på at i dag hadde min pappa hatt fødselsdag og fylt 69 år, om han hadde vært i live. Men det er han jo ikke, det har faktisk blitt så mange år siden pappa døde at jeg begynte å bli litt usikker på om jeg husket riktig. 

Så ble jeg litt trist, både fordi jeg faktisk var usikker, og fordi jeg stadig savner pappa, selv etter alle disse årene. Midt i alt som skjer i livet, så tenker jeg jo av og til på hva pappa hadde syntes om noe, hvor glad han hadde vært for alle barnebarna som det etter hvert har blitt, og hvor urettferdig det er at jeg nå er eldre enn han rakk å bli. Så fikk det bli noen tårer på meg da, men nå får det være nok, for Trond har minnet meg på at datamaskiner og vann ikke fungerer så godt sammen.

Mandag hadde jeg jo "en dag i mitt liv i bilder"-dag, og dokumenterte dermed turen hjem i bilder. Dette er tatt mellom Eivindvik og Brekke, i Gulen kommune. Besta Berna var fra Byrknes i Gulen, og pappa hadde et sterkt bånd dit, så det passer godt med et bilde fra Gulen i dagens blogg.

Tirsdag var jeg og Trond tilbake på jobb, og barna på skolen. Vi hadde en fin ettermiddag i Egersund, Maia hadde vunnet en påskekonkurranse på bokhandelen, og fikk hentet premien, og jentene fikk seg nye joggesko. På hjemvei satte Trond el-bilen på lading hos forhandler, og så "trimmet" vi dit på kveldstur med Snøball og hentet bilen. Men det var helt greit å ha "skyss" hjem igjen, for bakken opp til huset kan være skrekkelig tung.

Onsdag ettermiddag klarte jeg å tygge så forkjært at jeg mistet en fylling i den ene fortanna mi, så det satte meg litt ut. Men vi fikk i alle fall revidert regnskapet til amatørteateret, slik at det var klart for årsmøte på torsdag kveld. 

Torsdag ble en travel dag. Den startet med tannlegebesøk på morgenen der fortanna ble fiksa. Etter jobb bestemte vi oss så for å gå på en visning på et hus som er til salgs i Egersund. Det er vel neppe noen hemmelighet lengre at vi vurderer å flytte på oss, men det blir altså ikke til det huset. Etterpå spiste vi pizza-middag fra Pizzabakeren på togstasjonen i Egersund, der vi glemte tiden litt, og dermed ble litt for sene til kveldens årsmøte i amatørteateret. Men vi rakk det da nesten. Etter møtet fikk vi se årets revy på storskjerm i kinosalen. Det er rart, og til tider noe flaut, å se seg selv slik, men utrolig gøy å få sett revyen fra den vinkelen også.

Fredag ettermiddag var jeg skrekkelig snopesjuk, så det passet utrolig bra at Trond hadde fått pakke fra en tilsynelatende svært så hyggelig tysker som Trond har blitt kjent med via Instagram. Jeg sier ingenting, jeg, så lenge det kommer sjokolade i posten. Og nydelig gode var de, også!

Lørdag, i går, var vi altså i Sandnes og Stavanger på handletur. Eller snopetur for hobby-mennesker. Vi var altså innom "Sandnes Garn Fabrikkutsalg" og handlet masse garn som skal sendes til mamma i Sogn og bli til gensere til barna. Derfra gikk turen til "Stoff og Stil", hvor det ble stoff til kostymer og litt til. Og så dro vi til "Kreaktiv" på Kvadrat, der handlet blant annet jentene fargeblyanter og -bøker, for de er begge veldig glade i å tegne. En tur innom "Starbucks" måtte også til, det var bare helt greit at de har åpnet kafe på Kvadrat.

På kvelden så vi "Dr. Strange", som vi hadde handlet på turen, det er jo nesten en liten hobby for hele familien her å se film, så vi måtte jo "snope" litt på Platekompaniet også, når vi først var på hobby-snopetur. 

Så var vi kommet til søndag, dagen i dag, og altså pappas fødselsdag. I dag har vi slappet av, sett litt mer film, og tatt livet med ro. På ettermiddagen var vi i kirken på konsert med Sola Brassband, Sokndal Musikkorps og Sokndal Skolekorps, og deretter har vi sett enda en film, så da vil jeg tørre å påstå at vi har holdt på med litt hobby. Amanda har, i tillegg, malt ansiktene til meg og Maia, med ansiktsmaling innkjøpt på turen i går. 

Alt i alt har vi hatt en fin uke, der temaet for min del har vært at det er deilig å kjenne på at en har mange muligheter, i stedet for å føle at en sitter fast, og kanskje det å benytte seg av de mulighetene som skjebnen sender vår vei. Hvem vet hva neste skritt skal bli, og hvor ferden går videre? Jeg liker i alle fall å tenke at pappa er der ute et sted og passer på, og følger med på hvordan vi skikker oss. 

En dag i mitt liv i bilder - April 2017

En lang dags ferd mot sør.

Siste dag av årets etterlengtede påskeferie har blitt brukt til å komme oss hjem igjen. Vi har benyttet anledningen til å kikke litt på forskjellige steder langs vestlandskysten, og kost oss masse på veien hjem. Dagen har også blitt brukt til denne månedens "dag i mitt liv i bilder". 

I og med at vi har vært "på veien" det meste av dagen, så er det mye bilder fra bilen. Men etter 12 timer, 4 ferjer, 3 undersjøiske tunneler og godt og vel 500 km tilbakelangt, så er vi altså nå vel hjemme igjen.

Dagen i dag startet med siste rest av pakking for hjemreise fra årets påskeferie i Solund. Jeg hadde pakket det meste i går kveld, og Trond hadde laget liste over det som ikke var pakket, så det gikk fort å bli klare for avreise.

Det er viktig å stable riktig, så får vi med oss alt. Jeg vil helst gjøre dette selv.

Første ferje gikk litt før tiden, siden det fort fylte seg opp med biler som ville over til Indre Sula. Selv om vi dro fra mamma nesten en time før ferja egentlig skulle gå, var vi ikke de første på ferjeleiet i dag.

Som seg hør og bør på andre påskedag var det kø med biler langt opp i bakken fra neste ferjeleie, på Krakhella. Alle bilene kom med ferja, så da må vi være fornøyde!

Et lite bonusbilde fra dashbordet. Vi har allerede klart å kjøre 25 000 km med denne bilen!

Vi hadde planlagt et besøk i Eivindvik i dag på veien hjem, så da ble det slik. Stedet viste seg nok fra sin aller fineste side i dag, med solskinn og nydelig vårstemning.

Jeg hadde egentlig tenkt at vi skulle ta ferja fra Sløvåg til Leirvåg og videre sørover, men så mente GPS-en i bilen at det var raskere å kjøre en annen vei. Den tok oss på en "de-tour" tilbake til Brekke, men så flott utsikt som vi fikk her, så lar vi det passere.

En god time senere var vi i alle fall på Knarvik, der vi fylte opp tanken.

I Bergens-området stoppet vi og fikk oss litt mat, og så var vi innom hos broremann Runar og leverte noe de hadde glemt hos bestemor. Vi møtte dem nesten, også, de kom hjem fra siste del av påskeferien i Sogn omtrent 5 minutter etter at vi kjørte fra huset deres.

For når en skal helt fra Solund til Sokndal, så er det ikke tid for lange pauser. En times tid senere var vi da på dagens tredje ferjetur, nå mellom Halhjem og Sandvikvåg.

På veistrekningen mellom Sandvikvåg og Stord tror jeg det alltid pågår en eller annen form for veiarbeid. Slik også i dag, det blir det kø av.

Og så var det tid for dagens fjerde og siste ferje. Det var forholdsvis lite kø til å være påske, og vi kom med den ferjen som var på vei inn da vi kjørte ned på ferjeleiet.

Dermed kunne vi under en time senere kjøre inn i dagens tredje og siste undersjøiske tunnel. Det går både over og under vann når vi kjører Vestlandet på langs.

I Stavanger stoppet vi og kjøpte kveldsmat, og så var vi innom på Cirkle K på Ålgård og fikk oss kaffi. Dagens siste stopp før ankomst Sokndal.

Ja, for vi kjørte altså bare gjennom Egersund på hjemveien. Dit skal jeg jo uansett i morgen! I Egersund må det forresten være vinter fortsatt, for der lå det rett og slett snø.

Og så var hele familien, og en masse bagasje, på plass i huset hjemme. Her var det sånn passe kaldt i hus, akkurat slik at barna hadde mest lyst til å krype under dyna med en gang, og det er jo lurt, når de skal på skolen i morgen!

Uke 15 2017 - Påsketur

Da freda'n kom var bilen full

Av teddyfor og gabardin og kamgarn og ull

Og annet tull

Som godhjerta mødre og bekymrede fedre

Som presten sa vi skulle ære og hedre

For da gikk det bedre

Hadde stappa i bagger og sekker og spann

Dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land

Men vi skulle på påsketur

Ingenting er som påsketur

Påsketur

Bare en liten tur på påsketur

Så flott kan det være i Solund - på en god dag.

Ingen påske uten et lass med bøker, sol fra skyfri himmel, knopper som brister - og en hånd å holde i.

Her gikk jeg rundt i mammas hus og fant frem klær og ting og tang som vi må få med oss hjem igjen fra årets påskeferie, da jeg kom på at det jo er søndag i dag, og dermed tid for et nytt blogginnlegg fra meg. Så da var det jo bare å slutte å pakke for en stund, og i stedet finne frem datamaskinen, for selv om det ikke helt føles som en søndag i dag, siden det fortsatt er helligdag og fridag i morgen, så må det jo blogges!

Denne uka har det vært påske, med påskeferie for små og store. Barna og Trond har hatt fri hele uka, mens jeg har hatt fri fra onsdag. Det skal innrømmes at det har vært mer enn deilig med noen dager med fri fra jobb og hverdager, og bare masse påskekos, selv om dagene kan bli travle nok når en drar til Sogn for å feire påsken.

Mandag var jeg på jobb. Trond, Maia og Rune var hjemme, mens Amanda var på påskeferie allerede. Trond og de to barna som var hjemme tok turen til Egersund for å få vasket bilen vår før årets påsketur, og så møtte jeg dem etter jobb. Dermed ble det tid for litt shopping for meg og Maia, hun fikk seg noen fine nye antrekk, og vi fikk litt mor og datter-tid. 

Tirsdag var det oppbruddstemning både på jobb og hjemme. Avdelingen på jobb ble tømt for pasienter og stengt for en ukes tid. Hjemme gikk det i pakking, siden vi skulle dra nordover til Sogn på onsdag. Det er jo ikke all verden en trenger for 5 dager på tur, men litt klær og endel påskekos må jo være med!

Jeg skal være helt ærlig og innrømme at jeg, midt i pakking og stenging, rett og slett glemte å ta bilde til bloggen. Men jeg hadde tenkt å ta bilde av koffertene, og siden jeg har pakket igjen i dag, så ble det et bilde av de samme koffertene (og klærne), men bildet er altså tatt litt senere, og på et annet sted enn vi var på tirsdag.

Onsdag reiste vi avsted på påsketur. 10 timer i bilen, og vel så det, 4 ferjeturer, og endel venting måtte til, men til slutt ankom vi altså mitt kjære hjemsted, Hjønnevåg i Solund. Lengre vest enn dette kommer en knapt i Norge, men det er likevel "hjemme" fortsatt for meg.

Onsdag hadde min kjære bror fødselsdag, og siden han og familien også var i Solund, så fikk vi gratulert han med dagen "in person" for en gangs skyld.

Skjærtorsdag tilbrakte vi sammen med Runar og familie, bestemor/mamma, Åse og Zara. Alle unntatt meg og mamma var på tur til Rognsneset, der det flotte bildet øverst her er tatt. Og så koste vi oss med lammelår til middag, som var "langstekt", og rett og slett nydelig. På kvelden ble det spill, quiz og kos, vi hadde med oss disse tre spillene, kjøpt på "Feel" til påskeferien. Vi anbefaler like god alle tre!

Langfredag startet vi dagen med å ta farvel med Runar og co, som dro videre på påskeferie til Indre Sogn. Etter påskelabyrint og deilig frokost med egg, så hadde vi en ganske så rolig dag her hos mamma. Vi så "Mio, min Mio"-filmen fra en gang på 80-tallet, siden Åse og Amanda hadde lest ut den boka. Jeg brukte endel tid på å fargelegge, og så hadde vi quiz og mer kos på kvelden igjen.

Påskeaften startet, slik den alltid gjør for oss, med besøk fra påskeharen, og jakt på påskeegg i hagen til bestemor. I år regnet det ganske så godt på morgenen, men påskeharen hadde pakket eggene inn i plast, så det gikk helt fint både med egg og innhold. Barna var godt fornøyde med dagens fangst, i alle fall.

Litt utpå dagen tok vi turen til Tangeneset, et sted som ganske nylig fikk veiforbindelse. Zara sin farmor bor der, så det ble kaffebesøk, en god drøs og en fin stund der. På kvelden ble det enda mer påskekos, med påskegodter, mer quiz og moro. Jammen vet vi å kose oss i påsken!

Og så var vi kommet til dagen i dag. Den har vi også brukt til å være sammen med familie og venner, med besøk både hos min beste barndomsvenninne, Mona, med familie, og hos tante Aud og familie. Og så har jeg begynt å pakke til hjemreise i morgen, vi må starte tidlig, for det er mange timer i bilen, og vi skal alle på jobb og skole på tirsdag.

Zara sitter og pusler puslespill på 1000 biter, men skal hun bli ferdig før vi drar i morgen, så blir det en lang natt for henne, stakkars. Men det hører jo litt med til påske, å pusle litt. Alt i alt så synes jeg at vi har fått gjort mye av de "tradisjonelle" påskesyslene, selv om det altså har vært lite ski og snø her vest i havet. Men spør du meg, så er det egentlig helt greit!

Uke 14 2017 - Siste innspurt før påskeferien

When it's not always raining there'll be days like this

When there's no one complaining there'll be days like this

When everything falls into place like the flick of a switch

Well my mama told me there'll be days like this 

When you don't need to worry there'll be days like this

When no one's in a hurry there'll be days like this

When you don't get betrayed by that old Judas kiss

Oh my mama told me there'll be days like this

Snøball synes det var på høy tid med litt påskeferie nå.

En mann har det aldri så travelt, at han ikke kan snakke om hvor travelt han har det.

Så var vi, endelig, kommet frem til Palmehelg og Palmesøndag, og dermed begynnelsen på påsken. Det kjennes helt greit å vite at barn og mann har fri frem til over neste helg, og at jeg selv også, om noen få dager, også får noen etterlengtede fridager. Det skal bli deilig, for nå er det flere enn Snøball som kjenner på et behov for en pust i bakken.

Vi legger bak oss en uke som har vært preget av to ting: oppkjøring til påskedagene, og samtidig å få gjort unna alt som skulle være gjort før påske. Det har, med andre ord, vært nok en travel hverdagsuke her i familien. Men nå er det Palmehelg, og gjengen har kommet litt i påskestemning etter 2 dager med fri for alle. 

Mandag begynte vi nedtellingen til påske på jobb, med siste dag for inntak av nye pasienter, og planlegging for utskrivelser frem mot påskestengt avdeling. 

På hjemmefronten var det dagen for foreldresamtaler, både i sjette og fjerde klasse. Det medførte at vi måtte tilbringe endel tid på skolen etter jobb. I tillegg fikk barna i korpset spandert pizza og brus fra Dalane Kulturfestival etter en godt gjennomført konsert sist helg.

Tirsdag tilbrakte vi igjen ettermiddagen på skolen, da var det påskespill med fjerde klasse. Amanda deltok med sang, lesing og blokkfløytespill. Alle var selvsagt veldig flinke, og det gikk jo bra til slutt! Maia spilte det samme spille da hun gikk i fjerde klasse, så hun var litt uinteressert, men slik blir det, når det bare skiller to år mellom jentene. Kostymet var i alle fall lett å finne, siden Amanda kunne bruke det samme som Maia hadde brukt for to år siden.

Onsdag morgen forsov Trond seg, så jeg måtte smøre nistene selv, både til barna og til meg selv. Det måtte jo foreviges. Jeg skulle egentlig på styremøte i Skolekorpset på ettermiddagen, men det ble utsatt til over påske, noe jeg må innrømme at var helt greit i en travel uke.

Jeg var så trett på ettermiddagen at jeg gikk og la meg nesten rett etter middag. Jeg sovnet en gang mellom syv og åtte på kvelden, og sov mer eller mindre frem til neste morgen. Så om jeg da ikke ble uthvilt, så kommer det vel ikke til å skje.

Torsdag ettermiddag var det vårkonsert på kulturskolen, der Rune var med og opptrådte med klokkespill for aller første gang. Det var endel sommerfugler i magen på lillemann, men han spilte så flott som bare det. Både jeg og farmor ble rørt til tårer over den lille, flotte musikanten vår! Og Rune var veldig fornøyd med at han fikk en sjokolade som belønning for flott gjennomført konsert.

På jobb på fredag stekte de vafler på naboavdelingen, og det luktet så godt at det ble vafler og is til ettermiddagskaffe her i huset. Torsdag ble det komler til middag etter at det hadde luktet komler på jobb, så da vet vi hva som bestemmer menyen på hjemmebane om jeg får bestemme: hvilke lukter jeg har kjent på jobb den dagen. 

Vi skulle egentlig pakke til Amanda, som skulle reise på påskeferie på lørdag, men så ble det utsatt til i dag, søndag, og det var egentlig helt greit, for etter en travel uke, både på jobb og på hjemmefronten, så var det greit å slappe av litt med familien i stedet.

I går hadde Trond og jeg oss en handletur til Egersund på egenhånd, blant annet for å handle litt på vegne av påskeharen. Vi hadde et par fine timer i ganske fint vær, og fikk ordnet en god del. Det er jo også slikt som må ordnes før påskeferien sitter inn.

Barna fikk spørsmål om hva de ville ha til lørdagsmiddag. Bestillingen lød på "meksikansk", men ikke taco. Dermed ble det tre meksikanske retter: Fajitas, Enchiladas og Burritos. Godt var det, men alt for mye mat var det selvfølgelig også. Sånn går det, når vi ikke klarer å bestemme oss for en rett.

Dagen i dag startet med at Amanda ble hentet av tante Åse, for de to dro på påsketur til Sogn og Solund i dag. Det ble en lang dag for dem, for de har hatt mer enn litt uflaks med ferjene, og endt med å tilbringe et ukjent antall timer på diverse ferjeleier oppover vestlandskysten. Men nå er de i alle fall fremme, det er godt å vite.

Her hjemme har vi hatt en rolig dag. Trond, Rune og Snøball har vært ute og gått tur, Maia og Rune har testet basketball-stativet som Maia vant på basar sist uke, vi har sett ikke mindre enn to filmer sammen med de to gjenværende barna, og kost oss skikkelig. 

Siden det altså er palmesøndag i dag, så er vel påskeuka offisielt igang. Selv om Rune allerede i dag ga uttrykk for at han savnet skolen, så tror jeg det skal gjøre godt for alle mann med litt roligere tempo i noen dager. Hurra for påskeferie!

Uke 13 2017 - Korpsmamma, og stolt av det!

Them bright big lights are shining on us

That beat so tight it makes you wanna

Get up get down like there’s no tomorrow

Like there’s no tomorrow, Like there’s no tomorrow

Ooh we can own the night don’t worry ‘bout a thing

Don’t worry ‘bout a thing, Don’t worry ‘bout a thing

I know we’ll be alright don’t worry ‘bout a thing

Don’t worry ‘bout a thing, Don’t worry ‘bout a thing 

Oversiktsbilde fra scenen på Egersund Arena, der kveldens konsert ble avholdt.

Musikk skyller vekk støvet fra hverdagslivet.

Så legger vi bak oss en ny uke i året 2017, en uke med hverdager, og med ettermiddagsuke for Trond, men med et jevnt lite krydder av musikk, og da særlig korpsmusikk, noe dagens blogginnlegg nok bærer preg av. Og det har vært med og gjort ettermiddagsuka litt mer levelig.

Jeg har hatt min "dag i bilder" for mars denne uka, det måtte til, siden vi per i dag altså skriver 2. april, og dermed er igang med årets fjerde måned. Det merkes på flere vis, for meg kanskje særlig på to måter: pollen-allergien truer med å slå meg ut, samtidig som jeg denne siste uka har slitt med å få døgnet på riktig spor igjen, etter at vi stilte klokka frem en time sist helg.

Mandag var det mest "action" på jobb, siden det var hjertestansøvelse rett utenfor kontordøra mi. De siste tre ukene har vi trent på slike situasjoner sammen med personale fra ambulansetjenesten, en spennende og realistisk øvelse for alle parter. Og godt å vite at vi har trent på slike situasjoner, for da er det lettere å takle situasjonene om de faktisk skjer! 

Etter å ha valgt å vrake begge de "gamle" bilene våre denne måneden var det tirsdag tid for å hente den nye bilen til Trond. En ny og flott el-bil, som er akkurat passelig som bil nummer to i familien. Trond er i alle fall godt fornøyd, og det er egentlig jeg også, selv om jeg og Snøball synes den lager litt lite lyd om ikke stereoanlegget står på.

Jeg innrømmer det: jeg er bortskjemt når det kommer til lunsj-pakke, for Trond er altså så snill at han stort sett lager niste til meg. (Hvis han ikke gjør det, så har jeg nok ikke niste). Den siste tiden har jeg fått en koselig hilsen i matpakken hver dag, et skikkelig lyspunkt i hverdagen fra min romantiske ektemann og kjæreste.

Torsdag hadde jeg "en dag i mitt liv i bilder". På ettermiddag var det basar for skolemusikken, med konsert med korpset og drilloppvisning fra drillen, flotte gevinster, og god inntekt for korpset. Maia var med og spilte, til tross for brukket høyrearm, for hun fant ut at hun klarte å spille en god del med ventrehånden i stedet. Imponerende pågangsmot på frøkna vår!

Etter jobb fredag var det tid for mer korpsmamma-tilværelse. Jentene var på seminar og øvelse med instruktører fra blant annet Stavanger Brass Band i Egersund, så jeg dro direkte dit fra jobb, og var der til de var ferdige med øvelsen. Men helt ærlig så gjorde det ingen verdens ting, for jeg koste meg skikkelig med all den flotte musikken.

Lørdag, i går, var det jo da første april. Dette er dagen jeg nekter å tro på noe som noen forteller meg etter at Trond har lurt meg noe så grundig ved et par anledninger. Så da Åse sendte melding og lurte på om jeg ville være med på jentekveld, var jeg noe skeptisk. Men jentekveld ble det, og veldig koselig var det også. 

Jentene og Trond var i ellers i Egersund på seminar også lørdag på dagtid, mens Rune og jeg slappet av hjemme. Og på kvelden så Trond og barna film her hjemme, med deilig og enkel pizza fra "Lille Haua" til mat.

I dag har vi igjen tilbrakt dagen i Egersund, først med øvelser og lydprøver for jentene, og så på festkonsert på kvelden. Og for en opplevelse det var! En fantastisk konsert, der både konferansierer, dansere, fotografer, og skolekorpset imponerte stort! Jeg må skrive her som på facebook: Jeg er så stolt av alle barna og ungdommene i korpset, som har stått på to helger på rad, og likevel traff midt i blinken på kveldens konsert!

Så skylles støvet fra hverdagen bort med musikk og dans som gir glede og krefter til å gå på en ny uke med hverdager. Og denne stolte korpsmammaen går til sengs med musikken fra et av mine favorittnummere fra kveldens konsert i hodet:
"I know we’ll be alright don’t worry ‘bout a thing..."