Uke 43 2016 - Det er fort gjort å glemme

Så har vi lagt bak oss en ny uke, en som har endt opp med å være litt utenom det vanlige, av flere grunner, egentlig, ikke bare fordi Trond og jeg har prestert å glemme både det ene og det andre denne uka, selv om akkurat det kanskje er det som har preget uka likevel.

Uka begynte bra, med Trond på formiddag, alle på skole og jobb, og alle avtaler under kontroll. Mandag var en fin dag, med andre ord. På ettermiddagen var jeg til og med ute på vift på egen hånd, på forening sammen med venninner. Det gjorde godt, av og til er det deilig å legge bort alle bekymringer hjemme og komme ut av huset uten mann og barn, og bare være seg selv. Så mandag var en ganske så god dag, på alle måter.

En fin dag.

Mens jeg var på forening, innså jeg at Rune skulle til helsesøster for å få vaksine tirsdag (det hadde vi glemt), men at en av oss foreldrene skulle følge. Siden både jeg og Trond skulle på jobb på dagtid, ble det vanskelig å få til, så heldigvis er en av damene i foreningen helsesøster, og kunne gi beskjed om at vi måtte utsette dette til neste uke, når Trond har mulighet til å følge uten å måtte ta fri fra jobb.

Tirsdag morgen var det kaldt, skikkelig kaldt, med minusgrader og frostrøyk og hele pakka. Jeg forsøkte å finne frem ullundertøy til barna (nå endte det bare med at Maia tok på seg ullundertøy, Amanda mente det klødde, og Rune hadde vokst ut av det han hadde), vi fant frem votter, hansker, luer og skjerf, og jentene fikk på vinterjakker, mens til Rune fant jeg ingen jakker som var store nok. Gutten vår har nemlig vokst litt det siste året. Så da jeg dro til jobb, var det egentlig bare en ting jeg tenkte på, og det var at gutten vår trengte en ny vinterjakke.

Kalde og mørke morgener, også på Titania.

Da jeg var ferdig på jobb, fant jeg derfor ut at jeg skulle ta turen innom Eikunda og se om jeg kunne finne en jakke til Rune. Jeg ringte Trond, og minte han på at Rune skulle på fotballtrening, og vi ble enige om at jeg skulle finne jakke. Deretter gikk jeg på handletur og fant både jakke og ulltøy til Rune. Tilbake i bilen oppdaget jeg så at Trond hadde både forsøkt å ringe og sende melding. Vi skulle nemlig vært på foreldresamtale angående Rune ti over halv fem. Da var klokka fem.

Til mitt forsvar: jeg oppdaget både lapp med beskjed om vaksine og lappen med tidspunkt for foreldresamtale sist fredag morgen, da Rune og Amanda begge var syke, og ikke skulle på skolen. Jeg hadde da skrevet på at vi ønsket vaksine, og at vi kom til foreldresamtale, og Trond leverte lappene fredag morgen, men så ble det ikke registrert i kalenderen vår at dette skulle skje, siden jeg gikk på jobb, og Trond var hjemme med 2 syke barn. Dette var den første feilen, den neste var det kalde været på tirsdag morgen, som fikk meg til å prioritere innkjøp av varme klær til gutten.

Heldigvis fikk vi kontakt med kontaktlærer, og avtalt nytt tidspunkt allerede onsdag. Jeg holdt på å glemme det igjen, da, for jeg var såpass tidlig hjemme fra jobb at vi rakk middag før samtalen, men Trond hadde heldigvis kontroll, så da var vi på samtale sammen med gutten klokka fem. Etterpå gikk vi innom butikken og skulle handle litt kos til kvelden, da vi plutselig innså at Amanda skulle være på speideren omtrent akkurat da, og det hadde vi klart å glemme. Så da var det bare for Trond å stikke hjem og hente Amanda, og få henne kjørt til Speideren, om enn noe forsinket.

Mer bilder fra Tronds jobb. Her motorsportsenter.

Så kom torsdag. Torsdag morgen våknet Maia med feber, verk i muskler og ledd, og et hode, som i følge henne selv, kjentes ut som om det veide ett tonn. Jeg hadde ingen som helst mulighet for å være hjemme torsdag, så Trond måtte snu i døra på jobb for å gå hjem og ta seg av sykt barn, mens jeg gikk på jobb og forberedte dem på at jeg måtte være hjemme fra jobb fredag for å ta meg av Maia hvis hun fortsatt var syk, siden Trond hadde lovt at han skulle komme på jobb fredag.

Nå viste det seg at Trond hadde glemt at han ikke skulle på jobb fredag, for han hadde en avtale som skulle vare hele dagen fredagen, og hadde tatt fri fra jobb på grunn av dette. Det hadde han helt glemt, inntil jeg sjekket kalenderen sent torsdag kveld, og minte han på dette.

Trond finner stadig flotte bilde-motiver.

Fredag morgen var Maia fortsatt like tung i hodet, med feber og hele pakka, så dermed måtte hun og jeg holde oss hjemme. Jeg skal innrømme at det gjorde godt for min egen del også, jeg var skikkelig sliten, og det var godt å ha en rolig formiddag hjemme sammen med en redusert frøken. Og så fikk jeg lov til å hente Amanda og Rune på skolen når de var ferdige klokka 12, noe jeg aldri har fått gjort før, så det var veldig kjekt å få gjøre for en gangs skyld. Av og til er det ikke så dumt med en dag hjemme med sykt barn, særlig siden jeg hadde fått gjort mye klart på jobb på torsdag, så jeg ikke hadde så skrekkelig dårlig samvittighet for å være hjemme, heller.

Fredag ettermiddag og kveld koste vi oss med barna. Amanda og jeg malte med fingermaling, og koste oss med det. Og så spilte vi Cluedo, og koste oss med fredagskos og julebrus. Og så endte jeg og Trond (og Maia en periode) kvelden med å se 227 minutter med amerikansk histore. Til tross for at Maia ikke var helt i slag, men i bedring, så ble altså fredagen en nokså fin dag for oss alle sammen.

Lørdag morgen lurte Trond på om vi skulle ta den turen til IKEA for å få handlet nytt stuebord og litt til. Joda, alle vi andre var med på det, Maia følte seg i grei nok form til det, og dermed ble det bestemt at vi skulle dra avsted. Første stopp var Egersund, for å låne tilhenger fra Statoil, men så viste det seg at de ikke hadde ledig henger. Dermed tenkte vi at vi kunne handle litt i Egersund i stedet, men så oppdaget jeg at jeg hadde fått en SMS. Det viste seg nemlig at Amanda skulle vært i bursdag omtrent akkurat da, noe vi også hadde klart å glemme.

Så da var det bare å snu nesa mot Haua uten at det ble noen handling i det hele tatt, og få Amanda, dog en god halvtime for sent, levert i bursdagsselskap. Så det ble ingen handletur på oss, utenom en tur på Kiwi, da, for å handle inn til lørdagsmiddag, og en tur innom lekebutikken her på Haua, så barna fikk gått litt i butikk likevel, mens Amanda var i bursdag.

Ja, denne uka har vært en uke i forglemmelsens tegn, vi har klart å glemme avtaler både her og der, og en begynner nesten å lure litt på om en har begynt å bli så gammel at det er på tide å skylde på alderen. Men sannsynligvis er det vel brutte rutiner med sykdom og tilfeldige feriedager som har gjort oss forvirret og glemsk. Det er i alle fall lov til å håpe på at det ikke ligger noe mer alvorlig enn det bak all glemmingen denne uken.

Amanda gleder seg til jul.

Nå ser jeg at jeg har glemt å si noe om dagen i dag, men det er egentlig fordi det er lite å si om dagen i dag. Jeg begynte nemlig å kjenne på en sår og vond hals når jeg la meg i går kveld, og våknet med feberfølelse, et hode som føles som en blyklump, sår hals, og verk i muskler og ledd. Lyder det kjent? Vel, sofaen har vært mitt tilholdssted i dag, etter at jeg da endelig kom meg ut av senga litt utpå dagen. Jeg har gått inn og ut av drømmeland, ja, selv dagens blogg er skrevet etappevis, siden kreftene ikke helt strekker til noe som helst.

Nå får vi bare håpe at ikke alle avtaler for uken som kommer har blitt forskjøvet på grunn av at klokka ble endret i natt, for da blir det nok fort nye "forglemmelser" på oss her i familien, siden den elektroniske kalenderen har gjort oss litt avhengig av den. Og så satser vi på at det blir en ok uke, selv om jeg akkurat nå ikke føler meg helt klar for en ny uke, og på toppen av alt, så har jo Trond ettermiddagsuke igjen, så oddsene er vel kanskje ikke i vår favør. Men det er alltid lov til å håpe!

Uke 42 2016 - Murphys lov

"Alt som kan gå galt, vil gå galt".

Eller noe i den duren. Det er det Murphys lov postulerer. Og enkelte dager så tenker jeg at det er mye riktig i det. Slik har jeg i alle fall følt at det til tider har vært den siste uka, men det kunne vel antagelig gått enda verre, vi har tross alt ikke hatt behov for akutt-besøk hos tannlege denne uka, og begge bilene er, underlig nok, i drift og funksjon.

Trond får i alle fall fått tatt fine bilder når han stadig vekk er på ettermiddag.

Det begynner selvfølgelig med at Trond (igjen) har ettermiddagsuke. På flere måter er jo det blitt så godt som regelen heller enn unntaket, så det, i seg selv, er jo egentlig ikke det som velter lasset, det legger bare lista littegrann lavere for at lasset skal velte om andre ting skjærer seg. Samtidig får da jeg besøk av frøken rød (som det kalles her i huset), noe som gjør at humøret mitt er sånn passe dårlig i utgangspunktet. En særs farlig og ustabil konstellasjon, med andre ord, og det var da slik uka begynte.

Mandag gikk egentlig overraskende bra, noe som vel burde fått fareflaggene mine til å sprette opp. Det gjorde de ikke, jeg var faktisk ganske fornøyd med både dagen og kvelden. Siden det hadde sklidd noe ut i forhold til leggetid med barna i høstferien, så bestemte jeg meg for å endre litt på ettermiddags- og kveldsrutinene, noe som hadde effekt. Vi koste oss med hjemmelagde cookies, og hadde en fin ettermiddag. Barna la seg så fint, og jeg klarte å få gjort litt husarbeid i tillegg, og følte for en gangs skyld at vi hadde en fin ettermiddag til tross for at Trond var på jobb.

150 nybakte cookies.

Tirsdag på jobb følte min kollega seg ikke i form, og gikk tidlig fra jobb for å gå til lege. Det gjorde at jeg gikk hjem fra jobb tirsdag med en følelse av at jeg nok ble "alene" på jobb resten av uka, noe som viste seg å slå til. Misforstå meg rett, alle kan bli syke, også leger, og jeg er ikke sur for at han er syk, det er bare slik det er, men dessverre så er det jo slik, da, at når vi bare er oss to på avdelingen, og en av oss er borte, så betyr det at den andre må jobbe for to. Det er ikke alltid like greit, og i alle fall nokså slitsomt, særlig når en altså er litt på felgen i utgangspunktet, og egentlig syntes hverdagen var tøff nok. Men slik ble det altså.

Et bilde til fra en rolig ettermiddag på Tellnes.

Tirsdag kveld la barna seg også fint, men natt til onsdag stod Amanda plutselig opp igjen, og var ikke i form. Så onsdag morgen tok vi urinprøve, som jeg tok med på jobb og analyserte der, og siden den ikke var helt "fin", men heller ikke helt klart "dårlig", så bestilte vi time hos lege for en "second opinion", noe vi fikk på torsdag. Torsdag var det selvsagt ikke det sammen utslaget på urinprøven, så det var nok falsk alarm.

Høst er det også. Det hjelper ikke.

Torsdag ble en spesielt dårlig dag, forresten .Dels siden jeg kjørte litt skyttel-trafikk mellom Egersund og Sokndal, først jobb, så legebesøk med Amanda, og så tilbake til jobb igjen, siden jeg jo fortsatt var "alene" der. Så da jeg var på vei hjem etter jobb og snakket med Trond, så mente han at jeg jo kunne sløyfe teater-øvelsen med amatør-teateret om jeg var sliten. Men det var jo akkurat det jeg trengte, for der kunne jeg få ut litt "steam" med å spille ut irritasjon og aggresjon. Og så er jeg så heldig at de andre i teateret bare er så skjønne at de forstår godt at jeg har en dårlig dag, og lar meg få lov til å gjøre akkurat det!

Og det var jammen bra, for akkurat da jeg altså tenkte at "nå kan det ikke bli verre", så kom jeg hjem til en Amanda med feber, sår hals og hodepine. Hun hadde sovna før jeg kom hjem, men det var ingen tvil om at jenta hadde feber. Jeg var trøtt, så jeg tenkte jeg skulle gå rett til sengs, men slapp Snøball ut for at hun skulle få lufte seg, før jeg kledde av meg og krøp til sengs. I min villfarelse tenkte jeg nemlig at Snøball ville komme inn igjen fort, men neida, det var jo ikke min dag.

For plutselig så hørte jeg at Snøball hadde bestemt seg for å terrorisere naboen vår, Kirsten, og stod på terrassen hennes og bjeffet som en gal, for hun ville inn på besøk. Så den som endte på trappen vår i bare undertøyet mens jeg ropte på Snøball, først forsiktig, men etter hvert lettere hylende for å få henne inn, det var meg. Og til slutt kom hun, for så å snu omtrent 1 meter foran meg, og løpe tilbake til terrassen til naboen og bjeffe videre. Joda, da var det bare for meg å få på meg klærne, og gå ut og hente hunden inn igjen.

Amanda og jeg har drevet med perle-hobby denne uka. Disse dyrene stikker ikke av.

Og, som om det ikke var nok, så gikk det omtrent 2 minutter fra Snøball var inne igjen, før jeg hørte et fortvilet hyl fra andre etasje, fra Rune, som rett og slett følte at han ikke fikk puste, og hadde krupp-hoste. Så da var det å dra ungen med seg ut på trappa igjen for å få kjølig kveldsluft ned i lungene, men det ble fort kaldt, så når han kom seg litt, gikk han inn, og la seg på senga mi.

Det som så skjedde, var at stakkars lillegutt var uheldig, og sparket til meg, slik at jeg fikk en fot midt i trynet. Det var så vondt at tårene spratt. Rune ble ekstra fortvilet for at jeg gråt, selv om jeg forsøkte å forklare mellom tårene at det ikke var hans feil, så han gråt og hostet om hverandre. Og slik satt vi da, når Trond kom hjem fra jobb. Stakkars, han trodde jo nesten at det stod om liv der han kom inn. Men det roet seg heldigvis utover natta.

Så fredag var Trond hjemme med to små barn til jeg var ferdig på jobb, og jeg reiste hjem fra eneansvar på et sykehus til eneansvar for et annet "syke"hus her hjemme, for så snart jeg var i hus, måtte Trond på jobb, siden det var sykdom og fravær også på jobben hans.

Trond lagde pannekaker til middag på fredag. Det hjalp litt.

Nå har vi hatt helg, og det tror jeg jammen vi trengte, alle mann. Maia har vært på seminar med skolekorpset fredag og lørdag, Amanda var med på seminar lørdag (hun var i alle fall feberfri), og Rune var hos en venn på besøk noen timer på lørdag. Og så var jeg og Rune på lekebutikken her på Haua og hilste på løven som var der. Og Trond var med og hjalp til på seminaret på lørdag i tillegg. Og så koste vi oss med nachos og spill på kvelden.

Og i dag har vi hatt familie-dag, og tatt turen til Sandnes/Stavanger. (Vi er ikke helt enige om hvorvidt vi var i Sandnes eller Stavanger). Vi var i alle fall på Leos Lekeland med barna på formiddagen, det var genialt: barna fikk rase fra seg og klatre og leke, mens jeg og Trond kunne slappe av i hver vår sofa med en kopp kaffe hver. Så tok vi turen til Sandnes, der vi spiste middag på McDonalds, og deretter var vi på kino og så "Trolls". En full dag med kos for barna, med andre ord, og vi to voksne har nok kost oss litt, vi også!

Det ble en ganske så grei avslutning på en uke der jeg til tider har hatt mest lyst til å gjemme meg i en krok og gråte en skvett. Så nå er vi nesten klar for en ny uke, med håp om at Murphys lov blir gjort til skamme. Men samtidig er det vel enda mye som kan gå galt, både med biler, tenner, jobb og mer, så tiden vil vise om det er grunn for optimisme. I det minste har i alle fall Trond ikke ettermiddagsuke den uka som kommer!

Uke 41 2016 - Høstferie på sparebluss

Da var årets høstferie overstått, i alle fall for barnas del, siden det bare er dem som har hatt ferie denne uka, mens Trond og jeg begge to har vært på jobb som vanlig. Det ble, med andre ord, hjemmeferie på våre tre i år, noe de faktisk har gitt uttrykk for at har vært helt greit, ja faktisk sa Maia at hun syntes at det egentlig var deilig med noen rolig dager hjemme i stedet for å dra på ferietur.

I tillegg har vi hatt en uke med litt dårlig råd, av flere forskjellige grunner, og dermed har vi øvd oss litt på å være økonomisk, noe både jeg og Trond har veldig godt av, siden vi vel kanskje egentlig ikke er så flinke til å være akkurat det i hverdagen. Nå er det på ingen måte krise, vi klarer oss fint, og har "backup" å ta av, men vi utfordret hverandre litt på å tenke over hva vi brukte penger på, for å se om vi kunne klare oss uten å ta av det vi har i bakhånd. Og det har egentlig vært en lærerik erfaring for oss begge.

Barna har altså hatt fri, både fra skole og fritidsaktiviteter. Det blir fort lange dager hjemme, og det har nok blitt mer "skjermtid" enn hva som er anbefalt, men de har vært ganske flinke til å finne på andre ting de kunne gjøre, også. Trond har jobbet nattevakter, så han har vært hjemme, selv om han har forsøkt å sove på formiddagen, mens jeg har vært på jobb som vanlig på dagene. Dermed har barna vært litt alene på dagene, selv om pappa har vært tilstede, og så har jeg vært tilgjengelig på telefon. Og det har altså barna benyttet seg av.

Amanda begynte mandagen med å sende melding til meg om hun kunne lage "treats" til Snøball. Hun hadde nemlig funnet en oppskrift på muffins til hunder på internett, og hadde lyst til å teste den. Siden det involverte bruk av bakerovn, så ba jeg henne om å vente til jeg kom hjem, etter at hun hadde sendt oppskrift til meg på "Viber". De er teknisk anlagte, barna av vår tid, må jeg si! Så på ettermiddagen på mandag ble det altså baking av muffins til Snøball, men de inneholdt egentlig bare helt "vanlige" ingredienser, som var trygge for Snøball, men helt spiselige for oss mennesker også. Så til kaffemat på mandag spiste vi alle, inklusiv Snøball, hundemuffins.

Tirsdag ville hun lage vannmelon-is, og sendte melding om det. Igjen måtte jeg be henne vente til jeg kom hjem, eller i det minste til pappa var våken, siden det involverte bruk av skarpe kniver. HMS i hjemmet er viktig, tenker jeg! Men det ble vannmelon-is på kvelden, selv om de ikke fikk spist dem før på onsdag da. Vi moste vannmelon og frøs i isformer. Så skulle det være noe grønt på toppen, oppskriften ba om kokosmelk, men det hadde vi ikke, så jeg foreslo eplejuice med grønn konditorfarge. Det fungerte imidlertid dårlig, for da fløt bare vannmelonen opp. Så da tilsatte vi litt maisenna i eplejuice, og varmet litt, og dermed hadde vi laget grønt slim! Det fungerte i formene, vannmelonen fløt ikke lengre opp, og vi kunne fryse vannmelonisene. Men det smakte ikke videre godt med frossen eplejuice med maizenna, så det fungerer nok bedre som slim til Halloween enn som den grønne delen av en vannmelon-is.

Maia sendte melding på mandag, og ville at jeg skulle kontakte mammaen til en venninne, for Maia ville overnatte der fra mandag til tirsdag. Hun fikk beskjed om å ta det med Trond når han stod opp, så da hadde hun gått ned og vekt Trond og bedt ham ordne opp. Enden på visa ble i alle fall at hun forsvant ut døra her på mandag omtrent samtidig med at jeg kom hjem fra jobb, og ble borte til godt utpå kvelden på tirsdag.

Rune hadde overnattingsbesøk av bestekompisen fra tirsdag til torsdag, det var avtalt på forhånd, og veldig gøy for guttene å ha litt ferie sammen mens vi voksne har vært opptatt med hverdagene. De to går så godt sammen, så det er bare gøy å ha en ekstra. De koser seg med jakt på en liksom-elg de har fått for seg at bor i området her, og har forsøkt å fange denne elgen med både feller, lyssverd, plastsverd og diverse andre våpen som er ganske så ufarlige for en elg som bare eksisterer i deres fantasi. Men de har jammen hatt det mye gøy med den elg-jakta likevel!

På jobb har det vært travelt denne uka, ikke mye høstferie-stemning der, med andre ord, ut over at det har vært tøft å fylle ledige vakter for dem som har holdt på med sånt, siden alle som ikke allerede er på jobb, enten var bortreis eller syke. Men vi har da kommet oss gjennom uken likevel, selv om jeg skal innrømme at jeg startet fredagen med et "Thank God it's Friday".

Torsdag var jeg og Trond på øvelse med amatørteateret. Jeg stilte med tre revy-sanger som vi gjorde ferdig onsdag kveld, mens Åse og Perro var på besøk, så blir det spennende å se om noen av dem kan brukes i revyen, som settes opp i begynnelsen av mars til neste år. Det var en fin øvelse, selv om vi ikke var så mange, så hadde vi det skikkelig gøy! Og nå skal vi snart begynne å se over det vi har laget så langt i høst, noe jeg synes er like kjekt som å skrive det i utgangspunktet.

I helgen har Maia vært på nytt overnattingsbesøk, hos en annen venninne denne gangen. Hun syklet dit på fredag kveld. Jeg og Trond fant på at vi skulle sykle opp og hente henne hjem i går, så dermed ble det første sykkeltur med alle fem pluss Snøball på sykkel, selv om vi ikke akkurat syklet sammen. For Rune trenger litt ekstra tid og motivasjon, og Snøball må få tid til å lukte, tisse og bæsje litt underveis, mens jentene sykler foran og er fremme lenge før oss andre. Vi må nok øve oss litt på det der med å sykle sammen på tur. Men gøy var det!

Amanda fiksa frokost på lørdag morgen. Flinke jenta vår!

Ellers har vi egentlig bare kost oss sammen, hele familien, denne uka. Jeg tror alle har hatt godt av et avbrekk fra hverdagsrutinene, selv om det ikke ble noe tur på oss i år. Trond og jeg har en plan om å finne på noe litt senere i høst, om vi bare finner en helg der alle har fri, og økonomien strekker til, men vi får se hva det blir til med oss. Vi har i alle fall lært oss at det er ganske lurt å kikke litt på hva ting koster på butikken, for det er mye å spare om du velger de billigste produktene, selv om det ikke alltid er logisk hva som er billigste alternativ. Men det visste kanskje alle andre enn oss fra før.

Vi har sett ferdig niende sesong av Big Bang Theory, og testet et par av Sheldons varianter av toast til kveldsmat i kveld, her ble det både Star Wars Toast (med en lys og en mørk side) og Arme Riddere, til alles fornøyelse. Og så har vi gjort klart til å komme tilbake til hverdagen igjen i morgen, Maia har til og med laget klar lunsjen sin. Nå gjelder det bare å få snudd det døgnet tilbake til normal rytme igjen, for det har jo, som jeg tidligere har spådd, blitt noe forskjøvet igjen. Men det er jo bare godt og vel 9 uker igjen til jul, og da blir det jo kluss i døgnrytmen igjen, likevel, er jeg redd.

Rune synes forøvrig at det var noe stort tull at han skal tilbake på skolen i morgen, for en uke ferie kan da vel ikke vare bare 7 dager? Nei, lillegutt mente bestemt at det måtte være minst 10 dager i en uke her i kveld. Men det er nok bare slik det føles når det har vært travelt på jobb, dessverre!

Uke 40 2016 - Hverdager, en tur til IKEA, og litt til...

Da har vi igjen overlevd en "ettermiddagsuke", årets ellevte, faktisk, om jeg ikke har telt feil. Jeg skal ikke begynne å klage over at Trond igjen har jobbet ettermiddag, jeg vet at det er like tungt for han som for meg, men jeg må bare få konstatere at vi altså har kommet gjennom denne uka helskinnet, alle sammen. 

Siden det altså da har vært ettermiddagsuke, så har jo uka stort sett forløpt slik den pleier å gjøre når det er ettermiddag, og det har vært lite krumspring i forhold til "rutinen", noe som egentlig har vært helt greit, siden hverdagen på mange måter er travel nok, særlig når jeg skal "fikse" ettermiddagsaktivitene for barna sånn litt på egenhånd. Men nå må det innrømmes at det fort hadde skjært seg om vi ikke hadde hatt "base" hos svigermor disse ukene, for når barna skal ut på forskjellige aktiviteter både rett etter skolen og en time eller to etter skoletid, så hadde det blitt mange kilometer fram og tilbake for dem om de skulle gått helt hjem innimellom det som skjer. Ikke at det gjerne hadde gått, det også, vi bor ikke så langt fra sentrum, men jeg har en viss forståelse for at det blir litt kjipt å gå hjem for å snu i døra og gå tilbake til sentrum for å rekke det en skal være med på. Så, nok en gang, takk Gud for svigermor, som bor i sentrum, og er så grei som hun er!

Vel, nok syting om ettermiddagsuker. Tror jeg. I alle fall for denne gang. Håper jeg.

På jobb har det vært litt roligere dager nå som både jeg og min kollega Thomas er tilbake på jobb. Det tror jeg faktisk vi begge er glade for, det var godt å kunne gå hjem fra jobb i rimelig tid på fredag og vite at jeg i alle fall nesten er "à jour" nå. Det er greit at ting fungerer på jobb når ettermiddagene insisterer på å være så travle som de er for tiden. Det eneste som har plaget meg litt, er det ytterste leddet på langefingeren på venstre hånd, som har gjort vondt, sånn helt uten at jeg skjønner hvorfor den gjør det.

Det har egentlig gjort vondt der sånn omtrent en ukes tid, jeg er ikke helt sikker på når det var jeg faktisk merket at den gjorde vondt første gang (jeg er en sånn pasient det er vanskelig å få eksakte fakta ut av, skjønner jeg). Til å begynne med gjorde den nemlig bare vondt når jeg løftet kaffekoppen (irriterende nok, egentlig, men fullt mulig å unngå å løfte med langefingeren), men ut over i uka begynte den å verke når jeg skulle skrive noe, når jeg skulle vri på rattet mens jeg kjørte bil, og etter hvert så gjorde den egentlig vondt bare jeg brukte den fingeren til noe som helst. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte forsøke å avlaste, og bestemte meg for å tape fingeren fast til en av de andre fingrene.

Jeg forsøkte først å tape den til pekefingeren, men det gikk heller dårlig, så da ble det ringfingeren som til slutt ble "limt" fast til den vanskelige langefingeren. Det gikk bedre, men når jeg forsøkte å ta på meg engangshansker på lørdag så oppdaget jeg at det ikke var bare-bare med 4 fingre, hvorav en var dobbelt så tykk som vanlig. Men jeg tror (og håper) det har hatt effekt, for fingeren kjennes bedre.

Det har ellers vært skrekkelig kaldt på nettene og morgenene denne uka, høsten har virkelig gjort sitt inntok, ja, faktisk har det nesten vært vinterfølelse når en kikker ut på bilen på morgenen og ser at det er frost på frontruta. Vi har fått testet "forvarmeren" på den nye bilen denne uka, for å si det sånn, og jeg er så langt godt fornøyd med å komme ut til varm bil med klar frontrute. Men ellers skal en ikke klage på været, for det har jo vært klart og fint rent bortsett fra kulden, da.

Fredag fikk barna ferie litt før enn planlagt, siden skolen stengte klokka 11. Vi hadde tenkt å ta turen til Sandnes og IKEA etter jobb (Trond hadde fri fredag, hurra!), men så fikk Amanda invitasjon til ikke mindre enn to fødselsdagsfeiringer på fredag, så dermed måtte vi utsette turen til IKEA til lørdag. Så der var vi da i går. Vi hadde tenkt å handle både nytt stuebord og 2 hyller til rommet til Amanda, og kikka til og med litt på ny skrivepult til henne, men så glemmer vi stadig vekk at vi har byttet til en noe mindre bil enn vi har vært vant til, så det går rett og slett ikke lengre å shoppe masse på IKEA samtidig som alle fem er med i bilen. Så det ble bare en hylle, og selvsagt en masse andre småting som vi enten trenger eller ikke, og så får vi ta turen inn igjen med tilhenger om noen uker for å handle mer.

Barna insisterte på besøk på Toys R Us, de hadde med seg egne penger (oppsparte midler fra bursdager og ukepenger), og fikk handle for dem. Rune kjøpte seg litt, Maia fant seg noen ting som hun ville ha, men Amanda, hun klarte ikke å bestemme seg for noe som helst, og endte med å reise hjem med alle pengene i god behold. Det er jo i grunnen greit, hun er flink til å spare, jenta vår, sånn sett. 

Det ble også en tur innom Kvadrat, der vi spiste "middag", og kikket litt i butikker. Litt "snop" ble det også, jeg og Trond kjøpte blant annet niende sesong av "Big Bang Theory", og barna kikket litt på BR leker også, for de hadde visst ikke fått nok av lekebutikk på Toys R Us. Men så dro vi hjemover igjen, og var hjemme såpass tidlig at vi kunne handle matvarer hjemme på Haua, ulogisk nok.

I dag har vi vært hjemme og slappet av. Noen, (les Snøball), mer enn andre, hun finner stadig vekk nye steder å slappe av, som i nakkekroken min, i vinduskarmen, mellom beina mine på lenestolen, oppå dyna mi når jeg ikke har stått opp enda, eller midt i haugen med reine håndklær og annet som burde vært lagt sammen. Jeg og Trond har skrudd sammen bokhylle på rommet til Amanda, og fylt bøker i hyllene, og så har jeg og jentene ryddet videre på Amandas rom, slik at det nå begynner å nærme seg noe der inne. 

Og så har vi sett sånn omtrent halve sesong ni av "Big Bang Theory", og kjenner jeg meg og Trond rett, så rekker vi nok en episode eller to til før vi legger oss. Men først må jo jeg blogge meg ferdig. 

Jeg kom akkurat på at jeg jo hadde tenkt å skrive noe om "Rosa Sløyfe"-aksjonen, for den har vi jo fått med oss denne uken. På jobb hadde vi fått rosa engangshansker, det syntes jeg var ganske stilig, og utenfor Statoil, eller egentlig "Circle K" i Egersund, så er det så flott for tiden, med mange flotte rosa BH-er som dekorasjon mellom pumpene. Jeg mistet selv min kjære bestemor Gunnhild til brystkreft for mange år siden, og synes det er så utrolig flott at det blir satt fokus på forskning på brystkreft, og vil derfor avslutte dagens blogg med å oppfordre alle til å gi sin støtte til "Rosa Sløyfe"! 

Uke 39 2016 - Kjærlighetsuke og husmorferie er ikke dumt!

Jeg tror jammen at det nok en gang har vært en sånn uke hvor det har skjedd så mye at det føles som om det er flere uker siden sist jeg blogget. Så nå måtte jeg bare sjekke at jeg faktisk hadde skrevet noe i bloggen sist søndag, for jeg hadde en bestemt følelse av at jeg ikke hadde blogget, men det hadde jeg jo, så det må altså bare ha vært en sånn uke som det føles som har vart 14 dager, selv om det da, beviselig nok, ikke har gått mer enn 7 dager siden sist.

Og når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så rart, for det har vært en uke der det har foregått mye, med kjærlighetsuke og aktiviteter her hjemme i Sokndal, tur til Bergen på kurs for min del, travle og lange dager på jobb for å hente meg inn igjen etter forrige uke, og nå i helgen besøk for Rune, og Maia på høstmanøver med speideren. Og enda har det sikkert hendt mer, bare at jeg ikke helt kommer på det. Men la meg forsøke å sortere litt, og begynne med dagen i dag, bare for å lage et ulogisk system.

I dag har jeg nemlig hatt en "nær-døden-opplevelse", eller, det er vel kanskje å ta i litt, men akkurat mens det stod på, så føltes det nesten som om jeg skulle dø. Det som skjedde, var at jeg puttet en "Skittles" i munnen, (rester fra lørdagsgodteriet), omtrent samtidig som at jeg dro pusten. Det gikk rett og slett svært dårlig, det lille dropset fant veien ned i luftrøret før jeg fikk sukk for meg, og resultatet ble deretter. Jeg fikk rett og slett ikke puste, og hostet som en gal, samtidig som stakkars Trond forsøkte seg på Heimlich manøver (han tok dog dessverre tak noe for langt ned, og trykte på nedre del av magen), og heldigvis, så kom det lille dropset opp igjen, eller, jeg tror det gjorde det, men det forsvant ned riktig rør før jeg fikk sjekket at det faktisk var kommet opp igjen, så jeg var litt usikker en stund, men jeg fikk i alle fall puste igjen når det hadde skjedd. Mens dette pågikk så passerte altså ikke livet i revy, tvert imot, alt jeg kunne tenke på var de potensielle avisoverskriftene: "Lege kvalt av sukkertøy". Snakk om en dum måte å dø på.

Men det gikk heldigvis bra, selv om hals og luftrør føles noe sårt, og det har kommet noe spennende slim opp fra luftveiene med funky blåfarge fra "Skittles"-en, så slapp jeg fra det hele med skrekken. Dagen i dag har jeg ellers brukt hovedsaklig til å forsøke å finne frem til gulvet på Amandas rom, det har vært erklært katastrofe-område en god stund nå, og det var på høy tid at vi tok et tak der inne. Og nå er det i alle fall mulig å gå over gulvet uten fare for leketøy-relaterte skader.

Sist søndag, etter at jeg hadde blogget, fikk forresten forrige ukes mysterium en oppklaring. Det hadde seg nemlig slik at da vi våknet opp i Arna for godt og vel 2 uker siden, så kunne ikke Trond for sitt bare liv finne sin nøkkel til den nye bilen vår. Etter noe testing med og uten min nøkkel inne i bilen, så konkluderte vi da med at Tronds nøkkel måtte være inne i bilen, og dermed var med hjem, vi visste bare ikke hvor i bilen den nøkkelen var. I løpet av forrige uke ble så innholdet i bagasjerommet tatt ut av bilen, sånn litt etter hvert, frem til torsdag, da var bagasjerommet tomt, og da fikk vi heller ikke start på bilen uten min nøkkel. Dermed måtte nøkkelen ha vært i noe av det vi hadde tatt ut av bilen, men ikke kul om vi fant den noe sted.

Vi gikk gjennom lydutstyr på Fridtun, barnas regntøy på skolen, og bagasjen som var tatt inn i hus, men nøkkelen var og ble borte. Det vil si, helt til jeg skulle pakke toalettsakene mine søndag kveld. For da jeg begynte å rote ned mot bunnen av toalettveska mi, så stod jeg plutselig med nøkkelen til Trond i hånda. Nå har han knytt den fast i bukselinninga, klok av skade, det varer jo bare helt til den buksa går til vask, men enn så lenge har han i alle fall kontroll på nøkkelen sin.

Ja, mandag reiste jeg altså direkte fra jobb til Bergen, på kurs og to dagers husmorferie. Jeg må innrømme at det var utrolig deilig å få to døgn uten jobb og barn, der jeg kunne få fylle på litt fag og ellers bare nye stillhet og ensomhet. På flyplassen på Sola på vei oppover hadde jeg en "førstegangsopplevelse" som lege: det ble ropt opp på høytaleranlegget at de trengte øyeblikkelig assistanse fra lege eller sykepleier. Der satt jeg da og spiste middag, hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen, og hadde bagasjen med meg, og tenkte: "Hva i all verden gjør jeg nå?" Svaret kom fort; jeg sendte melding til Trond og spurte han hva jeg skulle gjøre. Det hjalp lite, for han ga meg egentlig ikke noe fornuftig svar, så den som deretter spaserte tilbake til sikkerhetskontrollen og forsiktig spurte om de hadde fått hjelp, det var meg.

Jeg skal innrømme at jeg, selv om jeg, inspirert av "Dr. Bergland" som var på Quiz-Dan sist søndag, så for meg muligheten for å rote litt i en medikament-koffert, ikke hadde noe problem med at de allerede hadde fått assistanse. Det var faktisk to av mine kolleger som skulle på samme kurs som meg, de kunne fortelle at de bare hadde stått der, uten å ha noe å hjelpe seg med (altså ingen medikamentkoffert, en gang), og egentlig ikke kunnet gjøre så mye. Det er egentlig litt rart, det der, at en tenker at bare det kommer en lege, så blir nok alt bra. Men heldigvis hadde redningstjenesten, som jo har base på Sola, kommet fort til hjelp og tatt over for mine kolleger.

Jeg dro da til Bergen på sandaler, det har jo vært sommervær den siste tiden, men innså ganske raskt at det ikke var helt gjennomtenkt. Så det første jeg gjorde, etter å ha sjekket inn på hotellet mandag kveld, var å gå på skobutikk og handle ikke mindre enn to par nye sko. Jeg kjøpte også impregneringspray, som jeg brukte til å impregnere to par sko og en hotellvask på mandag kveld, før jeg innså at jeg jo ikke fikk den sprayen med meg hjem, siden jeg reiste med bare håndbagasje. Men, men, skoene var i alle fall impregnerte, og det var jammen lurt, for du, som det regnet på tirsdag. Det var som å gå i dusjen med alle klærne på, jeg var så gjennomvåt som jeg kunne få blitt etter bare en kort tur fra bussen, via et par kjøpesenter, under diverse halvtak, via en restaurant for middag og lett tørking, og så tilbake til hotellet. Men skoene, de var helt tørre!

Etter at vi var ferdig med kursing på onsdag var jeg innom på besøk hos min tidligere kollega i Egersund, Cathrine, som begynte i ny jobb i Bergen i høst, ved hjerterehabiliteringen. Det var veldig koselig å treffe henne igjen, og få vite litt om hvordan de jobber med rehabilitering der. Og så fikk Cathrine en pent brukt impregneringsspray fra meg, før jeg tok flybussen like fra Haukeland og til flyplassen. Det var føttene mine glade for, det hadde seg nemlig slik at, selv om de nye skoene holdt føttene tørre, så hadde jeg fått et noe plagsomt gnagsår på den ene hælen.

Hjemme i Sokndal har det vært kjærlighetsuke denne uka. Mandag var det rød dag, da skulle alle ha på seg noe rødt. Tirsdag var det internasjonal dag, da skulle vi nok ta oss ekstra av våre nye landsmenn. Onsdag var det de unges dag, og så kjærlighetsbingo på kvelden. Torsdag var det rosenes dag, men i år fikk jeg ikke roser fra Trond, det tror jeg faktisk er første gang han ikke har kjøpt roser til meg på denne dagen, burde det føre til bekymring, tro? Fredag var det så klemmedagen, så da kunne vi klemme så mye vi ville. I helgen har det vært markedsdag i går, og i dag har det visst vært "Unn deg selv en dag i Guds frie natur dagen", den har gått oss litt hus forbi her i huset, men det er kanskje fordi dagen hadde et så langt navn at den ble vanskelig å huske.

Når jeg tenker meg om, så har jo Maia tatt seg av det med å være utendørs i helgen, siden hun har vært på høstmanøver med speideren hele helgen. Hun hadde hatt en fin helg, og kost seg skikkelig. Her hjemme har vi hatt besøk av Runes kompis, Ole Cillian, hele helgen, de to guttene har kost seg skikkelig i lag. I går var vi i bassenget og koste oss der, og så var vi innom biblioteket og leverte noen bøker, så Trond døpte dagen for "Bok og Basseng-dagen", for vår del, da. Jeg synes det er ganske så genialt at det er åpent både på biblioteket og i svømmehallen den første lørdagen hver måned, så der må jeg bare skryte litt av Sokndal igjen! Og så koste vi oss med taco til middag og brettspill på kvelden i går.

Amanda har hatt "leksebingo" til ukeslekse denne uka, i anledning kjærlighetsuka. Det var en gøyal vri på ukeleksa, med oppgaver som å være uten "skjermer" en hel ettermiddag og kveld, få noen til å fortelle om gamle dager, høre på "gammel" musikk, gjøre noe koselig for noen, invitere en venn på besøk, og lage mat sammen med noen, og enda noe til. Jenta klarte å fylle hele arket med oppgaver, og fikk belønning for dette. Fredag hadde hun derfor besøk av en venninne, og de to laget nydelige vafler. Det ble faktisk så mange vafler at de kunne ta med seg en hel del hjem til venninnen og spise der, samtidig som det var mer enn nok igjen til oss andre her hjemme.

Alt i alt, så er det stas med kjærlighetsuka, selv om det er mange meninger om det her i bygda, så synes i alle fall jeg at det er fint å feire kjærligheten i en hel uke, og så gir det oss unnskyldning både for å være sosiale med hverandre, og for å kose oss sammen. Og jeg liker enhver unnskyldning for å kose meg, for da måtte det jo være innenfor med både vaffelhjerter, sjoko-klemmer og sjokoladehjerter på fredag. Hurra for kjærligheten!