Uke 16 2016 - Noen ganger blir bare ikke ting helt som de skal

Så er vi kommet til slutten av uke 16, og, helt ærlig, så er jeg bare glad til at denne uka er over, for det har vært en sånn passe dritt uke, om jeg skal være helt ærlig. Og det var jeg visst nå.

Nå er jeg muligens noe farget av at dagen i dag har blitt akkurat så dritt som jeg fryktet at den skulle bli etter en slitsom uke, så sannsynligheten er stor for at jeg ikke burde drive og blogge akkurat nå. Men så var det jo søndag, da, og da føler jeg jo et behov for å være flink pike og følge det jeg har sagt at jeg skal, selv om jeg burde vite bedre.

Ha, ha. Nå skrev mobilen min "så ille" av seg selv her, den ble visst farget av mitt mismot. Det var faktisk litt morsomt. Ja, for jeg blogger fra mobilen akkurat nå, dataen er litt for langt unna til at jeg orket å finne den når jeg nå kom på at jeg skulle blogge.

Men la meg forklare. Søndag kveld fikk jeg, etter at jeg hadde kommet på det med den undervisningen som jeg skulle ha på tirsdag, beskjed om at den andre (av totalt to) legen på jobb var syk. Så dermed startet mandag med meg alene på jobb, og i min verden betyr det at den som er på jobb, da må gjøre jobben for to. Det er jo, som en kanskje kan forstå, ikke helt mulig å få gjort alt det som hadde blitt gjort om vi var fulltallige, så det dreier seg om å få gjort det som har høyest prioritet, så får resten bli liggende og vente på at den som er syk, kommer seg på jobb igjen.

Så dermed ble det en ekstra lang dag på jobb mandag, før jeg kjørte hjem, og satte meg nesten rett ned og arbeidet videre, for den undervisningen til jobb måtte jo lages likevel. Så da gikk jo mandags kveld med til det.

Tirsdag var min kollega fortsatt syk, stakkars. Ja, leger kan også bli syke, og vi har ingen hemmelig kur mot virusinfeksjon som vi ikke deler med resten av verden, så det er bare å ta tiden til hjelp, også for oss. I dette tilfellet så skulle det vise seg at det tok tid, for jeg endte opp med å være alene lege på jobb alle dager denne uka, med resulterende laaaange dager, og papirarbeid som stables til nye høyder i påvente av roligere tider på jobb.

Det som kanskje gjorde det ekstra tungt akkurat denne uka, var at jeg ikke akkurat kunne se fram til en rolig helg, siden jeg visste at min kjære mann skulle til Polen på tur, og at jeg dermed skulle være "alene-mamma" hele helgen og litt til. Med innlagt tur med Rune på fotballturnering på lørdag midt i dette, så var det ikke fritt for at mismotet slo inn opptil flere dager denne uka. Det er så mye lettere å ha det kjipt om en bare har et lys der fremme i tunnelen, kanskje med en gulrot (eller helst litt sjokolade) der fremme, noe å se frem til, det gjør en tung dag mye lettere å bære, synes nå i alle fall jeg. Men denne uka har jeg slitt med å finne det lyset, altså. Jeg innrømmer det.

Vel, dagene gikk jo, selv om det var travelt, og jeg var sent hjemme fra jobb hver dag denne uka, og fra onsdag så begynte det å røyne såpass på at ettermiddagene stort sett ble tilbrakt i horisontal stilling med håp om å finne krefter til en ny dag.

Så ble det fredag, Trond dro til Polen, og vi startet helgen med kosekveld med masse frisk frukt og smoothies, og litt sjokolade (svaret på det meste). Og så fikk de to minste spille Lego Dimensions (ukas impulskjøp), mens Maia og jeg så den femte Harry Potter filmen (etter at vi endelig ble ferdig med boka denne uka). Det ble en veldig fin kveld, selv om vi var alene.

I går var vi alle tidlig oppe, for jentene skulle være med farmor på loppemarked og basar (der Amanda skulle synge sammen med barnekoret "Glede"), mens Rune og jeg da altså skulle på "Grønt Gras" turnering. Det ble en kald og gufsen fornøyelse for vår del, for værgudene var skikkelig på tur på lørdag, og vekslet mellom strålende solskinn, regn og sur vind, og hagl og snø. Men ellers var det gøy, faktisk, og jeg klarte å bli over gjennomsnittet engasjert i fotballkampene, så der kan Rune skilte med en liten bragd. For jeg er jo ikke så veldig interessert i fotball eller sport i det hele tatt, om du kjenner meg, så vet du det.

Etter at laget til Rune hadde fått pokaler, så dro vi rett hjem til deilig grillmat hos Åse og Tom, som i tillegg til å redde middag for oss alle på tampen av en travel dag, hadde hatt Snøball på lån for dagen. Deilig mat var det, Tom er flink med grillen, og Åse hadde stått på med salat og focacciabrød og mere til! Kvelden avsluttet barna, hunden og jeg med pysjparty i senga mi, der vi til slutt sovna, nesten hele gjengen (Maia fant ut det ble litt trangt, så ho flytta opp igjen til seg selv).

Og så kom søndag, og jeg møtte veggen i stor fart, og det har stort sett vært dagen min i dag. Jeg har ikke orket noe som helst, har slitt med å gjøre selv enkle ting, og måttet be barna om hjelp for å få hjulene rundt. Det ble take-out til middag og frukt til frokost, og middagsrester til kvelds, og ellers har vi bare vært i ro her hjemme. Men nå er det natta, og så krysser vi fingrene for at uka som kommer blir bedre. Men jeg er fornøyd med at jeg klarte å oppnå målet mitt om å være på jobb 5 dager denbe uka, og så gleder vi oss til at Trond kommer hjem fra Polen i morgen, og så får vi blogge litt om det neste uke, tenker jeg! (ikke sant, Nina?)

Uke 15 2016 - Hverdag, men ikke helt

Nei, da var det søndag igjen, da, og uke nummer 15 er på hell. Så da er det jo tid for årets femtende blogginnlegg fra meg. Jeg begynner å bli redd for at blogg-innleggene mine er i ferd med å komme inn i et kjedelig mønster der jeg bare ramser opp hva som har skjedd den siste uka, men så er det jo egentlig bare slik jeg kan "å blogge", da, så det blir jo ikke så veldig mye mer revolusjonerende enn dette for min del. Men samtidig så har jeg vel ikke hatt noe stort mål om å bli berømt på grunn av bloggingen min, heller, da!

Fotballtrening for Rune - en del av "hverdagen"..

Så, uke 15, hva har så den bydd på for min del? Jo, det har jo vært en uke i "hverdagstralten", men samtidig, så blir jo aldri ukene helt slik en ser for seg at de skal være. Så da kan vi jo skrive om det som har "skjært seg", eller ikke blitt helt slik jeg tenkte. For det er jo gjerne slike ting som skaper de gode historiene, har jeg erfart.

Etter å ha avsluttet sist uke med sykdom og fravær fra jobb, så var det planen min å være på jobb 5 av 5 dager denne uka, men slik ble det ikke. For etter å ha vært helt god i magen på lørdag og søndag, så startet jeg mandag med å ikke være helt god i magen. Men jeg satset på at det var en engangs-hendelse, og gikk på jobb. Det ble en interessant dag på jobb, med løpeturer til toalettet sånn i alle passelige pauser, og litt utpå dagen innså jeg at det å være på jobb kanskje ikke akkurat var det lureste, så jeg kastet inn håndkle og reiste hjem. For å være "etter boka", og ikke minst, for å være sikker på at dette nå var over, så holdt jeg meg hjemme på tirsdag, og arbeidet hjemmefra i stedet. Så dermed ble det en noe haltende start på uka for min del. Men magen roet seg mandag ettermiddag, og har holdt seg sånn omtrent i orden resten av uka, så nå blir målet for uke 16 (igjen) å være på jobb 5 av 5 dager.

Tirsdag fylte min lillebror, Runar, år, og det ble hilsen både på MMS, Facebook, Snapchat, og en koselig telefonsamtale. Det er mange muligheter for bursdagshilsener i vår tekniske verden. Apropos det, Amanda hadde i lekse å tenke på hva en i framtiden vil kalle vår tidsalder. Jeg foreslo data-alderen, men Amanda mente det ville bli "teknikk-alderen". (Og Trond sier at naboen Tron kaller den for "Zappe-alderen".) Vel, den som lever får kanskje se?

Onsdag var det årsmøte i amatørteateret, og med det, tid for at vi skulle få se årets revy som "tilskuere", på stor skjerm med riktig så profesjonell filming og klipping. Det er en situasjon som igjen medfører skrekkblandet fryd, det er alltid litt skummelt å skulle se seg selv på scenen, men samtidig, så er det jo kjempegøy å se resultatet, for en klarer jo ikke helt å få med seg alle små poeng når en stresser så smått bak scenen med klesskift, sminke, og å være på riktig sted til en hver tid. Og, om jeg skal si det selv, og ja, jeg vet at jeg er fullstendig inhabil, men jeg synes nå likevel at resultatet ble riktig bra i år!

Zara satt barnevakt. Hun har ikke fått betalt, det må jeg huske! Rart å se henne i full russe-mundur, det går liksom opp for meg hvor stor hun har blitt! Ungene synes som alltid det er stas når hun sitter barnevakt, og denne gangen ble det litt ekstra gøy, siden hun hadde med seg russekort! Hurra!

Torsdag grillet vi til middag, det vil si, Trond grillet, for Rune hadde spurt om vi snart kunne "spise ute", siden været har vært ok denne uka. Barna var inne og ventet, og så gikk de ut når maten var klar, og satte seg i bagasjerommet på bilen og spiste maten der. Trond og jeg begynte å planlegge å rydde litt i hagen, men det har blitt med planen med oss så langt. (Ingen stor overraskelse der). Men Trond skal ha poeng for at han har forsøkt å få orden på ryddesaga, som skar seg en gang i fjor.

Trond har hatt jobbehelg, så dermed har jeg og barna vært "alene" hjemme. Jeg og jentene har ryddet og vasket på kjøkkenet, så der ser det nokså bra ut til en forandring. Min strategi med å angi antall timer jentene må legge ned for å få ting de ønsker seg (vanligvis medlemskap på diverse nettsteder for barn), den fungerer fortsatt. Og det har ikke huset vondt av, ikke minst fordi jeg får gjort mer selv, når jeg har noen med meg.

Både fredag og lørdag lagde Trond og jeg chips av rotfrukter igjen, det har blitt en slager her hos oss som helgekos. Tror ikke det er så mye sunnere at det gjør noe, men godt, det er det i alle fall! I går ble det taco-middag, og i dag har jeg laget betasuppe helt alene. Og så har Maia og jeg laget 170 cookies i ettermiddag, så det ble dagens "kveldsmat" på gjengen.

I kveld har vi også sett filmen "Pixels", den var morsom, syntes nå vi! Og så gikk det bra til slutt, og det er alltid en fordel her i huset, for ellers blir det barn som gråter utrøstelig på slutten av filmen, i stedet for det vi opplever når det går bra, tre små som danser glade til avslutningsmelodien og rulletekstene. Vi så forresten film i går også, da så vi nyinnspillingen av "Annie". Den slo også godt an, og selv om barna var litt bekymret for hvordan det skulle gå, så gikk det bra til slutt, og dermed ble det dans også i går under rulletekstene. Vi så film på fredag kveld også, da var det "Brewsters millioner", en gammel, god, film, men den falt i smak, den også. Og det gikk jammen bra der også, så denne helgen har det egentlig gått mye i "feelgood" filmer, noe som passer oss ganske bra!

Nå i kveld kom jeg på at jeg skal undervise på "KOLS-kurs" på tirsdag på jobb. Og, selvsagt, slik det alltid er i min verden, så er jeg jo ikke helt klar for det riktig enda. Så da vet jeg hva mandag kveld må brukes til for min del, gitt, for det later til at jeg er eneste lege på jobb i morgen, og da blir det nok lite tid for å få jobbet med undervisningen på jobb. Men det skal nok gå greit, det gjør gjerne det, erfaringsmessig. Slik er det med sånne som meg, som jobber best under press.

Uke 14 2016 - En tur oppi Hakkadalen og en helg i redusert allmenntilstand.

Jo, da er det søndag igjen, så da er det bare å finne frem datamaskinen, og holde seg til årets lengstlevende nyttårsforsett for min del. Denne uka har gått fort, synes jeg, trolig fordi det har vært travelt, og ikke helt "rutine" denne uka. Og det til tross for at det har vært en ny ettermiddagsuke for Trond!

Mandag ble den eneste "vanlige" dagen denne uka, med vanlig dag på jobb og de vanlige ettermiddagssyslene for gjengen vår. Tirsdag var jeg også på jobb, men da var det tid for "fortest" før planlagt KOLS-rehabiliteringskurs, så da fikk jeg ha litt poliklinikk, se litt på spirometrier og snakke med pasienter som er noe bedre enn de jeg er vandt til å se. Og så fikk jeg hilse på noen tidligere pasienter, og se at det gikk ganske bra med dem!

Tirsdag ettermiddag gikk litt i ett. Først hjem, hente Rune hos farmor, hjemom huset vårt for å finne fotballsko og leggbeskyttere, kjøre han til fotballtrening. Så middag hos mor, og deretter var jeg og jentene på vei ut av hus for å levere vannflaske til Rune, da vi innser at jeg har glemt at vi skulle på foreldresamtale med Maia for 5 minutter siden. Så da var det bare å kaste seg i bilen, og dra til skolen, for å få en litt forkortet foreldresamtale. Deretter bar det rett til butikken og kjøpe vann, før vi dro til Rune, som var litt misfornøyd med at vi var sene, men det gikk seg til. Så var vi innom og kjøpte fotballjakke til Rune. Og så kunne vi dra hjem, der det var siste innspurt av lekser, før vi koste oss litt sammen samtidig som jeg sprang litt til og fra for å vaske og tørke klær. Deretter var det legging av barna, og så kunne jeg pakke for to dager på tur, før jeg satte meg i bilen litt før klokken 23 og kjøre til Egersund, for så å ta nattoget til Oslo. Så tirsdagen var rett og slett littegrann travel!

Omtrent i det vi ankom Oslo onsdag morgen så fikk jeg melding fra Trond at han var blitt syk. Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke var veldig lei meg for at jeg ikke var hjemme akkurat da, selv om det medførte at stakkars farmor måtte trå til for fullt, og i praksis være trebarnsmor mens jeg var på tur, for Trond ble rett og slett liggende rett ut helt til og med fredag.

Jeg hadde likevel, til tross for litt dårlig samvittighet for å ikke være hjemme og ta meg av barna og en syk mann, noen fine dager i Oslo. Vi besøkte Glittre-klinikken, som faktisk ligger oppi Hakkadalen, det er et spesial-sykehus for lungesyke, og viden kjent i "KOLS-miljøet". Spennende å få se hvordan de driver lungerehabilitering, og å få bekreftelse på at vi ikke er helt bak mål, vi heller. Men kjerringa med staven, hun traff vi ikke på.

Onsdag ble litt "blurry" for min del, da, for jeg var ganske så trøtt etter en natt på toget, selv om vi hadde sovekupe, og jeg hadde tatt reisesyketablett, så sov jeg ikke akkurat mye den natta. Det føltes som jeg seilte opp og ned i senga, samtidig, som jeg våknet hver eneste gang (det føltes i alle fall slik) toget stoppet på en stasjon. Men etter en bedre middag onsdag kveld, og så en god natts søvn natt til torsdag, så fikk jeg mye mer ut av torsdagen, og det var en inspirert gjeng som tok toget hjem til Egersund torsdag ettermiddag. Ja, i alle fall frem til Kristiansand, det siste stykket var det flere av reisefølget som slet med reisesyke, og da var de nok ikke fullt så insipirerte. Men jeg hadde tatt reisesyketablett igjen, så jeg klarte meg helt fint!

Hjemme hadde barna og farmor vært på basar med skolemusikken på onsdag. Maia fikk 3-års medalje, og var veldig stolt av det, og begge jentene var med og spilte konsert, og var godt fornøyd, for de hadde fått applaus! Og på torsdag var det kulturskole-konsert, der Amanda danset, og begge jentene spilte med korpset igjen. Mens Rune ble inspirert til å begynne på dans (det blir han sånn rundt omkring hver eneste kulturskoleopptreden). Og mamma og pappa gikk glipp av det hele, siden vi var henholdsvis bortreist og sengeliggende. Ja, ja, sånn ble det denne gangen.

Jeg rakk akkurat å komme i hus (hos farmor, jeg hadde avtalt å reise dit, for å unngå å bli smittet av Trond), før jeg også ble syk, og tilbrakte deretter større deler av natta på farmor sitt toalett. Så da ble det ikke jobb på meg på fredag heller, siden jeg nok likevel hadde rukket å bli smittet av Trond før jeg reiste. Jeg håper bare ikke jeg har smittet noen av mine reisende kollegaer (dette blir en uformell test av egen evne til basale hygienetiltak, kan du si). Så helgen har for min del vært preget av redusert allmenntilstand, selv om magen roet seg fort, så var det først utpå dagen i dag at jeg egentlig kom meg på beina.

Så mens alle andre tilsynelatende har gått tur i skog og mark og riktig kost seg i det fine vårværet, så har helgen her vært preget av at foreldrene her i hus ikke er helt restituerte enda. I går ble det innedag med barna for min del, vi så blant annet "Hotell Transylvania 2", som jeg hadde kjøpt på 3D Blueray mens jeg var på tur. Og så ble det kjøpepizza fra Lille Haua til middag, og lørdagskos på kvelden, slik det seg hør og bør. Men Trond stod på, og skiftet dekk på tre biler, og vasket min ganske så skitne bil, mens jeg slappet av med barna.

I dag har jentene kost seg med å være på besøk hos hver sin venninne, mens Rune, Trond og jeg tok turen ned på fotballbana og trente littegrann fotball på ettermiddagen. Der fikk vi også selskap av to gutter fra Runes parallellklasse, og mammaen deres, så det ble en riktig fin stund ute for oss alle.

Nå kjenner jeg at senga lokker, men først skal jeg spise litt kveldsmat som min snille mann har laget til meg mens jeg har skrevet dette. Og så skal han få fortelle om den drømmen han hadde mens han var syk, om han husker hva det var, for det fikk han ikke lov til, stakkars, da han begynte å fortelle om den akkurat rett etter at jeg hadde satt meg ned med datamaskinen for å blogge. Og Snøball, hun har holdt beina mine varme mens jeg har blogget..

Og nå er det snart en ny uke - den femtende i rekken i år!

Uke 13 2016 - Post-påske vakuum.

Huff, nå holdt hele nyttårsforsett-ideen min på å gå skeis her. Jeg satt her i stolen i stua og kjente på stillheten i hus allerede kvart over ni, og funderte på om jeg like godt skulle finne senga tidlig i kveld, siden Trond er på jobb og jeg er "alene" hjemme i kveld. Jeg hadde ingen tanke for at det var søndag og bloggetid. Men så begynte jeg å tenke på hva vi egentlig gjør på søndag kveld, og da kom jeg heldigvis på det!

 

Så da var det bare å finne frem datamaskinen og blogge i vei! Men det er jo ikke fullt så mye å blogge om, nå som hverdagen er tilbake, og når en i tillegg sliter både med "post-påske vakuum", og "sommertid-hangover", som jeg har bestemt meg for å kalle det, så blir det ikke bedre av det. Ja, for når hverdagen er tilbake denne uka etter påske, så føles det litt tomt, etter å ha hatt noen dager fri, vært på tur og fått kjenne på feriefølelsen. Det er bare det, at det liksom ikke monner, og så, helt plutselig, så er hverdagen der igjen, og du bare husker påskefridagene som et ganske nært, men likevel fjernt, minne. Påsken skulle vært så mye lengre, synes jeg!

 

Når så denne uka i vakuum presterer å falle sammen med uka etter at klokka har blitt stilt frem en time, ja, da er det bare sorgen. For akkurat som om det ikke er nok i seg selv å skulle skru av feriemodusen før en egentlig helt har fått skrudd den på, så klarte altså kalenderen å legge påskedag og stille klokka -dag til samme dag! Er det mulig? Jeg blir jo helt tullerusk i hodet av å skulle stille om på døgnet. Nei, jeg sliter liksom ikke nok med å komme meg opp i senga på kvelden, og ut av den på morgenen, neida, vi må stille klokka en time frem, slik at når klokka er ti på kvelden, og en burde begynne å kjenne på at senga kaller, så er den indre klokka bare ni på kvelden, og ikke klar for senga en plass, og tilsvarende, på morgenen, da er jo ikke den indre klokka klar for å stå opp når klokka ringer halv sju, for da er jo den indre klokka ikke kommet lengre enn til halv seks! Nei, sommetid er noe dritt, og medfører at jeg går minst en uke og nærmest føler det som jeg har vært i USA og pådratt meg skikkelig jetlag!

Kanskje månen også sliter med å finne ut av sommertiden?

Mandag var siste dag av påskeferien, den måtte nødvendigvis benyttes til å reise hjem fra Sogn. Det der med påske-hjemreise er alltid et vanskelig valg. Skal en dra hjem søndag, for å ha en da hjemme på slutten av påsken, og kanskje unngå den store påsketrafikken, eller skal en velge å reise hjem mandag, og få lengre tid der en er, men kanskje risikere at det tar ganske så lang tid å komme seg hjem på grunn av mye trafikk? Vel, vi valgte det siste, det å få en ekstra dag i Sogn veide tyngst på vektskålen, når vi først har dratt så langt av sted. Og i og med at det var dårlig vær, så tror jeg det var mange som reiste hjem fra fjellet på søndag, så det var lite trafikk på mandagen.

 

Kanskje alle bilene var med ferja fra Bergen til Stavanger?

Mandag morgen startet vi tidlig med å pakke, og med syke barn. Maia følte seg helt elendig, og startet dagen med å kaste opp, og Rune følte seg ikke god i magen, han heller. Det føltes litt som en repetisjon på slutten av påsken i fjor, da ble barna også syke. Jeg vurderte en stund om vi burde bli en ekstra dag for at de skulle komme seg, men siden mobildekning og telefon forsvant i stormen på lørdag, og vi ikke akkurat var i sivilisasjonens sentrum, så føltes det egentlig tryggere å få de syke barna på fastlandet med mulighet for apotek-tilgang og legevakt dersom det behovet skulle melde seg. Så vi dro da av sted.

 

Mellom ferje nummer 1 og ferje nummer 2, fortsatt ikke helt på fastlandet, så slo den ene vindusviskeren salto, noe som medførte at vi var uten vindusvisker vi kunne bruke de siste 5 minuttene før vi stoppet for å vente på ferje nummer 2. I det jeg stoppa begynte også Rune å kaste opp. Da var det veldig greit å ha lillebror og svigersysta i bilene bak oss, for slik ble vindusviskeren fikset med gaffa-teip (det hadde broremann i bilen), og det av Runes oppkast som ikke havnet i en pose, fikk jeg tørket opp med Kleenex fra svigersystas bil. Så det må vi huske til en annen gang, lurt å ha familien i nærheten når uhellene først er ute!

 

Resten av turen gikk egentlig utrolig greit, vi kjørte rett inn på begge ferjene uten å måtte vente i kø, og beregnet tiden mellom ferjene ganske så perfekt, så pappa hadde vært stolt av oss. Han hatet så mye å vente på ferjer at han kunne finne på å kjøre de siste kilometerne i svært sakte fart om han hadde "for god" tid, eller eventuelt stoppe et sted på veien til ferja og vente litt, bare for å slippe å stå på ferjeleiet og vente.

 

Men mandagen gikk jo med til hjemreise, likevel, for det tar jo minst 10 timer uansett, da. Tirsdag var jeg tilbake på jobb. Det gikk veldig greit å fylle avdelingen igjen, innen torsdag hadde vi tatt inn 16 nye pasienter. Barna kom seg sånn noenlunde i gjenge ganske raskt, Maia var ikke helt i form tirsdag og onsdag, og måtte gå hjem fra skolen på onsdag grunnet hodepine, men ellers har det vært en nokså "vanlig" uke, og resten av hverdagene har gått "som de pleier", og som forventet, kan en vel si.

 

 

I går lagde Trond og jeg chips av diverse rot-frukter, et prosjekt vi har hatt planer om en stund, men alltid kommet på det litt for sent på lørdagskvelden. Det ble veldig godt! Chips av søtpotet, pastinakk, rødbeter og gulrot var kjempegodt, neper og vannkastanjer er muligens litt bedre uten å bli stekt først. Et litt sunnere alternativ til lørdagskos, kanskje, godt var det i alle fall. Og spesielt sunn ble jo ikke lørdagskosen når jeg og ungene i tillegg lagde "Smores" med kjeks, marshmallows og sjokolade. Det var også godt, men skrekkelig klissete, gitt!

 

Rødbetsaft er også noe griseri! Men chipsen ble god!

Lørdagen ble eller brukt til å se film sammen med ungene, og ellers til å rydde litt hus, det er rart med det, husarbeid, det kommer tilbake igjen og igjen. I dag har jeg, Rune og Amanda vært i kirken, Rune var der for å få diplom som avslutning på dåpsskolen han har deltatt på, og Amanda skulle synge sammen med barnekoret "Glede", som hun er en del av. Det gikk fint, de begynner å bli store nå, det er ikke lengre mine unger som bråker mest og er mest urolige i kirken, og det er jeg ikke lei meg for, akkurat.

 

Dagen i dag har vi ellers brukt til å se mer film (vi ser visst en del film, ja), i dag var det et ønske fra barna om å få se Ghostbusters, og etter å ha studert "aldersgrensen" på filmen, og diskutert litt oss i mellom, så kom vi frem til at det nok kunne gå greit. Jeg synes jo fortsatt at det er noen skumle scener i filmen, men barna har sett dette i "lego-versjon" fra før, og satt egentlig bare og lurte på når Marshmallow-mannen skulle komme, så det gikk helt fint, tror jeg. En gammel klassiker av en komedie, det er det, i alle fall, og det sier vel litt når barna av 2016 sitter og følger med på en over 30 år gammel film uten å klage på at det er kjedelig!

 

 

Jeg har forresten helt hoppet over fredagen, den 1. april, det er kanskje et ubevisst behov for å fortrenge den dagen, som jeg har hatt et ganske anstrengt forhold til helt siden Trond lurte meg noe så skrekkelig godt for en hel del år siden. Min filosofi siden den gang er at jeg ikke tror på noe som helst denne dagen. Hva enn noen sier til meg, så tar jeg det med en stor klype salt, og tror ikke helt på det før det bekreftes fra flere hold, helst den 2. april. Dette har bredt om seg, Trond tror heller ikke på noe jeg sier, selv om jeg som oftest faktisk ikke forsøker å lure ham, men bare forteller sannheten, selv om den av og til overgår fantasien på et finurlig vis. Så da jeg kjørte hjem fra jobb fredag, og akkurat i det jeg ringte Trond for å si at jeg snart var hjemme, passerte en trafikkulykke, som heldigvis hadde gått bra, og så sa til Trond at jeg gjorde nettopp det, så nektet han rett og slett å tro at jeg fortalte sannheten, bare fordi det var 1. april. Så det er jammen godt at det er et helt år til neste gang den dagen dukker opp! 

 

Så, da var denne uka over, den trettende i rekken i 2016, det er fortsatt mange uker igjen til jul! Og om ikke så lenge så er det mai måned, og da skjer det mye da! Nå kom jeg forresten på at skatteoppgjøret også kom denne uka, men det var ikke mye å rope hurra for, det, da. Så det trengte jeg kanskje ikke å nevne, egentlig. Men jeg ser jo at det ble et ganske så langt blogginnlegg i dag likevel, selv om jeg mener jeg har vært i "post-påske vakuum" hele uka. Så er kanskje ikke hverdagene så kjedelige likevel, da!