En dag i mitt liv i bilder - Juni 2017

Flyttedag!

Siste dag i juni måtte bli min dag i bilder i juni, ikke bare fordi jeg ikke hadde hatt en dag i bilder før denne måneden (jeg hadde en tanke om Maias 12 års dag 2. juni, men det ble det ikke noe av), men også fordi denne dagen skulle være dagen vi kjørte hoveddelen av flyttelasset fra Haua til Eivindvik.

Nå ble det en så lang dag at jeg aldri fikk blogget om bildene som jeg tok før 2. juli, men dette ble altså flyttedagen vår, den siste dagen i juni.

Jeg startet dagen min hos svigermor, mens Trond noen timer tidligere hadde kjørt til Sandnes for å hente bilen vi har leid for å få kjørt flyttelasset til Gulen. Snøball ville ut, så dermed startet dagen med en luftetur ut i hagen.

En times tid senere hadde jeg kommet meg hjem i huset i Kvam, der jeg begynte med å rydde ned trappa, slik at det skulle gå greit å få bære alt til flyttelasset ned fra hovedetasjen.

Så kom Trond med flyttebilen. Her utenfor hos svigermor. Så langt, så bra. Med 35 kubikk å fylle skulle vi kunne få med oss litt i denne.

Det skulle by på litt utfordring å få bilen opp den bratte bakken til huset hjemme. Etter et par forsøk på å rygge opp, kjørte Trond opp først en gang, for å så teste om han kunne snu, og deretter måtte kjøre ned igjen, siden det ble vanskelig å fylle bilen om den stod i bakke. Andre forsøk på å kjøre opp endte med at han måtte rygge ned igjen, men på tredje forsøk var vi fornøyd, og det var bare å komme igang med å fylle i bilen.

Det tyngste skulle få stå innerst; vaskemaskin og tørketrommel var det greit å ha lasteramper ut av huset og sekketralle som vi var så heldige å få låne av Tronds kollega.

En god times tid senere var to fjernsyn og to madrasser kommet på plass i tillegg til vaskemaskin og tørketrommel. Det fylte ikke akkurat opp i bilen, men vi pakket og bar med godt mot.

Min snille søster Åse kom ut og hjalp til med bæring, så da fikk vi ut ganske mange esker på ganske kort tid. Etter å ha sett Trond sin "stabling", så tok jeg ganske enkelt over den jobben videre.

Det tar tid å fylle 25 kubikk med lastebil. Og selv om det var greit at det ikke akkurat regnet mens vi holdt på, så må det sies at det var litt utgjort at det skulle bli godt over 25 grader.

Litt mat måtte til, og en pause i stablinga. Greit å kunne ta middag "ute" på Lille Haua i stedet for å bruke tid på å lage mat. Barna ble levert til venner som de skulle få overnatte hos, så kjekt for dem å få ekstra mye tid med vennene her nå før vi flytter.

Så skulle det gå to timer til neste bilde. To grunner til det: jeg måtte lade batteriet på mobilen, og en del av lasset både raste og holdt på å rase, så jeg var litt opptatt med å rett og slett stå og holde på alle eskene for å unngå nytt ras. Sikring med sengegavl og jekkestropp fungerte fint som erstatning for meg.

Etter rundt 7 timer med bæring og pakking i bil, var vi begge slitne. Og enda hadde vi mye igjen å bære og pakke før vi kunne ta av sted.

For, selv om stadig mer kom ut i bilen, så føltes det som det var langt igjen før vi hadde fått fylt lasset. Klokken gikk langt raskere enn hva vi klarte å jobbe.

Det var tungt å bære ut sofaen, men den kom med på lasset, den også. Ikke så lett å flatpakke sofa, men det var jo bare å pakke rundt den.

Etter hvert begynte vi faktisk å gå tom for ferdig pakkede esker, og en av eskene som Trond kom ut med, var denne, med mine gamle fagbøker. En skulle tro at vi snart var i mål da vi var kommet såpass ned i haugen.

Men det skulle enda gå noen timer før vi kunne si at bilen var ferdig pakket. Nå ble det ikke stabling til taket de siste par meterene, men du kan tro at vi fikk med oss mye på dette lasset.

Vi skulle nemlig komme over i den nye dagen og den neste måneden før vi endelig i tre-tiden på natten, kunne starte på turen opp til Eivindvik med det jeg kaller "hovedflyttelasset". Slik ble altså flyttedagen vår, skal si at det tar tid å fylle en lastebil!

Uke 25 2017 - Sommerferie for barna - og langt fra ferie for oss voksne

Well, we got no choice 

All the girls and boys 

Makin' all that noise 

'Cause they found new toys 

Well, we can't salute ya 

Can't find a flag 

If that don't suit ya 

That's a drag

School's out for summer

Ikke mye til sommervær for vindmøllene en gang.

Ferie er å ha ingenting å gjøre, og hele dagen å gjøre det på.

Denne uka har barna startet sin sommerferie for i år. Maia på onsdag, og Amanda og Rune på torsdag. Som tidligere har den siste uka på skolen vært preget av nettopp at det er ferietid; de har gått tur og ryddet klasserom og hyller og fått med seg hjem posevis med bøker og klær og annet. Som om vi ikke hadde nok å pakke på?

Ja, for Trond og meg har nemlig uka bestått av to ting: jobb og pakking. Sannheten er at det nærmer seg flyttedag med stormskritt, og vi er jo da, egentlig helt som det pleier å være i vårt liv, ikke heeelt klare for den store flyttedagen. Men bilen er bestilt (denne uka), så da er det bare en ting som gjelder: å stå på til "the bitter end", og satse på at vi kommer i mål på et slags vis.

Trond har jo, da, på toppen av alt, hatt ettermiddagsuke. Dermed var det ingen bønn for meg, jeg fikk fint være med Amanda på avslutning med klassen i Linepollen. Heldigvis hadde jeg funnet myggsprayen mens jeg pakket på søndag, så den ble med, og reddet ettermiddagen for meg. Myggen er nemlig så glad i meg at den nesten trosser myggsprayen, men bare nesten.

Det ble en klump i halsen og et tåre i øyekroken da barna i klassen tok farvel med lærer Lena, som de har hatt i 4 år. Fra neste år får barna i klassen til Amanda ny lærer. Lena har vært en fantastisk lærer for barna i klassen, hun inspirerer og gleder alle de små, og løfter dem stadig til nye høyder, så det var ikke rart at barna nesten veltet henne da de skulle gi henne en gruppeklem.

Tirsdag var Trond på bedriftstur med jobben, og kom dermed hjem litt tidligere enn om han hadde vært på ettermiddag. Da vi to tok turen ut til huset i Kvam for å pakke videre, så fant vi denne nydelige blomsteroppsatsen på trappa; en hilsen fra skolekorpset, som takk for innsatsen der de siste årene. Det varmet to slitne dugnadshjerter!

Tirsdag var det ellers Rune sin tur til å være ute på ettermiddagen, i bursdag til en kompis på Mydland. Heldigvis fikk jeg avtalt med Ingvill, som har Robin i samme klasse, at vi kunne kjøre hver vår vei. Greit med gode venner og samkjøring. Rune hadde da funnet på å bruke en halv vannmelon som "hjelm" i bursdagsselskapet, så gutten fikk gå rett i dusjen før det bar til sengs, ja.

Onsdag tok jeg bilde av jobb-uniformen min, eller det jeg kaller for "pysjen". Vi fikk ny klesleverandør på jobb sist uke, og denne uka hadde de fått på plass klær i min størrelse også. Så da ble det igjen pysj-tid på jobb.

På ettermiddagen var det Maia sin tur til å være i bursdag, på jentekveld. Hun endte deretter med å reiste til en venninne på overnatting, siden de hadde startet ferien, så var det jo bare greit for henne. Vi tenker jo at de må få være mest mulig sammen med venner nå de siste ukene før vi flytter, så vi forsøker å avtale så godt vi kan med foreldre både her og der.

Torsdag var Amanda og Rune sin siste dag på Sokndal skole. De gikk begge på tur den siste dagen. I løpet av uka har alle tre også fått "minne-bøker" fra de andre barna i klassene, med mange flotte tegninger og hilsener fra alle i klassen. Det setter de stor pris på, og jeg tenker det blir kjekt for dem å sette seg ned med disse bøkene og kikke når de savner vennene her på Haua i året som kommer.

Torsdag kveld var det Amanda som var i bursdag, denne gangen på Omdal, så da var det greit å avtale med Edel at vi kjørte jentene våre hver vår vei igjen. Jeg var sliten, så jeg måtte sove litt mens hun var i bursdag, men etterpå var det ut til Kvam og pakke videre.

Fredag var dermed feriedag for alle tre barna, heldigvis er vi bosatt hos farmor nå, så da slipper vi å tenke på "barnevakt" mens vi voksne er på jobb. Siden vi flytter om 2 uker, så får heller farmor få lov til å bli litt "lei" oss, hun får jo litt velfortjent pause etterpå, og kanskje blir det så galt at hun til og med savner oss også, sånn etter hver i alle fall.

På hjemvei handlet jeg flere flytteesker av den minste sorten (de er best til bøker, for ellers blir det for tungt), bobleplast til knusige ting vi er ekstra redde for, bølgepapp og flyttetepper. Jammen klarer vi å shoppe endel selv til flytte-lasset. Men det må til, for noe må vi jo flytte alle tingene våre i.

Om du lurte på det, så har altså det aller meste av helgen gått med til å rydde og pakke og kaste og rydde og pakke. Etter at vi i løpet av uka har blitt så godt som klare med stua, så begynte vi på barnas rom på lørdag. Det vil si, jeg og Rune begynte på hans rom, og så har min kjære og snille søster Åse vært med Maia og holdt på med hennes rom. 

Det er sikkert ingen overraskelse, men jammen har de barna våre mye leker. Det har blitt noen esker, kan du si. Lørdag kveld ble Runes rom ferdig pakket, og senga til Rune ble skrudd ned etter aller kunstens (eller egentlig Ikeas) regler. En ting er sikkert: det gikk fortere å få senga ned enn det gikk å få den opp den gang vi satte den opp.

Dermed var vi kommet til slutten av også denne uka, den 25-te i 2017. Neste uke er vi altså halvveis ferdig med året, og jeg har blogget meg halvveis gjennom et nytt år. Dagen i dag har ikke vært forskjellig fra de andre denne uka, hver ledige stund brukes til å rydde og pakke. 

Nå er vi snart ferdig med barnas rom, og håper at vi får pakket kjøkken, bad og foreldresoverom i løpet av uka. Jeg har nok, sakte, men sikkert, innsett at vi neppe kommer 100 % i mål før vi skal kjøre "hoved-flyttelasset" neste helg, men jeg har god tro på at vi skal få med oss ganske mye, og i alle fall alt som er så stort at det må tas med en stor lastebil. Tror jeg da.

Nå må jeg finne senga. Og for dere som møter meg på jobb i morgen; så er det altså en grunn til at jeg er litte bitte granne trøtt for tiden. Ferie er det nemlig ikke for Trond og meg enda. God natt!

Uke 24 2017 - Er det ikke det ene, så er det det andre...

Så bli med i vårt korps hvis du liker musikk.

En oppvekst i ordnede former.

Bli med i vårt korps hvis du liker å gå i takt,

i ganske stilige uniformer.

Over 800 korpsinger på dagens oppstilling i Mandal Idrettspark.

Hvis musikk er kjærlighetens føde, spill videre!

Av og til så er det helt greit at jeg "må" sette meg ned og blogge litt. Slik var det akkurat nå. Etter en uke med livet litt på "høygir", så gjorde det godt å unne seg en pause i sofaen uten å holde på med noe annet enn å skrive i bloggen om uken som har gått.

Det føles som vi har hatt en todelt uke. Først fire dager med jobb på dagen og så pakke, pakke, pakke, på ettermiddag og kveld, og deretter en helg på Skolekorpsfestival i Mandal, noe som jeg hadde tenkt skulle bli en pause i pakkingen, men som til tider har føltes littegrann som en treningscamp. Jeg satte til og med ny skrittrekord i antall skritt på en dag på lørdag, så å påstå at vi har hatt en rolig helg uten pakking, er et lite stykke fra sannheten. Men gøy har det vært, det skal ingen ta fra oss!

Målet for denne uken når det kommer til pakking, var å bli ferdig med kjelleren, og så begynne på loftet. Det skar seg fort, for det tar jammen tid å gå gjennom alt mulig vi har "samlet" på opp gjennom årene, pose etter pose etter pose. Vi kaster mye, men disse bladene er noe av det jeg bare må ta vare på. Jeg har (nesten) fulle årganger av "Nemi", og de kaster jeg aldri! Så "Nemi" har fått en egen eske, hun, likegodt!

På jobb er det flere som er så snille og samler flytteesker til oss, så det kan være at vi ikke trenger å kjøpe flere flytteesker slik det ligger an nå. På tirsdag kom jeg hjem med to nye esker som ble tatt i bruk allerede samme kveld.

Denne uka har endelig sommeren begynt å titte fram, så da ble det utemiddag flere dager. Onsdag foreslo jeg pastasalat, så det ble dagens middag i godværet. Nå ble salatskåla så full før pastaen kom på plass, så dermed ble det blanding på tallerkenene i stedet for i salatskåla. Men veldig godt var det, uansett!

Både onsdag og torsdag fikk jeg med meg nye esker hjem fra jobb, så nå bugner det av tomme esker i kjelleren. Dermed gjenstår det jo bare å få fylt i alle disse eskene også. For selv om jeg føler at vi har stått på og jobbet fra vi kom hjem fra jobb til sent på natt hele uka, så går det såpass sakte på frem at jeg mistenker at vi ikke kommer til å komme i mål med å gå gjennom alt vi har.

Fredag hadde jeg tatt en feriedag, siden vi skulle dra på Skolekorpsfestival fredag ettermiddag. Jeg trodde at jeg skulle få pakket litt av flyttelasset på formiddagen, men det skjedde ikke, for dagen gikk egentlig med til å pakke til helgeturen. Nå lurte buss-sjåføren på om vi skulle flytte til Mandal, så det er mulig at jeg pakket litt vel mye. Men når alle fem skal sove på en skole, så blir det litt å dra på, særlig når undertegnede har et visst krav til komfort-nivå. 

Vel, vi kom oss i alle fall på plass på Mandal Videregående Skole, som har vært vårt "hjem" for helgen, med tykke luftmadrasser, soveposer og dyner, instrumenter og uniformer. Jentene var på øvelse allerede en times tid etter at vi hadde ankommet Mandal, og etter det spaserte vi ned til sentrum, der det var åpne butikker helt til midnatt.

Lørdag morgen var vi tidlig oppe for frokost og morgenstell, før det var på med uniformer og utmarsj før klokka ni. Etter marsjering gjennom byen var det offisiell åpning av festivalen i Skriverparken. Oppropet ble det litt kluss med, for jenta klarte å si "Sogndal" i stedet for "Sokndal", så det var ingen som skjønte at hun mente dem fra Sokndalsgjengen, og dermed var det ingen som svarte. Sånn går det når en ikke er helt inne på de bløte konsontantene.

Etter åpning hadde de en kort pause før de igjen skulle ned til sentrum for å spille gatekonsert. Etter det var det lunsj, før alle hadde litt "fri". Vi gikk i bassenget, mens mange valgte å gå på stranda i området. Etter en deilig dukkert så bar det tilbake til skolen for "Linedans-kurs". Deretter kastet vi i oss lørdagsmiddagen, før det var på tide på vise frem det vi hadde lært på kurset. Og så var det diskotek, selv om jeg valgte å trekke meg tilbake, så koste Amanda seg skikkelig med det, før vi alle mer eller mindre kollapset på sengene våre.

I dag startet vi litt senere, og hadde tid til å pakke og gjøre klar for hjemreise, før det igjen var tid for uniformer og ut på marsjering. Dagens marsjering var konkurransen for helgen, og jeg synes jo barna våre klarte seg utrolig bra på innmarsjen, men jeg er kanskje noe inhabil i så måte. Men det var to andre korps som vant pokalene du ser på bildet.

Nå har vi "flyttet" til svigermor for noe tid fremover, mens vi pakker ned hovedetasjen i huset hjemme, så er det greit å ikke rote til igjen fortere enn vi klarer å rydde. Det blir noen travle uker i tiden fremover, men til slutt blir det nok bra, tror jeg.

Uke 23 2017 - Pakke, pakke, pakke

Å pakke det er kjempegøy

Her er pakker på benker, bord og krakker

Og på hver en liten ledig flekk

Pakke pakke pakke pakke

Pakke pakke pakke pakke

Pakk - nå må vi pakke!

Pakk pakk

Si takk og si ja, og bli med oss å pakk!

Etter 12 år i kattesand var brudebuketten et noe trist syn. Den blir ikke med på flyttelasset.

Ingen vet hvor mye de eier, før de skal flytte.

Nå er vi igang! Sakte, men sikkert, så er vi endelig i gang med å rydde og pakke ned hjemmet vårt for å flytte. Jeg tror i alle fall at det er det vi holder på med. Av og til så er jeg litt usikker på om vi bare roter til huset enda mer, men så er vi plutselig ferdig med et rom, og så ser jeg at vi faktisk er et skritt nærmere å være klare for flytting.

Det som er deilig med prosessen, er at vi er fint nødt til å gå gjennom og vurdere hva vi skal ta med oss videre på ferden, og hva vi ikke har tenkt å ta med oss videre. Mye kastes, en god del gis bort, og noe får vi faktisk solgt til noen som har mer glede av det enn vi har. Men jeg skal innrømme at jeg gleder meg stort til å være ferdig med denne prosessen. 

Mandag var andre pinsedag, og dermed kunne vi bruke "hele" dagen på pakking og rydding. Det meste av fritiden til Trond og meg denne uka har altså gått med til å rydde, pakke, kaste og sortere alt som har vært stuet inn i tre-fire av rommene i kjelleren. Vi har fortsatt der vi begynte sist helg, og selv om det tar tid, så er det deilig å vite at vi snart har kommet gjennom disse rommene. 

Det som pakkes i "pakke-esker", og dermed skal være med på flyttelasset, merkes med innhold, rom det skal til, en "B" for behold (jeg innser at dette kanskje er litt unødvendig, for er det i pakke-eske, så skal det nødvendigvis være med), og så et tall fra 1 til 7 som står for prioritering. Det som får prioritet "1" skal med på første lasset, det som får prioritet "7" tar vi med om vi får plass, eventuelt så hentes det på et senere tidspunkt (og det er, så langt, det aller meste).

Tirsdag var jeg tilbake på jobb etter langhelg. Jeg har blitt flinkere til å få i meg drikke etter at jeg fikk låne denne muggen, som fylles med isvann på morgenen, noe som var på høy tid, for jeg har i mange år ikke akkurat vært flink til å få i meg stort annet enn kaffe på jobb.

Tirsdag ettermiddag ble igjen tilbrakt i pakkeverdenen. Vi skulle vært på foreldremøte i andre klasse, men det ble avlyst pga. sykdom, noe vi egentlig kunne leve godt med. Siden det var tirsdag, og miljøstasjonen var åpen, fikk Trond kjørt bort og kastet det første lasset med ting som ikke skal være med videre, og som ikke er noe å ta vare på for andre heller. Det blir nok endel av disse.

Onsdag ettermiddag fortsatte vi i kjelleren. Jeg hadde plukket ned en motorsag og lagt på gulvet, for så å tråkke over den med noe annet, og deretter tråkke tilbake. Og dermed traff jeg motorsagkjedet med tåa mi, noe som medførte litt blod og litt smerter. Vel, vel, det kunne gått verre, så jeg syntes bare littegrann synd på meg selv. Og så lærte jeg at sandaler nok ikke akkurat fungerer som vernesko.

Torsdag var det tid for årets sommeravslutning for andre klasse, dit dro Trond og Rune, mens Maia var i fødselsdagsfeiring hos en venninne, Amanda på besøk hos en annen venninne, og jeg var på styremøte i skolekorpset. Rune fikk en flott fotball fra klassen, der alle hadde skrevet navnene sine på til minne. Det var stas for gutten. 

Fredag var barna og jeg på kino og så "Kaptein Supertruse"-filmen, som hadde premiere på fredag. Rune og jeg har kost oss med å lese i disse bøkene, selv om vi ikke har lest alle enda, så kjenner han godt universet, og koste seg ordentlig med filmen. Og filmen var bra, den, selv om den kanskje passer bedre for barn enn for voksne.

På hjemmebane fortsatte vi, ikke helt overraskende, å pakke. Etter at vi har holdt på med det rommet som Tronds far en gang i tiden hadde som verkstedsrom har jeg innsett at min kjære mann har utrolig mye verktøy som han rett og slett aldri bruker eller har brukt. 

Trond har hatt jobbehelg, i følge ham selv den siste på en stund, og dermed har jeg vært alene med barna i helga. Jeg og Maia har forsøkt å fortsette på ryddejobben, det burde være god mulighet for det med fridager, men jeg merker at jeg jobber best når Trond er med, ja. Verkstedet ble i alle fall ferdig pakket og ryddet i går, og kan nå benyttes til å sette inn alt vi pakker ned fra andre rom.

Innimellom pakking må vi jo ha mat, og litt kos, sammen med barna. I går ble det sjokoladefondue til lørdagskos, midt i blinken for barna, som er så glade i frukt og bær som de er. 

Og så var vi kommet til søndag. Jeg har, ikke helt overraskende, fortsatt med å rydde i kjelleren, selv om det skal innrømmes at jeg burde fått gjort mer, det går treigt med meg når jeg skal jobbe alene. Innimellom pakking har jeg laget ovnsstekt laks til middag, med agurksalat og hele pakka, og levert middag til Trond på jobb, som har hatt 12-timers skift i dag.

Om Trond har mye verktøy, så har jeg tilsvarende mye stoff og sysaker. Så langt har jeg ryddet og pakket 4 store esker med stoff, og det er bare begynnelsen. Det går med andre ord på frem med pakkingen vår nå, selv om vi enda har mye, mye, igjen før vi kan si vi er klare for flytting. Om vi kommer i mål, det vet jeg ikke, men av erfaring kan jeg i alle fall si dette: jeg jobber best under press, så desto nærmere vi kommer flyttedato, desto bedre går det nok. 

For flytte, det skal vi, uansett hvor langt vi kommer med pakkingen, og når vi kommer så langt, så har vi kanskje innsett hvor utrolig mye vi eier og har.

Uke 22 2017 - En uke med fødselsdagsfeiring

Da vesla kom til verden, det var i juni i Flekkefjord

Sa mamma at det lyste av junigrønt og sol

Som sølv da glitret fjorden, og epletreet stod alt hvitt

Og lerka, glad og munter, slo triller, kvivivitt

Og sommerfugler svermet og humler snurret glade om

Og jenta ble kalt Maia, skjønt hun i juni kom

Og derfor sier mamma; et ekte solskinnsbarn hun er

Så snill, og blid og munter, nei aldri sur og tverr

Det er sommer, er det ikke?

Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Gjett hvem som helt hadde glemt at det har vært søndag i dag. Jeg har nemlig hatt lørdagsfølelse i hele dag, siden det er fridag i morgen. Så da holdt jeg på å glemme å blogge. Men på vei hjem fra forening nokså sent her i kveld, så kom jeg på at det jo var søndag. Så da blir det natteblogging. 

Men det går helt greit, for jeg liker godt å være oppe på nattetid, jeg. Særlig når jeg har fri i morgen.

Uka som har gått har kanskje mest vært preget av at Maia fylte 12 år på fredag. Mandag var hun litt bekymret for om vi var helt i rute for feiringen. Tirsdag, onsdag og torsdag brukte hun til å bekymre seg videre for hvordan dette skulle gå, og til å telle ned til fredag og bursdag. Bursdagen kom, og jenta ble fornøyd, så da innfridde vi forventningene, heldigvis.

Trond har hatt ettermiddagsuke, en kort en, sådan, siden han bare hadde 4 ettermiddagsskift, og fri på fredag. Det passet jo godt, siden Maias fødselsdag var fredag. Mandag hadde han gått på jobb og glemt både niste og mobillader hjemme, så jeg og Amanda var oppe på besøk og leverte niste og lader på ettermiddagen.

Vi fikk bekreftet bestillingen av bowling-bursdag for Maia på mandag, så da ble det invitasjon til hennes nærmeste venner på SMS. for første gang for min del. Jeg måtte kjempe litt med meg selv, for jeg hadde jo et sterkt behov for å lage flotte invitasjoner, men jeg klarte å motstå fristelsen. Alle ville være med, så dermed var vi allerede godt på vei klare med planleggingen av bursdagen.

Tirsdag ettermiddag var Amanda i bursdagsselskap til en av jentene i klassen, mens jeg var på foreldremøte i 4. klasse. Det var egentlig mest informasjon om neste skoleår, så jeg tenkte at jeg egentlig burde vært på møte i Eivindvik i stedet, men vi stiller jo selvfølgelig på møte. 

Rektor snakket om overganger, og det var jo veldig treffende for oss, siden Amanda ikke bare skal gå fra barnetrinnet til mellomtrinnet i høst, men alle tre skal jo begynne på ny skole og i nye klasser. 

Onsdag ettermiddag var det Rune som var i bursdagsselskap til en av guttene i klassen, Robin. Han hadde kost seg skikkelig, og spurte like godt om å han kunne få overnatte til helgen. Det fikk han lov til, så i går var Rune tilbake på besøk og overnatting, og storkoste seg med det.

Onsdag fikk jeg endelig gjort litt i hus, med rydding og organisering av det første hjørnet i kjelleren. Det var det enkleste hjørnet, da, for der stod for det meste lydanlegget vårt, som jo skal være med. Men det geviret som stikker frem på bildet her, det kan vi godt selge.

Torsdag var jeg på handletur i Egersund etter jobb, for å kjøpe bursdagsgaver til Maia. Jeg hadde fått ønskeliste tidligere i uken, så jeg hadde en plan, og den ble, stort sett, fulgt. Greit når de vet hva de ønsker seg, og det til og med er innenfor økonomisk rekkevidde. 

I tillegg ble det litt godteri og gaveposer til gjestene. På ettermiddagen gjorde jeg og Amanda klar posene, og så skrev Maia på navn og små hilsener til gjestene hennes. Så da var vi ganske så klare for bursdagsfeiringen.

Fredag var det så bursdag hele dagen til ende. Vi startet dagen med to småsøsken som lagde bursdagskort, før det ble frokost og gaver på senga til bursdagsjenta. Etter skole og jobb tok vi så med oss gjengen og kjørte til Bryne, der vi feiret bowling-bursdag på Stadion Bowling.

Noe så greit! Personalet ordnet alt, og vi trengte bare å møte opp, bowle og kose oss, spise og drikke, og så bare dra hjem, og la andre ta oppvasken. En fantastisk fin ettermiddag, og en godt fornøyd 12-åring ble det, selv om gaveposene lå igjen hjemme, så dermed ble det gaveposer til gjestene da vi var hjemme igjen. Men det gikk fint, det også!

I går skulle jeg få gjort mye, hadde jeg tenkt, men det var ikke hodet mitt med på, for jeg våknet med migrene, og det ble stort sett dagen min. Vi fikk handlet før butikkene stengte for pinsehelga, det er alltid litt stress at butikkene plutselig stenger tidligere på pinseaften, merkelig nok.

Jeg måtte legge meg nedpå utpå ettermiddagen, og mens jeg ventet på at hodet mitt skulle bli bedre, så bakte Amanda muffins helt på egen hånd. Det skulle være plommer som en del av "potene", men jeg synes det fungerte flott med druer også. Hun er jammen flink, som klarte seg helt alene, og til og med ryddet opp etter seg etterpå.

I dag var endelig hodet på plass, Trond på plass, og jeg på plass, så nå har vi endelig kommet i gang med å pakke, kaste og rydde. Det blir spennende å se om vi kommer i mål til flyttedato, men etter dagens fremgang er jeg plutselig optimist igjen. Vi har i alle fall kastet en hel del gamle ting vi ikke trenger lengre, og så har vi pakket litt som vi vil ta vare på. Det er en god følelse å få ryddet ordentlig opp i alt vi eier og har, men den beste følelsen kommer nok først når vi er på plass.

I kveld har jeg vært på jentekveld og forening, en ny koselig kveld med gode venninner. En må ta seg tid til litt slikt også, midt i en flytteprosess! Og så er det deilig å vite at vi har en hel dag til rådighet i morgen også, så da kommer vi kanskje enda et skritt videre i pakkingen. Vi er i alle fall i gang, midt oppi alle bursdager og selskapligheter.