Vinterferie. Hva er det? (Uke 8 2023)

 En helt grei vinterferie

Vinterferie, ja. Da skal en vel strengt tatt dra på fjellet og stå på ski og spise appelsiner og kvikklunsj og sånt? Eller er det kanskje påskeferien, det? Nå ble jeg plutselig litt usikker. Kanskje vinterferien skal være en sånn ferie fra vinteren? Det er i alle fall noen som har sånn vinterferie, drar til "Syden" og varmere strøk for en uke. Litt som migrerende fugler, liksom. Kanskje det er det som er "ordentlig" vinterferie, og ikke en uke med ski på beina og appelsin i hånda?

Vel, årets vinterferie for våre barn (ikke for Trond og meg, vi har ikke hatt vinterferie denne uka) ble verken tilbrakt på fjellet eller i Syden. Hovedgrunnen til det var vel at vi voksne altså ikke hadde tatt ferie denne uka (en har jo "bare" 5 uker ferie til fordeling for hele året, liksom.) I tillegg så har de siste ukene endt opp med å være veldig sykdom- og skadepreget, noe som medvirker til å begrense "mulighetene" for ferie-eskapader for vår del.

Maia ble syk først. Hun hadde vært hjemme fra skolen i godt 2 ukers tid da vinterferien inntraff. I tillegg tråkka ho skikkelig over og forstua ankelen tidligere i vinter, og først nå den siste uka har ho så smått klart å gå uten krykke-støtte. Jeg ble syk forrige uke, og lå rett ut også i begynnelsen av denne uka, og Rune kom jo som kjent hjem med brukket arm sist fredag. Trond har slitt med ryggen, og i tillegg så ble han syk i slutten av denne uka, så egentlig er det vel bare Amanda som ikke har vært skadet eller syk de siste ukene her i hus.

Så, ja, årets vinterferie ble for det meste hjemmeferie for gjengen vår. Eneste unntak ble en liten tur til Knarvik og Åsane, siden jeg hadde tannlegetime tirsdag morgen. Det viste seg fort at det var bra at vi ikke hadde planlagt så mye mer aktivitet denne uka, for den vonde ankelen til Maia ga fort beskjed om at tråkking rundt på et stort kjøpesenter ikke var det den hadde lyst til akkurat nå. Hun haltet etter kort tid så mye at jeg ba henne sette seg ned og vente og slappe av litt, så det gjorde hun.

Men Amanda syntes ikke at det var greit at stakkars Maia skulle bli sittende igjen mens vi andre shoppa litt, så hun tenkte ut en løsning. Hun sprang og lånte en handlevogn, og så puttet hun Maia oppi vogna, slik at hun kunne kjøre henne rundt mens vi kikket litt i butikker. Det ble noen "blikk" og det var sikkert noen som klarte å irritere seg over at den "store" jenta satt i en handlevogn og ble dyttet rundt, men det fungerte faktisk flott, og verken Maia eller vogna eller noen andre tok skade av det.

Så der andre tilbrakte vinterferien på ski på fjellet eller på en strand i Syden, så tilbrakte Maia vinterferie i en handlevogn i Åsane. I alle fall for noen timer. Det kan være en helt grei vinterferie, det også.

💙

Mandag 20. februar 2023

Jeg var fortsatt syk mandag. Maia og Trond handla mat, blant annet brød.

Tirsdag 21. februar 2023

Tannlege i Knarvik på morgenen, deretter ble det hårklipp og handlevognferie i Åsane.

Onsdag 22. februar 2023

Tilbake på jobb i gråværet for meg. Amanda fikk russeutstyret sitt i posten.

Torsdag 23. februar 2023

Jeg har ikke slutta å markere halvtårsdagen min. Det ble ost, kjeks og donuts i år.

Fredag 24. februar 2023

Monas bursdag. Jeg feiret med å være vakt på konsert i ungdomshuset.

Lørdag 25. februar 2023

Fastelavnsris er fint, helt til det begynner å sprette ut. Maia og jeg blir da snufsete.

Søndag 26. februar 2023

Vi begynte å se på Lockwood og co på Netflix. Ble litt hekta, ja. Men så måtte Maia dra.

💙

På nattbordet akkurat nå: Herfra til Hektene

Ja, jeg innser at det oftest tar mer enn en uke å lese en bok, også de som ikke har 400 sider. Men en god ting kan jo neppe nevnes for ofte, og denne boka er god. Og jeg tror ikke bare det er fordi jeg ofte har gjort meg litt de samme tankene som Ingrid Bjørnov, selv om jeg mistenker at vi må ha litt beslektede sjeler eller noe sånt. 

Denne historien, om alfabetikere og alfabetes traff meg veldig. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen kan finne på å sortere bøker etter farger - og elsker at ting står i alfabetisk rekkefølge. Og det er helt krise i mitt hode når jeg, eller barna, blir sortert på W for Wesenlund og ikke H for Hjønnevåg. For det blir jo bare helt feil.

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Lockwood & co

Denne fenget alle fem, så den ser vi sammen. På Netflix.

En thriller-serie med jakt på spøkelser i en verden der den digitale revolusjonen ikke har kommet, og ungdommer brukes som spøkelsesjegere. Hva er din evne? Syn, hørsel eller følelse? 

Denne falt i smak hos alle fem, og fanget oppmerksomheten vår fra første episode. Vi "slukte" halve sesongen på søndag, og gleder oss alle til å se hvordan det går videre når bare Maia kommer hjem.

👍👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Vriompeis

Dette spillet fikk Rune av meg til Valentinesgave i år. Siden vi har vært på jakt etter UNO, så kjøpte jeg dette i stedet. Mest fordi de ikke hadde UNO på butikken her i Eivindvik. 

Amanda mener det er litt juks at jeg skriver om dette spillet denne uka, for vi har strengt tatt ikke spilt det enda, men jeg har jo spilt Vriompeis tidligere, så jeg mener det er innafor. Og det er jo strengt tatt mye det samme som UNO, og litt mindre komplisert enn Solo, så det legger seg en plass rundt der. Her er det med 4 pluss, 2 pluss, snu veien og hopp over, og er dermed hakket kjekkere å spille en UNO junior, som mangler et par av disse kortene.

👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Pepsi Max Mango

Ny smak fra Pepsi Max. Den måtte testes, mente Trond, og kjøpte en halvliter til hver.

Det var vel kanskje ikke helt uventet at mango i Pepsi ikke var det aller beste noen av oss hadde smakt. Jeg mener, det smakte rart, men etter noen slurker så gikk den nå an. Men jeg foretrekker cola uten sukker om jeg skal drikke cola, og skal det være mangosmak, så synes jeg fanta med mangosmak er mye bedre. 

Amanda synes den ikke var dårlig, men heller ikke så veldig god, og plasserer den midt på treet. Rune sier den var god, men at den smakte litt som en "First Price" brus, og putter den midt på treet, han også. Trond sier det er noe av det mest elendige "skvipet" han har smakt i sitt liv, og er nok litt lengre ned på stammen. Maia syntes den var søtlig på smak, og at selv en som ikke er superstor fan av Pepsi syntes den smakte ganske godt. 

👍👍👍

💙

Skiskole er bare litt skummelt (Uke 7 2023)

 After-ski er nok mer min greie

Denne uka var det tredje mann i flokken sin tur til å dra på skiskole på Voss. Her i Gulen får nemlig alle i åttende klasse tilbud om en hel uke med opplæring i nedoverski (var ikke den fiffig?) på Voss, som oftest sammen med åttende klasse fra Solund. Begge jentene våre har vært gjennom denne skiskole-uka tidligere, selv om Amanda på grunn av coronarestriksjoner ikke fikk reise før i fjor, i niende klasse, og begge to har kommet tilbake med stjerner i øynene og gledet seg til neste gang de kunne få nedoverski på beina. (Så langt har det altså blitt en fjern drøm, siden Trond og jeg, dessverre for dem, ikke akkurat er kandidater til alpin-landslaget.)

Før Rune dro tenkte jeg at det i alle fall ikke var fare for at han skulle komme hjem med brudd, for av våre tre er han den eneste som aldri har hatt brudd, og i mitt hode, er han så robust at det ikke skulle være en mulighet. Jeg tror nesten ikke jeg ba ham være forsiktig en gang, så sikker var jeg på at Rune er den forsiktige av våre tre ungdommer. Dette skulle gå så bra! Det er antagelig sånt en aldri burde tenke.

Vel, uka startet bra, selv om han syntes det var tungt i lengden å stå på ski, og, litt som sine foreldre, syntes at is-pause sammen med "tante" Aud var vel så gøy som å stå ned bakken på ski, så ble det mange turer opp med heis og ned igjen på ski (i alle fall innbiller jeg meg at det er sånn det fungerer.) Så, på onsdag, ble han utfordret til å kjøre "T-heis". Rune forklarer det som at det er en opp-ned T, som du skal sitte på, med skia på bakken, liksom på den ene delen av toppen av T-en, som er opp ned. Ikke vet jeg, forresten, jeg har altså aldri forvillet meg opp i, eller for så vidt i nærheten av, en sånn heis, jeg.

Men, i alle fall, det gikk bra. I alle fall en gang. Den andre gangen gikk noe galt, gutten falt av denne omvendte t-greia, og tok seg for med høyre hånd, så vidt jeg forstod. Det fortalte han meg like før leggetid onsdag kveld. Hånden eller håndleddet var vondt, men han trodde ikke det var brudd, og han hadde vært på svømming på ettermiddagen. Bading er for øvrig noe gutten elsker, så jeg tror kanskje det skulle ha vært alvorlig mye galt før han hadde meldt pass der. 

Torsdag ble det, på grunn av smerter i håndleddet, derfor ikke mer nedoverski på gutten vår, men han koste seg for det, blant annet med bowling (som han heldigvis gjør med venstre hånd). Og da han bare ble mer hoven og fikk mer vondt i håndleddet til fredag, ble det tur til legevakt og deretter sykehus med røntgen, som påviste et lite brudd i håndleddet. Dermed ble det gips, to døgn etter skaden. Men gutten var like blid for det, og riktig så fornøyd med uken på Voss til tross for at han kom hjem med gips.

Trond oppsummerer vår erfaring fra leirskole på Voss slik; Maia kom hjem med omgangssyke. Amanda kom hjem med Covid-19. Og Rune kom hjem med brudd. Men alle tre har kost seg stort, lært mye, og Rune kan antagelig overtales til å være med på fjellet igjen, selv om han tilsynelatende ikke er helt klar for det med det første. Det er verre med mora, hun foretrekker nok å hoppe over alt frem til after-ski, og så skryte av at hun faktisk aldri har hatt, eller har planer om å få, nedoverski på beina så sant hun kan unngå det. Det samme gjelder nok også for Trond, selv om han er klar på at kakao i vente-bua (hva i all verden nå det måtte være) er det lengste han er klar for å strekke seg.

💙

Mandag 13. februar 2023

Jeg startet uka på jobb og ukens møtedrodling ble skapt. Rune dro til Voss. Maia var syk.

Tirsdag 14. februar 2023

Valentinesdag. Jeg fikk lego. Trond fikk sjokolade. Jeg ble syk og måtte gå hjem fra jobb.

Onsdag 15. februar 2023

Rune stod på ski helt til han ikke gjorde det lengre. Jeg var syk, og sov hele dagen.

Torsdag 16. februar 2023

Jeg var fortsatt syk, men hjalp Amanda med å lage kostyme til fredagens fargefest på skolen.

Fredag 17. februar 2023

Guttebassen kom hjem med gipset arm, men like blid for det. Jeg var fortsatt syk.

Lørdag 18. februar 2023

Amanda og klassen solgte fastelavnsris til inntekt for klassetur. Vi fikk et i gave av snille Jeanette.

Søndag 19. februar 2023

Boller med krem må til når det er fastelavn. Godt var det også, selv om formen var elendig.

💙

På nattbordet akkurat nå: Nemi #200

Strengt tatt har dette havnet på gulvet ved siden av nattbordet, men det startet på nattbordet, det er jeg rimelig sikker på. Uansett. Nemi har vært en fast følgesvenn for meg så lenge det har kommet ut i eget hefte. Jeg har ofte kjent meg igjen i denne jenta med blek hud og sorte klær, og hennes underfundige tanker om livet, selv om vi på mange måter er vidt forskjellige. Kanskje er det kjærligheten til sjokolade som binder oss sammen, selv om jeg også er glad i å kle meg i sort. Nemi er bare helt topp!

Nemi-blad nummer 200 kom ut like før jul 2022, og ble det siste egne Nemi-bladet. Det synes jeg er trist, selv om jeg kan forstå at Nemis skaper, Lise Myhre, har lyst på nye utfordringer, og mer tid til andre ting. Det blir det spennende å se, og så gleder jeg meg til julehefter, som hun lover at det skal bli flere av. Jeg elsker at det i dette siste bladet er inkludert oversikt over alle forsidene på de 200 bladene som har kommet ut - da kan jeg få oversikt over hvor mange av disse 200 bladene jeg har, og dermed, hvilke jeg mangler, og skal lete etter i brukthandler, slik at samlingen kan bli komplett.

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Kaleidoscope

Denne serien på Netflix er det jentene og jeg som har sett.

Denne miniserien skal en, i følge ryktet, kunne velge å se i hvilken rekkefølge en vil. Vi prøvde oss derfor først på å se den i regnbuens rekkefølge (rød - oransje - gul - grønn, og så videre). Det gjorde oss bare forvirret, så vi ombestemte oss fort, og valgte i stedet å se serien i kronologisk rekkefølge, som i alle fall gav mening for oss tre.

Seriens 8 episoder strekker seg over mer enn 20 år, og handler om innbruddstyver som skal gjøre det største "brekket" noen sinne, for å gjøre en lang historie kort. Den var spennende, dog noe brutal, og en fikk en uventet sympati for folk som strengt tatt er langt ut på feil side av loven, og vi slukte vel alle åtte episodene, som er mellom 45 og 60 minutter lange, på et par dager, fordelt på to helger.

👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Ligretto

Disse spillene fikk barna til jul i 2021 fra "tante" Aud og familie. Det er er kortspill som kan virke litt kaotisk frem til en får taket på det. En kan sette sammen flere bokser, vi har tre, alt etter hvor mange som skal være med og spille. 

Vi har kost oss mye med dette spillet, hele familien og noen til kan være med (med tre bokser kan vi være inntil 12 spillere). Det er av og til litt lett å glemme at målet er både å tømme "bunken" sin - og å få ut flest mulig kort på "bordet", og nokså kaotisk når alle kan legge ut sine kort når de kan (her venter ingen på sin tur, for å si det sånn), men det er kjempegøy, og alle kan klare å vinne, om en bare kan tallene fra 1 til 10 og klarer å legge kort i samme rekkefølge.

👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Monster Lewis Hamilton

Maia og Amanda måtte bare teste denne nye "Monster"-smaken, som har fått navn etter en formel-1-kjører. Han smaker antagelig som fersken-iste. I alle fall så mente jentene at det var slik denne energi-drikken smakte.

Begge jentene syntes den var ganske god, og sier de ville drukket den igjen. Jeg smakte så vidt, men den var for syntetisk for min smak. Trond sier den var "grei nok".

👍👍👍👍

💙

Krise i vinterstormen (Uke 6 2023)

 Miraklenes tid er ikke forbi

Onsdag morgen denne uka stresset jeg og Rune ut av hus litt før klokka åtte. Trond og Amanda var i Åsane til kjeveortoped, og jeg skulle til Byrknes på utekontor, mens Rune skulle på skolen, og siden han ikke er spesielt glad i å gå til skolen (jada, jeg vet at han burde gå), så skulle jeg levere han på skolen før jeg dro videre mot Byrknes.

Det var meldt mye vind denne dagen. Rikelig med vind, sånn på "farevarsel" nivå, så sånn i det vi var på vei ut døra (og vi måtte ut døra, siden jeg skulle ha el-bilen, mens Trond og Amanda hadde min bil til Åsane), så fant jeg lua til Rune, tenkte i det øyeblikket at det nok var lurt at han hadde med seg lue hvis han skulle gå hjem, og kastet den bort til han, slik at han skulle ta den med seg.

Sånn omtrent 10 minutter senere, da jeg så vidt hadde forlatt skolen, selvsagt litt forsinka, på vei til Byrknes, så ringte Rune meg. Han var ganske stressa, for da han kom inn på skolen, så hadde han oppdaget at lua likevel ikke hadde blitt med. Han hadde lett utenfor skolen uten hell, og ba meg nå lete i bilen. Jeg lette så godt jeg kunne mens jeg kjørte, men fant ingen lue i bilen. "Jeg ringer Maia og ber henne se utenfor hjemme", var Runes konklusjon. Og dermed hørte jeg ikke mer om lua før på ettermiddagen.

Maia, som er syk, og hjemme på grunn av det, hadde heller ikke funnet lua. Det fant jeg ut da jeg spurte om Rune hadde funnet lua da jeg kom hjem. Men han var skråsikker på at lua var i bilen, og at det bare var meg som ikke hadde funnet den. Først noen timer senere ble det krise. For da hadde han gått ut i bilen for å finne lua si, og ikke funnet den.

Vi snakker altså om Rune sin absolutte favoritt-lue. Som han har hatt siden han var 4-5 år gammel, men som utrolig nok fortsatt passer helt utmerket. Det var krise, på høyt nivå. Pappa og Amanda løp ut for å lete. Innen krisen inntraff blåste det i alle fall storm utenfor her, og det regnet skikkelig. Og begge to hadde ikke fått med seg at lua hadde vært borte siden morgenen. Men leteaksjon rundt hus og tomt, kjøretur til skolen for å lete etter lua der på nytt, og en grundig gjennomgang av bilen var resultatløst. Lua var, og ble, borte. OG det blåste storm. Orkan i kasta, liksom.

I fortvilelse og skyldfølelse ble det lagt ut melding på Facebook, og jeg kontaktet min kjære søster, som er en trollmann med strikkepinner, i håp om at det kunne bli strikket ny lue til gutten. Alle tilgjengelige midler måtte tas i bruk, i håp (og stille bønn) om at lua på mirakuløst vis ikke hadde blåst helt til Molde i uværet, og med en backup-plan om å få laget en mest mulig lik lue, om alt håp virkelig var ute, for været var virkelig ikke på vår, og lua sin, side.

Men tenke seg til, mot alle odds, torsdag morgen, da Rune stod opp etter å ha drømt intenst om hvor den lua kunne være hele natta, så fant han den. Utenfor huset, borti steinura av en hage vi foreløpig har, kliss bløt, men like hel, og på ingen måte i Molde, eller noe annet sted. Miraklenes tid er visst ikke forbi, og jeg var antagelig like lykkelig som Rune. 

💙

Mandag 6. februar 2023

Gardinene i spisestua har vært for lange i et år. Men av og til får jeg ånden over meg.

Tirsdag 7. februar 2023

Snøball mener at oppå dyna mi er det supert å sove. Jeg er litt usikker på om jeg er enig.

Onsdag 8. februar 2023

Jeg kom meg til Byrknes til slutt. Og Line hadde laget kaffe. Kan det bli bedre?

Torsdag 9. februar 2023

Lykkelig gutt med klissvåt lue. Men like hel, og etter en vask nesten bedre enn før.

Fredag 10. februar 2023

Ja, vil vi ha mer snø, Ole Brumm? Den ble heldigvis ikke liggende lenge.

Lørdag 11. februar 2023

Hadde tenkt litt på en Bergenstur. Men vi koste oss hjemme med god mat og film på tv i stedet.

Søndag 12. februar 2023

Søndag var det morsdag. Med blomster, gaver, kake og masse kos. Perfekt dag!

💙

På nattbordet akkurat nå: Herfra til Hektene

Denne fikk jeg jammen til jul fra Trond, også, men det var altså jula 2021. Han har til og med fått den signert med hilsen fra Ingrid Bjørnov til meg, så bare der blir den verdt mye for meg.

Boken inneholder forskjellige korte tekster fra en lang karriere, og får meg til både å dra på smilebåndet, nikke gjenkjennende, og med jevne mellomrom tvinge barn og ektemann til å høre meg lese høyt når jeg finne en spesielt treffende historie. Eller egentlig så har jeg vel lest alle historiene jeg har lest to ganger; først en gang for meg selv, og så en gang til, høyt for familien, om de har lyst til å høre på den eller ikke. Innertier fra Ingrid, spør du meg!

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Two Broke Girls

Denne serien er det jentene, Trond og meg som ser på for tiden.

For en del år siden, antagelig da denne serien var ganske ny, og vi ikke hadde barn som satt oppe og så på serie sammen med oss, så Trond og jeg en del episoder av denne serien. Det var derfor litt artig å oppdage at Maia hadde begynt å se på den på Viaplay for noen uker siden.

Som andre serier vi ser sammen med Maia, så blir det sånn at hun ser noen episoder alene, mens vi som er hjemme, ser sammen, og så passer vi på at vi er kommet like langt når vi samles. Vi holder på med fjerde av seks sesonger, og koser oss med denne. De sparker "i alle retninger", og treffer ofte godt med vitsene, men det er mye stereotypi og fordommer ute og går, så om du er av den lett-krenka typen, så spørs det vel om denne er noe for deg. Men liker du å le av ting som er litt på kanten, så er det bare å gå i gang. Kos deg!

👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Game of Life

Dette er et av barnas favoritt-spill, som ofte kommer frem om vi skal ha forslag på spillfronten. Jeg synes egentlig det er litt kjedelig, siden det er et ganske enkelt "konsept", der en flytter frem en rute og trekker kort underveis, som gir en penger, og så er det om å gjøre å sitte igjen med mest "cash" når en har blitt pensjonist. Da vinner en i "livets spill", tydeligvis.

Spillet starter for øvrig omtrent litt etter der barna er kommet i virkeligheten, med å velge enten utdannelse eller rett i jobb. Utdannelse lønner seg trolig, men om du har flaks, så kan du fint vinne om du tar snarveien utenom utdannelse. Det er ikke garantert at du får kjøpt hus, men så er det vel mange som lever livet i leid bolig også. Og barn kan man enten velge bort  - eller fylle opp bilen, og vel så det. Jeg tror nok spillet passer bedre for barn/ungdom enn de som har passert 36, og levd litt.  

 

👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Cherry Plums

Trond kom hjem med disse etter byturen på onsdag. Vi liker å teste nye ting, så det passet jo bra!

Jeg tror alle sammen likte de små plommene veldig godt, de forsvant i alle fall fort. De var sånn passe sure, hadde mye smak, og i perfekt "bite-size", sånn at plommesaft ikke renner ned haka mens en spiser. Men de smakte jo plomme da, så noe overraskelse var det ikke smaksmessig. Maia syntes at de var gode, men at hun foretrekker vanlige plommer, bare fordi det er mer av dem. 

👍👍👍👍

💙

En travel uke på jobbfronten (Uke 5 2023)

 

Når alarmen går, så springer vi jo.

Da jeg skulle finne frem bilder fra denne uka, så fant jeg ut at jeg stort sett hadde tatt bilder mens jeg var på jobb. Så da fikk jo ukens blogg kanskje bli litt om jobben, da, siden det ikke var så mye annet som uka mi hadde bestått av. Det er for så vidt kanskje ikke så rart. Denne uka har jeg vært på jobb i sånn omtrent 54 timer. Da er det ikke så mye tid til annet.

Jeg har sikkert skrevet det i bloggen før, og i alle fall sagt det mange ganger; jeg er veldig glad i jobben min. Jeg har så mange ganger sagt og tenkt at det er jammen bra jeg endte som lege, og ikke som arkitekt, som jeg tenkte da jeg var ferdig på ungdomsskolen. For etter å ha forsøkt å tegne nytt hus i noen år for ikke så alt for lenge siden, så innså jeg at arkitektur kanskje ikke ligger for meg. Det hadde aldri blitt hus uten all hjelp (og fantastisk jobb) vi fikk fra Midtun Byggeservice, for å si det sånn.

Men, ja, jeg er veldig glad i jobben min. Jeg er det. Men det kan være litt vanskelig å se det når jeg litt utpå ettermiddagen fredag etter en uke med litt lengre dager enn jeg teoretisk sett skulle hatt, kjenner at jeg er litt lei meg fordi jeg vet at jeg skal på legevakten så godt som hele lørdagen. Akkurat da tenker jeg at arkitekten antagelig kan gå hjem og nyte helga med familien. For det er jo stort sett ingen som dør, liksom, om arkitekten tar helg. 

Det er greit. Noen må jo ha vakt, jeg vet jo det, og siden jeg har valgt å bli fastlege i en tid der fastleger er en sjelden vare, så skjønner jeg at det av og til også må være meg som har vakt. Selv om uka alt har bestått av over 40 timer, og selv om jeg aller helst skulle hatt fri og vært med familien. Jeg skjønner det. Og jeg synes det kan være befriende å være på legevakten. Det er bare det at den jobben som oftest kommer litt på toppen av en overfylt arbeidsuke. Og da blir det sånn litt mindre lystbetont. 

Men når alarmen går, så springer vi jo. Eller, jeg skynder meg i alle fall nedover gangen. Mens jeg prøver å svare AMK på nødnettradioen, som jeg enda ikke helt mestrer, siden jeg bruker den litt for sjelden (det er ikke så ofte det er rød respons i Gulen). Og de som trenger hjelp, de får hjelp. Det kan faktisk tenkes at noen som kanskje egentlig ikke trenger  hjelp, får hjelp, de også. Og når jeg bare får til å svare på den nødnettradioen, så får AMK svar, de også. 

💙

Mandag 30. januar 2023

Forsøkte å være positiv til ukestart. Og fikk unna en del papirarbeid på jobb. God følelse.

Tirsdag 31. januar 2023

Det blir fortsatt litt drodling mens jeg sitter i møter på Teams. Men jeg følger med, altså. Jeg gjør det!

Onsdag 1. februar 2023

Det er luksus å jobbe så nærme hjemme at jeg ser hjem. Men av og til lengter jeg likevel.

Torsdag 2. februar 2023

Så denne da jeg henta Rune på kulturskolen. Trodde en liten stund det var en værhane.

Fredag 3. februar 2023

Det var tilbud på Stratos på Spar. Kombiner det med en god porsjon selvmedlidenhet.

Lørdag 4. februar 2023

Lørdagen tilbrakte jeg i Knarvik på legevakten. Hjemme så de Melodi Grand Prix.

Søndag 5. februar 2023

Arne og Olai dro tilbake til Bergen. Maia dro tilbake til Balestrand. Februar er her.

💙

På nattbordet akkurat nå: Over Horisonten (fortsatt)

Jeg holder fortsatt på med "Over Horisonten". Og jeg er gått tom for andre bøker på nattbordet også, det ligger kanskje et Donald kryss der, men det er for det meste denne jeg holder på med. Så da dukker den opp igjen. 

Jeg er omtrent halvveis nå, og historien begynner å fange litt mer, men jeg er fortsatt litt usikker på denne. Kapitlene er noe lange, og som den matematikeren jeg er, så er det vanskelig å legge fra seg boka midt i et kapittel, så da må jeg vite at jeg har tid til å lese ferdig et langt kapittel om jeg begynner å lese. 

Men det er en spennende historie, som er satt i et historisk perspektiv, og angivelig basert på sanne hendelser. Og det begynner som sagt å ta seg opp, så jeg mistenker at siste halvdel av boka kan bli lest ferdig litt fortere enn de fire-fem ukene jeg ser ut til å bruke på denne.

👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Tid for Hjem

Dette er min og Trond sin favoritt. Så den ser vi på kjøkkenet når vi er alene en sjelden gang.

Det har kommet ut at dette er siste sesongen med Tid for Hjem. Det er vi i alle fall skikkelig lei oss for. For dette programmet har vi alltid kost oss med, det har gitt ideer og inspirasjon, og ikke minst - rett som det er vist oss hvordan vi i alle fall IKKE skal ha det hos oss.

Vi har stort sett fått med oss alle episoder gjennom noe sånt som 22 sesonger, og kost oss med alle som en, enten vi har likt resultatet eller ei. Anbefales. Og det kan godt tenkes vi må ta en runde og se alt opp igjen når det neste vinter ikke er ny sesong med Tid for Hjem å kose seg med.

👍👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Solo

På jakt etter et alternativ til UNO Junior fant vi dette kortspillet denne uka. Solo er vel det vi kan kalle en videreutvikling, eller litt annen versjon, av UNO, der det i tillegg til "snu veien" (som vi jo savna) og "trekk fire og vri", også er to andre kort - et som gir deg lov til å bytte kort med noen, og et som gjør at alle må bytte kort med hverandre. I tillegg er det en regel om at en kan "hoppe inn" om en har akkurat det samme kortet som er øverst i kastebunken på hånd. Om en er rask nok.

Vi har spilt flere runder, og til og med en runde sammen med Maia på videolink fra Balestrand. Og det falt i smak, dette, så kanskje vi kan spille mer Solo i påvente av at Runar, eller noen andre, kjøper UNO til oss til jul eller bursdager i løpet av året.

👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Twix Salted Caramel

Denne fant jeg på Kiwi på vei hjem på lørdag etter legevakt. Amanda, Rune, Trond og jeg delte den opp, og alle fire like den. Jeg og Amanda syntes den smakte som Twix med litt saltsmak, Trond sa den smakte karamell og salt, som vel er målet, og Rune lette etter mer, så det må tyde på at han også likte den godt.

Var den bedre enn vanlig Twix? Kanskje? Saltsmaken sammen med det søte fungerer i alle fall. Kan absolutt spise mer av denne. 

👍👍👍👍👍

💙