Uke 25 2016 - Fem dager som alenemor, og så familiehelg.

Da har vi kommet helskinna gjennom en uke til, tross alle odds, spør du meg, men søndag har jammen santen kommet denne uka også, så da må jeg bare konstatere at uka er overstått, og, bortsett fra at Amanda har skadet en fot, og jeg har klart å bli litt solbrent igjen (det der med solkrem er ikke så lett å huske på), så er alle seks i familien ganske så hele, både i skinn og sjel. (Snøball har, vel og merke, mistet litt pels, men det er ikke farlig, for hun har mer enn nok av den.)

Snøball møter sauer for første gang: "Er vi i familie, mon tro?"

Om du ikke leste sist ukes innlegg, så lurer du gjerne på hvorfor jeg skriver dette, men saken er altså at fra mandag til fredag, så har Trond og Maia vært på tur med skolekorpset til Scarborough, mens jeg har vært alenemamma med de to minste og en liten hund. Akkurat det er en situasjon som vanligvis skremmer vettet av meg, jeg har mang en gang gitt stor kreditt til alenemødre, for jeg er rimelig klar over at jeg ikke hadde taklet det å være alene med barna særlig godt. Sånn har det i alle fall vært inntil denne uka. Men så har det egentlig gått overraskende godt å være alene med de to minste denne uka, så nå tenker jeg at jeg kanskje, bare kanskje, kunne ha klart å bli alene, likevel. Men, ingen fare, jeg har altså ingen umiddelbare planer om å kaste mannen ut, og jeg håper da inderlig, selv om han har vært på tur alene denne uka, at han ikke har tenkt å stikke av med det første, heller.

Trond og Maia dro altså til Scarborough natt til mandag, bussen kjørte klokka fire på natta inn til Stavanger og Sola. Tidlig nok, spør du meg, så de tok bilen min opp til Haua, og satte den igjen der, slik at jeg slapp å stå opp sånn midt på natten for å kjøre dem. Fra Sola gikk turen med fly via Oslo til Manchester, og deretter var det ny buss til Scarborough. Så utpå ettermiddagen på mandag var de endelig vel fremme i Scarborough. Dessverre gjaldt det ikke alle instrumentene til korpset, to av de større instrumentene stod, i følge SAS, igjen i Oslo. Og det skulle vise seg at det å få de instrumentene til Scarborough, det skulle ta både tid og, tydeligvis, krefter.

Et av de ødelagte instrumentene.

For det har seg altså slik, at når instrumentene endelig kom frem, midt på dagen på onsdag (og altså godt og vel halvveis i oppholdet deres), så viste det seg at begge instrumentene var så skadet at det ene vil trenge omfattende reparasjon og det andre sannsynligvis må kasseres. Så dermed klarte altså SAS å forårsake at en av to planlagte konserter måtte avlyses, og parade måtte gjennomføres med et instrument det altså ikke gikk an å spille på. Trist at noe slikt skal skje når en betaler godt for å få sendt instrumenter som spesialbagasje, og skuffende at et selskap som SAS tydeligvis er så lite til å stole på som dette. Men ellers tror jeg de hadde hatt en fin tur til Scarborough. Og om jeg klarer å få det til (men nå begynner det å hope seg litt opp med planlagte innlegg), så skal det kanskje bli et innlegg i feriebloggen min om turen til Scarborough (men da må det bli med påholden penn for Trond).

Vel, mens de to var på tur, så har altså jeg vært alenemamma med Amanda og Rune her hjemme. Mandag og tirsdag var de to på skolen på dagtid, men fra onsdag fikk de også sommerferie. Samtidig hadde svigermor bestilt seg tur til Oslo og Sverige fra torsdag til søndag, så jeg var virkelig alene de dagene. I utgangspunktet søkte jeg derfor om at de skulle få gå på ferieklubb på SFO, men det ble det ikke noe av på grunn av for få søkere (og kort søknadsfrist), så da måtte jeg være litt mer kreativ, og endte med å hyre meg "Au Pair" for tre dager. Og Zara hadde heldigvis ingen andre planer, så fra onsdag hadde vi, om enn kortvarig, igjen Au Pair i hus.

Jeg var veldig stolt av meg selv mandag kveld. Da hadde jeg på dagen fått ordnet med at Amanda fikk gå på besøk til bestevennen mens jeg og Rune var på avslutning med 1. klasse, og på kvelden fått ordnet med at mor til en av Runes bestevenner skulle ta med Rune til bursdagsfesten han var invitert til på tirsdag ettermiddag, slik at jeg slapp å gå grytidlig fra jobb. Wow, jeg kan faktisk klare å organisere litt på egen hånd, når jeg bare må!

Så mandag var Rune og jeg altså alene på avslutning med 1. klasse i Linepollen. Det var en lidelse! Ikke på grunn av selve avslutningen, men det var altså så mye knott (eller smikke, som det heter der jeg kommer fra) at det ikke var til å holde ut. Vi grillet oss to pølser hver, og så var Rune litt med på sporlek og andre leker, men så snart jeg registrerte at noen andre gikk, så sa jeg til Rune at jeg ikke klarte mer, og så gikk vi hjem, vi også. Jeg klarer bare ikke å holde ut med de små knottene som surrer rundt hodet og biter så snart de finner et ledig område med hud. Nei, det var bare en lidelse å være der akkurat da.

På vei hjem fra jobb tirsdag ringte jeg min søster Åse, og det endte med at jeg og Amanda ble invitert på deilig Shepherds Pie til middag hos henne. Så greit at alle skjønner at jeg er litt hjelpeløs når jeg er alene med barna, og ordner opp for meg! Ja, for onsdag ettermiddag, når jeg snakket med henne igjen, så beviste jeg at det der med middag, det har jeg ikke helt snøring på, for når hun spurte hva vi skulle ha til middag, så måtte jeg innrømme at det hadde jeg rett og slett ikke tenkt på at vi måtte ha. Men det ble middag, da, etter en kort rådslagning fikk Rune bestemme menyen, og det ble spagetti med kjøttboller, og riktig så godt ble det også! Ja, for jeg kan, hvis jeg vil, må du vite!

Torsdag var det sankthansaften, og feiring i Linepollen. Men med mandagens fadese i mente, så var jeg veldig i tvil om jeg orket, og ville ha, en ny kveld i Linepollen. Amanda hadde lyst, Zara hadde ikke lyst, og Rune var vel helst likegyldig. Men så var det dette med middag, da. Jeg visst nemlig at de solgte grillmat der, og da kunne jeg lure meg unna middagslaging. Jo, det ble tungen på vektskålen, så utstyrt med myggspray dro jeg og de to minst på feiring, mens Zara ble hjemme med Snøball. Og det ble en fin kveld, myggsprayen må ha hatt noe effekt, eller så var det kanskje bare ikke så mye knott. I alle fall fikk vi oss mat (hurra, ingen middagslagning på meg!), og barna var med på leker, og jeg og Amanda var med på sporlek. Og så ble jo til slutt bålet tent, men etter en stund så syntes Rune det var så skummelt med de flammene over alt at vi fant ut det var best å dra hjem. Men selv om Rune var redd for at hele Linepollen skulle brenne ned, så tror jeg at de hadde kontroll.

Torsdag fikk jeg forresten plutselig nytt kontor på jobb. Jeg har jo visst om at planen var at jeg skulle bytte kontor (så jeg og assistentlegen skulle få hver vårt kontor), men jeg var ikke mentalt innstilt på at det skulle skje akkurat denne uka. Men plutselig på torsdag, så kom de og ville flytte datamaskinen og stolen min, så da var det bare å flytte meg også. Det nye kontoret ligger rundt hjørnet fra det "gamle", så, noe humoristisk har jeg funnet ut at samtidig som assistentlegen er forfremmet til eget kontor, så har jeg blitt forvist til nytt kontor. Men det blir nok greit, selv om vi egentlig synes det har vært greit å dele kontor også, og så lenge assistentlegen skjønner at to bank i veggen betyr at han skal komme inn til meg, så skal jeg nok få herset litt med han, likevel.

Fredag innså jeg at jeg måtte til og lage middag igjen, og etter litt meldinger frem og tilbake med Amanda, ble det taco på menyen. Det klarer jeg fint - for lørdagsmiddagene, de er det ofte jeg som tar meg av, så fredagstaco, det ordnet vi fint. Trond og Maia skulle komme hjem sent på natt til lørdag, så jeg kjørte bilen min opp til Haua igjen (svigermor hadde kjørt den hjem hit på mandag), og så kjørte Åse meg hjem igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å spasere hjem med Snøball, men det regnet såpass på fredag at det egentlig ikke fristet så veldig, så da er det greit å ha en snill storesøster som stiller opp!

I helgen har vi bare kost oss, alle fem. Lørdagen startet med gaveutdeling fra Maia og pappa til alle mann og hunder, masse godter og fine ting hadde de kjøpt. Og så hadde vi oss en fin tur opp på den nye lekeplassen i sentrum, som åpnet sist helg. Da var vi så opptatt med bursdagsfeiring at vi ikke fikk tatt oss en tur (selv om barna var der både lørdag og søndag), men i går fikk vi oss en fin stund i parken. Og sola må ha vært fremme, for jeg klarte altså å bli litt solbrent. Og så lagde vi pannekaker til middag.

Og i dag har vi spilt x-box, for det hadde jeg lovd Rune, og så har vi vært på kino og sett "Kjæledyrenes hemmelige liv", ironisk nok mens Snøball fikk være alene hjemme, men hos svigermor, siden hun har en gang som er lettere å avgrense (og uendelig mindre rotete) enn vår. Og så kjøpte vi med oss pizza hjem til middag, som vi delte med svigermor, som kom hjem fra turen til Oslo omtrent akkurat samtidig som vi kom hjem fra kino. Filmen var forresten bra, morsomt når ting sees litt fra våre kjære kjæledyrs perspektiv. Og Snøball, hun hadde oppført seg fint alene.

Ellers har jeg denne uka igjen lekt litt frisør, både for hunder og mennesker. Snøball har fått frisert litt mer av pelsen sin (men jeg er visst enda ikke helt ferdig med sommerklippen), og så har jeg farget håret til Åse i kveld. Maia var litt bekymret for at det var permanent, og nokså svart, farge, men det ble veldig bra, synes nå jeg, i alle fall!

Konklusjonen på uka må bli at det har gått uventet greit, til tross for at jeg altså har lekt alenemamma i fem dager, og så får vi bare satse på at vi kommer oss gjennom neste uke også, for da har Trond nok en ettermiddagsuke, før han starter sin sommerferie neste fredag. Men med denne ukens erfaringer i minne, så er jeg nesten uforskammet optimistisk. La oss bare håpe at det ikke vil straffe seg.

Uke 24 2016 - Det føles som at sommeren er her, og så litte grann Harry Potter...

Ohoi, nå holdt det på å skjære seg helt her! For første gang siden jeg bestemte meg for ukentlige blogg-innlegg i vinter, så holdt jeg på å glemme hele bloggen min, selv om det da øyensynlig er søndag i dag. Her stod jeg på hodet i de rene klærne som lå i kroken på sofaen og lette etter sokker til Maia, som skal dra på en ukes tur til Scarborough med Skolekorpset tidlig, tidlig i morgen, da jeg kom på at det er søndag, og jeg har ikke blogga! Huff og huff! Jeg tar det som et tegn på at sommeren er her, og at dagene derfor går litt i surr.

Ja, for nå er det så godt som sommerferie for barna. Selv om Amanda og Rune skal på skolen på mandag og tirsdag, så er det jo egentlig bare to dager for å fylle "kvoten" av timer de skal ha i løpet av et år. Jeg tviler på at det er lagt opp til at de skal lære mye nytt disse to dagene, og jeg håper at de ikke har så mye lekser fra mandag til tirsdag. Og når onsdag kommer, så er det ferie også for dem, Maia har jo strengt tatt startet ferien sin, siden hun drar til England, og kommer tilbake etter at resten av skolen har tatt ferie. Så, ja, det føles som at sommeren er her.

Denne uka har gjennomgående vært preget av at vi lørdag feira fødselsdagen til Maia, med stor fest med hele femte klasse invitert, og med Harry Potter som tema. Hver ledige stund, og ofte litt for langt utpå nettene, har jeg jobbet med å sy kutter (eller kapper) og kostymer, med å lage bøker, med å planlegge festen, med å handle inn de siste detaljene, med å tenke på hvordan vi skulle gjøre dette, med å bake, og med å pynte kaker, og med tusenvis av småting som jeg kommer på at vi måtte gjøre. Barna har trykt rødmaling på metervis med papir for å lage murvegg, og Trond har laget over 50 tryllestaver. Det føles som vi har tenkt, levd, og drømt, Harry Potter, den siste uken. Ja, i alle fall siden tirsdag.

For på mandag var både Maia og jeg hjemme fra skole og jobb, siden ingen av oss var i form. Jeg hadde trøblete mage, mens hun hadde feber og var nokså forkjølet. Så vi tilbrakte mandagen på sofaen og i senga og prøvde å bli friske nok til å begynne uka. Så dermed gikk vi to også glipp av avslutning med tredje klasse, i amfiet på Sokndalstrand. Men Amanda, Rune og Trond var der, og det virket som de hadde hatt en fin ettermiddag der, med fisking, grilling, lek og moro. Så da var tredje klasse "i mål" for sommeren.

Tirsdag skulle jeg vært på styremøte for skolekorpset. Det kom jeg på onsdag ettermiddag, når vi gjorde oss klar for å gå på konsert med skolekorpset, som hadde hatt "rekrutteringsdag" hele onsdagen. Ja, for tirsdag ettermiddag, da sydde jeg kostyme til Trond og til meg selv. Onsdag var vi jo på konsert, som sagt, både Amanda og Maia var med og spilte. Maia spilte solo, og fikk stor applaus midt i nummeret for den, hun klarte det kjempegodt, så godt at dirigenten, som akkurat da spilte pauker, ble så opptatt av å klappe at han nesten glemte å spille!

Så fort vi var hjemme igjen, så begynte jeg å lage bøker til bursdagsfesten, og det brukte jeg egentlig resten av onsdagen til. Men bøker måtte de jo ha, barna, når de skulle på Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom, så da måtte jeg jo bare bruke litt tid på det. Og det måtte jo bare stå noe ordentlig i de bøkene, selv om barna sannsynligvis ikke fikk tid til å se noe særlig i de nevnte bøkene på selve festen. Men nå er nå jeg litt slik, da, nesten dessverre, at jeg har en tendens til å gjøre ting nesten litt for skikkelig.

Torsdag ettermiddag og kveld bakte jeg to kaker, den ene i to omganger, som skulle bli en "gullsnopp", og så et sukkerbrød. Å, nå fikk jeg lyst på et stykke av den bløtkaka, resten av den står nemlig i kjøleskapet. Men, i alle fall, sukkerbrød, det får meg til å tenke på tante Magnhild, for når mamma lærte meg å bake sukkerbrød, så fortalte hun om tante Magnhild, som satte på egg og sukker, for så å gå på butikken et godt stykke unna, og handle, og så gå hjem, før hun blandet inn mel og bakepulver. Ja, for det er altså viktig å piske eggedosisen lenge nok, det er visst hele hemmeligheten. Og det funker virkelig. Når jeg tenker at nå, nå er det lenge nok, så lar jeg kjøkkenmaskinen holde på omtrent 5 minutter til, for å være sikker. Og det funker, for de blir bra!

Fredag ettermiddag, og for så vidt, natt til lørdag, brukte jeg til å bake over 50 muffins, gjøre alt som jeg ikke hadde fått gjort tidligere i uken, lage sjokoladefrosker, og så pynte to kaker etter alle kunstens regler. Trond ville på Fridtun og begynne å gjøre klart der, men jeg var så stressa med alt jeg skulle ha gjort hjemme, at jeg bare ikke klarte å være med på det, slik at det eneste Trond fikk gjort, var å kjøre opp det aller meste av utstyr som var klart, og så rigge lydanlegget opp.

Lørdag morgen startet bare noen timer etter at jeg hadde lagt meg. Men det måtte til, for å få alt klart. Jeg har en lei tendens til å utsette alt til siste liten her i verden, og slik ble det jo også denne gangen, det var mye som jeg burde ha gjort for lenge siden, som gjorde at alt det som ikke kan gjøres før de siste dagene måtte dele på en noe trangt tilmålt tidsramme. Så hodene våre gikk nok litt varme når vi endelig kom oss av gårde til Fridtun, og skulle sette opp alt vi hadde planlagt på litt for lite tid.

Men - takket være en rekke gode hjelpere, så kom vi på et vis i mål. Bord ble dekket, lys ble hengt opp, murvegger ble hengt opp, eliksir-flasker ble fylt, skilt ble tegnet og hengt opp, og når de første barna begynte å komme, så var vi så godt som klar for å skape litt magi. All ære til våre venner og familie, som tok seg tid til å være med, det hadde aldri gått uten dem!

Og etter tre timer med både besøk i Diagonalmenningen, valghattsermoni, åpningsfest med god mat, undervisning i transfigurasjon, urtologi, eliksirer og trylleformler, eksamen med utdeling av poeng, besøkt av en flott enhjørning, avslutningsfest med kaker og utropning av vinneren av huspokalen, og til slutt diplomer og litt godteri, så tror jeg at de hadde hatt en fin dag. Maia var i alle fall fornøyd, og spør du meg, så er det egentlig det viktigeste! Og om du ikke skjønner så mye av dette, så kan du trøste deg med at det nok var et par av barna som deltok på festen som ikke heller gjorde det. Men kanskje, kanskje, gikk de hjem og hadde litt lyst til å lese Harry Potter, det er da i alle fall lov å håpe! Og så kan det være at det kommer et eget, litt mer detaljert, blogginnlegg med alle detaljer, i løpet av uka, men det blir for spesielt interesserte, tenker jeg!

I dag har vi ryddet ferdig og vasket på Fridtun, og så har vi så smått forsøkt å få litt orden på huset her hjemme, som bærer preg av at all ledig tid de siste ukene har gått med til å forberede gårsdagens fest. Og så har vi pakket for Maia og Trond, som altså drar til England så tidlig i morgen at det egentlig er i natt. Og dermed må jeg sette punktum for bloggingen, for Trond finner ikke skoene sine, og Maia mangler fortsatt de sokkene (selv om hun for lengst sover). Og så må jeg lette litte grann til etter Maias mobil, som på mystisk vis har forsvunnet på 5 minutter i dag. Men den er i hus, et eller annet sted. Og Maia har løsningen - hun mente vi bare kunne leie inn noen til å rydde og vaske huset, så fant de nok mobilen hennes med det samme!

Uke 23 2016 - Om fanatiske mennesker - og mine egne fanatismer

I dag har jeg altså egentlig ikke tid til å blogge. Men så er det søndag, og da må jeg jo bare finne litt tid til å blogge. Og så har jeg vel egentlig aldri tid til å blogge når jeg tenker på det, men nå har det nesten blitt en rutine å finne frem dataen og blogge litt hver søndagskveld, så da setter jeg meg like godt ned og blogger litt. Selv om jeg altså egentlig ikke har tid til å blogge.

Så lurer mine kjære lesere kanskje på hvorfor jeg ikke har tid? Vel, akkurat i dag skyldes det at jeg burde fortsatt med det jeg holder på meg, forberedelser til Maias fødselsdagsselskap, som skal finne sted lørdag om 1 uke, og siden vi, slik vi gjerne har en tendens til å gjøre, har gått litt amok når det gjelder denne bursdagen, så er det litt forberedelser som må gjøres. Nå har vi på mange måter planlagt dette fødselsdagsselskapet i et år allerede, men samtidig så er det jo en kjensgjerning at jeg er utrolig flink til å utsette ting til siste liten, så da er det noe med å iverksette alle de gode ideene vi har hatt, og det må skje før neste lørdag, siden det da er den store dagen. Så nå holder jeg altså på å sy et fullt klasse-sett med "kutter" eller trollmannskapper, som barna skal få låne, slik at de blir "riktig" kledd under besøket på "Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom".

Men nok om det, jeg antar at neste ukes blogginnlegg vil ende opp med å handle veldig mye om den bursdagsfesten, så da tenker jeg at vi heller kan blogge om andre ting i dag. For det har jo foregått litt andre ting denne uken også, selv om jeg stort sett hele veien jobber med bursdagsplanlegging, i det minste på et underbevisst nivå.

Mandag og tirsdag var jeg på tur til byen med stor "B" - den byen som alltid har vært "byen" for meg, min fødeby, byen med Bryggen, Torgallmenningen, Fløyen, og Fisketorget, selveste Bergen by. Ja, en liten svipptur til Bergen gjør alltid godt, selv om det innebar en lang dag på kurs, og mye reising på to dager, så er det absolutt verdt det. Når jeg i tillegg fikk lagt inn et koselig besøk hos broremann med familie, som bor i Arna, så kan det nesten regnes for en liten vitamininnsprøyting for min del. Ja, Byen er Bergen! Men jeg holder ikke med Brann, der går grensa, nei, laget "mitt" er Sogndal eller Sokndal, da.

Huff, der klarte jeg nesten å blogge om fotball på serie-nivå. Det går da ikke an! Jeg, som er selverklært anti-fotball-menneske. Det skyldes, i mitt forsvar, en oppvekst med en bestefar som var uttalt fotball-fanatiker. Vi visste utmerket godt som barn at vi ikke måtte bevege oss i området mellom sofaen og fjernsynet når han så på fotball-kamp, selv om det aldri stoppet meg fra å gjøre akkurat det, med påfølgende utbrudd fra bestefar, som ble forstyrret i fotballkampen. Så etter å ha fått et lettere anstrengt forhold til fotball på fjernsyn etter å ha fått kjeft for å forstyrre en del ganger (jeg tror jeg aldri helt lærte meg å ta hensyn til den fotball-tittingen), så er jeg fanatisk imot fotball, vel å merke på tv. Så selv om jeg er smertelig klar over at det pågår et eller annet mesterskap i Paris disse dager, så kan jeg herved garantere at jeg ikke skal se en eneste kamp fra det mesterskapet.

Et bilde som ikke har noe med fotball å gjøre, men Trond har tatt dette på jobb denne uka, og lagt ut på Instagram, 

og dette bildet endte på Tv2-været, så vidt jeg har latt meg fortelle.

Men jeg kan jo blogge litt om fotball likevel da. Rune har nemlig spilt fotball-kamper også denne uken. Først seriekamp på onsdag, borte mot Flekkefjord, igjen som målmann, og igjen med seier. Og så var det fotballturnering i går, NorDan-cup på Moi. Der gikk det ikke så bra, på 3 kamper (hvor Rune igjen stod i mål), ble det 2 tap og 1 uavgjort. Men jeg tror gutten ikke tok det så tungt, for han skulle få være med en kompis i Kongeparken etter at turneringen var over, og så fikk han overnatte hos samme kompis til i dag, før de igjen har tilbrakt dagen i dag i Kongeparken. Så i kveld har vi fått hjem en storfornøyd gutt som nok har hatt den beste helga i sitt liv!

Jeg kjøpte et par bøker på flyplassen i Stavanger på vei til Bergen, en tur innom bokhandelen på flyplassen har blitt en liten vane for meg, helt siden jeg en gang for mange år siden kjøpte en bok på flyplassen i København på vei til Ungarn. Den ene boken begynte jeg å lese på flyplassen, og så fortsatt jeg å lese på flyet, på flybussen, og på hotellet i Bergen etter at jeg hadde besøkt broremann. Og så leste jeg videre på flyplassen i Bergen på vei hjem, på flyet til Stavanger, og så hver kveld når jeg har fått tullet meg opp i senga resten av uka. Og det er forklaringen på hvorfor jeg har vært trøtt på jobb de siste dagene, for jeg har rett og slett ligget og lest til langt på natt. Snakk om å bli oppslukt. Boka heter "De syv søstre", og er skrevet av Lucinda Riley, og anbefales på det varmeste. Men jeg føler det må følge med en advarsel - boka er den første i en planlagt serie på 7, og er svært avhengighetsskapende, så vær forberedt på å bli oppslukt.

I går var forresten Maia på seminar med skolekorpset fra morgenen, og Amanda var hjemme alene med Snøball, mens Rune og jeg var på fotballturnering på Moi. Så måtte jeg skynde meg hjem før premieutdelingen, slik at jeg rakk hjem til danseoppvisning med dansegruppa på kulturskolen, der både Amanda og Maia opptrådte. Det rakk jeg akkurat, gikk bare glipp av det første minuttet av den ene dansen Maia var med på, før jeg følte meg frem til en stol i mørket i salen, og fikk med meg resten av opptredenene. Jeg fikk ikke tatt noen bilder, da, for mobilen lå igjen i bilen, men jeg fikk med meg at jentene danset og viste frem hva de har lært det siste året.

Ellers har visst Trond og barna vært på avduking av et stort veggmaleri på fredag. Det oppdaget jeg nå, som Trond sendte meg bilder fra dette. Jeg var sent ferdig på jobb på fredag, og har altså ikke fått med meg dette i det hele tatt. Og så var det Nordsjøritt i Egersund denne helgen. Det har jeg klart å unngå også i år, hurra for det, jeg har ikke så mye godt å si om den sykkel-fanatismen som foregår i Norge for tiden, men så lenge jeg slipper å delta i sykkel-løp, så skal jeg ikke lekse ut av meg mer enn et lite "hrmpf" til alle middelaldrende menn med midtlivs-krise-sykkelinnkjøp til mange mange tusen, og være takknemlig for at Trond, i alle fall inntil nå, ikke har fått akkurat DET behovet. Men kjære tid, de må gjerne sykle, alle de som synes det er gøy, bare de ikke sykler i veien for utrykningskjøretøy, slik noen insisterer på å gjøre, og heller ikke for meg, når jeg skal frem.

Nei, nå tror jeg at jeg må gi meg, før jeg irriterer på meg en hel masse folk som er entusiastiske for både fotball på tv og bredde i sykkelsporten og flere til. Jeg kjenner flere mennesker som er glade for slikt, og som jeg egentlig er ganske så glad i selv, til tross for deres øyensynlige feilbeslåtte lidenskaper. Men det må jo være lov, en må kunne skille mellom sak og person. Så skal jeg gå tilbake til min Harry Potter- og bursdags-fanatisme, og dersom noen kritiserer meg for det, skal jeg bare svare "også du, som ser fotball på tv", eller "også du, som deltok i Nordsjørittet!"

Uke 22 2016 - Sommer, sol og Maia 11 år!

Sommeren er her! Hurra, for et deilig vær vi har hatt den siste uka! Det må bare utbasuneres høylydt, for nå føles det virkelig som at sommeren er her! Værgudene har, tydeligvis, endelig forstått hvor vi er på kalenderen, og den første sommeruka på kalenderen, den første uka i juni, har falt sammen med denne første uka med skikkelig sommerfølelse!

Skyfri, blå, blå himmel!

Og nå nærmer det seg virkelig sommerferie for barna sin del. Rune og jeg har telt i dag: det er 16 hele dager igjen til det er sommerferie - og bare 12 skoledager! Wow, det siste året har jammen gått fort - det føles ikke som det er mange dagene siden vi fulgte Rune til første skoledag i august, og nå er han allerede ferdig med første klasse! Dagene går så alt for fort!

Uke 22 har medført fødselsdag her i hus, Maia fylte 11 år på torsdag. Siden vi har blitt enige, av praktiske og organisatoriske hensyn, om å utsette selve feiringen til den 18. juni, så var det egentlig bare en fin dag for alle mann. Vi startet dagen med frokost og gaver på senga. Jenta ble veldig overraska, og veldig fornøyd, med at hun fikk sin aller første nye mobiltelefon. Etter å ha hatt arve-telefoner i flere år, så var det ingen ende på hvor glad hun ble for å få en helt ny en. Så får vi bare håpe at skjermen ikke blir knust sånn helt med det første.

På dagen hadde 5. til 7. klasse idrettsdag hele dagen. Det syntes Maia var helt topp. Skal si den jenta er sin mors rake motsetning. Jeg tror muligens jeg hadde gått til streik om min fødselsdag hadde falt på en idrettsdag den gang jeg gikk på skolen - når jeg fikk velge hvilket fag vi skulle ha en time på fødselsdagen, så ville jo jeg velge matematikk! Men Maia var godt fornøyd, selv om hun hadde klart å gå glipp av at alle sang bursdagssangen for henne, lille vimsen min.

Torsdag kveld var det elevkveld for den samme gjengen, og dermed fikk Maia feire med alle i storskolen der. Det hadde vært en flott kveld, hun hadde sunget karaoke og kost seg, og i tillegg hadde de jammen sunget bursdagssangen for henne igjen, og denne gangen fikk hun det med seg!
Så det var en godt fornøyd Maia som ble hentet på skolen torsdag kveld, selv om altså feiringen er utsatt et par uker enda.

Mandag var det forresten ikke så fint vær. Da regnet det, rett og slett. Og Rune spilte fotballkamp, hjemmekamp mot EIK fra Egersund, denne gangen. Det var siste post på programmet mandag for hans del, etter bursdag og lekegruppe rett før kampen, så gikk det slag i slag for gutten vår. Vi var litt sent ute til kamp på grunn av lekegruppe og dårlig beregning fra min side, så Rune spilte "ute" første omgang, før han fikk stå i mål andre omgang. Og igjen ble det seier for guttene våre, det var stas, særlig siden de vant over Egersund!

Amanda var i bursdag både tirsdag og onsdag, så hun har virkelig fått sin del av bursdagsfeiringer denne uken. Så ettermiddagene har vært travle nok, selv om både kor og speider har tatt sommerferie, så er det jammen nok av aktiviteter. Og enda har vi ikke kommet i gang med sommeravslutningene! Og så trodde Trond at det skulle være "rekrutteringsdag" for skolekorpset på onsdag denne uka, men der var han jammen 2 uker for tidlig ute.

For min del har uka vært svært preget av at gresspollen-spredningen har slått ut i full blomst. Fra tirsdag har jeg vært tett i både nese, hals, øyne, kropp og sjel, og avhengig av antihistaminer, nesespray, øyedråper, og til tider astma-medisin for å få puste. Og ikke hjelper det at noen på jobb syntes at det var ustyrtelig morsomt å klippe plenen (jeg tror det må ha vært vaktmester-lærlingen, men det er bare spekulasjoner fra min side). Den plenklipperen gikk nemlig hver bidige dag fra tirsdag til fredag, med ytterligere forverring av min og flere av mine pasienters pollen-allergi. Sukk. Og snufs.

Trond har hatt ettermiddagsuke. Ikke spør meg om det, jeg kan bare konstatere at jeg (og barna) er glad for at det er over for denne gang. Jeg er bare ikke skapt for å være alenemamma. Trond må bare holde ut med meg, det er han smertelig klar over!

Snøball var til kontroll hos dyrlege på fredag, og fikk ormekur, og helsesjekk, og ble funnet frisk som en fisk. Eh.. eller en hund. I dag har vi begynt på årets sommerklipp. Jeg må innrømme at pelsen ble svært så kort denne gangen, for vi har forsømt oss noe når det gjelder pelsstell, i tillegg til at vi har en frøken som liker å rulle seg i gresset Så nå var pelsen så "tovet" at vi måtte klippe den veeeeldig kort. Enn så lenge har hun nå ultrakort pels på kroppen og langhåret pels på hode, hale og føtter, så hun ser noe komisk ut. Men planen er å gjøre meg ferdig med klippen i løpet av kvelden, slik at hun i det minste er "jevnt" skamklipt.

I går hadde vi oss en fin tur til Rekedal, der barna og hunden fikk bade og kjøle seg ned. Det var deilig å bare slappe av littegrann, men dessverre så gikk det ikke så lange tiden før jeg kjente at gresspollen-allergien min begynte å klage, og dermed ble vi nødt til å ta turen hjem igjen. Men jeg tror barna rakk å bli så kalde at det egentlig var greit. Neste gang må vi huske å ta med mat og flere tepper eller stoler. For det blir en neste gang, det var deilig der, bare jeg husker å ta med nesespray og pustemedisin, så skal jeg nok holde ut lengre!

Og så har det vært "drilliade" i bygda i helgen, drillkonkurranse, med nesten 300 deltagere. Det har preget helgen vår på flere måter. For det første var dette indirekte årsak til at Maias feiring er utsatt, siden flere av jentene i klassen var opptatt med drilling. For det andre, så har både Trond og jeg bidratt med dugnad; Trond som vakt natt til lørdag, og jeg som kiosk-selger i noen timer lørdag kveld. Og så spilte både Maia og Trond med korpset på lørdag kveld, noen timer senere enn planlagt, på grunn av forsinkelser i programmet. Men, slik vi forstår det, har det vært et vellykket arrangement.

Uka har ellers vært preget av at jeg måtte bli ferdig med et nettkurs, siden jeg skal på samling i Bergen nå på tirsdag, og måtte være ferdig med nettdelen før jeg dro på samling. Til en forandring har jeg fortrengt det faktum at jeg burde jobbet jevnt og trutt ut over våren, og dermed ble det, atter en gang, et lite siste-liten-skippertak på meg. Men det gikk jo bra også denne gangen, da, jeg var faktisk ferdig "allerede" på torsdag!

Ellers har vi altså spist store mengde vannmelon denne uka, og moreller og blåbær. Og så har jeg kjørt masse med taket nede, når en har bil som en kan ta ned taket på, så må en benytte seg av det!
Og så har jeg fått sydd ferdig det kostymet jeg holdt på med til spelet, og det har vært kostymeprøve for spelet i helga. Jeg er spent på om det vi har sydd var passelig, og hvor mye mer som må lages. Og så har vi holdt på med forberedelser til den store bursdagsfeiringen til Maia, det har tatt litt av i år, men det ligger an til å bli en fin feiring, og det er det viktigeste! Så de neste to ukene vil nok bli preget av Harry Potter og hans univers, men det kan vi nok leve med, skal du se!