Uke 51 2016 - Jul, jul, strålande jul!

Hei, hå, nå er det jul igjen, nå kommer nissen frem i fra sitt skjul igjen!

Ja, for nå er det virkelig jul, med første juledag i dag, julaften i går, og andre juledag i morgen. Og jammen var det lille julaften på fredag. Dette er antagelig den beste uka i året for mange, i alle fall for min kjære sønn, Rune, som gang på gang i går sa; "Jeg elsker julen!" For oss, som har familie og venner å kose oss sammen med i julen, og mange som gir oss gaver, og mange som vi kan gi gaver til, er denne tiden av året virkelig den beste tiden av året. Så heldige vi er!

De siste 27 dagene, ganske nøyaktig 4 uker minus en dag, har vi blogget oss gjennom julestria i adventsbloggen vår, og delt adventstida, og mye av det som skjer hos oss når vi har besøk av nissene som kommer fra Nisseland på besøk. Det er mye gøy, og slik skal det være, for barna må få lov til å ha en magisk adventstid og en magisk jul, selv om det skjer mye fælt rundt omkring i verden. Det synes i alle fall jeg!

Vi koser oss med adventstiden her i huset, selv om jeg personlig kjenner på litt stress også, siden jeg helst ville vært en av de damene som har fullstendig kontroll på huset, julebaksten, husvasken og alt det andre som hører julen til, kanskje til og med vært vertinne for et par juleselskap og juleverksteder og mer til. Det er jeg ikke, og jeg innser vel sakte, men sikkert, at jeg aldri kommer til å bli en sånn dame. Men jeg håper at det barna sitter igjen med ikke bare er at jeg har vært lei meg for at huset står på hodet, men en følelse av at pappa og mamma har tatt seg tid til å være sammen med dem, og gjøre ting med dem, i adventstiden.

Og så koser jeg meg med å blogge om adventstiden. Det er gøy å dele med andre, og det er gøy å lage en fortelling ut av alt det som skjer og blir sagt, og kanskje særlig barnas reaksjoner på hva nissene finner på. Og jeg forsøker å gjenfortelle det som hender så korrekt som mulig. Og vi setter utrolig pris på alle som leser bloggen, og kommer med koselige tilbakemeldinger og kommentarer. Det gir en ekstra glede å vite at det er mange som koser seg med å lese adventsbloggen vår nesten som en adventskalender, mens andre er sporadisk innom og leser en gang i blant. Vi setter pris på dere alle!

Men nå er det slutt på adventsbloggingen for i år, og det er greit, for nå er det jul. Og snart er det nyttår også, og jeg har "gjennomført" mitt nyttårsforsett for 2016, å blogge ett innlegg i denne bloggen hver uke. Det har blitt 51 innlegg her så langt i år, og det er jeg egentlig litt stolt over, for jeg må innrømme at jeg ikke har verdens beste "track-record" når det kommer til å gjennomføre nyttårsforsetter. Så jeg er nokså fornøyd med at dette året har bydd på mestringsfølelse i så måte for min del.

Bingokaka jeg leverte mandag denne uka - slikt gir også mestringsfølelse!

I dag har vi kost oss videre her i huset. Barna har utforsket noen av julegavene sine, mens vi voksne har laget juledagsfrønsj, juledagsmiddag (kalkun her i huset, siden det er vanlig julemiddag 1. juledag i mange land), og ellers julekos med litt småkaker, julekake fra Tyskland, pinnebrød fra Ungarn, og enda litt til. Det var faktisk et godt stykke utpå dagen (under juledagsfrønsjen) før barna kom på at de ikke hadde sett nissene i dag, og samtidig kom de på at de ikke hadde sjekket julestrømpene.

De kom fort frem til at nissene nok hadde reist i natt, og når de fant både gaver og snop i julestrømpene, var det ikke vanskelig å konkludere med at nissene nok hadde dratt med Julenissen når han var innom i natt og fylte i strømpene til barna. Og det går helt fint, for vi kan jo ikke ha besøk av nisser hele året rundt, heller, selv om barna sier de kunne tenkt seg det, så tror jeg fort at adventstiden hadde mistet sin magi om de alltid hadde vært her hos oss.

I ettermiddag fant pappa og Amanda boka som Regulus har hatt med seg med julesjekklisten. Og nå hadde han krysset på alt på listen, til og med julestrømpene, og så hadde han skrevet en hilsen bakpå boka til barna, der nissene takket for seg. Så da later det til at nissene er fornøyd med årets adventstid, og at vi kom "i mål" likevel, om jeg så litt mørkt på tilværelsen de siste dagene før jul.

Nå er det en uke igjen av 2016, og neste søndag har vi alt kommet en dag ut i 2017. Det blir blogg også da, for jeg har jo sagt at jeg skulle skrive 52 innlegg - og så kan det være at jeg har kommet på en ny utfordring til meg selv for det nye året. Men det kommer jeg til da.

Nå gjenstår det bare å ønske en riktig god jul til alle, også i denne bloggen, og en velsignet romjulstid ønskes alle!

⭐⭐🎄🎄🎄⭐⭐

Jul, jul, strålande jul!
Glans over kvite skoga.
Kom, kom, heilage jul,
Senk din kvite vinge
Over ein strid full av blod og larm
Over kvart sukk i frå menneskebarn
Over dei slekter som går til ro
Over den ungdom der livet skal gro.
Kom, kom, heilage jul
Senk dine kvite vinge!

⭐⭐🎄🎄🎄⭐⭐

Uke 50 2016 - Litt magi i hverdagen er ikke feil!

Søndag i uke nummer 50 i året 2016. Det vil si at jeg begynner på mitt femtiende innlegg i denne bloggen, og det er ganske nøyaktig 2 innlegg igjen (og 2 uker igjen) til nyttår, da jeg har klart årets nyttårsforsett om et ukentlig innlegg i bloggen min. Jeg skal innrømme at jeg er litt fornøyd med at det ser ut til at jeg kan klare dette. Men la oss ikke ta feiringen på forskudd!

For tenk om jeg feirer stort i dag, og så glemmer jeg kanskje å blogge neste søndag (som vel egentlig er den siste i år, siden søndagen etter jo er første januar, når jeg tenker meg om), og dermed ødelegger hele forsettet - etter at jeg har feiret at jeg har klart det?!? Det må bare ikke skje. Så vi sparer feiringen til neste uke. I hvertfall!

Ja, hva skjer i livet mitt for tiden, da? Jo, det rusler jo og går med litt juleforberedelser, om du ikke visste det. Jeg blogger jo hver dag i adventsbloggen om alt det som skjer hos oss, og med de fire nissene som vi har på besøk for tiden. "Du lager deg arbeid", sier mamma til meg. "Jeg forstår ikke hvordan du orker", sier andre til meg. Jo, det er jo litt "arbeid" med alt en finner på, men du, så kjedelig det hadde vært om en aldri fant på noe da! Og så lenge vi har det gøy med det, så er det ikke et "ork", det er moro!

Vel, jeg har jo skrevet mye i adventsbloggen, så det er vel kanskje ikke nødvendig å gjenta meg selv. Men jeg har lyst til å fortelle litt mer om dagens tur til butikken med min kjære sønn, Rune. For en god stund siden (faktisk over ett år siden) fikk han nemlig sitt aller første bankkort. Rune kaller det kreditt-kort, men det er det jo ikke, det er et bank-kort. I alle fall. Kortet ble forlagt (av oss, ikke av Rune) før gutten egentlig fikk det, men i dag dukket det opp da jeg lette etter noe helt annet.

Når jeg først er inne på det der med ting som forsvinner, må jeg bare fort innom lysene vi kjøpte til å henge i flaggstangen for et godt år siden. I fjor kom de nemlig ikke opp, for da var snora i flaggstanga ødelagt. Jeg kjørte lenge rundt med dem i bagasjerommet, og jeg er ganske sikker på at vi bar det inn i kjelleren en gang i vår, men nå finner vi altså ikke de lysene. Men det var altså en digresjon.

I alle fall. Både kort og kode var plutselig på plass, og siden det var søndagsåpen butikk i dag, og Rune og jeg var alene hjemme, og jeg likevel måtte på butikken, så passet det bra for lillemann å øve seg litt. Vi avtalte på forhånd at han skulle få kjøpe seg et blad, og så en snopeting, enda det ikke var lørdag i dag, og så skulle jeg betale han tilbake det han brukte, så han ikke brukte opp bursdagspengene sine.

Rune ville helst gått i kassen med en gang og kjøpt det han ville ha, men han holdt ut, og handlet sammen med meg gjennom butikken helt til vi nærmet oss kassen. "Nå er det min tur til å handle", sa han, og fant seg en pakke "Hubba-bubba", som han ville ha. Jeg minnet han på at han skulle ha et blad også, og etter at jeg hadde forklart han at han skulle få igjen penger, så fant han seg et blad også.

På forhånd hadde vi snakket om at koden skulle være hemmelig, og at han ikke måtte fortelle den til noen, men når gutten hadde fått kortet riktig vei inn i kortleseren, så kom de første to tallene høyt, før jeg minnet han på at det var hemmelig. Men jenta i kassa lovet at hun ikke skulle fortelle det til noen, så jeg tror det skal gå bra. Og gutten klarte seg godt, og var stolt som en hane over å ha handlet med sitt eget "kredittkort" for første gang.

Vel ute i bilen, så fant jeg fram mobilen og logget meg inn i nettbanken, og viste Rune hvor mye penger det var på kontoen hans, og så hvordan jeg overførte penger fra min konto til hans, og at det dermed var like mye penger på kontoen som før. "Det er jo magi", mente Rune, akkurat som i Harry Potter. "Du bare trykker på mobilen din, og så er det plutselig mer penger i kortet mitt". Rune var storimponert over alt som går an, selv om han nok ikke helt forstår hvordan det her fungerer.

Magiske blomster - de var hvite, nå er de blå... :-)

Og det er jo nettopp det jeg synes er så fantastisk bra - at barna våre opplever at verden vi lever i, er full av magi. Og kanskje er det nettopp det som vi håper å oppnå med adventsaktivitetene våre - at julens magi skal vare enda litt lengre, både for barna våre, men også i våre egne liv. For verden blir bare et enda bedre sted å være, når den krydres med litt magi i hverdagen!

Og kanskje de lysene til flaggstangen også dukker opp en dag, på magisk vis, skal du se.

Uke 49 2016 - Jeg kan være positiv også, i alle fall når det snart er jul!

Ja, så var det jammen søndag igjen, og en ny adventsuke er over. Jeg har blogget meg gjennom også denne uka, med daglige innlegg i adventsbloggen, så det meste av familiens krumspring er gjennomgått og dekket der. Da må jeg finne noe annet å blogge om her i "søndagsbloggen" min, og det er jo egentlig ganske greit, så lenge jeg finner på noe annet jeg vil skrive om her.

Hans Inge Fagervik i Sokndal kirke denne uka.

Nå er jo hverdagen for tiden ganske så gjennomsyret av at vi er midt i adventstiden, med alt som hører med der, så det er jo nærliggende å skrive om det. Nå tror jeg kanskje at jeg klarte å lire av meg all min frustrasjon rundt det emnet sist søndag, så i dag kunne jeg jo forsøke å være litt mer positiv her i verden, skjønt, jeg er ikke så skrekkelig god på å være positiv for tiden. Noe de som kjenner meg best kanskje har fått merke mest.

Trond er jo absolutt den som er meg nærmest, kanskje sammen med mamma, så det er nok dem to det har gått mest ut over, kanskje på to forskjellige måter. Mamma og jeg har i alle de årene jeg har vært i jobb (og det begynner å bli noen år nå, for jeg er ikke akkurat ung lengre) hatt en vane med at jeg ringer henne fra bilen på veien hjem. Og da er det jo ofte slik, da, at hun får lastet over på seg all min frustrasjon akkurat der og da, for det er da vel slikt mammaer er til for? Det er godt å ha noen å "ventilere" til, når ting ikke har gått slik en tenkte eller håpte, og så er det noe med at en kan legge det litt bort, når en har fått satt ord på det som var frustrerende.

Trond, stakkars, han går det mer ut over. Han er en skrekkelig snill og tålmodig mann, og jeg er veldig klar over hvor heldig jeg er, som får lov til å være gift med han. Men av og til så får han nok vite akkurat hva jeg synes om at han ikke har gjort noe annet enn å sitte i godstolen og kikke på mobil eller fjernsyn, om han er hjemme en dag (sånn er det med de som jobber skift, de er av og til hjemme helt alene, med masse tid til å få orden på hus og hjem.) Og når jeg i det siste har vært noe negativt innstilt til det meste, så hjelper det ikke i det hele tatt.

Julestemning hos Geir Arne og Den Brune Bie i julebyen.

Nei, nå er jeg jo ikke i nærheten av å være positiv engang. Jeg prøver igjen. Det er nemlig littegrann lettere å være positiv akkurat for tiden, for det er så mye å glede seg over disse dagene nå fremover mot jul. Jeg er nemlig veldig glad i jul og adventstiden. Nei, jeg er faktisk ekstremt glad i jul og adventstiden. Dette er, i mine øyne, den beste tiden som finnes, med all forventning og glede som den bringer. Det gjør at jeg driver på og turer frem med alt mulig rart som en kunne forbinde med adventstiden i noen grad, og at det nok kan fremstå som en smule ekstremistisk i andres øyne.

Min ekstremisme er grunnen til at vi har sånn omtrent 17 adventskalendere her i hus, at vi har juletrærne fremme fra sånn omtrent 1. desember og til et godt stykke ut i januar (og, nei, jeg blir altså ikke lei av det juletreet), at vi sender og gir bort gaver og julekort til en hel masse mennesker, at det helst er julelys i alle vinduer og rom her i huset, og at det bugner av julepynt, juleaktiviteter og julemoro i familien vår. Mange synes nok at jeg er sprø som holder på sånn, og jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg order og gidder, men svaret mitt er så enkelt som dette: Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke syntes det er skrekkelig gøy!

For meg (og mine) så er denne tiden noe av det mest magiske som skjer i løpet av et år. Slik var det da jeg var liten selv, og slik ønsker jeg at barna mine skal huske at det var når de en dag blir voksne. Og slik håper jeg at eventuelle barnebarn skal oppleve at det er, når så langt lir. Jeg tror at litt magi i hverdagen, det gjør oss bare godt, det å tro at ting som egentlig ikke er mulig (når en ser på fysikk og kjemi og sånne vitenskaplige ting), faktisk kan skje likevel, det tror jeg vi bare har godt av. I alle fall når det er julemagi det er snakk om. Er det ikke bare flott at vi kan tillate oss å tro litt på julenissen, og på at verden kan være et sted hvor en rødkledd mann med skjegg kan reise rundt hele jorden og dele ut gaver til store og små? Jo, det mener jeg absolutt!

Så, når jeg i løpet av høsten nok har vært mer negativ enn det som er sunt (og det skyldes nok ikke bare alle de hersens ettermiddagsukene til Trond), så håper jeg at julens magi kan være med å gjøre tiden fremover, også inn i det nye året, litt lysere og gladere for min egen del. Og det skader helt sikkert ikke at sola snart "snur", slik at vi igjen kan se frem mot sommer og lysere dager (på så mange vis!)

Uke 48 2016 - Adventstid og julestrid

Søndag, og tid for å skrive det førtiåttende innlegget i bloggen min for i år. Ja, tenk, vi har nå lagt bak oss uke nummer 48 i dette året, og det er bare 4 uker igjen før vi er inne i et nytt år! Tida flyr, selv om en ikke alltid har det gøy.

Denne uka har jeg begynt å skrive i adventsbloggen vår, når nissene kommer på besøk, så blir det blogging hver eneste dag om alle de rare tingene de nissene finner på i tiden frem til jul. I år er det fire nisser som er på besøk. Det begynte med Sirius, som dukket opp på trappa vår for 4 år siden, og så har det bare balla på seg, med to søsken, og i år altså en bestefar, som er på besøk. Dermed har jeg jo dekt mye av det som har hendt på familiefronten denne uka i den bloggen.

Så da sitter jeg med litt av det samme dilemmaet som i sommer, da jeg blogget hver dag i feriebloggen; hva skal jeg blogge om her da? Jeg har jo lovd meg selv at jeg ikke skal gå inn på diskusjoner rundt interiør, politikk, mote og sladder, så hva i all verden er det igjen? Jo, det eneste jeg kommer på da, er å blogge litt om ting som ikke er noe av det jeg har nevnt over, men som likevel jeg har meninger om, både sterke og mindre sterke.

På denne tiden av året blir jeg alltid fascinert over alle som, i god tid før vi andre "dødelige" kommer på å tenke på jul og advent, kan fortelle, enten i lunsjen på jobb, på en status på facebook, eller via andre kommunikasjonsmidler, at de for lengst er ferdig med årets julehandel, at de har pyntet huset med alle de nisser, engler og gardiner som de kan oppdrive, at de har sendt julekortene for to måneder siden, at de har både 7 og 10 slag julekaker klare i boks, eller at de har feiret jul allerede. Hva er det med disse menneskene?

Det er jo ikke bare at de, enten bevisst, eller ubevisst (selv om jeg holder en knapp på det første), gir oss andre, som ikke er "klare" til jul, svært dårlig samvittighet for at vi ikke er så strukturerte. Det er noe mer enn det, faktisk. Jeg vet ikke engang om jeg har lyst til å være så strukturert, men likevel så kjenner jeg på en klump i magen av stress, som jeg egentlig tror de liker å påføre oss andre. Ja, jeg er faktisk villig til å gå så langt at jeg vil påstå at disse "gjøre-meg-ferdig-med-julestria-i-august"-menneskene er godt over halve årsaken til at vi "andre" stresser i tiden frem til jul. Det gjør noe med oss, og tar fra oss noe av gleden over adventstiden.

Disse ukene frem til jul, med adventskalendere og nedtelling til den store dagen, de skal jo være fylt med forberedelsene til jul; med baking av julekaker, shopping av julegaver, julekort, pynting med nisser og engler, og alt det andre som hører med. Og tanken er vel at vi skal kose oss med det, det er i alle fall det jeg tenker at jeg skal gjøre. Men når noen klarer å fortelle meg at de allerede har gjort alt dette før desember egentlig var påtenkt, da gjør det noe med meg, og så tenker jeg at det må være meg det er noe galt med.

Men det er jo ikke det, da! Det er jo de andre, de som ikke klarer å vente til desember med å starte på "julestria", det er jo dem det er noe galt med! Ikke at de ikke skal få lov til å drive med alt dette i månedene fra juli til november (jeg mistenker forresten at det er disse menneskene som er grunnen til at vi kan kjøpe julemarsipan og klementiner på butikken i august). Men de trenger jo ikke å fortelle oss andre om det. Hva er vitsen med det, liksom? Hva ønsker de å oppnå, da, utenom å tilføre stress til oss som ikke har kommet så langt enda? Jeg kommer ikke på noen annen grunn, jeg.

Måtte dere få besøk av en nisse som pakker inn gangen i toalettpapir!

Så, til de av dere som leser bloggen min, og som ligger "foran skjema"; godt for dere, om dere synes det er greiest slik, så er det helt lov; men la være å fortelle meg om det. Jeg kommer i mål, jeg også, på mitt vis. Og til dere som er som meg, og kjenner på et begynnende stress fordi disse menneskene er "ferdig"; Vi kommer i mål, selv om vi ikke har begynt i august. Og det viktigste må være følgende budskap: Forsøk å kose deg i adventstida, gjør disse dagene med alt du skal rekke før jul til dager der du koser deg, sammen med familie og/eller venner, eller med deg selv, om du foretrekker det.

For det blir jul den 24. desember, eller en gang før det for de som ikke kan vente til da, uansett om du kjøper gavene i august eller om du kjøper dem 23. desember. Så sant ikke verden går under før vi når så langt. Men da kan de jo bare sitte der, de som har vært klare for jul i flere måneder allerede, med julenisseskjegget fullt av postkasser!