En dag i mitt liv i bilder - November 2017

Fagdag om psykisk helse i Solund

Ja, da måtte det bli "dag i mitt liv i bilder" for november i dag, rett og slett fordi denne måneden har løpt så fort av sted at jeg ikke har fått gjort dette før. Og da dagen i dag jo er den siste novemberdagen, så hadde jeg ikke lengre noe valg.

Nå passet det jo litt bra, for i dag hadde jeg en litt annen hverdag enn til vanlig, siden jeg har vært på fagdag om psykisk helse i dag. 

Dagen i dag startet jo litt før jeg var innom kontoret, men dagens første bilde ble av dataskjermen på kontoret, der jeg var innom og jobben en times tid før vi dro avsted på fagdag. 

Det er alltid en god følelse å sette seg på ferja til Krakhella og vite at en er på vei "hjem". Selv om vi "bare" skulle til Hardbakke, så føles det jo som å komme hjem, så lenge jeg er i Solund.

Dagen i dag har jeg tilbrakt her, på Solund Leilegheitshotell, forøvrig et noe dårlig ord på nynorsk, men et kjent sted for meg, som har tråkket mine barnesko opp bakken til datidens "Pensjonatet", som vi kalte dette bygget da jeg vokste opp.

Tema for dagen var altså "Brukarorienterte tenester og recovery", rent tilfeldigvis er enda dårligere ord sånn med tanke på nynorsk, men det fantes visst ikke noe godt norsk ord for dette, selv om "tilfriskning" nok kan defineres til å bety omtrent det sammen hvis en vil.

Det dreier seg altså om prosessen med å "komme tilbake" fra sykdom, i dette tilfellet helst psykisk sykdom, og prinsippet der pasientens ståsted og behov står i sentrum. Vi jobbet blant annet med å se på verdigrunnlag.

Det er helt greit at vi er langt vest i havet, og at det sikkert hører med å servere fisk. Men måtte det absolutt være Bacalao? Det er noe med tomatsaus og fisk som jeg bare ikke kan få meg til å like.

På hotellet selges det ikke bare overnatting og opplevelser, her har de både ett og hitt til salgs til den som trenger julegaver eller en rask frokost.

Kaffepause gjør godt når det lir utpå ettermiddagen, og en har spist fisk til lunsj. Baksten falt, ikke helt overraskende, bedre i smak hos meg enn fisken.

I det de siste solstrålene forsvant ned i vest så satte vi oss i bilen for å starte på veien hjemover til Eivindvik og Gulen.

Ferjeturen går fort i godt selskap når praten sitter løst.

Vel hjemme var jeg innom kontoret og la fra meg hefte og "kortspill" om recovery. 

Og deretter ble det toast med ost og salami på en sulten mage. (Det mangler tidspunkt for jeg gikk tom for batteri på telefonen, men sånn ca. 19.30.)

Dagens siste bilde ble dette - av nissefamilien som kommer på besøk til oss hvert år i adventstiden. Denne gjengen dukket opp i hagen vår i ettermiddag til stor glede og jubel fra våre tre barn. Men vil du lese om det, må du lese adventsbloggen vår. :-)

Uke 47 2017 - Fra bursdagsfeiring til julebordssesong

Snow can wait
I forgot my mittens
Wipe my nose
Get my new boots on

I get a little warm in my heart
When I think of winter

Når dagene lenges, vinteren strenges.

Så var vi kommet til slutten på en ny uke, den førtisjuende i 2017, og den siste søndagen i november for i år. Vi har lagt bak oss en ny travel uke (av og til tror jeg egentlig at vi ikke har annet enn travle uker), en uke som startet med feiring av 10-årsdag og ble avsluttet med julebord og julestemning.

Vi har sett årets første snøfall, glatte veier og kalde grader, og det blir stadig mørkere, med kortere dager, og lite dagslys innimellom jobb og skole. Vinteren er her, det er ingen tvil om det, og så lenge vi slipper å kjøre på langtur på glatta, så går det ganske greit med vintervær. I alle fall så lenge vi får god hjelp til å utstyre barna for vinterværet.

Mandag var jeg på utekontor i Brekke på dagen. Imens hadde barna skolefri dag hjemme, sammen med 2 snille bestemødre som er på besøk. Amanda ordnet opp, ryddet hus, støvsugde gulv og dekte bord, slik at da jeg kom hjem fra jobb, så var alt klart til fødselsdagsselskap.

Så da var det bare for meg å lage pizza til mat, og så hadde Amanda og Maia planlagt masse kjekke leker som holdt alle i aktivitet. Og så ble det kake-servering, og deretter pinjata som var fylt med godterier til alle mann. En riktig vellykket feiring ble det, selv om endel av gjestene ikke kunne komme fordi de var på tur på fridagen.

Tirsdag våknet vi til kuldegrader, og omtrent samtidig oppdaget jeg at Amanda ikke hadde stor nok vinterjakke, og at Runes jakke (som vel og merke er stor nok) var sporløst forsvunnet. Heldigvis var bestemødrene på handletur til Førde den dagen, så dermed ble det orden på det med vinterjakker til de minste to.

Tirsdag ettermiddag ordnet Trond og jeg opp med opplegg av ledning til internett-tilkoblingen til fjernsynet. Det medførte at vi måtte øke litt på størrelsen til eksisterende hull til ledninger. Men nå ligger i alle fall ikke lengre ledningen gjennom flere dører, noe som jo er helt greit!

Onsdag våknet vi til snø. Rune kikket ut vinduet og utbrøt "God Jul", for det måtte da være jul nå, som snøen hadde kommet? Jeg skulle på utekontor på Byrknes, og det ble en spennende tur på glatta, men vi kom oss da frem til slutt, noe forsinket. Da strømmen gikk en times tid etter at jeg hadde kommet igang, var jeg i ferd med å miste motet en stund, men heldigvis kom strømmen tilbake før det ble isende kaldt og lite forsvarlig å drive legekontor.

Været løyet heldigvis ut over dagen, og på hjemvei var veiene igjen nesten bare. Så jula varte ikke så lenge for denne gangen. Onsdag hadde ellers min kjære, kjære søster fødselsdag, og ble ett år eldre. Hipp hurra for Åse!

Torsdag var det så tid for konsert med kulturskolen her i Eivindvik. Med tre barn som går på kulturskolen, to på piano, og en på gitar, var det stor stas å kunne stille med begge bestemødrene på konserten. Og alle tre barna klarte seg kjempeflott!

Før konserten hadde svigermor/farmor spandert deilig raspeball-middag på Eivindvik-kroa. Anbefales på det varmeste!

Fredag fikk vi besøk av min søster Åse og hennes datter, Zara, som kom for å være med på Quiz, og overlevere adventskalender (til meg) og gaver til hele familien. Kjempekoselig med besøk, og det bare 2 dager etter bursdagen hennes! 

Det holdt på å bli bomtur når det gjaldt quiz, da, for siden det blåste litt og var litt surt, så var det ikke mange deltagerene tilstede på "pubkveld". Men vi delte oss i to lag, og resten av de som var der, lagde et tredje lag, så dermed ble det quiz. Og "bestemødrene" (mamma, svigermor og Åse) gikk av med seieren, et poeng foran Zara, Trond og meg, så vi kan vel si at familien tok toppen av pallen. Nå må Åse, mamma og svigermor lage ny quiz til januar, så da er de neste forpliktet til å stille igjen.

I går hadde jeg reine skjære spadagen her hjemme. Amanda stelte og ordnet håret mitt, lakkerte neglene etter alle kunstens regler, og sminket meg, så jeg skulle bli klar til kvelden på julebord med Tronds arbeidskolleger. Og det må ha vært effektiv pynting, for flere av kollegene nektet å tro at jeg var passert 30. (Det kan jo ha noe med litt inntak av alkohol å gjøre også, da, men jeg velger å tro at det var Amandas iherdige innsats som gjorde inntrykk.)

Midt under middagen kom jeg på at Amanda skulle delta på "Lys Vaken" i kirka fra lørdag til søndag. Dermed ble det småpanisk ringing til de som var hjemme, for å få levert henne til overnatting i kirka, vel og merke noe sent. Men de ordnet opp, og Amanda fikk vært med resten av kvelden, i alle fall. Da natta kom, ble det litt for skummelt for henne å overnatte i kirka, så den som ble kjørt hjem litt over midnatt, det var henne. Men hun hadde hatt det kjekt før det, da!

I dag har jeg sovet mye, etter en sen natt i går, vi var hjemme sånn rundt klokka tre i natt. Dagen i dag har vi ellers brukt til å strekke lørdagskosen litt lengre, siden det ikke ble så mye familiekos i går. Maia er ikke i form, og har ligget rett ut i hele dag, Åse og Zara har reist hjem igjen, og Trond og jeg har vært på øvelse med "kirkekoret", som vi vist kalles. 

Nå er det bare 5 dager igjen til første desember, så uka fremover blir nok preget av siste forberedelser til adventstiden. Og så blir det noen julebord også i neste uke, så sesongen er helt klart erklært åpnet for i år!

Uke 46 2017 - Amanda sin tur til å ha "bursdagsuke"

You know it doesn't make much sense

There ought to be a law against

Anyone who takes offense

At a day in your celebration

'Cause we all know in our minds

That there ought to be a time

That we can set aside

To show just how much we love you

And I'm sure you would agree

It couldn't fit more perfectly

Than to have a world party on the day you came to be

Se, selv stjernene skriver i blinkende hvitt: Gratulerer med dagen, alt er ditt.

Så var det Amanda sin tur til å fylle år og feire fødselsdag. Hele 10 år ble hun på fredag, og i morgen skal det feires grundig med kostymeparty her hjemme. Uka som har gått har derfor, naturlig nok, vært preget av ukens fødselsdag i familien, noe som egentlig er helt greit!

Denne uka har Trond hatt sin første ettermiddagsuke på jobb etter at vi flyttet til Eivindvik. Hovedårsaken til dette er at veien på Dalsøyra har vært stengt hele uka. Ettermiddagsuka har gått ganske så bra, sannsynligvis fordi vi har besøk av både farmor og bestemor, og at jeg dermed ikke akkurat kan påstå at jeg har vært alene med barna. Både jeg og ungene setter utrolig stor pris på å ha begge bestemødrene i hus, og håper de blir lenge!

Mandag morgen var det iskaldt ute, og på kontoret var det også riktig så kaldt. Ovnen var skrudd ned før helga, og det tok sin tid å få opp varmen igjen, så det ble en frostig dag på jobb. Men da jeg fikk et tips om å lukke døren ut til gangen (min dør står oftest åpen om jeg ikke har pasienter), så kom det seg til slutt. 

Tirsdag fikk Trond litt ut av en formiddag hjemme, han malte nemlig tredje strøk på gulvet på rommet som skal bli gjesterom. Gulvet ble riktig fint og hvitt, og litt blankt også, for han hadde tatt feil av malingspannene, og brukt den halvblanke malingen i stedet for gulvmalingen. Ja, ja, det viktigste er vel at jobben ble gjort?

Onsdag etter jobb tok vi turen inn til Åsane og Bergen for å handle inn til bursdagen til Amanda. Vi fikk kjøpt inn forskjellig til bursdagen, og så gikk vi på Egon og spiste bursdagsmiddag. På Egon møtte vi Vigdis, en gammel venninne som jeg ikke har sett på mange år, men vi holder kontakten på nettet. Og tenk, hun hadde bursdag den dagen, men det oppdaget ikke jeg før etter at vi hadde truffet henne. Men hun fikk da i det minste klem på selveste bursdagen!

Onsdag hadde Trond seg ellers en tur over Sognefjorden for å få ladet el-bilen. Eller, han ladet den til slutt på Oppedal, for etter å ha kjeftet på Telenor for at han ikke hadde nett på mobilen, og tatt ferja over til Lavik, der ladestasjonen ikke virket, så oppdaget han at dataroaming var slått av på mobilen hans. Så da ble det lading på Oppedal, før bilen ble kjørt til Dalsøyra, slik at han og kollegane kunne komme seg til jobb uten å kjøre om Brekke.

Torsdag ettermiddag ble blant annet brukt til å lage fødselsdagskort til Amanda. Jeg har nemlig funnet ut at jentene bruker litt lang tid på å lage kort, så da er det greit om de er laget kvelden før, i stedet for at jeg skal stå og trippe på morgenen og vente på at de skal bli ferdige.

Fredag var det så Amanda sin fødselsdag. Dagen startet med frokost, kort og gaver på senga, slik tradisjonen i familien her er. Amanda, som stadig lurer på om hun kan ta en is ("Er det lørdag i dag?"), fikk til og med is på senga til tross for at vi snart er i desember.

Etter skoletid ville Amanda bake cup-cakes, men jeg var så trøtt etter en urolig natt med sterk vind utenfor, så jeg sovnet på sofaen. Så det ble sent før vi kom igang med bakingen, og dermed ble det ikke til at vi fikk spist de cupcakene på selve dagen. Men jeg tror hun hadde en fin dag likevel, for det å få lov til å bake, det er toppen for Amanda vår.

Natt til lørdag ble nok en natt med dårlig søvn, siden vi ble vekket av et kraftig tordenskrall sånn i to-tiden på natten. Maia ringte skrekkslagen, for det hadde nærmest stått lyn ut av routeren, og etter en rask sjekk, så var det klart at den nok hadde tatt kvelden. Dermed ble det tur til Førde på lørdag, for å hente ny router, som måtte kjøpes siden den gamle var slått ut av lyn.

Men det var egentlig greit med en Førde-tur, da fikk jeg handlet litt mer til bursdagen, litt mer til adventskalendere, og til og med et par julegaver! Ulempen var at jeg ikke fikk gjort fullt så mye i hus på lørdagen som jeg hadde tenkt, som forberedelse til morgendagens feiring.

Dagen i dag har jeg og Amanda brukt til å bake kake, pynte kake, og lage pynt til kake. Så nå er cup-cakene ferdig pyntet, og kaken står klar i kjøleskapet. Trond og Amanda har også begynt så smått å pynte til bursdagsselskap i morgen, blant annet med disse morsomme ballongene som jeg fant i Førde.

Så det blir bursdag i morgen, for vi må jo få feiret 10-åringen skikkelig. Siden det er skolefridag i morgen, så er det noen som er bortreist for dagen, men det får stå sin prøve. Amanda er i alle fall klar som bare det, og om huset ikke er strøkent, så får vi satse på at barna likevel får det kjekt. 

Og så må jeg bare få med at veien på Dalsøyra er åpen igjen, etter at en lokal entreprenør tok grep, og satte igang med å fikse veien fredag, så tok det bare noen få dager før veien var farbar igjen! Hurra for lokalt tiltaksmot!

Uke 45 2017 - Farsdagsfeiring i vinterkulden

My dad, now here is a man.

To me he is everything strong; no he can't do wrong, my dad.

My dad, now he understands when I bring him troubles to share; 

Oh, he's always there, my dad.

When I was small I felt ten feet tall. 

When I walked by his side

And ev'ry one would say, "that's his son",

and my heart would burst with pride.

My dad, oh, I love him so,

And I only hope that some day my own son will say, 

"My dad, now here is a man."

Noen ganger trenger man ikke å lete lenge for å finne verdens beste far.

Denne uka kom vinteren til Vestlandet. Mandag morgen våknet vi til kuldegrader, vinteren var her, og det var ingen tvil om det. Og utover uka har det vært vinterstemning og vintervær, med mørkere dager og kalde netter. 

I dag har vi feiret farsdagen her i huset - fra frokost på senga for pappa til kakebaking, -pynting og -spising på slutten av dagen. Det har vært pappas dag i dag, selv om han måtte lage middagen, da, litt innsats kan han vel gjøre selv om det er farsdag?

Men uka startet altså med kuldegrader og behov for å ta det forsiktig på veiene. Trond ringte meg tidlig på morgenen for å fortelle at det var glatt, så da var det bare å ta det med ro. Så etter jobb var Tronds arbeidsoppgave klar - å få på vinterdekkene på hans bil.

Jeg hadde lovet Amanda at vi skulle forsøke å farge håret hennes lilla i tuppene på mandag, så da var det bare å kaste seg ut i det. Men fargen fungerte dårlig på hennes mellomblonde hår, og resultatet ble at det eneste en kunne se av farge i håret hennes var et lite grønnlig skjær. Men vi får forsøke igjen senere med en annen lillafarge.

Tirsdag ettermiddag hadde Trond agendaen klar, blant annet var det ønske om at vi fikk malt det første strøket på gulvet på gjesterommet. Så dermed ble det maling av gulv. Andre strøk kom på onsdags ettermiddag, men jammen må vi nok ha et strøk eller to til før gulvet er ferdig malt.

Onsdag ettermiddag skiftet Trond så til vinterdekk på min bil, og begge bilene er klare og skodd for vinterføre. Det var greit å vite at det er gjort for i år, særlig siden jeg skulle på legevakten på Knarvik på torsdag kveld.

Torsdag morgen vekte Trond meg igjen tidlig. Denne gangen for å fortelle at det hadde gått ras ved Dalsøyra i vinterværet, og at han derfor kom hjem igjen for å bytte bil, siden han måtte kjøre en lengre omvei for å komme seg på jobb.

Jeg skulle på nattevakt på legevakten, så jeg skulle forsøke å få sove litt på ettermiddagen, men det ble lite søvn med mye forstyrrelser, så til slutt ga jeg meg på tap, og stod opp igjen. Dermed ble det en noe trøtt meg som stilte på vakt, men det gikk jammen bra likevel, selv om jeg var helt i ørska da alarmen gikk i femtiden og jeg skulle svare AMK på nødnettradioen.

Fredag hadde jeg fri, og forsøkte å sove etter nattevakten på dagen, vel og merke ble jeg vekt et par ganger av at mobilen ringte før jeg fikk satt den på lydløs, men ellers så ble det i alle fall et par timers søvn da. Trond hadde fortsatt lang kjørevei til og fra jobb, siden veien på Dalsøyra fortsatt er stengt, og passerte denne vinterdoningen på vei til og fra jobb.

Svigermor kom på besøk mens jeg lå og sov, hun hadde startet tidlig fra Sokndal, og var her allerede rundt klokken ett. Og litt utpå dagen så våknet jeg da til liv, jeg også.

Dermed ble det fort lørdag, det er rart hvordan en legevaktsnatt påvirker uken, dagene forsvinner fort når en er våken på natten. Lørdagen brukte Trond til å hente ny-reparert skaphenger i Lavik. Her hjemme fikk vi besøk av bestemor/mamma, og Runar og tre av barna hans, til stor glede for store og små. Siden de er vant til grøt på lørdag, så ble det lørdagsgrøt på oss alle, og så koste vi oss masse sammen med dem til langt utpå kvelden, før de kjørte hjem til Arna og Bergen.

I dag startet dagen min med at Amanda kom inn på rommet vårt, og lurte på hvor pappa var. Han hadde stått opp for å lufte Snøball, men Amanda sendte ham rett til sengs, for hun skulle ordne opp. Det ble frokost, kort og gaver på Trond på senga etter litt venting der, noe han sikkert ikke hadde noe imot, for det er jo deilig å slappe av i senga litt ekstra på en søndag.

I kveld har vi vært på ny korøvelse, og så har vi spist marsipankake som Amanda og jeg har mekka sammen. Nå har alle unntatt meg og Trond funnet sengene sine, og snart følger vel vi etter, vi også. Og siden vi nå står foran en uke med fødselsdag i familien, så blir det nok mer kake på oss denne uka også, er jeg redd. Men, men, det er viktig å feire de anledninger som byr seg, tenker nå jeg.

Uke 44 2017 - Fra Halloween til adventsforberedelser

Masquerade, masquerade

Grab your mask and don't be late

Get out, get out well disguised

Heat and fever in the air tonight

Meet the others at the store

Knock on other people's door

Trick or treat, they have the choice

Little ghosts are makin' lots of noise

Det er akkurat like mange spesielle anledninger i livet som vi velger å feire.

Ukene løper av sted. Så var vi allerede godt igang med november, og det begynner å nærme seg jul. Denne uka har vi gått fra å feire Halloween i flere omganger til å starte forberedelser til advent og jul nå i helgen - slik er det, ukene går fort nå frem mot nyttår.

Nå har bloggen de siste ukene vært preget av oppkjøring til Halloween, men nå kan jeg jo love at dette blir det siste blogginnlegget om Halloween for denne gang, så for dem som ikke er for at vi feirer denne dagen her i landet av forskjellige grunner, så kan vel det være en slags trøst at feiringen nå er overstått for denne gang. 

Mandagen var siste dag før selve Halloween-feiringen, den brukte jeg mest til å sove ut etter nattevakten på legevakten, men etter at jeg våknet til liv litt utpå mandagen var det siste innspurt til Halloween som stod i fokus.

Familien hadde en fin stund sammen med å skjære ut disse to gresskarene, det var det store prosjektet for dagen. Og så gjorde jeg siste finpuss på Rune sitt kostyme, før Trond og jeg pyntet huset med litt av hvert av Halloweenpynt som vi hadde liggende.

Tirsdag var det altså Halloween. Jeg hadde månedens "dag i bilder", og dokumenterte feiringen og dagen til gangs. Et av flere høydepunkt var festen på Haveland med alt det morsomme og skumle de hadde funnet på der. Barna fikk gått "knask eller knep", og fylte bøttene sine med godterier.

Onsdag var jeg på utekontor på Byrknes på dagen. På ettermiddagen var Amanda igjen i sving på kjøkkenet, og bakte sjokoladecupcakes fra en kjempegod kakeblanding som hun fikk av tante Åse til jul i fjor. Jammen er vi heldige, som har så flinke barn som ordner opp på kjøkkenet!

Torsdag var en tung dag på jobb, for jeg verket sånn på grunn av bihulebetennelse at det rett og slett var vondt å se på dataskjermen. Men jeg kom meg da gjennom dagen med litt ibux, og tilbrakte så ettermiddagen og kvelden på sofaen under et par tepper og i en døs. Trond og barna hadde som vanlig en travel torsdag, med alle tre barna på kulturskoletimer, og Trond på bueskyting.

Fredag ettermiddag var det siste krampetrekning fra årets Halloween-feiring, med Halloween-diskotek på skolen her i Eivindvik, først for småskolen, der Rune fikk premie for mest kreative kostyme med Thor-kostymet jeg har sydd til ham. Deretter var det Halloween-diskotek for storskolen, der Amanda fikk premie for skumleste kostyme, hun hadde sminket seg til "dødens brud" med rød leppestift og toalettpapir.

Jeg var fortsatt ikke i form, med verkende bihule eller tannverk, det er neimen ikke alltid godt å vite hva som er hva. I løpet av fredagen kjentes det i alle fall like mye ut som det var en tann som var problemet.

Så de siste dagene har disse to vært mine gode venner, med jevne doser med smertestillende så kom jeg meg da på et vis gjennom dagen fredag og lørdag. I går holdt jeg meg derfor mest i ro på sofaen, og fikk ikke gjort så mye fornuftig.

Men Trond fikk da ordnet opp med lørdagsmiddag og lørdagskos, og en litt skummel familiefilm (i Halloween-ukas ånd) fikk vi også sett, i alle fall de av oss som var hjemme, for Maia var på overnattingsbursdagsfeiring hos en av jentene i klassen, og hadde det kjekt der.

I dag har endelig bihuler og tenner verket noe mindre, selv om jeg for det meste har tatt det med ro på sofaen også i dag. Litt har vi da fått gjort - blant annet har barna begynt på årets ønskelister, det er flere som har etterlyst dem, og så har Trond og jeg vært på korøvelse, siden vi har sagt ja til å være med og synge litt i kor på adventskonsert i begynnelsen av desember. 

Så da har vi kommet igang med forberedelser til advent og jul for i år her i huset også, ukene går fort frem til adventstiden er her. Det som er viktig er å klare å kose seg med forberedelser, og ikke bare stresse i vei med alt en tenker at en skal få gjort. For jula, den kommer, den, uansett om vi er "klare" eller ikke.