Et smart(ere) hjem (Uke 12 2023)

 

 Smarte dingser er gøy

Da vi for sånn omtrent 2 år siden satt og planla detaljene rundt det elektriske i det nye huset vårt, så snakket vi litt med elektriker om å gjøre huset til et "smarthus", siden vi tross alt skulle bygge hus i 2021, og vi begge drømte litt om et smart hjem. Vi fikk til og med et prisoverslag, men siden det kostet litt, så landet vi på at det fikk vente, særlig siden det å gjøre huset til et smarthus var fullt mulig å gjøre i etterkant. Så det ble et ikke så smart hjem som vi hadde tenkt, sånn i utgangspunktet.

Nå tok det jo, som mange sikkert vet, en del måneder før vi en gang fikk lagt inn fiber og internett i huset, så sånn sett så hadde vi gjerne irritert oss ekstra om vi hadde sittet her med et smart hjem som vi ikke fikk utnytte fordi vi ikke hadde nett. Men til slutt fikk vi jo inn fiber og nett i hus, heldigvis.

Det tok ikke så mange dagene fra fiberen var i drift før jeg bestilte "mesh" til huset, for å få god dekning med wifi i hele huset. Siden vi allerede hadde flere Google home høyttalere, så landet vi (eller strengt tatt jeg) på Google Mesh, som også har innebygd høyttaler-funksjon på to av wifi-punktene. Det er jo et skritt i retning "smarthus" når en har 6 sånne rundt omkring i huset.

Siden fjernsynsapparatene våre har blitt litt utdatert (altså mer enn 2 år gamle, som er omtrent så lenge blant annet TV2 Sumo gir støtte til smart-tv-er), så har vi i løpet av høsten også kjøpt flere Google Chromecast med Google TV. Da ble huset litt smartere, nok en gang. Og tv som kan kontrolleres med stemmen, det er jo nesten som i "Tilbake til Fremtiden"!

Men, i alle fall. Da vi kjøpte inn lamper til huset, noe som vi ikke hadde tenkt på før rett før vi skulle flytte inn, så var det greit å ty til Ikea, for jammen skal det mange taklamper til når en skal ha lys i et helt hus. Under overskapene på kjøkkenet, for eksempel, og på soverommene, der ble det Ikealamper. Og siden vi nå var på Ikea, da, så kjøpte vi lyspærer til ungene som kunne skifte farge og lysstyrke. 

Vel, i løpet av fjoråret så fant jeg ut at disse lyspærene, og lyset under kjøkkenskapene, kunne kobles til en "hub". Den kjøpte jeg en gang i vinter, siden den var på lager, og så glemte jeg litt at jeg hadde kjøpt den. Men denne uka dukket den opp på kjøkkenet, og så fant jeg ut at jeg måtte teste om den virka. Og det gjorde den, så nå kan vi styre lysene på soverommene og under kjøkkenskapene med mobilen, og med stemmen. Det er overraskende morsomt. 

Resultatet er at vi nå selvsagt drømmer om å bytte ut lyspærer og lamper rundt omkring, slik at alt av lys kan være "smart". Men det kommer nok til å måtte bli litt etter litt, for det koster litt når en har sånn omtrent 100 lyspærer eller lamper rundt i huset som da må skiftes ut. Men en dag, en gang i fremtiden, antagelig når vi begge har blitt pensjonister, da.... er vel helt sikkert hele systemet blitt avleggs, og ungene kommer med noe som er mye bedre, og som vi helt sikkert ikke får til å forstå. 

Men enn så lenge så kan vi i alle fall glede oss litt over at vi har laget oss et litt smartere hjem.

💙

Mandag 20. mars 2023

Maia starta uka med en dag med hjemmeskole, og i gym skulle hun øve yoga. Det ville Snøball og.

Tirsdag 21. mars 2023

Det er viktig å få i seg godt med drikke i løpet av dagen. Variasjon er ikke til å kimse av.

Onsdag 22. mars 2023

Jeg syntes været var trist på onsdag. Men det skulle jo bli verre, da.

Torsdag 23. mars 2023

Det går helt fint å sette seg inn i et nytt journalsystem. Det gjør sikkert det.

Fredag 24. mars 2023

Fredag dro Rune til Bergen for en weekend i Arna, mens Maia kom hjem for helga.

Lørdag 25. mars 2023

Maia feira Samuel sin 18årsdag, så Amanda og jeg var alene og koste oss med crispy chicken.

Søndag 26. mars 2023

Mammas fødselsdag, hun ville blitt 76 år. Denne påskekyllingen passet hos oss.

💙

På nattbordet akkurat nå: bokmerke fra Åse

Dette flotte bokmerket fikk jeg som premie fra Åse en gang i fjor. Det var et sett med tre, så da fikk Maia, Amanda og jeg hvert vårt bokmerke. Det fungerer utmerket til å vise meg hvor langt jeg er kommet i boken jeg fortsatt holder på med: "Herfra til Hektene". 

Åse har det siste året virkelig tatt på seg rollen som familiens hekle- og strikkemaskin, det kommer nye bilder hver uke av kreasjoner hun har laget, så flink hun er! 

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: The Book of Boba Fett

Denne ser vi på, alle fem, og gleder oss til å se ferdig nå i påsken når alle er hjemme.

Vi hadde egentlig tenkt å se sesong 3 av The Mandalorian, men Rune påpekte at han hadde funnet ut at vi burde se denne serien først, så da ble det "The Book of Boba Fett" først, da. Og han hadde rett, det er mye Mandalorian i denne serien, så vi trengte å se denne først.

Jeg tror alle fem liker serien veldig godt, vi gleder oss i alle fall til hver episode, og det blir fort 2-3 episoder i strekk når vi først begynner å se. 

👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Kryptert

Dette spillet har vi i en pocket-versjon, som også er en familieversjon. Det er gøy, selv om vi vel egentlig aldri har "spilt" det skikkelig, men heller tatt opp kort og forsøkt å lese dem uten å samle poeng eller være på lag.

Amanda mener at det er vanskelig, fordi det ikke passer helt med "vår" dialekt, og at en derfor må lese kortene med en annen dialekt. Men det er veldig morsomt og en dag skal vi nok spille det sånn på ordentlig også.

👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Melkesjokolade med riskrisp

Denne varianten av melkesjokolade er ny av våren, med smak av riskrisp. 

Denne smakte godt og forsvant fort, smeltet på tunga, og ga litt krønsj i tillegg. Amanda fikk bare smake en liten bit, men sier hun likte den godt, hun også. Alltid spennende med nye smaker på sjokolade, og denne var de heldig med.

👍👍👍👍👍

💙

Når Snøball trenger en klipp (Uke 11 2023)

 Klippe, klippe, sa kjærringa

Når jeg forteller historien om hvordan vi fikk hunden i vårt liv, Snøball, så liker jeg å si at vi hadde familieråd der det ble lagt frem to alternativer, enten å få en baby til, eller å få en hund, og at det da ble enstemmig vedtatt at vi skulle få oss hund. Om det var helt slik avgjørelsen ble tatt, må jeg innrømme at jeg ikke helt husker, men det ble i alle fall hund. Og det ble Snøball.

Siden Trond er allergisk mot hunder satset vi på en allergivennlig rase. Bichon Frise er en slik rase. Grunnen til at de er allergivennlige, er at de ikke mister pels, eller røyter, som det også heter, eller "snøse", som Trond sier det. Det er allergivennlig fordi det visstnok er noe i hårroten som pels-allergikere reagerer på, og når pelsen ikke faller av, så blir det mindre av dette. 

Vel, for å gjøre en lang historie kort, Trond har tålt Snøball veldig godt, og sånn i utgangspunktet tenkte vi at det å slippe å støvsuge og vaske på hundehår i tillegg egentlig var helt greit, og litt "verdt det" at hunden da i stedet måtte klippes med jevnlige mellomrom. Så de siste, snart 8, årene, så har Snøball blitt klippet, dog med noe ujevne mellomrom. 

Snøball liker på ingen måte å bli klippet. Om jeg finner frem saksen, eller spør henne om vi skal klippe, så har hun en tendens til å løpe og gjemme seg. Det gjør det ikke lystbetont. Særlig når en vet at det tar flere timer, med møysommelig arbeid for å komme til i alle kriker og kroker, og da må en i alle fall ha tid, noe det ofte er dårlig med i mitt liv. I tillegg så har vi forsøkt å planlegge klippene slik at hun slipper å gå med helt kort pels midt på vinteren, og veldig tykk pels midt på sommeren. Dermed - ujevne mellomrom. 

Uansett. De siste ukene har det vært veldig tydelig at Snøball trengte en klipp, snøvær eller ei. Jeg glemte forresten å si at vi de siste årene i tillegg til disse ujevne mellomrommene, som oftest har klippet Snøball i etapper. Slik ble det også denne gangen. Det er vel sikker 2-3 uker siden jeg begynte på klippen. Da var det hode, hals og for-beina som ble klippet. Så i noe tid nå, så har Snøball gått rundt og sett ut som hun hadde bukser på. 

Men nå i helgen tok Amanda og jeg igjen saksa fatt, og fikk først klipt bakbeina, rumpa og halen, slik at på lørdag kveld og søndag formiddag, så sprang hun rundt her med en "ring" med lang og til dels tovet, pels midt rundt magen. Men til slutt tok Amanda saksen i egen hånd, og fullførte klippen, slik at Snøball nå er nyklippet, og ferdig klippet, for en stund. 

Det er nå at mange lurer på om vi har fått oss ny hund. Hun har tross alt krympet to størrelser, og ser nesten ut som en liten valp akkurat nå. Men det er den samme "gamle" og gode Snøballen vår som løper rundt her, noe lettere til beins enn hun har vært den siste tiden. Nå kan vi nyte det noen uker, Snøball og jeg, og ikke tenke på neste gang jeg må ta saksa fatt. Vi gruer oss nok nesten like mye, begge to.

💙

Mandag 13. mars 2023

Mandag var det tur til Førde på Rune og meg. Runes brudd var ikke helt grodd, så det ble ny gips.

Tirsdag 14. mars 2023

Så ble det tur til Bergen på tirsdag, da var det temakveld på HUS på meg og to sekretærer.

Onsdag 15. mars 2023

Så var det tid for 4H møte, med vaffelkonkurranse, der vi fikk være med som dommere.

Torsdag 16. mars 2023

Jeg fikk være med på utrykning med ambulanse, første gang det passet slik etter over 5 år her.

Fredag 17. mars 2023

Uka løper fort av sted, plutselig er det fredag, og en kan glede seg til helg.

Lørdag 18. mars 2023

Det er viktig med godt utstyr, rikelig med godbiter, og korrekt vernetøy når det skal klippes.

Søndag 18. mars 2023

Det er mye kos med en hund i livet, her er det Snøball som har lagt seg oppå Maia.

💙

På nattbordet akkurat nå: "Slug-fidget"

Det er ikke juks, den ligger faktisk på nattbordet mitt, denne også. Det er en leddet "snegle" til å fikle med, særlig velegnet for neurodivergente, som kan ha stor nytte av slike, men også til glede for mange andre barn og voksne. Amanda kjøpte først denne, men ville heller ha en regnbuefarget en da hun fant det, så da kjøpte jeg den til henne, og fikk denne grønne i bytte.

Om jeg bruker den mye? Nei. Men jeg har flere i familien som av og til trenger noe sånt å "fikle" med, og da er det greit å ha en på felles. Og det er ganske beroligende å vri på den når en først begynner, det skal innrømmes. Denne kan ikke tas fra hverandre, slik sett er Amanda sin regnbuefargede noe mer avansert. Men det er helt greit, det.

👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: The Last of Us

Dette er en av de nyere "familie-seriene" våre, der alle fem ser episodene sammen.

Dette har vel vært vinterens store "snakkis" på seriefronten. Serien bygger på et tv-spill, men har fått mye skryt for hvor godt den er laget, i motsetning til flere tidligere forsøk på å lage tv-serier av tv-spill. Uansett kritikernes mening; vi har kost oss med denne, selv om den er noe mørk og skummel til tider. Men nå har vi tross alt tre tenåringer i hus, så de tåler det.

Siste episode av sesong 1 kom på HBO Max denne uken, så da Maia kom hjem torsdag kveld, ble den sett her i hus. Og det er ingen tvil: vi gleder oss til neste sesong, selv om det nok blir litt ventetid før vi får sett den. Pedro Pascal er blitt en favoritt også her i hus, for å si det sånn.

👍👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: The Sims 4 (PS5)

Amanda har kjøpt seg sin helt egen Playstation 5 for noe av pengene hun fikk til konfirmasjonen. På den har hun blant annet installert The Sims 4, og i helgen har vi "spilt" dette en god del sammen. 

Jeg har vært veldig glad i the Sims lenge. Faktisk er mitt forhold til denne spill-serien (vel og merke på PC) mer langvarig enn forholdet til min ektemann. Men etter at barna kom, så ble det lite tid til spilling på fritiden, så The Sims 3 og The Sims 4 er det helst barna som har spilt. Og vi er like glad i å "leke" med simmene, og bygge hus og mer i nabolaget vårt, alle sammen, men kanskje mest vi jentene.

Det er faktisk en god del underholdning å sitte sammen og "planlegge" hvordan ting skal foregå, så dette klarer vi å gjøre til "multi-player", selv om det bare er en som kan styre kontrolleren av gangen. The Sims er og blir gøy! Gleder oss til neste "generasjon", som det ryktes skal komme om ikke for lenge.

👍👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Dr Sour Sour Gummies

Vi prøvde denne blå varianten, som jeg fant på "Billy" på Åsane Senter denne uka. De skal være veldig sure, men det er vel ingen av oss helt enige i. Men at de var gode, det er vi enige om.

Maia synes de var ganske "grei" sure, og smakte godt, men tunga svir om en spiser for mange. Amanda synes de var gode, og hadde god smak, og at de var passelig sure, slik at en hadde lyst på flere. Trond synes de ikke var så sure som fryktet. Konsistens som seigemenn, som Trond sier han foretrekker. Jeg liker sure ting, så disse falt i smak.

👍👍👍👍👍

💙

We don't talk about Bruno. Or do we? (Uke 10 2023)

 Når "vi" får en ide

I helga før vinterferien fikk vi en ide. Og når jeg skriver "vi", så skal det innrømmes at det kanskje først var meg som fikk ideen, for så å foreslå det for Amanda, og siden så la vi frem ideen "vår" for Maia. Heldigvis så syntes vi alle tre at det var en ganske god ide, så dermed var det ikke så veldig lang vei fra tanke til handling for noen av oss.

Ideen var at jentene skulle delta på UKM med sangen "We don't talk about Bruno" fra animasjonsfilmen "Encanto". Grunnen til at jeg fikk den ideen, er at de allerede kort tid etter at vi så den filmen fordelte "stemmene" i sangen, og siden har de to sunget den rett som det er, med stor innlevelse, både i bilen og hjemme. Og så mener Amanda at jeg kanskje hadde litt lyst til å sy kostymer også. 

I alle fall. På en-to-tre hadde vi laget en plan for kostymer og kostymeskift som i alle fall Amanda og jeg hadde stor tro på skulle fungere, og plutselig hadde de meldt seg på UKM. I høstferien ble det tur på Selfmade i Åsane for innkjøp av stoff til kostymer og diverse tilbehør, og så ble det, eller litt masing fra Amanda, kostymesying i de aller fleste ledige stunder, de neste to ukene.

Når begge jentene skulle skifte kostyme 2 ganger i løpet av en sang på vel 3 1/2 minutt, så krever det at kostymeskiftene må gå fort. Men med litt fantasi, litt tankevirksomhet, og en god del borrelås, så hadde vi en klar formening om at dette skulle vi få til. Og det fikk vi jo. Selv om klokken ble halv to natt til fredag denne uken (natten til dagen UKM skulle arrangeres på), og jeg på det tidspunktet var ganske så lei av å sy borrelås, så ble kostymene klare. 

Det ble så bra! Selv om Maia altså ikke hadde fått testet sitt siste kostymebytte mer enn en gang før hun gjorde det på scenen på den ene prøven de hadde, så gikk det så bra. Med relativt fersk koreografi (den lagde de vel helst på torsdag kveld), nydelig sang (mamma er veldig stolt av jentene sine), og med effektive kostymeskift, så ble det en suksess. Og om noen uker så skal de nok forsøke å gjenta bragden på fylkesfinale "nord" i Sogndal. 

Det kan være at kostymene skal få enda noen detaljer til da, men jeg satser på at jeg da får rota meg til å gjøre det litt før natta før den forestillingen. 

💙

Mandag 6. mars 2023

På utekontor i Brekke. Når en ikke har annet for hånden, fungerer tungespatel fint i kaffen.

Tirsdag 7. mars 2023

Mens Amanda og jeg har sydd, klipt og limt kostymer på spisestua, har Snøball slappet av.

Onsdag 8. mars 2023

Ja, for uten tilgang til journalsystemet, så vet jeg jo ikke hvem som har time en gang.

Torsdag 9. mars 2023

Når VyBussen er forsinka, så må jeg til Instefjord for å hente Maia. Da blir det sen middag.

Fredag 10. mars 2023

Fredag var den store dagen, det ble en kjempefin kveld for alle involverte. Og kostymene ble klare!

Lørdag 11. mars 2023

Når Trond er på møte på Voss, må jeg til Bergen for å hente ham hjem. I snøkaos. 

Søndag 12. mars 2023

Bilen til Trond måtte spas frem etter noen dager på Sollibotn. Galskap med så mye snø i mars!

💙

På nattbordet akkurat nå: Hodekløpinne

Siden det har blitt mest søm og lite lesing også denne uken på grunn av det, så fortsetter jeg å fortelle om andre ting som jeg finner på nattbordet mitt eller der omkring, jeg, da. 

Denne "hodekløpinnen" har jeg kjøpt på TGR. Jeg antar at det ser ganske så idiotisk ut, men du verden så deilig det er å få klødd og massert hodebunnen med denne. Absolutt verdt prisen, som heller ikke var all verden på TGR. Må prøves!

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Flash

Denne serien er det Rune og jeg som ser sammen, vi har kastet oss ut i DC-universet etter først å ha sett "Gotham" sammen i fjor vinter og vår, så begynte vi vel på "Flash" i fjor høst.

Vi holder på med sesong 6 av totalt 8 sesonger. Dette er en skikkelig superhelt-serie, med en ny "skurk" hver sesong som truer tilværelsen til alle i universet. I tillegg leker de mye med tanke på et "multivers", så flere karakterer dukker opp i forskjellige "typer", noe som skaper både forvirring, men også mange spennende muligheter.

Vi to koser oss skikkelig med "Flash" når vi får lov til å sette oss ned og se sammen, men det avhenger av at Amanda er opptatt med noe annet, siden hun ikke deler vår kjærlighet til superhelter fra DC-universet. Vi liker for øvrig de fleste superhelter, samme hvilket univers (eller multivers) de hører til. Og siden det er så mange serier med mange forskjellige superhelter, så har vi flere å velge mellom når vi en dag har sett alle episodene av "Flash", for sesong 8 er visst den siste.

👍👍👍👍👍

💙

På lego-fronten denne uka: Grimaulds Plass 12

Denne uken ble det lego i stedet for brettspill. Jeg gjorde et "uttak" fra legofondet da jeg fant dette settet på tilbud på Extra Leker. Det har stått på "ønskelista" mi siden det kom ut i høst, både fordi jeg er veldig glad i legosett der det skal bygges hus (det er vel den uforløste arkitekt-spiren i meg som ligger der og ulmer), men også fordi jeg er veldig glad i akkurat dette huset i Harry Potter-serien.

Rune er litt irritert på at vi så sjelden får tid til å sette oss ned og bygge lego. Jeg har flere store sett stående i eskene i påvente av bygging, og det syntes gutten er ganske så teit. Men med en travel hverdag, så er det ikke så rart at det tar tid å få bygget et hus, selv om det er av lego. Jeg gleder meg veldig til å begynne på dette. Jeg må bare gjøre ferdig "Galtvort" først.

👍👍👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Orange Bar

Denne sjokoladen fant Amanda på Meny i Knarvik. Det er vel på en måte sjokoladeplateversjonen av sånne "sjokoladeappelsiner" som en har fått kjøpt rundt påsketider tidligere år. Og den smakte vel også omtrent slik de sjokolade-appelsinene smaker.

Trond sier det smakte godt, at sjokoladen smeltet på tunga, og at en skulle ønsker at en hadde mer. Amanda sier at det var vanskelig å "knekke" en appelsin-skive, men at smaken var like god. Jeg likte dem også, appelsinsmaken passer sammen med melkesjokoladen. Maia ville ikke smake, for hun liker ikke slik sjokolade. Og Rune tror vi også likte den, for han ba om flere stykker.

👍👍👍👍👍

💙

Av og til må også leger være pasienter (Uke 9 2023)

 Når jeg ikke kan ordne opp selv

De aller fleste som leser bloggen vår, vet nok fra før at jeg er lege. Det er egentlig ingen hemmelighet, om du går inn på "Helse Norge" og leter etter ny fastlege, for eksempel, så står jeg på lista der. Om du sjekker Gulen kommune sine web-sider, så finner du meg der, under helse, sosial og omsorg. Til og med på legelisten, dog helt ufrivillig, så finner du meg der også. Så det er nokså etablert; jeg er lege, og ikke ikke bare det, jeg er faktisk fast-lege.

Jeg tror at sånne som meg (altså fastleger) har en tendens til å ordne opp selv om vi ikke er i form. Vi synes nok at vi selv er best til å vurdere hva som er galt, og hvordan det skal behandles. Det er jo dette vi driver med hver dag, så det faller oss nokså naturlig. Slik en rørlegger antagelig ordner sitt eget tette toalett i stedet for å ringe en kollega, og en elektriker setter opp den nye lampa si selv. Som oftest går jo det bra, både med rørlegger, elektriker og oss fastleger.

Men en sjelden gang så hender det at vi fastleger trenger hjelp fra en kollega. For eksempel om det er behov for å undersøke et område som en ikke så lett kommer til selv. En føflekk på ryggen, for eksempel, den klarer vi ikke å se samme hvordan vi vrir oss. Rektoskopi, det tror jeg at jeg skal be om hjelp med, om jeg noen gang skulle trenge det. Og selv om jeg har hørt om kvinnelige leger som har tatt celleprøve fra livmorhalsen på seg selv, så tenker jeg at da er en i overkant akrobatisk, og i alle fall ikke bygd som meg.

Så da jeg, langt på overtid, og i et øyeblikks klarhet innså at jeg burde fått undersøkt områder som jeg altså ikke klarer å undersøke selv, så endte jeg denne uken opp som pasient. Nå tenker man kanskje at leger jo må vite hvordan det er å være pasient, og er eksperter på det, vi som ser så mange pasienter. Men tro meg, vi sitter like stressa på venterommet og lurer på om den legen vi skal til kanskje var ute og ropte oss opp mens vi sprang på do. Selv om vi var tilbake på venterommet i god tid før avtaletidspunktet. Og vi lurer på hvor lenge en skal vente når klokka går forbi det tidspunktet før vi spør noen om vi har blitt glemt. Og vi sitter ytterst på stolen hver gang en lege kommer ut, og roper opp noen andre sitt navn, gjerne den som sist kom inn på venterommet.

Når vi så "endelig" er inne på kontoret til legen (ikke mer forsinket enn hva en egentlig tenker er helt innenfor i egen praksis), så tror jeg at samtalen foregår litt annerledes. Vi snakker jo samme "språk". Det gjør at en ikke trenger å lete fram de riktige ordene på norsk for å forklare hva en tenker og tror. Og det gjør at en blir tatt på alvor, selv om jeg håper det gjelder for alle pasientene, da. Jeg innbiller meg også at det går litt fortere, siden vi vet hva vi vil ha svar på. Og siden vi vet hvor greit det er å ha en konsultasjon der vi får tatt oss litt inn tidsmessig, så vil vi i alle fall ikke være den pasienten som bruker mer enn vår tilmålte tid. 

Denne gangen så alt greit ut, det gjør jo også at det går helt fint å komme seg fort ut igjen fra kontoret. Da går det greit å være pasient for en kort stund. Og neste gang jeg er fem minutter for sen og roper opp navnet på den som kom sist inn på venterommet, så vit da, i alle fall, at jeg vet hvordan du har det.

💙

Mandag 6. februar 2023

Uken startet med nordlys over store deler av Norge. Og så kunne en se Venus, tror jeg.

Tirsdag 7. februar 2023

Det har virkelig vært noen flotte vinter/vårdager der ute denne uka. Tirsdag var en sånn dag.

Onsdag 8. februar 2023

Onsdag er visittdag på sjukeheimen. Da er jeg tilsynslege i tillegg til fastlege.

Torsdag 9. februar 2023

Torsdag var jeg først pasient. Siden var jeg fastlege. Og til slutt var jeg legevaktslege.

Fredag 10. februar 2023

Etter en lang dag på beina torsdag ble det leggkramper natt til fredag. Ull hjelper, men det klør!

Lørdag 11. februar 2023

Snøball og hennes "senge"-valg. Mens jeg syr på spisestua, ligger hun i sokkebagen.

Søndag 12. februar 2023

Søndag er oppbruddsdag. Maia dro tilbake til Balestrand etter en helg som føltes kort.

💙

På nattbordet akkurat nå: Tupperware-flaska mi

Siden det har blitt sene kvelder med sying den siste uka, så har det blitt dårlig med lesing, og dermed ikke noen nye bøker å fortelle om riktig enda. Så da blir det noe annet jeg har på nattbordet mitt jeg kan fortelle om denne uka: vannflaska mi fra Tupperware. 

Vi har to versjoner av denne flaska, en stor en, som er grei når en skal ha drikke til flere, og så to slike søte små, som jeg har den ene av på nattbordet mitt. Om jeg våkner på natta og er kjempetørr i munnen, så er det veldig greit å ha vann stående klart - og med tett skrukork, så fungerer denne mye bedre enn et glass, som jeg garantert hadde klart å dytte ned eller velte. 

👍👍👍👍👍👍

💙

 

På tv-skjermen denne uka: Abbott Elementary

Denne serien har jentene og jeg funnet på Disney plus.

En "mockumetary" om livet til lærerne på en barneskole i Philadelphia. Vi har kost oss med denne, og snart sett 2 sesonger. En god serie som på en humoristisk måte viser hvordan skolesystemet i USA kan fungere på sitt verste, men likevel med sine fine sider.

En blir ganske glad i figurene, de er quirky og morsomme, kjærlige og varme. Vi tror de fleste kan finne noen å relatere til, og uansett så er det mange morsomme situasjoner som oppstår, som når bytte av juice-boks-størrelse skaper toalettforviklinger i flere etasjer.

👍👍👍👍👍

💙

På spill-fronten denne uka: Jentekveld

Dette spillet kjøpte Amanda og jeg på en tur til Balestrand og Sogndal i fjor. Det passer nok best for litt større "jenter", men med litt "tilpassing", så har vi hatt det gøy med dette.

Vi ønsker oss jo litt å kunne spille dette sammen med en skikkelig jentegjeng, Amanda og jeg, da vi tror dette spille kanskje er ekstra morsomt om en spiller sammen med flere. Så om tante Åse og Zara og kanskje noen flere tar turen til Eivindvik på påskeferie, så er det ikke utenkelig at vi finner dette frem en kveld. 

👍👍👍👍

💙

På test-bordet denne uka: Litago med brownie og salt karamell

Da jeg fant disse i Bergen på torsdag etter legebesøk, så ble det kjøpt inn 5 bokser til smakstesting med en gang. Ikke det sunneste, men til en lørdagsfrokost så må det vel være innafor? Det er angitt at den er uten tilsatt sukker, men søtt var det, så noe sukker er det nok i den. Men melk er jo ganske søtt i seg selv? Jeg har latt meg fortelle at en boks Litago inneholder 32 sukkerbiter, men jeg aner ikke om det er tilfelle her.

Uansett. Brownie-sjokolademelk med smak av salt karamell var godt, det. Amanda synes den smakte litt feil. Jeg likte den godt. Trond har ikke smakt sin enda, og Maia og Rune har sovna før jeg fikk spurt dem. Men de boksene som ble åpnet på lørdag ble i alle fall tømt.

👍👍👍👍

💙