Uke 34 2017 - Min fødselsdag med noe attåt

They say it's your birthday

It's my birthday too, yeah

They say it's your birthday

We're gonna have a good time

I'm glad it's your birthday

Happy birthday to you

Å feire fødselsdag er sunt. 

Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Jeg har blitt et år eldre! Det er det eneste som er dumt med å feire fødselsdag, når en er blitt såpass "gammel" som meg, at en blir et år eldre. Ellers er det å ha fødselsdag egentlig bare gøy. Så lenge jeg kan glemme at jeg blir et år eldre, mener jeg. Dagen min ble dokumentert med en dag i bilder for august, og blogg ble det, men først neste dag, siden onsdagen var lang nok uten blogging.

Uka har ellers vært preget av skolestart for barna, og fortsatt jobb for Trond og meg. Farmor har dratt fra oss, og bestemor har kommet til oss. Og så har vi da forsøkt å jobbe videre med huset her. Det går ikke så veldig raskt unna med oss for tiden, så nå har Trond satt seg et mål om å være "i orden" sånn omtrent til advent. Jeg håper jo at det skjer før det, men frykter at han har rett.

Uken startet med skolestart for barna. Rune begynte i tredje klasse, Amanda i femte klasse, og dermed i storskolen, og Maia i syvende klasse, og siste år på barneskolen. Vi begynner å få store barn! De har funnet seg godt til rette i klassene sine, og funnet seg venner både i klassen, og fra andre klasser, alle tre. 

Jeg var lei av å sove nesten på gulvet, så fra tirsdag har jeg sovet som en prinsesse på bortimot 5 madrasser, Det er begge undermadrassene våre, min madrass, og så dobbel overmadrass på toppen. Jeg sover veldig godt på madrassene mine, men gleder meg til vi får kjøpt ny madrass til Trond, slik at han går med på å sette opp senga vår skikkelig igjen.

Onsdag hadde jeg fødselsdag, en fin dag med mange fine hilsener fra familie, venner og kjente, både på nett og i levende live. Dagen ble dokumentert i bilder, her er ett, av gavene jeg fikk fra jentene mine, som hadde kjøpt dem selv for egne penger!

Mamma/bestemor kom hjem fra Spania, og vi hentet henne på Flesland, så dermed ble det et par timer inn i torsdagen før vi var i seng. Men det gikk helt fint, og slik ble det jo også en ekstra lang bursdag for meg, noe jeg ikke har noe som helst imot.

Torsdag ettermiddag var vi, ikke helt overraskende, noe trøtte. Men vi fikk da gjort litt, blant annet fikk vi tatt inn våre "nye" dusjdører fra tilhengeren. De har ikke kommet så mye lengre enn inn på gulvet på et av rommene her i hus, men de er i alle fall i hus, da!

Fredag fikk jeg min nye jobbmobil i posten på jobb. Den er sånn omtrent dobbelt så fancy som min private mobil, så nå lurer jeg på om jeg ikke må kjøpe meg en ny mobil som min egen mobil også. Men den jeg har får holde enn så lenge, tenker jeg, den har jo egentlig tjent meg trofast og godt i mange år allerede!

Fredag fikk vi også endelig et kjøleskap inne i hus. Hurra for det!

Lørdag hadde jeg da min tredje tur på en uke og en dag inn mot Bergen. Denne gangen stanset vi i Knarvik, der jeg var innom apoteket i et nødvendig ærend i forhold til jobben. Maia og mamma var med, så vi hadde oss en fin jentetur med litt shopping og masse kos. 

På hjemvei stoppet vi og handlet mat på Sløvågen, for da var vi på riktig side i forhold til ferja, siden jeg fortsatt jobber med å lære meg å forholde meg til ferjetider.

I dag har vi gjort oss "ferdig" med rommet til Amanda. Det vil si, at nå har vi malt alle "grunnstrøk" på veggene, og det vi har tenkt å male av lister, og så har vi i dag fått på plass gulvlistene, så nå er det klart for å flytte inn møbler og mer. Så får vi male de detaljene hun vil ha på veggene etter hvert, når vi får hentet hjelpemidler til det på Haua. 

Vi har hatt en fin "bursdagsuke", selv om det ikke ble kake på noen denne gangen, hverken hjemme eller på jobb, så har jeg fått feiret godt, tenker jeg. Hurra for meg, og så glemmer jeg bare at jeg har blitt ett år eldre, og tenker at jeg fortsatt så vidt har passert 29!

En dag i mitt liv i bilder - August 2017

Min fødselsdag!

For de observante leserne av bloggen, så ble det aldri noe "dag i bilder" i juli. Det var liksom nok blogging i feriebloggen, med "en dag i mitt liv" hver eneste dag, egentlig. Men nå er jo snart neste måned på hell allerede, så da var det jo på tide med en dag i bilder igjen. Og hva passer bedre enn å dokumentere fødselsdagen min med bilder? Det måtte jo bare bli sånn, det!

Dagen startet med frokost og klargjøring av matbokser og annet som barna skulle ha med seg på utflukt med skolen på dagen i går. Det er greit å stå opp til ferdig smurte nistepakker til både meg og barna som Trond ordner før han går på jobb, da går det raskt å få maten i boks.

Omtrent akkurat klokken åtte sprang jeg ned bakken mot kontoret, det tar heldigvis bare ett minutts tid, bildet er tatt fra hagen "vår", og legekontoret er huset i midten med sort tak og hvit vegg. 

Det ble litt travelt på kontoret den første timen, så jeg ble litt forsinket før jeg fikk spasert opp mot sykehjemmet, der jeg skulle gå "visitt" for denne uken. Det er deilig å kunne gå både til jobb og videre, og jeg tror jeg har veldig godt av det!

De neste timene var det tid for visitt - og bursdagshilsener - på Gulen Sjukeheim. Her kommer jeg til å tilbringe litt tid nesten hver uke, og det synes jeg er veldig kjekt!

Noen timer senere kunne jeg spasere ned mot kontoret igjen. Her ser vi kirken i bakgrunnen, og et stykke bak den igjen er huset vi bor i.

Vel tilbake på kontoret var det tid for lunsj, før jeg arbeidet videre på kontoret. Jeg sitter med den flotteste utsikten ut mot Prestesundet - så heldig er jeg!

Litt før tre var dagen min på kontoret over, og jeg tok turen opp bakken til huset "vårt" igjen. Det tar litt mer enn 2 minutter tilbake opp bakken, men jeg regner med at det kommer til å gå litt fortere for hver dag. Jeg håper i alle fall det!

Etter litt oppvask og litt rydding i hus var det tid for å "pakke" barn og hund i bilen, og ta turen mot Sløvågen, der vi skulle plukke opp Trond. 

Så dermed stod vi klare på ferjeleiet på Sløvågen og ventet på ferja allerede halv fem. Det var mange biler på kaia, men alle fikk plass! 

Turen gikk i går igjen mot Bergen, og i første omgang Åsane. Det er jammen kjekt å bo så nærme Bergen at vi kan ta turen dit for bursdagsmiddag!

I Åsane stoppet vi på Åsane senter, der vi først gikk litt og kikket i butikker, og handlet litt her og der. Det ble ikke så mye handling, for finansene bærer fortsatt preg av at vi har svidd av litt penger på turen til USA. Men det er jo gøy å kikke, også, da!

Og bursdagsmiddag, det ble det! Dolly leverte pizza, og vi ble gode og mette alle sammen. Rune testet tabasco-saus, og fant vel ut at det ikke var det aller beste han har smakt. 

Under middagen fikk jeg gaver fra jentene mine også, Trond sier at han skal ordne gave når han får lønn, og det er helt greit, tenker jeg. 

Siden vi først var i Bergen fikk vi hentet oss noen flotte dusjdører som vi hadde funnet på Finn.no, Det skal bli flott på badet når vi får opp disse. Men først måtte vi jo forresten få dem hele hjem til Eivindvik, da!

Da Trond hadde fått buksert seg ut fra byggefeltet der vi hentet dusjdørene, så tok vi turen til Arna og familien til Runar på et lite besøk. Vi kunne jo ikke være i Bergen for andre gang på en uke uten å gå innom dem! 

For det endelige "målet" for turen var Flesland, der vi hentet mamma/bestemor, som kom hjem etter årets sommerferie i Spania. Vi var litt sene, men jammen ble jeg stående en god stund og vente på henne likevel, for, som hun sa; det tok jo nesten like lang tid å få bagasjen som det tok å fly hjem fra Spania.

Dette ble dagens siste bilde fra meg, for på turen hjem til Eivindvik i nattens mulm og mørke så var det lite vits i å forsøke å ta noen bilder. Bursdagen ble avsluttet med ankomst Eivindvik kvart over to i natt, en lang bursdag ble det, med andre ord, men en skikkelig fin en, også!

Uke 33 2017 - Gode dager i Gulen med gode venner

Tonight I'm layin' in your arms carvin' lucky charms 

Out of these hard luck bones 

These are better days baby 

These are better days it's true 

These are better days 

There's better days shining through

Fra Tronds nye jobb på en av de bedre dagene.

Vårt liv kan ikke være fullkomment uten venner.

Det er søndag kveld, barna er kommet seg opp i senga, og begynner å bli klare for morgendagen, da de har sin aller første skoledag på ny skole her i Eivindvik. Vi har hatt en ny fin dag og en fin uke her i Eivindvik, selv om denne uken også har hatt noen mørkere øyeblikk. 

I dag har vi hatt besøk av Mona og barna, denne uka har vi også hatt besøk av flere som bor her i Eivindvik. Og forrige uke var både tante Aud og onkel Rolf, Vegard og barna, og Runar med familie innom, i tillegg til alle nye venner her i bygda. Vi er heldige, som har så mange venner som gjør livet helt fullkomment for tiden!

Uka begynte vel omtrent der den forrige slapp - med oppussing. Her representert ved Amandas "nye" kommode, som ble "rubbet" på søndag kveld, og fikk første strøk med hvit maling på mandag. Denne uka er det Amandas rom vi har forsøkt å få klart, i skrivende stund er det gulvlister som vel mangler før vi er "ferdige", selv om Amanda nok ville si at det ikke stemmer, for hun skal ha endel figurer på veggene som ikke er på plass enda, heller.

Trond hadde første dag i ny jobb, På "DC Halsvik", tidligere "Yeoman Halsvik", i Sløvågen. Han trodde han skulle begynne klokka seks, og var derfor oppe i otta, men det viste seg at han de første ukene skulle jobbe fra halv åtte til halv fire, så det ble foreløpig bare den dagen med så tidlig morgen.

Tirsdag skulle jeg starte i min nye jobb, men det ble bare en kort tur innom jobb før jeg og barna dro til Solund i begravelse. Monas mor, min "ekstra-mamma", Martha, sovnet stille inn sist uke, og nå var det tid for å følge henne til graven. Det ble en trist og lei dag, selv om det også var godt å få tid sammen med Mona og familien midt oppi alt det triste.

Jeg hadde, klok av skade, kjøpt med meg Kleenex, men den pakken klarte Amanda å plukke ut av veska mi for å lage en "Musicly", så den som (igjen) kom til kirke uten noe å tørke tårene med, det ble meg. Amandas snipp ble redningen, den er heldigvis vaskbar.

Onsdag ble dermed min første hele dag på kontoret, og der ble jeg møtt av en flott blomsterbukett og kort med hilsen fra kommunen. Det er med skrekkblandet fryd at jeg nå har startet i allmennpraksis, etter mange år på sykehus, så er det jammen mye "nytt" å sette seg inn i. Men jeg får da bare ta en ting av gangen, og så satser vi på at det blir bra til slutt.

Onsdag brukte jeg nok mest tid på å få alle tilganger opp og gå, ikke helt uvanlig første dag på jobb i dagens samfunn, og kanskje særlig i helsevesenet, der "alt" nå er på data, slik at du er litt hjelpeløs om det ikke fungerer. Og jeg skal innrømme at jeg følte meg litt "lost" da jeg gikk hjem på ettermiddagen, med mange tanker i hodet om hvordan dette skulle bli.

Torsdag morgen våknet jeg så ti over åtte. Mobilen hadde slått seg av, selv om Trond skulle ha lagt den på lading, og noen annen vekkerklokke har jeg ikke pakket ut enda, så da gikk det som det måtte gå. Trond var ikke helt populær hos meg da jeg småsprang ned til jobb, heldigvis er det kort vei, så jeg var på plass før klokka var halv ni.

Trond fikk en melding om at dette fikk han bare ordne, ellers... Så den som kom hjem fra jobb med ny lader til meg, det var min mann, som var veldig lei seg, og som hadde fått littegrann kjeft per sms tidligere på dagen. Den nye laderen fungerer foreløpig utmerket, og mannen er tilgitt. 

Dagene på jobb torsdag og fredag gikk ellers mye bedre enn onsdagen, selv om jeg enda må be mye om hjelp for å få gjort alt det en allmennlege skal gjøre. En ting er sikkert, det er stor variasjon i hverdagen, og selv om det kan være vanskelig å "snu" hodet hele veien, så må jeg innrømme at jeg synes det er veldig gøy også! 

Fredag ble jeg og Amanda ferdig med kommoden hennes, og den synes vi ble riktig så fin med nye farger. Veggene på rommet hennes er malt i de samme fargene, syrin (som Trond og karen på malebutikken var enige om at er "lys lilla"), og antikkhvit. Det blir skikkelig fint på rommet hennes, flere bilder skal nok komme etter hvert.

I går var vi rett og slett i Åsane og i Knarvik på handletur. Amanda hadde blitt lovet ny skolesekk nå som hun begynner i "storskolen", så det måtte vi ha, og så ble det jo litt mer maling, litt flere malekoster, litt annet som vi tror vi trenger, og helt sikkert litt som vi ikke trenger.

Runes rom var så fint oppusset fra tidligere at vi ikke har gjort noe der, og siden han nå har litt mer veggplass, så ble det noen nye plakater til rommet hans. Det blir nok litt "Star Wars"-tema, siden vi fant så kule plakater fra en av favoritt-filmseriene hans. Og med billige rammer fra IKEA, så blir plakatene litt ekstra fine, spør du meg!

I dag har vi vært hjemme her i Eivindvik. Vi har hatt koselig besøk av Mona og barna, det er så kjekt å være nærmere dem, det blir nok flere besøk både den ene og den andre veien. I tillegg har naboene Belinda og Rudi vært på besøk med skikkelig verktøy og godt fraspark, så dermed har vi fått litt bedre plass på kjøkkenet til det "nye" kjøleskapet, som vi får på plass senere i uka.

Vi har gode dager for tiden, selv om vi er langt fra å være kommet helt på plass, så har vi det godt sammen her i Gulen. Nå står vi foran en ny spennende uke, med tre som skal begynne på ny skole. Senere i uka får vi enda mer etterlengtet besøk, og målet er vel å komme enda litt mer "på plass" enn vi har denne uka. Men vi nyter dagene, og livet, og tar en dag av gangen, og det gjør godt!

Uke 32 2017 - Første uke i Eivindvik, og det føles som hjemme

Our house it has a crowd

There’s always something happening

And it’s usually quite loud

Our mum she’s so house-proud

Nothing ever slows her down and a mess is not allowed.

Det jeg liker best med hjemmet mitt, er de jeg deler det med.

Da har det gått en ny uke, og søndagen er her. Denne uka skulle være den uka vi kom «i orden» i vårt nye hjem. Det har vi jo, ikke rent overraskende, ikke klart, sannsynligvis fordi vi har lyst til å gjøre en del med huset her før vi pakker ut alt vi har med oss hit.

Vi har kommet i gang med å skru sammen møblene som var flatpakket igjen, og vi har kommet i gang med å pusse litt opp her og der, og vi har så smått begynt å pakke ut, selv om det aller meste fortsatt er i esker. Men mest av alt, så har vi begynt å føle oss litt hjemme her på vårt nye hjemsted.

  

Mandag morgen stod vi og funderte på hvor vi kunne få plass til postkassa vår, slik at vi kunne få post. Naboen kom bort, han hadde snekret postkassestativet, og har vært snekker i alle år, så han tilbydde seg like godt å flytte noen av de andre postkassene, og sette opp vår postkasse. Dermed ble det plass både til oss og kanskje til et par andre, om det skulle komme nye naboer.

Tirsdag måtte Trond til Bergen for å hente en brukt komfyr vi kjøpte via finn.no. Dermed ble det også handling av gulv til Amandas rom, kjøkkenet og det som skal bli bibliotek. Komfyr innså vi forresten fort at var et prioritert område, for vi holdt stadig vekk på å handle mat som skulle stekes i ovn. Men nå er det ikke lengre et problem, med varmluft og induksjon, er det ingenting å klage på!

Onsdag fikk vi lånt oss sag til å sage gulv, så dermed var det bare å gå i gang med å legge gulv. Vi begynte på Amandas rom, som var rimelig «firkantet», slik at det gikk både greit og fort å få lagt gulvet. Skal si at det gjorde underverker for rommet å bli kvitt det grønne gulvet, og i stedet få et lyst og fint laminatgulv i stedet.

Torsdag ble brukt til å sparkle vegger hos Amanda. Maias vegger ble sparklet onsdag, tror jeg. Det var mye spikerhull og skruehull i de veggene, men det blir bedre med litt sparkel. Eller egentlig ganske mye sparkel. Men det gjør seg virkelig, da!

Fredag ble det maling på Maias rom, en vegg i første omgang, som fikk to strøk med hvitmaling. Maia har bestilt en hvit, en rosa, og en verdensrom-vegg i tillegg til tømmerveggen som forblir tømmervegg. Det skal etter hvert komme noe mer farge på den hvite veggen også, det blir spennende å se hvordan det blir, når jentene får litt frie tøyler på malefronten.

I går var det lørdag. Tre vegger på Amandas rom fikk et strøk med hvitmaling, etter at vi hadde pusset sparkel til den store medaljen. Jentene mekka hjemmelaget blomkålsuppe til lunsj, med god hjelp fra Maias nye klassevenninne, Anja. På kvelden ble det hjemmelaget pizza, første skikkelige «lørdagsmiddag» i nytt hjem.

Jeg fikk blomster fra Trond med silkepapir og silkebånd, siden vi i dag, søndag 13. august, har feiret vår tolvte bryllupsdag, og altså silkebryllup.

I dag har Trond malt et nytt strøk med maling på Amandas tre vegger. Den fjerde skal være lilla, så da må vi få kjøpt lillamaling til den veggen til uka. Så har vi tatt en tur på Kaidag i Furneset, der det var mye folk og liv til tross for at det dessverre regnet en del. Vi handlet deilig fårepølse fra Solund mat, som var der på «stand», Amanda fikk seg reker, og vi fikk sett på alt det spennende som ble solgt der.

Etter kaidag tok vi like godt turen til Byrknes på uanmeldt kaffebesøk til tante Magnhild. Til tross for at besøket ikke var planlagt så ble det både kaffi og saft, kling og vafler, og ikke minst en kjempefin ettermiddag med kaffedrøs hos tante, så det er nok fare for at vi gjentar den turen flere ganger.

Vel hjemme har vi fått levert en kommode på døra og koselig besøk av naboer som ikke trengte kommoden lengre. Her i Eivindvik er det heldigvis kort vei mellom husene, så barna både går på besøk, og får besøk, og det er neimen ikke fritt for at vi voksne også gjør det samme. Så langt tror jeg vi trives ordentlig godt, alle mann. Så blir det spennende å se hvordan det går til uka, da skal både Trond og jeg starte på jobb.

Uke 31 2017 - Home, sweet home

I'm on my way

I'm on my way

Home sweet home...

Tonight, tonight

I'm on my way

I'm on my way

Home sweet home...

You know that I've seen

Too many romantic dreams

Up in lights, fallin' off

The silver screen

Borte bra, men hjemme best.

Søndag igjen, og nå er vi hjemme igjen i Eivindvik, vårt nye hjemsted, der vi så langt trives godt. Den siste uka har vi flyttet oss langt, fra Oklahoma i USA via Kansas og Missouri til Illinois, der vi tok flyet fra O’Hare til Arlanda, i Stockholm. Derfra gikk det videre med fly til Oslo, og deretter til Bergen. Og siste etappe fra Bergen til Eivindvik tok vi altså i går, lørdag, etter nesten 4 uker «på veien».

Dette har vært den siste uka med ferieblogging, siden dette var den siste av 4 ferieuker for min del. Nå har jeg en uke der jeg har permisjon, før jeg starter i ny jobb som fastlege i Gulen den 15. august. Det skal bli godt med en uke med tid til i det minste å komme seg litt i orden, selv om det nok tar mer enn en uke før vi er helt på plass her i det «nye» huset.

Mandag morgen startet vi i Oklahoma, etter en helg med besøk i Dallas, Texas, var vi tilbake på Route 66, og siste etappe mot Chicago. Vi kjørte gjennom siste del av Oklahoma, videre de 13 miles av 66 som gikk gjennom Kansas, og deretter inn i Missouri på vei nordover.

Vi hadde flere stopp langs veien, blant annet på denne gamle bensinstasjonen, der Trond, Maia og Rune fikk omvisning av en entusiastisk kar som satt på verandaen der. Barna fikk også med seg små biler som de kunne ta bilder med videre, for moro skyld.

Tirsdag startet vi med et besøk i «Uranus», Missouri, der vi hadde det mye moro med navnet på stedet. Dagens lengste stopp ble i Meramec Caverns, litt lengre nord, der vi fikk en flott omvisning i Jesse James’ gamle tilholdssted, og litt opplæring i geologi på kjøpet.

Dagen avsluttet vi så i Illinois, etter å ha passert delstatsgrensen noen timer tidligere.

Onsdag var siste etappe på Route 66, der vi arbeidet oss nordover mot Chicago. Vi stoppet flere ganger og så oss litt om, blant annet i Atlanta, der vi fant en koselig butikk der jeg fikk kjøpt stoff som min souvenir fra ferien. Her var det også en stor mann med en hot dog, som du ser utenfor vinduet på bildet. Bildet er tatt i Route 66 museet i Atlanta, der vi så oss litt om.

Onsdag kveld avsluttet vi like ved flyplassen i Chicago. Byen møtte oss med Bergensvær, regn og vind, så vi ble sakte, men sikkert, forberedt på å komme hjem.

Torsdag morgen var vi på teknisk museum i Chicago, der vi blant annet så mange kule roboter. Så hadde vi planlagt å handle litt amerikansk mat, men det ble det ikke noe av, for det var ikke bare-bare å finne en matvarebutikk på veien til flyplassen. Så vi får klare oss uten det.

Torsdag kveld og natt gikk fort, siden vi «mistet», eller «ga tilbake» 7 timer imens vi krysset tidssonene på vei østover til Sverige.

Fredag midt på dagen landet vi på Arlanda, og deretter ble det springmarsj til flyet både i Stockholm og i Oslo, med litt vel korte «transit-tider», og stadig vekk forsinkede fly, så var vi bare glade for å komme frem til Bergen som planlagt.

I Bergen var det også regn, merkelig nok, det har visst vært en del av det her på Vestlandet i sommer. Så nå satser vi på at vi får en flott august fremover med sol og sensommer.

Lørdag gikk så turen hjem til Eivindvik, etter å ha handlet litt maling til huset her i Bergen først. Ferja rakk vi også, så det var bare glede over å komme seg frem og hjem. Runar og familie ble med innom hit som de første i familien som var på «besøk».

Det var så utrolig deilig å være hjemme igjen, selv om vi har hatt det flott på ferien, så er det absolutt best hjemme, ja. Det tror jeg faktisk vi alle er helt enige om.

  

I dag har vi begynt å sette sammen møblene til barna igjen, og så smått planlegge hva vi vil gjøre av maling og annet her i hus. Og så har vi blitt gjenforent med vår kjære, kjære Snøball, som har vært i kennel i tre uker, og en uke hos farmor mens vi har vært på tur.

Det var nok litt sånn «borte bra, men hjemme best» også for henne, selv om hun har hatt det godt der hun har vært, så er det ikke tvil om at Snøball er lykkelig over å være gjenforent med familien, og «hjemme», selv om huset er et nytt «hjemme» for henne også.