Uke 21 2017 - Et håp om en happy ending

Ta livet som det faller seg
Ja, ta det som det faller seg
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
I skog-naturen's pølsebu'
Så ta det som det faller seg og le!

Det ligger an til å bli mye epler på treet til Trond til høsten.

Alle våre drømmer kan bli virkelige hvis vi har mot til å følge dem.

Jeg elsker Disney-filmer! Det er mange grunner til det, men en av de viktigste grunnene til det, er at du er garantert en "happy ending". Jeg foretrekker nemlig at det går bra til slutt, når jeg først skal bruke et par timer på å følge en historie. Drama og tragedier, det er ikke det jeg helst søker mot. Det gode må vinne, og alt blir bra til slutt, det gir håp og trøst i hverdagen.

I dag har jeg fått ta en tur ned minne-stien med kulturskolens "Disney-prosjekt", der alle barna i kulturskolen har deltatt med bilder, sang, musikk og dans fra Disneys univers, for å gi oss som var så heldige å være i publikum en magisk opplevelse, og et håp om at alt virkelig blir bra til slutt. En fantastisk fin slutt på denne uken.

Denne uka begynte nemlig ikke fullt så bra. Natt til mandag ble jeg syk, uten å utbrodere for mye, så var i alle fall ikke Trond i tvil - når jeg ikke bare ber om å få en bøtte, men nærmest fyller den etter kort tid, så er jeg rett og slett ikke helt i form. Så mandag ble dermed tilbrakt under dyna hjemme, pinlig klar over at jeg ikke på noen måte hadde tid til å være syk, med alt som er på programmet fremover.

Tirsdag var en langt bedre dag. Jeg kom meg på jobb.Trond tok turen til Stavanger for å bruke et gavekort på Ikea som lå i veska mi (på jobben min), men kjøpte likevel mange flytte-esker til å pakke alt vi skal ha med på flyttelasset til Eivindvik om bare en god måneds tid. Og så var jeg på forening hos Edel på kvelden. Vi koste oss med deilig mat, og så spilte vi et veldig kjekt spill, en flott kveld og en fin dag ble det. Men pakking, det ble det lite av.

Da jeg skulle dra på jobb tirsdag morgen oppdaget jeg at Snøball hadde klart å tisse på båndet til veska mi i løpet av helga. Jeg forsøkte å vaske det, men det luktet dessverre stadig ganske så ikke, så onsdag på jobb lå båndet i bløt med såpe og vann i mange timer, før jeg skylte det og så desinfiserte med håndsprit, og da ble båndet endelig bra.

Trond var på ettermiddagsskift på onsdag, mens barna var på øvelse med kulturskolen, og jeg ble sen, siden jeg skulle ta en feriedag fredag, og jo torsdag var helligdag, så da var det litt som måtte gjøres klar allerede onsdag. Vi ble sene hjem, og sene i seng, siden torsdag var fridag.

Torsdag sov jeg lenge, siden jeg hadde fri. Trond og barna var på generelprøve til Disney-konserten. Og så hadde jeg tenkt å begynne å pakke litt, men det ble ikke så mye av det, selv om jeg satte sammen en flytte-eske, og begynte å pakke stoff i den (det er jo veldig viktig for meg å få med meg alle stoffene mine!) Men en rolig dag hjemme gjorde godt, det.

Fredag hadde jeg ferie, og barna hadde fri fra skolen. Jentene og jeg tok oss en liten jentetur til Sandnes. Egentlig var målet å få brukt det gavekortet på Ikea, men tenk, så oppdaget vi på morgenen at det hadde utløpsdato på mandag denne uken, så det hadde ikke vært gyldig på tirsdag heller.

Men jentene og jeg hadde i alle fall en fin tur, der vi koste oss skikkelig. Lunsj på Starbucks fikk vi også tid til, før vi dro tidlig hjem, siden jentene skulle spille med skolekorpset på åpningen av årets Sokndalsdager, klokka fem i parken. Dermed gikk ettermiddagen med til Sokndalsdager, før vi så en film (Passengers), og det ble igjen fint lite pakking.

Lørdag startet vi dagen med frokost på Kiwi, en av mange aktiviteter som foregår på Sokndalsdagene. Planen vår for dagen var å ta en liten tur på markedsdagen, og så dra hjem og pakke. Men det ble plutselig en lang tur på markedsdag, og så en kjapp tur hjem med varer til lørdagsmiddag og lørdagskos, for deretter en ny tur på markesdag.

Og så måtte vi jo ha lørdagsmiddag, og så ble det film igjen (vi kjøpte noen nye blueray-filmer på handleturen på lørdag), og plutselig var det sent på natt, og vi hadde, igjen, ikke fått startet på den pakkingen vår. Men en deilig dag med nydelig vær og mye kos, det ble det, da!

I dag sov jeg lenge, igjen. Vi hadde planlagt å grille i dag, litt tidlig på dagen, siden vi skulle på konsert i kveld. Men det ble i stedet grillmat på komfyren, siden det har regnet ganske så bra i dag. Deretter ble det å lete frem antrekk til barna, som skulle ha sorte klær på konserten, før de hastet ut dørene her.

Både Trond, Maia, Amanda og Rune deltok på scenen i kveld, så jeg er nok litt inhabil, men konsertene ble en magisk opplevelse! En flott avslutning på en uke der jeg kanskje ikke har fått gjort alt jeg hadde tenkt eller håpt, men med Disneys filosofi i hodet, så tenker jeg at det nok skal bli en "happy ending", eller kanskje heller en "happy beginning" på eventyret vårt. For, når jeg tenker på det, så er det bare å ta livet som det faller seg, så lenge en har mot til å følge drømmene, så er alt mulig, også at vi kommer i mål med å pakke ned huset.
Vi må bare komme igang først.

Uke 20 2017 - Om nasjonaldagen, syke barn, tidsklemma og flytteplaner

17. mai er vi så glad i,

moro vi har fra morgen til kveld!

Da er det så du,

om vi er små du,

er vi med likevel

Jeg roper hurra dagen så lang,

synger for Norge mangen en sang

Og jeg, jeg kan du

elske mitt land du,

det skal du se en gang

Vårt hjerte vet, vårt øye ser, hvor godt og vakkert Norge er.

Så legger vi bak oss en uke som mest av alt har vært preget av at det var 17. mai på onsdag. I begynnelsen av uka oppkjøring frem til dagen, så selve nasjonaldagen på onsdag, deretter to inneklemte dager på jobb og skole hvor en forsøkte å ta seg inn igjen etter en travel nasjonaldag, og så endelig helg med fri og litt mer tid til å ta seg inn igjen.

Hurra for syttende mai!

Mandag etter jobb endte jeg med å ta turen til Bryne for å få tak på de siste uniformbuksene til skoleuniformene. Det var nemlig ikke de størrelsene vi trengte i Egersund, så da var Bryne det nærmeste alternativet. Og det var stort sett det jeg fikk gjort på mandag ettermiddag. 

På tirsdag hadde vi besøkt på jobb fra en av skolene og barnehagene i Egersund, de øvde på å gå i tog, og sang så flott for alle pasientene våre. Skikkelig syttende mai-stemning dagen før dagen på jobb, med andre ord.

Tirsdag ettermiddag fikk vi levert 15 nye uniformjakker til skolekorpset, så dermed var vi i mål med uniformene. Ettermiddagen brukte vi til å få merket de siste jakkene og buksene, og så drev vi oppsøkende virksomhet med levering av jakker og bukser til de som trengte bytte. Det ble derfor sent før jeg kom igang med stryking av skjorter til gjengen her i huset, og med hele 9 skjorter som skulle strykes, så ble det sent før jeg kom meg i seng, men da var i alle fall alle antrekkene klare for den store dagen.

17. mai ble det "en dag i mitt liv i bilder" for denne måneden. Vi hadde en deilig, men travel dag, på Haua, og avsluttet kvelden hos svigermor, der vi alle overnattet av praktiske grunner. Da kunne nemlig barna gå til skolen, og jeg kunne komme meg på jobb i rimelig tid neste dag. 

Og så er det veldig kos å være hos farmor også, da. Rune utbrøt på torsdag morgen at han elsket å sove der, særlig siden det fulgte en farmor med huset!

Torsdag var det "dagen derpå" for mange. Hos oss startet dagen med en Maia som rett og slett ikke følte seg i form, med sår hals og vond nakke. Men ingen feber. Vi ble enige om at hun skulle forsøke seg på skolen, men innen jeg kom til Egersund ringte svigermor, og sa at Maia ble hjemme likevel. Så da ble det bare en halv dag på jobb for meg, før jeg dro hjem for å pleie sykt barn i stedet for syke pasienter.

Torsdag ettermiddag flyttet Trond, Ørjan og jeg endel instrumenter fra kulturskolen til kinosalen. For det er jo slik da, at nå som syttende mai er over, er det rett over på neste prosjekt for barna i korpset, Disney-konsert. Siden vi ble sene før dette var gjort, så endte vi like godt med å ta en ny natt hos svigermor. Jammen greit at vi har sengeplass også der!

Fredag var Maia tilbake på skolen, men formen var fortsatt ikke på topp. På ettermiddagen var det i tillegg øvelse med skolekorpset, så det ble nok en lang dag for jentene. Jeg var alene lege på jobb, siden assistentlegen var syk, så da det en sånn passe lang dag for meg også. Utpå kvelden pakket vi oss i alle fall sammen, og "flyttet" hjem igjen for denne gangen. 

I går var det også øvelse med skolekorpset for Trond og jentene. Jeg og Rune dro på sytreff på skolen, der var vi 5 damer som møttes for å sy og prate. Kjempekjekt å sy sammen med flere andre, å ha noen å spørre til hjelp når en stod fast, og utveksle tips og ideer, samtidig som vi pratet om alt mulig annet også! Og så fikk jeg sydd kostymet som Rune skal danse i på Disney-konserten neste helg, så da slipper jeg å stresse med det i siste liten!

I dag har jeg bare slappet av hjemme og ladet batteriene for neste uke. Nå blir det en kort uke igjen, siden torsdag er fridag. Det tror jeg er helt greit, for neste helg ser ut til å bli travel for alle i familien igjen. Maia er stadig ikke i form, så hun har vært hjemme med meg, mens Amanda, Rune og Trond igjen har vært på øvelse til neste søndags konsert. 

Vi går med andre ord nok en hektisk uke i møte. Det er jo akkurat slik mai måned pleier å være, men akkurat nå skulle vi gjerne hatt tid og overskudd til å komme igang med å pakke og tømme huset her før vi skal flytte om ikke så alt for lenge. Denne uken og helgen har vi funnet et hus, og avtalt leie av dette, så nå vet vi hvor vi skal bo i Eivindvik. Det kjennes veldig greit å ha fått dette på plass, nå gjenstår det bare at Trond finner seg en jobb, så er vi helt klare for en ny tilværelse på et annet godt og vakkert sted i dette vakre landet vårt!

En dag i mitt liv i bilder - Mai 2017

Hipp hurra for syttende mai!!

Det ga seg jo selv - skulle jeg dokumentere en dag i mitt liv i mai, så måtte det jo bli selveste halvtårsdagen til Amanda. Ja, 17. mai, altså. Det har jo vært en av de travle dagene, dette, da, men det er denne dagen vel for de fleste. 

Her kommer i alle fall en skildring av min, og vår, syttende mai:

Dagen i dag startet jo litt før dette, med salutten, eller kanonene, som Rune kalte den, som går klokka sju. Vi slappet av litt til under dyna før vi stod opp, så derfor ble dagens første bilde til bloggen tatt litt senere. 

Siden vi skulle møte på skolen klokka ni kom flagget opp litt før det. Vi ble selvsagt litt sene, så Trond og jentene dro av sted så snart de var kledd, og så kom jeg og Rune etter da vi var klare.

Siden Trond dro før jeg var kledd, måtte jeg ta med beltestakken til svigermor, for det er rett og slett en to-manns-jobb å ta på en beltestakk. Dermed var det først etter at Rune og de siste korpsjakkene var levert at jeg kunne begynne påkledning av riktig drakt for dagen. (Jeg hadde jo på meg en kjole frem til da, har da vett nok til ikke å dra av sted i undertøyet.)

Så, med god hjelp fra storesøster Åse kom beltestakken på. Og så var det bare å komme seg ut for å se på barnetoget, der resten av familien var med. Maia og Amanda spiller i skolekorpset, Trond bar fana til korpset, og Rune gikk sammen med klassen sin.

Maia har noen års fartstid i skolekorpset etter hvert, så da har det blitt en fin bukett med medaljer å feste på vesten. Etter at de kom tilbake til farmors hus, skiftet jentene til bunader, de også, og så ble det morrpølselapskaus til middag.

Og så var det rett avsted til bekransning av støtter til minne om de falne i krigen og til minne om en Eidsvollmann som kom herfra. Amanda og Rune sang sammen med skolekoret under sermonien.

Deretter hadde vi deilig pavlova hos farmor, som tante Åse hadde bakt i natt. Kaka var nydelig god, og det ble ingen som helst rester!

I parken var det kafe og hoppeslott for barna. Rune og Amanda stilte seg rett i kø, mens jeg holdt hatten og pengene til Rune, som jeg rett og slett puttet i hatten. Da kom det flere barn og ville betale opp i hatten, for de trodde at jeg stod der for å ta imot betaling. Hmm, jeg ser for meg muligheter der.

Og så var det på tide med "kostymeskifte" fra bunad til kjole, og deretter påkledning av kostymer for å gå i folketoget sammen med Amatørteateret. 

Vi stilte som Muppet-show-kommunestyret, og sang oss gjennom toget med noen av sangene fra årets revy. Det ble belønnet med premie for beste innslag i folketoget, noe som lindrer litt for slitne føtter og stemmer.

Dermed var vi vel i mål med det "offisielle" programmet for dagen. Det var en sliten gjeng som returnerte til farmors hus etter mange tusen skritt rundt omkring på Haua i dag.

Jeg kom på at jeg rent hadde glemt å spise is på selveste is-dagen, så da ble det et par is på rappen. Godt at svigermor hadde fylt godt opp i fryseskapet i anledning dagen.

Etter en god times pause dro vi hjem en tur, og hentet klær, toalettsaker og skolesekker, siden vi hadde avtalt at vi tok natten også hos farmor. 

Det blir nesten et lite flyttelass selv om vi bare skal være her til i morgen. Hvordan skal dette gå når vi skal flytte langt av sted om bare noen uker?

Og siden vi er her hos farmor, og slapper av, så ble det lesing for Maia i bok nummer sju i serien om Harry Potter. Det er en spennende bok, så vi koser oss, begge to, når vi finner tid til å lese litt.

Etter en nydelig dag, som dog startet med litt tåke, så kom da regnet i kveld. Utrolig hvor godt værgudene spiller på lag på en slik dag. Og nå får vi vasket bort alt is-sølet etter dagen i dag!

Så er dagen i dag snart over. Vi har hatt en travel, men fin dag, og alle er godt slitne nå, barna sover, og vi voksne begynner å lengte mot senga. Jeg har klart å bli lett solbrent i ansiktet også i år, så alt er som det skal være.

Så avslutter jeg denne månedens dag i bilder med å ønske alle venner og kjente, og alle andre som forviller seg inn på bloggen min, hjertelig til lykke med dagen!

Uke 19 2017 - Dører åpnes, og nye kapitler skal skrives

Oh, now look at me and this opportunity

Is standing right in front of me

One thing I know it's only part luck and so

I'm putting on my best show

Under the spotlight I'm starting my life

Big dreams becoming real tonight

So, look at me and this opportunity

You're witnessing my moment, you see?

My big opportunity.

I won't waste it, I guarantee.

Når en dør lukkes, åpnes en annen.

Så var vi igjen kommet til en søndag, den nittende i 2017, og enden på nok en ettermiddagsuke på jobb for Trond. Dette har vært den sjette ettermiddagsuken så langt i år. Dere som har fulgt bloggen min en stund vet akkurat hvor glad jeg er i at Trond, sånn med rimelig stor regelmessighet, jobber ettermiddagsuker. Og det har altså vært en slik uke, med 5 ettermiddager alene med barna.

Nå må jeg forresten yte svigermor rettferdighet, for i tillegg til at barna, som vanlig, stort sett har vært hos henne fra Trond går på jobb til jeg kommer hjem, så måtte hun trå til på torsdag, da jeg ikke var brukende til noe som helst. Men det kommer jeg tilbake til. Uansett, årets sjette ettermiddagsuke er altså overstått og overlevd.

Vi startet mandag friskt. Etter jobb, skole, skolekorps og middag hos farmor, dro barna og jeg hjem. Jeg foreslo at vi skulle gå tur med Snøball, og det ville Amanda og Rune gjerne, så da dro vi av sted på tur. Første del av turen gikk fint, men så bæsja Snøball (unnskyld det grafiske bildet), og der stod jeg uten bæsjeposer. Men snille Amanda syklet hjem og hentet en pose.

Mens jeg plukket opp bæsj ba jeg Amanda holde båndet til Snøball. Og så, mens jeg møysommelig passet på å få med alt, så fant Amanda ut at hun skulle prøve å sykle ned bakken med hunden i bånd. Det gikk som det måtte gå, før jeg registrerte hva hun hadde funnet på, så hadde hun falt og slått tommelen på venstre hånd. Ukens første skade, med andre ord.

Tirsdag ettermiddag gikk jeg på nytt av sted med krum hals og utstyrt med bæsjeposer. Denne gangen var det min tur til å komme hjem med "skade", eller, kanskje helst det som min kjære "besten" brukte å kalle "utål" - altså at en ikke tålte noe. For den som måtte halte seg hjem med vondt i leggen, det var altså meg. Men bæsjen ble plukket opp og tatt med til søpla likevel, det må jeg fortelle!

På jobb onsdag haltet jeg derfor rundt som en luring, for den leggen, den insisterte på å klage på vondten. Så dermed ble det for all selvmedlidenhets skyld ingen tur ut med Snøball på onsdag. Men etter at barna var lagt, så koste i alle fall jeg og Snøball oss i sengen. der hun, som hun liker å gjøre, okkuperte fotenden av dyna mi, slik at jeg får ligge i sånn passe krøll og forsøke å unngå å sparke henne ut av sengen. 

Så kom torsdag. Det ble en svart dag for hodet mitt, siden jeg våknet med et migrene-anfall som bare ble verre ut over dagen til tross for jevnlig inntak av smertestillende. Jeg holdt ut på et dunkelt kontor frem til dagens personalmøte, der jeg slapp "ukens overraskelse", men så var det bare å gi tapt, og ta turen hjem til et mørkt soverom der resten av dagen ble tilbrakt.

Og dermed ble det altså svigermors lodd å ta seg av barna på ettermiddagen, siden jeg var slått ut av migrene, og Trond var på jobb. Heldigvis vet svigermor godt hva et migreneanfall er, og hvor mye

det betyr å få slappe av i et mørkt og stille rom til det går over.

Fredag måtte jeg på et møte her på Haua midt på dagen, og da er det greit å ha tilgang til jobb-pc hjemme, slik at en kan gjøre ferdig dagens arbeid hjemmefra. Det ble nokså sent fredag kveld, men så kan jeg i alle fall starte mandag helt på topp med alle dokumenter godkjente og signerte. 

Fredag ettermiddag klarte Amanda å falle og pådra seg et skikkelig skrubbsår på høyre lår, og etter det klarte hun ikke lengre å gå, i tillegg til at venstre hånd fortsatt ikke fungerte. Ukens tredje skade.

Lørdag skulle vi egentlig vært avsted for å få tak på de siste buksene som trenges til skolekorpset, men så fant jeg ut at jeg heller kan forsøke å ordne dette på mandag eller tirsdag, så vi kunne få ha en familielørdag i ro hjemme i stedet. Amanda var dessuten endelig god i hånden, men kunne fortsatt nesten ikke gå på grunn av vondt i beinet, så hun trengte en rolig dag hjemme.

Siden det var finale i Melodi Grand Prix, så ble det til at vi, som ganske mange andre rundt omkring i verden, satte oss ned og så på de fargerike innslagene. Jeg må innrømme at jeg nesten synes kostymene er like spennende å få med seg som selve sangene, det er mye artige løsninger ute og går der. I år ble jeg mest bekymret over at de har hatt noe trange budsjetter på kostymefronten, for det så ut til at mange bare hadde hatt råd til et erme eller en halv stropp. Skjønt noen hadde jo også klart å lage to kostymer i ett, så det må sies å være fornuftig bruk av stoff!

Og så kom søndag, og dermed ukens siste dag. Trond, jentene og Snøball har vært ute på tur i dag, Amanda er helt bra igjen både i hånd og lår, og klarte å unngå flere skader selv om hun var på tur. Vel og merke falt visst Maia og slo stumpen, men det medførte ikke store skaden. Jeg halter fortsatt litt, mens satser stort mot folketoget på 17. mai. Og ellers holder jeg på med siste innspurt i organiseringen av skolekorpsuniformene, håpet er at alle skal kunne gå i full uniform på onsdag, og det tror jeg at vi skal komme i mål med.

Det skal bli greit å levere fra seg en god oversikt over uniformene i skolekorpset, for de blir nemlig nødt til å finne en ny materialforvalter for uniformer til høsten. Dette er altså "ukens overraskelse": Vi har nemlig bestemt oss for å flytte med hele familien fra Haua til Eivindvik i Gulen. Det har skjedd fort, selv om vi har snakket om og vurdert dette en stund, så ble avgjørelsen altså tatt mandag, etter at jeg sist uke fikk jobbtilbud fra Gulen kommune. 

Vi går med andre ord spennende tider i møte her i familien, for nå skal det skrives et nytt kapittel i historieboken vår. Og kanskje er det håp om litt færre ettermiddagsuker i fremtiden for Trond, og med alle de fine turene som en kan gå i området rundt Eivindvik, så er det mulighet for at vi kan lære oss å gå tur uten å pådra oss stadige skader.

Uke 18 2017 - Med mai kom endelig våren og deilige dager

Kom, mai, du skjønne, milde, 

gjør skogen atter grønn,

og la ved bekk og kilde

fiolen blomstre skjønn! 

Hvor ville jeg dog gjerne 

at jeg igjen deg så! 

Akk, kjære mai, 

hvor gjerne gadd jeg i marken gå!

Rør ikke ved mitt hjerte i dag. Våren har gjort det alt.

For en deilig uke vi har lagt bak oss, ikke bare fordi det har vært en "kort" arbeidsuke, med bare 4 dager på jobb før det var helg igjen, ikke bare fordi det har vært en nydelig våruke med løfter om sommer, ikke bare fordi det er mai måned, men bare fordi det har vært alt dette og enda litt til! 

Jeg husker jeg engang i min ungdom skrev stil på skolen om hvorfor mai måned var den beste måneden av alle. Det er en god måned, med alle sine fridager, korte uker og grunner til å feire, men kanskje mest av alt en deilig måned fordi den gir oss løfter om en snart forestående sommer, som kommer i etterkant av disse deilige mai-ukene. Ja, det er deilig å kjenne på at våren endelig er her!

Uken startet med første mai, fridag og feiring av arbeideren. Jeg og barna startet dagen i Bergen, men etter en deilig hotellfrokost, og en liten runde i souvenirbutikkene på Bryggen, så dro vi av sted på vei hjemover. Denne gangen tok vi turen med Fjordline. Det er greit å slippe kjøreturen, det skal innrømmes, men det tar jammen lang tid også, skjønt, barna koste seg med lekerom og fri boltreplass.

Tirsdag og andre mai var jeg tilbake på jobb, og barna på skolen. En kort arbeidsuke ble dette jo, siden vi hadde fri mandagen. Etter en helg i Bergen med sene kvelder så var det ganske hardt å komme seg opp på morgenen, så jeg var ikke lei meg for at det var en kort uke med bare 3 arbeidsdager til.

Tirsdag og onsdag ettermiddag var jeg bare trøtt. Om det skyldes sene kvelder i helgen, eller om det har sammenheng med pollenallergien som blomstrer når bjørk og gress spretter skal være usagt, men onsdag endte jeg i alle fall på sofaen etter middag, og der sovnet jeg som en stein, pakket inn i barnas kosetepper. Jeg våknet omtrent til leggetid, så det var ikke mye fornuftig jeg fikk gjort den dagen.

Fjerde mai hadde jeg visst 10-årsdag for min digitale tilværelse på facebook. Det måtte jo feires. I tillegg er jo fjerde mai "Star Wars Dagen" - "May the Fourth be with you". Så da var det dobbelt grunn til feiring. Dermed ble det Donuts til ettermiddagskaffen. Gode grunner til å spise kake tas alltid imot med takk!

Så ble det fredag, så fort som bare det, og helgen vår har vært preget av at mai er korps-måneden over alle korpsmåneder. Barna og ungdommene i skolekorpset må jo få uniformer til 17. mai, og siden materialforvalteren har somlet litt med å komme igang med å organisere uniformene, så har det blitt endel timer med dugnad for skolekorpset denne helgen.

Lørdag måtte vi derfor til Egersund for å skaffe bukser og skjorter til de nye medlemmene i korpset. Det ble til og med to turer, for tror du ikke hun materialforvalteren hadde klart å forregne seg på hvor mange bukser hun trengte? Men vi hadde i alle fall en deilig frokost i Egersund på formiddagen. 

Og så ble det til slutt lørdagsmiddag også, etter at de som dukket opp hadde fått utdelt og testet uniformene. Det er deilig å vite at det er så godt som klart, for den dårlige samvittigheten over at det ikke er klart, den kan jeg klare meg uten!

Siden vi likevel hadde brukt helgen på dugnad for korpset, så fortsatte vi like godt i dag. Etter en rolig morgen hjemme, tok vi derfor turen opp på skolen og kulturskolen, nå for å flytte hele lageret til skolekorpset fra et bygg til et annet. Det har blitt noen timer arbeid i dag også, men nå er i alle fall hele lageret flyttet, så kan vi legge bort den dårlige samvittigheten for det, også.

Så var en deilig uke over, for selv om det har vært travelt nok, så har det gjort godt med sol og sommerfølelse denne uken. Etter en lang vinter, så er det godt å kjenne at våren rører ved hjertet. Så får en heller leve med pollenallergi og tretthet på grunn av allergien eller behandlingen en tar for den, jeg ville ikke vært våren foruten likevel!