Uke 30 2016 - Sommerferien er så alt for kort

Ja, da var det søndag uke 30, og tid for nytt blogginnlegg i denne bloggen. Nå er vi kommet til slutten på min tredje, og Tronds siste, sommerferieuke, og hverdagen er i full fart mot å innhente oss.
Sommerferien er i grunnen alt for kort, en rekker jo knapt å komme i feriemodus før en må begynne å tenke på å få snudd døgnet på rett kjøl og sånne fornuftige greier! 

Jeg skulle gjerne hatt noen uker ekstra ferie, jeg må innrømme det. Men det blir jo kjekt å komme tilbake på jobb også, da, jeg er jo så heldig at jeg har en jobb som jeg har det veldig bra i, det hadde jo vært verre om en hadde hatet jobben sin, vil jeg tro.

Denne siste uka har vi tilbrakt på ferie i Norge, da helst i Romsdalen hos tante Reidun, der vi har hatt noen fantastiske dager sammen med henne, onkel Jens Ove, Edvard og Elida, og Elise, Bernt Morgan og Tessa. Etter 14 dager på farten rundt omkring i Europa og Norge, så tror jeg vi trengte noen litt roligere dager "på landet". 

Barna har storkost seg med den friheten det er å være på en gård med stor tumleplass, i godt selskap og med late dager. De har adoptert grandtante og grandonkel som besteforeldre, noe jeg tror de setter pris på. Rune slet litt med begrepene; det var besta og bestemor og mormor og tante; og bestefar og farfar og onkel om hverandre. Jeg tror det var ekstra stas med en ekte bestefar, siden barna jo aldri har forsøkt å ha en slik, men samtidig så tror jeg at Rune hadde det ekstra kjekt den dagen han fikk være alene med tante Reidun. Som han sa: "vi skal ha litt mor og sønn-tid"!

I skrivende stund er vi på vei hjemover, Trond kjører, så jeg kan blogge fra mobilen. Etter tre uker på veien ender vi på nesten 5000 km, det er bra, det, på såpass kort tid. Det har vært en spennende og fin sommerferie, og deilig å bare kunne ta en dag av gangen uten å legge for mye planer. Jeg synes nesten det er den beste måten å feriere på, selv om det er greit å ha litt kontroll på hva som skal skje, også, kanskje særlig hvor en skal sove når det nærmer seg natt. Men det har jo egentlig ordnet seg hver kveld i så måte  også, da.

Nå skal det bli deilig med en uke i ro hjemme, det skal jeg nyte, for det er ikke ofte jeg har så mange dager hjemme i ferien. Jeg har tusenvis av ideer om hva jeg skal bruke dagene til. Det ender vel med at jeg ikke får gjort så mye av det som jeg hadde tenkt, men det gjør ikke så veldig mye. Det blir nok greit, likevel!

Dette får klare seg for i kveld, jeg må skrive et par ord i feriebloggen også før veiene blir for svingete til å trykke på mobilen; sånn i forhold til bilsyke. Det går greit å trykke på mobilen når vi kjører på motorveien, men så snart det kommer litt svinger, så må jeg nemlig fokusere på veien i stedet for mobilen.

(Bildene er lagt til på mandag. 01.08.16)

Uke 29 2016 - Campinglivet er egentlig helt greit, og Pokemon Go også, så lenge det er i små mengder

Hmm, det er jo allerede søndag igjen, hvor i alle dager ble den siste uka av, egentlig? Jeg føler det ikke er mange dagene siden jeg satt i Polen og skrev i "søndagsbloggen", og nå er det altså søndag igjen? De har nok rett, de som sier at tiden flyr når en har det kjekt, for jammen går ukene fort når en har ferie! Nå er jeg allerede halvveis i min ferie, og Trond, stakkars, han har bare 1 uke igjen. Det gjelder å få gjort mest mulig den neste uka, tenker jeg! Eller så kan vi bare fortsette å ta det rolig og kose oss med fri og familie-tid.

Den uka som har gått, årets 29, faktisk, så har vi jo rukket en god del, da, når jeg tenker på det. Vi startet jo uka i Polen, og har nå, en uke senere, vært både i Danmark, hjemme på Haua en tur, i Stavanger, og nå er vi jo i Bergen, så vi har sannenlig flyttet mye på oss. Ungene begynner å bli litt lei av bilen, sier de, men heldigvis finnes det enda mange DVD-filmer de ikke har sett, og så går det jo an å ta hyppige pauser på turen. For vi har altså planer om en tredje uke på bilferie, jeg og Trond, i alle fall!

Vi har fått testet campinglivets gleder og ulemper, barna har blitt riktig drevne i å gå på camping- toalett, og Trond og jeg, vi begynner å bli gode på å sette opp, og ta ned igjen, teltet vårt. Jeg har funnet ut at jeg egentlig synes det er ganske gøy å campe, mens Trond har funnet ut at det er ganske kjekt å ha en luftmadrass uten hull. Faktisk så synes han det er så kjekt at han sover på den nye madrassen sin også nå, som vi er på besøk hos Runar, der det egentlig er god plass på sovesofaene.

Og så har vi blitt reine, skjære fjellgeitene! Vi har besteget Danmarks 10. høyeste fjell, Himmel-bjerget, en ikke helt utmattende tur, som var godt gjennomførbar også for oss mindre drevne topptur-mennesker. Og, som Arnt Olav Klippenberg skrev så fint i Aftenbladet, vi hadde ikke behov for oksygen, ja, vi klarte oss til og med uten guide, både opp til toppen og ned igjen. Og så har vi "besteget" Bergens høyeste fjell, Ulrikken, vel og merke via taubanen, men tro du meg, det var et stor øvelse i selvbeherskelse fra min side, og hadde jeg ikke vært så bedagelig anlagt som jeg er, så hadde jeg fort kommet på at jeg skulle gå ned igjen fra fjellet! Men taubane med øynene knepet hardt sammen, det gikk, det også! Men du får nok ikke lurt meg opp dit igjen med det første, selv om Rune var klar for å ta turen igjen allerede i dag.

Vi holder på å teste hvordan det er å være på ferie med hund. Så langt har det gått ganske så bra, men det er jo litt som å reise med baby, du må liksom finne ut av hvor du kan ta med deg "babyen" rundt omkring, og så forsøke å ordne "barnevakt" mens du gjør ting "babyen" ikke kan være med på. Det har gått greit med Snøball i bilen, og hun la seg fint og sov i telt. Og her i hus, hvor det er katt, ble hun fort klar over at det er katten som er sjefen, og at hun bare må oppføre seg mens hun er gjest, noe som også går overraskende fint.

I dag har jeg ellers merket litt bedre at det er søndag, siden butikkene i Bergen altså har vært stengte i dag. Det var vi heldigvis såpass halvbevisste på i går at vi kjøpte inn mat til frokost i dag da. Middag hadde vi ikke tenkt på, men det må da være måte på planlegging også da! Jeg mener, når vi reiser på "vi tar det som det kommer"- ferie, så må det være lov å ikke tenke så langt, og heldigvis, så er altså ikke kiosker og restauranter søndagsstengte, så det har blitt mat på oss i dag også. Men lite shopping, da, noe som for så vidt er helt greit. Tror jeg. Sparer penger, gjør vi i alle fall, i så måte. Og det er greit, for ferie-livet, det er ganske så dyrt, egentlig.

Men der er jo dette med camping-livet ikke så dumt, da. For det er utrolig mye billigere å leie telt-plass, selv om vi trenger strøm, enn å bo på hotell. Men så er Norge desto dyrere å reise rundt i, da, så det jevner seg vel ut likevel. Men jeg skal ikke klage, vi må være glade for at vi har råd til å dra på ferie i flere uker, det er ikke alle som er så heldige, det vet vi godt. Så må vi bare nyte det mens vi kan, og heller spare penger i den andre enden.

Pokemon Go er ellers blitt en stor del av både samtalene i familien, og også med tilfeldige mennesker som tydeligvis også spiller dette spillet på mobilen. Trond og Rune spiller sammen på Tronds mobil, men jeg mistenker at det er mest Trond og minst Rune som spiller, mens for meg og Amanda er det nok helst omvendt, for jeg skjønner stadig fint lite av hva de snakker om, for meg høres det ut som et helt nytt språk med Pokestopp, Pokegym, Pokeditt og Pokedatt rundt omkring i verden. Men det ser ut til å være en grei måte å finne frem til viktige severdigheter, da, så det er ikke det dummeste å drive på med mens en er på ferie, om en bare får nesa opp fra mobilen sånn litt innimellom også!

Vel, nå er det faktisk langt på natt, og jeg begynner å bli såpass trang i øya, at vi får la det bli med dette i dagens "søndagsblogg". Jeg gleder meg til enda en uke "på veien", og er spent på hva de neste dagene bringer av opplevelser. Og hvor mye klaging det blir fra barna.

Uke 28 2016 - Sommerferie er greit

Jepp, det er søndag i dag, så da må jeg jo blogge "dobbelt" opp, for jeg kan jo ikke forsømme "ukebloggen" min, eller "nyttårsforsettbloggen", selv om jeg for tiden ferieblogger hver eneste dag!

Jeg har egentlig ikke så veldig søndagsfølelse i dag, siden vi er i Polen, og her er alt åpnet som om det var hvilken som helst hverdag, så det var på nære nippet at jeg holdt på å glemme hele ukebloggingen. Men det er søndag, også her i Polen, selv om en ikke merker dette fullt så godt som hjemme i Norge, der søndag betyr: "å hjelpe meg, vi har glemt å planlegge søndagsmiddagen, hva gjør vi nå, som butikken er stengt'?" Nå kan det vel mistenkes ut fra dette, at jeg er for søndagsåpne butikker, men det er jeg egentlig litt usikker på. Jeg mener, joda, det hadde vært greit å kunne handle inn det jeg trenger på søndag, når jeg har glemt å handle på lørdag, men jeg er  usikker på om vi trenger å kunne gå i butikker også på søndager ut over det. (Men ei lita Brustad-bu i Sokndal, det hadde neimen ikke vært dumt, likevel, da!)

Nå har vi snart vært på ferie-tur i en ukes tid, og egentlig rukket over mye på disse 6 dagene vi har vært på tur. Vi har hatt spennende dager med dekk som punkterer på motorveien i Danmark, dukker som forsvinner og dukker opp igjen i Berlin og vaskemaskiner som tar klær som gissel. Vi har hatt late dager, med 12 timer i badeland, og sightseeing via buss, og vi har hatt travle dager, der vi har gjort masse på få timer. Vi har møtt venner, vi har "hilst på" filmstjerner i voks, vi har nesten møtt på famile (men vi var bare like i nærheten av hverandre i Berlin), og vi har øvd oss på både tysk og polsk. Og alt dette på 6 dager! Og vi er så vidt kommet igang med ferien!

Ferie er neimen ikke dumt, altså, det må jeg innrømme. Nå er jeg heldig, og har det veldig bra i jobben min, og synes egentlig det er helt topp å være på jobb. Men likevel, så er det deilig å bare kunne dra omkring og se seg om, og være sammen med familien litt mer enn noen korte og hektiske timer på ettermiddagen. Det er på en måte nå i ferien at vi "lever" skikkelig. Samtidig, så er det ikke alltid like lett å få barna med på at vi skal "leve" skikkelig nå, for de vil jo helst bare sitte i ro på hotellrommet eller leiligheten og kikke på videoer på nettbrett eller mobil. Og det første de leter etter når vi kommer inn i en restaurant eller en butikk, det er WiFi. Vi kunne sikkert spart mye penger på å holde oss hjemme, og bare sitte inne og være på nett.

Apropos nett. Denne uken har diskusjonen i familien (og forøvrig store deler av resten av verden) gått rundt den nye appen "Pokemon Go", som tilsynelatende "alle" spiller for tiden. Slik jeg har forstått det, ble den lansert denne uka i Tyskland, det er kanskje derfor vi har merket dette spesielt mye. Maia har mast om å få laste denne ned til mobilen sin (siden hun har skrekkelig lyst til å være med på dette "racet"), mens Trond har vært uvanlig skeptisk til et spill, da han har lest eller hørt at det er folk som har mistet livet mens de har lett etter Pokemons.

Maia har argumentert med at det er "PGI 3", altså anbefalt for alle over 3 år, og med at "alle" spiller dette. Og det kan jo ha positive ringvirkninger, om denne appen altså får tilsynelatende alltid innesittende ungdommer ut av hus for å lete etter Pokemons, så må en jo nesten si at det er en bragd i seg selv! Enden på visa her i familien har blitt at Maia har fått laste det ned, med streng beskjed om at hun ikke får gå med denne og lete i bytrafikk eller andre steder der det potensielt kan kjøre biler, og Amanda og Rune er fortvilet over at de altså ikke kan laste appen ned på sine mobiler, siden de ikke er kompatible med appen. Kanskje like greit, spør du meg, men det er nok de to dypt uenige med meg i, og begge ønsker seg nå derfor nye mobiler som de kan ha Pokemon Go på. (Nå må jeg innrømme at når jeg gikk til anskaffelse av min første "Smart"-telefon, så var det fordi jeg hadde lyst til å teste "Angry Birds", så jeg skal kanskje ikke snakke for høyt.)

Ellers må jeg faktisk komme med litt skryt sånn på tampen av dagens blogginnlegg, og dette må dere ta til dere, Telenor, for det er ikke ofte jeg kommer med skryt! Det er faktisk veldig greit og veldig bra med de nye abonnementene, som vi kan bruke akkurat som hjemme rundt omkring i Europa. Så langt ser det faktisk ut til at dette innfrir - vi har brukt mobilene akkurat som hjemme, og det har ikke kostet oss noe mer ekstra enn de kronene som våre nye abonnementer kostet mer enn de gamle. Så greit å kunne ringe hverandre når vi ikke finner hverandre, å kunne ta frem GPS og Google Maps når en står fast på hvordan en skal komme seg frem, og kunne booke overnatting og andre ting via mobil, uten å bekymre seg grønn over hvor mye dette skal koste! Veldig bra, Telenor! Dette liker vi!

Nei, nå har Trond og barna gjort seg klare for senga, så det er best jeg gir meg for i dag. Med to blogginnlegg på en kveld, så skulle det greie seg for nå, tenker jeg, uansett! Og i morgen starter uke 2 av årets ferie for min del - vi er så vidt kommet i gang! Hurra for at vi enda har noen uker igjen - for sommerferie, det er rett og slett ganske greit!

Uke 27 2016 - Oppkjøring til sommerferie med besøk fra Bergen

Så var også jeg kommet igang med sommerferien min. Eller egentlig, så har jeg ferie fra i morgen, for denne helgen har jeg "bare" vanlig helgefri, og så starter ferien min i morgen. Trond har alt hatt en uke ferie, og barna har vel hatt nesten tre uker, om jeg ikke har telt helt feil, så det er egentlig bare min ferie som starter den uken som kommer. Uansett, de neste tre ukene så har vi her i familien ferie sammen, alle fem, og det er vel helst tid for å reise på en slags sommerferie. Jeg må likevel innrømme at feriemodusen ikke helt har slått inn for min del, akkurat det har nok litt med værforholdene å gjøre. Men det kommer gjerne litt uti neste uke, når jeg innser at jeg altså ikke skal på jobb på 4 hele uker.

I fjor blogget jeg meg gjennom ferien som en slags feriedagbok, det ble stort sett et kort blogginnlegg for dagen i feriebloggen min de fire ukene jeg hadde ferie. Jeg har tenkt masse på om jeg skal blogge i årets ferie også, eller om det kanskje er litt unødvendig, siden jeg blogger i denne bloggen for tiden. (Jada, jeg har altså totalt 3 blogger, men jeg har jo stort sett skrevet i en blogg om gangen, da.) Jeg har ikke helt "landet" beslutningen om jeg skal ferieblogge i år også, men det er ikke utenkelig at det blir noen korte innlegg i feriebloggen om hva vi bruker feriedagene våre til, og så kan jeg heller bruke denne "søndagsbloggen" min til å skrive om andre ting, for eksempel hvor frustrerende kjedelig det er å vente på ledebil når de holder på med asfaltarbeid på veien til jobb. 

Men først må vi jo blogge litt om denne siste uka som vi akkurat er ferdig med, for det har jo ikke vært en ferieuke. Men uka har, i alle fall på jobb, likevel vært preget av at sommerferien har vært rett rundt hjørnet. Avdelingen vår stenger nemlig i 4 uker i sommer, så i løpet av den siste uka har vi, sakte, men sikker, skrevet ut alle pasientene våre, og tømt avdelingen. I år gikk det overraskende smertefritt, med lite diskusjon med moderhuset i forhold til at vi ikke har tatt inn nye pasienter den siste uka, og når det var lunsj-tid på fredag, så var avdelingen ikke bare tømt for pasienter, men rengjort og klartgjort for nedvasking og sommerstenging.

På hjemmefronten har uka vært preget av at vi skulle få (og har hatt) besøk i helgen av fire tantebarn som skulle være hos meg mens lillebror Runar og samboer Ragnhild, med min kjære mann på lasset, var på Norway Rock Festival i Kvinesdal. Vi har nemlig, i det store og det hele, brukt mye av dagene våre på å rydde hus. Det trengtes! Ja, jeg er faktisk så fornøyd med alt vi har fått gjort den siste uka at jeg egentlig synes det burde være fast tradisjon at de kom på besøk sånn som dette, slik at huset kan bli ryddet og klart før sommerferie.

Det vi har brukt mest tid på, har vært inngangspartiet i kjelleren, som bar skrekkelig preg av at alt blir bært inn fra bilen, og så glemt der nede. Men nå har vi fått kastet en hel masse, fra gamle, slitte og for små sko til ødelagte paraplyer og utallige regnponchoer fra all verdens forskjellige parker (vi har helt tydelig en tendens til å ikke ha med oss paraply og regntøy i fornøyelsesparker, i alle fall vurdert ut fra utvalget av regn-ponchoer). Og så har jeg funnet ut av vi har så mye som 12 "hjemmets brannmann"-capser, hvilket sier meg at vi antageligvis er glade i å kjøre brannbil. 

Vi har også fått gitt bort en god del klær og utstyr til flyktninger, det gir en god følelse, samtidig som det gir en nesten bedre følelse å få litt bedre plass i hus uten alt det baby-utstyret som vi ikke trenger lengre. Og så har vi solgt noen ting, og gitt bort andre ting til venner og familie. Som sagt, huset har hatt svært godt av at vi har hatt besøk denne helgen!

Onsdag var Trond og barna en tur i Stavanger siden han skulle til årskontroll hos Øre-Nese-Hals på SUS. Det gikk ikke bare bra, for Trond ringte meg sånn midt på dagen og begynte samtalen med å bedyre at de alle hadde det bra, og at ingen var skadet. Jeg skjønte umiddelbart at det betydde at det hadde skjedd noe som potensialt kunne gitt dem skade, hvilket stemte. For de hadde blitt påkjørt bakfra av en herremann som ikke klarte å stoppe når Trond måtte stoppe for en annen bil.

Nå skal den herremannen være veldig glad for to ting: at det var Trond, og ikke meg han kjørte inn i, og at jeg ikke var tilstede når det skjedde. For tro meg, om Trond klarer å trøste og si at det er slikt som skjer, så hadde jeg neppe latt være å fortelle den uheldige mannen akkurat hva jeg mener om at han klarer å kjøre inn i vår helt nye bil, når ingen, ikke en eneste gang, har klart å gjøre det med den forrige bilen vår. Er det mulig da? Så nå er bakskjermen på bilen sånn passe oppskrapet og med en bulk, og selv om vi selvfølgelig får dette dekt (det er ikke snakk om noen skylddeling her, nei!), så er det utrolig, utrolig irriterende!

Fredag ble en travel dag for alle mann. Barna og Trond starta dagen i Kongeparken sammen med Runar og familie, der var de fra tidlig morgen til et godt stykke utpå dagen. Litt utpå ettermiddagen kom de så hit, hele gjengen. Og så reiste jeg tilbake til Egersund for å være med på sommerfest med jobben min, mens Trond, Runar og Ragnhild dro til Kvinesdal på festival, og barna, 7 i tallet, var igjen her og ordnet seg selv. Når er jo Runars to eldste blitt så store at det gikk helt fint, ja, når jeg kom hjem litt utpå tidlig natt, så sov faktisk alle unntatt eldstemann.

Noen av mange bilder Trond har tatt på Norway Rock

Sommerfesten med jobben ble en skikkelig koselig kveld, med deilig mat fra Hellvik Bistro, moro med selskapsleker, en litt for vanskelig quiz som jeg hadde laget, premie til de som hadde de fineste hatten, gruppebilder i gul ramme og masse annet gøy. Jeg var heldig, som hadde fått låne Maias rosa cowboy-hatt og Amandas gullbriller, og vant en av premiene for beste hatt. Selv om juryen på to helt utvetydig var dypt splittet, så var det selvsagt veldig gøy å få premie. Det beste med kvelden var likevel å være sammen med kollegene en kveld der alle hadde fri neste dag, og så selvsagt at jeg fikk masse god hjelp både til å bære lydanlegget vårt både til og fra stedet vi hadde festen på! Jeg er fortsatt stor-imponert over fysioterapeut Bernt, som bar begge høyttalerne (i følge Trond veier de 25 kg hver) opp igjen til bilen min helt alene! 

I helgen har jeg bare kost meg med besøk, selv om det har vært 7 "barn" i huset, så har ikke lydnivået vært noe høyere enn det er til vanlig, kanskje heller tvert imot. I går fikk jeg sove lenge, og så var jeg og Amanda og handlet, før det var tid for å holde en familie-tradisjon i min brors familie i hevd: lørdagsgrøten. Det innebar koking av Geisha grøtris, for det måtte det være, i følge Jon Fredrik, og Solveig var helt enig, jeg kunne ikke gå for Fjordland, det var å tulle med tradisjonene.

Så den som stod i en time og rørte i grøt i går, det var meg. Å lage melkebaserte grøter, sauser og supper kan nemlig være en utfordring på induksjonskomfyr, det legger seg skrekkelig raskt i bunnen, og da er løpet egentlig stort sett kjørt. så da har en ingen andre valg enn å røre, røre og røre. Jeg brukte tiden til å lese samtidig (Et helt halvt år av Jojo Moyes), ingen skal beskylde meg for ikke å utnytte tiden godt. Og grøten ble altså vellykket og jeg fikk tommel opp fra flere av tantebarna!

Vi hadde oss også en lang og fin tur ned på lekeplassen her i Kvam, der ble det vannmelon og kaffe, takket være jentene, som kom etter med proviant når Rune, Olai, Snøball og jeg noe urutinert hadde gått ned til lekeplassen uten mat og drikke. Og så var det taco og lørdagskos med alle mammas 8 barnebarn, for Zara kom også ut, så da var de fulltallige, noe jeg synes er så gøy at det måtte foreviges med bilde. Amanda mente vi måtte ha med de to hundene også, men siden jeg ville ha bilde av dem stående på "rekke", tror jeg ikke det hadde latt seg gjøre. Nei, hadde jeg fått de to hundene våre til å stå fint på rekke sammen med 8 barn, så tror jeg muligens jeg burde ha levert en lotto-kupong med det samme.

I går kveld gikk så doen her i hus tett for n-te gang. Det skjer selvfølgelig sent, sent, sent lørdag kveld, når jeg var alene med 7 barn i hus. Så resten av kvelden brukte jeg, mer eller mindre bokstavelig talt, stående på knær i en blanding av unevnelige ting som hadde kommet opp fra sluket i baderomsgulvet, mens jeg forsøkte å få staket opp doen. Det hjalp dessverre ingenting at jeg minte meg selv på at jeg altså er barnebarnet til en rørlegger, for doen var (og er fortsatt), dog i noe varierende grad, tett. 

I dag har det regnet igjen, så vi har holdt oss innendørs. Trond kom hjem så snart han var kjørbar, og sammen har vi to laget middag til hele gjengen. Når noen må noe større enn nummer 1 på do, så må de kjøres til farmor, der doen ikke er tett, så med dette i mente, så er det ganske greit at vi nå "bare" er oss selv her i hus. På den andre siden, så er vi så glad i å være sammen med familien til Runar, at det ble noen tårer på Maia og meg når de dro. Men vi ser dem heldigvis snart igjen, i alle fall i september, og kanskje før det, også! Og så har Maia og jeg testet "I Do 3D" - som hun fikk til bursdagen av oss. Det var ganske gøy, og resulterte, foreløpig, i en rosa-lilla kube.

Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å planlegge litt ferie, det må nesten til, siden vi egentlig har tenkt å reise i morgen eller tirsdag, så skal jeg forsøke å komme i feriemodus, og endelig bestemme meg for om jeg skal blogge i feriebloggen i sommerferien. Om bare døgnet hadde hatt noen flere timer! Da hadde det blitt masse blogging, da!

Uke 26 2016 - Halvveis i året, og regnet hølja ned

Nå har vi kommet halvveis i 2016, folkens, 26 av 52 uker er gjennomført, og vi kan begynne nedtellingen frem mot nyttår. Sola har for lengst "snudd", og dagene har begynt å bli litte grann kortere frem mot desember, når sola "snur" igjen. (Sola snur jo ikke egentlig, da, det er jorda som "snur", eller strengt tatt, bare flytter seg rundt sola, og dermed blir jordas akse forandret relativt til sola, men det skriver jeg altså bare for å være vanskelig.) Jeg har klart å komme halvveis i mitt nyttårsforsett om å skrive et blogginnlegg i uken, også, siden vi altså er halvveis gjennom 2016. Så nå kan vi starte nedtelling til jul, for det er altså færre dager igjen til jul enn det er siden jul, selv om jeg selvsagt har telt ned mot jul siden 25. desember 2015, men det er altså meg.

Vi har passert første juli, og det er, om du tror på kalenderen, og det må du gjerne, altså sommer, faktisk er vi ferdig med den første sommermåneden, og i Sverige har de feiret "midtsommer" for lengst. Om du tror mer på gradestokken enn kalenderen, så er jeg litt mer i tvil om det er sommer. Fredag var det altså 13 grader midt på dagen, det er omtrent 4 grader mer enn det var på julaften 2015, da var det 9 grader. Så temperaturmessig, så er det nærmest like mye vinter som sommer. Jeg, for min del, har alltid sagt at vi i Norge har en veldig lang høst, et par dager vinter, en sånn passelig lang vår, et par dager sommer, og så en veldig lang høst igjen, og det synes jeg værgudene stadig vekk gir meg ganske så rett i.

Denne uka har det altså regnet og regnet og regnet. Høsten er her, det føles i alle fall sånn. Jeg har, noe standhaftig, gått med sandaler på beina hele uka, selv om det regner, men regntøyet har en jo måttet finne frem. Rune går med shorts, det tror jeg også er litt på trass, og jentene foretrekker enda også shorts eller sommerkjoler. Ja, vi prøver jo å overbevise værgudene om at vi har tro på at det er sommer. Men nå må det snart slutte med dette regnet, ellers kan jeg komme til å angre på at jeg ikke har tenkt meg til Spania i sommer. Og det synes jo ikke jeg er noe greit. Men nå skal jeg ikke bruke hele dagens blogg til å syte og klage over været, men litt klaging, det må en ha lov til, vel?

Uke 26 har brakt nok en ettermiddagsuke (for Trond sin del) vår vei. Trond og jeg har altså, nok en gang, tilbrakt tid sammen mellom 23.30 og 07.00, stort sett sovende sammen, og ellers har vi kommunisert via mobiltelefonene. Dette var 7. gang i år at vi har hatt ettermiddagsuke, jeg teller stadig, for de er altså på ingen måte mine favoritt-uker. Nå gikk jeg inn i denne med godt mot, etter forrige ukes suksess som "alene"-mamma, men, jeg må innrømme at jeg ikke var lei meg for at Trond hadde tatt ferie fredag denne uka, slik at det "bare" ble 4 ettermiddager alene med barna.

Nutrilett...

Mandag morgen tok jeg, for første gang på en stund, en tur på vekta. Det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg hadde jo, selvfølgelig, etter å levd litt for godt de siste månedene, gått opp noen kilo, så på vei til jobb i Egersund, så kom jeg frem til at her måtte jeg gå drastisk til verks, og gi meg selv et spark bak. Dermed ble det handling av Nutrilett pulver på vei til jobb, og en plan om å bytte ut frokost og kvelds med pulver, og så spise en lett lunsj og middag i tillegg. Joda, planen var god den, men jeg hadde ikke regnet inn at det var den nest siste uka på jobb før sommerferien. For denne uka, og jeg tuller altså ikke, har det vært servert følgende godbiter til lunsj: Mandag - Suksessterte, tirsdag - muffins, tørkede frukter og grønnsaker (ok, det var jo litt sunt, da), onsdag - is, peanøtter, jordbær, torsdag - sjokoladekake, en stor skål med fox, nox og twist, og nybakte skoleboller. Gjett om viljestyrken min har fått testa seg denne uka!

Mandag ettermiddag gikk jeg til og med tur med Snøball. Det endte med at hunden ikke ville gå på den ene foten, så da hadde jeg en hund og et barn (Amanda) som ikke gikk på en fot, ikke rart at en begynner å lurer på om det kan være smittsomt når Rune også begynte å klage på vondt i beinet ut på kvelden. Men for Rune og Snøball gikk det fort over, i motsetning til Amanda, som tirsdag fortsatt gikk rundt på krykker. Dermed ble det tur til Egersund og røntgen på tirsdag, ingen brudd konstatert, heldigvis, så da får hun bare få ta tiden til hjelp, og enn så lenge, så hjelper det godt med en støttebandasje.

Nå må jeg skrive noen frustrerte ord om norsk tollimport, for på tirsdag, da kom, endelig, pakken med nye bh-er til meg som jeg hadde bestilt fra England. Nå trodde jeg, tydeligvis i min villfarelse, at det ikke var toll på undertøy, for jeg er svært sikker på at det, for noen år siden, ble bestemt at undertøy var unntatt fra toll. Men det skulle det jo vise seg at det har noen (jeg mistenker at det dreier seg om politikere) forandret på, så det å få tilsendt 3 bh-er fra England til den nette sum av 88 pund, det skulle koste meg 405 kr i toll, mva og fortolling. Trond fikk først litt kjeft for at han hadde betalt dette uten å mukke, men når jeg så fikk sjekket dette opp, og forstod at det nok stemte, så fikk han en unnskyldning.

Onsdag var HMK Garde på besøk i Egersund, og hadde oppvisning med drill-programmet sitt. Det måtte vi jo bare få med oss, så etter litt organisering, så kjørte Trond ungene til Egersund, og så tok jeg dem med meg på oppvisning mens han reiste på jobb. Det var kjempegøy, og så utrolig imponerende hvor flinke og synkroniserte de gardistene er. Og selv om det regnet litt, så lot verken de eller vi oss affisere videre av det. Styrtregnet kom, heldigvis, først da vi kom oss i bilen. Etter en tur tilbake på jobb, der Rune klarte å miste en tann (som var veldig løs), så spiste vi middag på Mamas Pizza, det var veldig godt, og anbefales virkelig!

Torsdag var det tid for å pakke til helgetur til Bergen. Det fristet meg lite å gjøre alene, siden Trond var på jobb, så det ble utsatt til han kom hjem. (Strengt tatt fikk Trond en melding om at jeg var gått til streik, og det var vel også ikke så langt fra sannheten.) Men når Trond kom hjem, så viste det seg at jentene faktisk stort sett hadde pakket selv, så jeg pakket bare til Rune og meg, og så supplerte jeg litt til jentene, og så var vi klar på nokså kort tid.

Fredag morgen dro vi så av sted til Bergen for å besøke broremann Runar og familie, samt for å planlegge søskenbarntreff. Og her er vi fortsatt, selv om vi skal hjem i kveld, for i morgen skal vi tilbake på jobb. Turen til Bergen ble behørig dokumentert på Snapchat av meg, mens Trond kjørte. På ferja fra Sandvikvåg møtte vi igjen drilltroppen fra Garden, det var stas for barna, og så oppdaget da Trond at de skulle spille her i Bergen denne helgen, så da kunne han også få sett dem, siden han måtte på jobb på onsdag. Fredag ettermiddag kom vi da frem, etter litt stopp på veien, så vi klarte å bruke nesten 8 timer på turen opp.

Vi har hatt en fantastisk koselig helg i Bergen, med masse tid sammen med familien, besøk i sentrum der Trond endelig fikk sett Garden, selv om det var øs-pøs-regnvær, og litt shopping med meg og jentene, og masse god mat som min kjære bror har kokkelert. I tillegg fikk vi da endelig, 1 1/2 år etter at de gikk til anskaffelse av seilbåt, fått sett den flotte båten deres. Maia fikk seg til og med en tur opp i seilstanga (er det det det heter?). Og så har vi fått gjort det som egentlig var målet med helga; å planlegge søskenbarntreff til høsten.

Så nå er det bare turen hjem som gjenstår, vi satser på at vi er hjemme litt utpå natta i natt, det tar noen timer å kjøre, men alle unntatt meg har ferie i morgen, og jeg er vandt til å sove sånn passe lite, så det går fint!