En dag i mitt liv i bilder - September 2017

En dag på kurs i riktigere antibiotikabruk

September er på hell, og sensommeren med den. Så da var det vel på tide med en ny "dag i mitt liv i bilder". I dag har jeg vært på kurs i "Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunen", eller "RASK", som det også er kalt. Og da tror jeg de mener "rask" som i "frisk og rask", eller som "fort", og ikke som i "rusk og rask". Men det er bare min tolkning, da.

Dagen i dag startet kvart over fem, det er i overkant tidlig for min smak, men siden jeg ble hentet og fikk være passasjer på dagens "utflukt", så gikk det da på et vis. Dermed hadde vi da alt vært på tur i to timer da det var lyst nok ute til at det på dagens første bilde ble noe mer enn bare svart.

Litt over en time senere, og da altså godt og vel 3 timer og 20 minutter etter avreise fra Eivindvik, så var vi på plass på hotellet på Skei i Jølster, der dagens kurs ble avholdt. Kurset skulle starte klokka 10, så vi var ute i god tid.

Dermed ble det tid for en kopp med kaffe eller to, litt frukt, og deilige nybakte scones og litt prat og sånt, før vi registrerte oss og gikk inn i konferanserommet.

Dagens første innlegg ble holdt av Nicolai Harbin, som jeg kjenner fra tiden i Flekkefjord. Han var turnuslege der den gang jeg var lege i spesialisering, og dermed fungerte som hans "lærer". I dag var det han som skulle lære meg noe om riktigere antibiotikabruk. 

Det har vært et nydelig vær i dag, noe vi fikk anledning til å nyte i pausene. Og med flott natur i Jølster som bakgrunn så kan det vel nesten ikke bli bedre pauseinnslag.

Etter en ny bolk med undervisning og diskusjon rundt bordene var det tid for lunsj. Det var rikelig med mat å ta av, og dessertbord med alt for mye å velge i, så jeg forsøkte å ta litt av alt, jeg da. Det ble litt rart med skogsbærsmak på karamellpuddingen, men ellers smakte maten fortreffelig.

Ja, dette var jo dagens tema; hvordan bli flinkere i vår bruk av antibiotika på sykehjemmet. Over et år skal vi forsøke å sette inn forskjellige tiltak for å se om det kan ha effekt på hvor mye antibiotika vi bruker. Vel, statistikk er nå engang statistikk, men det er fornuftig å ha fokus på dette uansett, da, for det er til alles interesse at antibiotika kun gis på riktig og god indikasjon. Så er det sagt.

Forebyggende tiltak er et av flere virkemidler for å unngå infeksjoner som trenger antibiotikabruk. Her var det flere gode forslag til hvordan en kan tenke for å forebygge, både primært og sekundært.

Kaffi er en viktig ingrediens for et vellykket kurs. særlig når det lir mot slutten av dagen, og noen har vært våkne siden kvart over fem. Kaffi på kurs i krus, joda, det ble jo litt morsomt, det.

Kvart over fire startet vi på veien hjem. Noen stopp ble det jo på veien, for eksempel så dreiv de, ikke helt overraskende, på med veiarbeid flere steder langs Jølstravatnet. 

I Førde stanset vi for å handle litt mat. Det vil si, det var bare en av oss som skulle handle mat, men vi andre to endte visst opp med å handle mest. Det er jo alltid noe en kunne ha hatt, mener jeg. 

Veien hjem gikk via ferjekø på Lavik. Men det var heldigvis ikke så lang kø som Lillebjørn Nilsen synger om. Vi var vel 4 kjøretøy med på ferja over fjorden, så det gikk helt fint.

Det er nydelig når været slår til her i Sogn, så da er det bare å knipse kveldstemningen på veien ut langs fjorden fra Brekke til Rutledal.

Litt før åtte ankom vi så Eivindvik. Etter en lang dag både i bil og på kurs var det helt greit å komme hjem til restemiddag, selv om magen visst fortsatt var mett etter dagens lunsj. 

Resten av kvelden har gått med til å være litt med barna og hunden, før de har tatt kvelden og jeg nå blogger. Snøball har lært å spille død i kveld, nå spørs det bare om hun husker hvordan det var i morgen. Nå har jeg et håp om en episode med Tid for Hjem, før vi finner loppekassa for i kveld. 

En fin dag på kurs har det vært, selv om reisen nesten tok lengre tid enn selve kurset. Men faglig påfyll er viktig, og veldig kjekt. Så må vi bare se om vi ikke kan få brukt litt av dette påfyllet i hverdagen også!

Uke 38 2017 - En uke med vakt kjennes på kroppen

If you wake up and don't want to smile

If it takes just a little while

Open your eyes and look at the day

You'll see things in a different way

Don't stop thinking about tomorrow

Don't stop, it'll soon be here

It'll be here better than before

Yesterday's gone, yesterday's gone

Det kan jammen være nydelige kvelder her i vest når været er på vår side.

En mann har det aldri så travelt at han ikke kan snakke om hvor travelt han har det.

Da har jeg overlevd min andre uke med vakt i Gulen. Det har vært en minst like travel uke som sist jeg hadde vakt-uke, noe som kjennes godt på kroppen. Det er bare å innrømme at jeg var glad for at fredagen kom denne uka, og at jeg til tider har blitt litt frustrert over at det blir i overkant mye som en skal ta stilling til på en gang. Jeg foretrekker å ta en ting av gangen, og det er ikke like lett å få til, når "alle" helst vil ha svar med en gang.

Men jeg skal ikke bruke hele dagens blogg til å snakke om hvor travelt jeg har hatt det, selv om travle og lange dager på jobb også påvirker ettermiddagene, så har vi da fått gjort litt annet enn jobb denne uka likevel.

Mandag startet med utekontor på Brekke. Det ble en hektisk dag, særlig siden jeg klarte å glemme kortleser med kort på kontoret i Eivindvik, slik at jeg måtte sende alt som skulle sendes elektronisk etter at jeg kom hjem hit. Det blir nok ikke glemt flere ganger. Klok av skade.

På ettermiddagen var jeg rett og slett sliten, så da gjorde det godt å legge seg tidlig, og kose seg med denne boka, som er den tredje i serien om "Syv Søstre". 

Tirsdag var det kontordag i Eivindvik. Tirsdager er alltid travle, siden det er første dag i uka vi er på kontoret i Eivindvik, og denne tirsdagen var intet unntak. Men det var likevel en fin dag på jobb, og jeg hadde jo kortleser og kort på plass denne dagen. 

På ettermiddagen ble det hjemmebakt eplekake fra Amanda, hun elsker å få jobbe og ordne på kjøkkenet. Og kaka var så god at den forsvant på et blunk. Og så skrapte vi, og sparklet, i alle fall noen av hullene, på det rommet som skal bli gjesterom her i huset.

Onsdag ble nok en hektisk dag. Jeg startet dagen med å kjøre til Byrknes, der jeg hadde utekontor denne dagen. Det ble bare en halv dag på Byrknes, siden jeg skulle i til Masfjorden etter lunsj på et møte, men jeg rakk jammen å se en god del pasienter på tre timer der ute. 

I Masfjorden møtte vi to forskere som skal forske på "ALIS-VEST"-prosjektet, og følge oss som er leger i spesialisering i dette prosjektet. Og så fikk jeg hilse på kollegaene i Masfjorden og i Modalen, som alle var med på møtet. På kvelden fikk vi pusset litt sparkel, og så malte vi første strøk med maling på en av veggene på gjesterommet.

Torsdag formiddag forsvant i møter på kommunehuset. Først møte med forskerne som var på besøk her i Gulen på torsdag, deretter møte i forhold til krise-ledelse i kommunen. Ulempen med en formiddag på møte er at en dermed skal forsøke å trykke inn en hel dags arbeid på kontoret på en halv dags tid. Det skar seg, og klokka ble langt over kontortiden min før jeg kunne gå hjem.

Helse-nett telefonen har, enn så lenge, vært veldig lite i bruk i mine vaktuker. Men den er med!

Og så kom fredagen, og jeg skal innrømme at jeg var glad for at vakt-uken var over for denne gang. Vi fikk besøk litt utpå kvelden av min søster Åse og hennes mann Tom, som kom sammen med Perro, Snøballs bestevenn, på besøk for helgen. Det gjorde godt å kunne legge beina opp på sofaen og kjenne på at det var helg.

I går var det nok en nydelig dag her i Gulen. Vi tok med oss besøket på tur til Tusenårsstaden, stedet der Gulatinget lå tilbake i vikingtiden. Et skikkelig flott opparbeidet område, her må det være store muligheter for arrangementer for mange.

Vi hadde en fin dag sammen med familien her hjemme, og koste oss med "Skal vi danse" og taco-kveld. En fin familie-lørdag, med andre ord.

Åse og Tom har tilbrakt dagen som publikum på sykkel-VM i Bergen. Vi andre har tilbrakt formiddagen med å se på sykkel-VM fra Bergen, mest for å se om vi kunne få øye på de to som var i Bergen for dagen, men jammen ble vi litt engasjerte her i hus under innspurten der Kristoff plutselig dukket opp i teten. Og et hederlig sølv ble det på nordmannen!

Nå står vi foran en ny uke. Men jeg skal ikke tenke på morgendagen, for den kommer fort nok, den. Og plutselig så er morgendagen blitt gårsdagen, og sånn går nå dagene.

Uke 37 2017 - Om valg, familie og venner og litt til

Living life is fun and we've just begun

To get our share of this world's delights

High, high hopes we have for the future

And our goal's in sight

We, no we don't get depressed

Here's what we call our golden rule

Have faith in you and the things you do

You won't go wrong, oh-no

This is our family Jewel

En familie som holder sammen, er uovervinnelig.

En ny uke er kommet til en ende, og det er tid for å blogge litt igjen. Denne uka har vel vært preget av at det var valg på mandag for mange, selv om det gikk nokså upåaktet hen her i hus. Vi har heller fortsatt med oppussing, nå er Maias rom så godt som "ferdig", og vi kan fortsette med neste prosjekt.

 Og så har vi fått og hatt besøk, noe vi synes er umåtelig kjekt. Det merkes at vi er kommet nærmere flere i familien, vi koser oss skikkelig med å ha besøk, både av familie og venner. Mye kos har det også blitt, vi er gode på det her i familien, å kose oss.

Mandag var det valgdag i Norge, det går jo ikke upåaktet hen. Jeg hadde forhåndsstemt, så for meg var det jo egentlig "en vanlig dag på jobben". Dermed ble valg-bildet tatt i lunsjen på kontoret.

Det som ikke var vanlig med dagen var mest at Maia ble syk på skolen, så jeg hentet henne til meg på kontoret. Og siden mammaen nå er blitt allmennlege, så ble det både kikk i halsen, lytting på lunger og stikk i fingeren både tirsdag og torsdag uten at vi har kommet til noen annen konklusjon enn at det var en virusinfeksjon.



Tirsdag ettermiddag brukte Trond og jeg til å male den "siste" veggen på Maia sitt rom. Den ble rosa, slik at hun nå har en hvit, en sort, en rosa og en "trefarget" vegg. Det ble faktisk veldig kult, særlig når de hvite listene ble ferdige, og døra fikk en rosa firkant med sort ramme, så ble det likevel en helhet i fargebildet.

Den sorte veggen skal etter hvert få en galakse midt på, og den hvite skal få "polkadotter" i alle regnbuens farger. Det blir spennende å se det endelige resultatet.

Onsdag var det "National Chocolate Day" i USA, og det mente både Maia og jeg måtte feires, så da var det jammen godt at det lå en melkesjokolade i skapet. Men vi spiste ikke så mye, da, for det var jo tross alt bare "lille lørdag", og sjokolade hører jo helst lørdagen til.

Onsdagen brukte vi ellers til å male siste strøk på Maias dør, og til å se noen episoder av "Tid for hjem" på Tv2Sumo, kanskje til inspirasjon, selv om jeg nok ikke får Trond med på å male stua grønn.

Torsdag ettermiddag var Trond på jobb etter først å ha vært i Bergen på sykehuset en tur. Bergen bar nok preg av en nært forestående "event", men han fant nå fram til sykehuset uten de største utfordringene. Og han rakk hjem igjen til jobb med god margin til tross for endel stengte veier i Bergen.

Her hjemme bakte jeg og Amanda "banan og Oreo-muffins", bare fordi vi hadde noen bananer som måtte brukes opp, og en pakke Oreo i skapet som passet godt til bananene. Mamma/Bestemor kom på besøk på kvelden, så hun fikk servert rykende ferske muffins. Det passet jo egentlig ganske bra!

Fredag fikk vi besøk av Solveig, Arne og Olai. Kjempekjekt å kunne låne dem for en helg, det er så flott å være nærmere både dem og alle i Sula, slik at vi kan treffe dem alle litt oftere.

Her i Eivindvik var det "høstrydding" i helgen. Da kommer NGIR med flere søppelbiler for å hente alt som folk ikke trenger lengre, og henter "stort" søppel. Fredag dro Trond derfor frem mye rart fra et av rommene her i hus, slik at vi kunne få kastet dette på årets høstrydding. Det ble litt "dritt" som havnet først i tilhengeren, og deretter i søppelbilen.

I går koste vi oss med storfamilie-lørdag, og bare var hjemme med oss selv. Med 6 barn i hus var det utrolig nok likevel ganske stille, vi så barna helst bare til måltidene, ellers var de rundt omkring og lekte eller spilte dataspill.

Vi var noen turer nede på butikken for å handle, og da gikk jeg innom blomsterhandelen og kjøpte en nydelig bukett med røde roser, bare for å pynte litt i hus. Til meg selv, fra meg selv. En fin lørdag hadde vi, i alle fall, hele storfamilien!

I dag har Trond vært i Brekke og hentet et vitrineskap vi har kjøpt brukt, slik at vi har mer oppbevaringsplass. Jeg fikk sove lenge, og det var deilig. Og så har jeg og mamma laget middag til alle, før jeg og Maia kjørte Solveig, Arne og Olai til ferja på Sløvågen slik at de kom seg hjem igjen.

Nå er vi klare for en ny uke her i Eivindvik. Barna teller litt dager frem til høstferien, da skal de en tur til farmor på Haua, og det gleder de seg veldig til, for selv om de trives veldig godt her i Gulen,
så savner de vennene sine der sør.

Og fredag var det bare 100 dager igjen til jul, så vi har mye gøy å se frem til! 

Uke 36 2017 - Bursdagsuke for Runegutten

My son, my son you're everything to me

My son, my son you're all I hoped you'd be

My son, my son my only pride and joy

God bless and keep you safe

My own, my precious boy

For all the care and heartache

Life has brought to me

One precious gift has made it all worthwhile

For heaven blessed and with great joy rewarded me

For I can look and see my own beloved son

Du, mitt hjertebarn, takk for at du fargelegger dagene mine i alle livets nyanser.

Denne uka har vært Rune sin uke. Helt siden mandag har han kalt seg "bursdagsbarnet", til tider til sine søstres store irritasjon, men som oftest har han fått lov av oss alle å være ukens og dagens midtpunkt. Siden han er minstemann i søskenflokken, så er det rart med det, han får lov til å være minstemann, på godt og vondt.

Fredag var den store dagen, og i går, lørdag, var det tid for barneselskap med fullt hus og stormende jubel. Årets "tema" for Runes selskap var "Avengers", noe som passet bra på flere måter; vi har sett mange av filmene i denne "serien" sammen med barna i det siste, Rune har litt dilla på alle karakterene, og så fikk vi møte noen av dem mens vi var i Disneyland i sommer. Og ikke minst; det var mulig å finne "utstyr" til bursdagen med riktig tema.

Men uka startet med mandag, og for min del, så var det dagen jeg gikk til stemmeurna og gjorde min "borgerplikt". Siden vi flyttet i begynnelsen av juli, så betyr det nemlig at vi fortsatt stemmer som rogalendinger, og dermed er forhåndsstemme eneste mulighet i år. Det er jo litt mindre høytidelig enn å stemme på selve valgdagen, men så er det i alle fall gjort, og vi har anledning til å klage på resultatet, uansett hvem det blir som skal styre landet de neste 4 årene.

Mens jeg var på jobb tirsdag kom jeg på at vi skulle ta turen til Åsane for å handle bursdagsgaver og litt mer til bursdagen. Så den som hentet barna etter jobb og skole, plukket opp Trond i Sløvågen, og tok turen til Åsane, det var meg. Og det ble både gaver og det vi "manglet" av Avengers-tema til selskapet, så turen ble vellykket i så måte. Rune fikk velge middag, og da ble det McDonalds, noe Amanda godt kan klare seg uten, men så får vel hun bestemme den uken hun har bursdag, tenker jeg.

Onsdagen brukte vi til så smått å begynne å finne stuene her i hus, slik at det gikk an å ha barneselskap her i helgen. Trond har ellers vært ivrig på internett i det siste, det kommer stadig nye huskataloger i posten, jeg tor han drømmer om nytt hus. 

Jeg, for min del, er egentlig så fornøyd med dette huset vi er så heldige å bo i nå, at jeg tenker at jeg bare kan "tegne av" dette huset, så blir det jo helt supert. Men det er jo gøy å kikke litt på andre løsninger også, da, jeg skal være med på det.

Torsdag kom min nye, og første, legekoffert til kontoret her i Eivindvik. Som mangeårig sykehuslege har jeg nemlig ikke hatt bruk for å ha en slik, så dermed er dette faktisk min første legekoffert, etter "bare" 13 år som lege var det kanskje på tide?

Torsdag ettermiddag skulle jeg bake kaker til Runes selskap. Etter å ha satt igang mikseren med eggedosis til sukkerbrød innså jeg plutselig at jeg ikke hadde bakepulver. Og selvsagt var klokken blitt så mye at butikken var stengt. Men det ordnet seg heldigvis, med snille naboer som kunne hjelpe i en knipe, så ble det både sukkerbrød og sjokoladekake før kvelden var omme.

Fredag var ukens store dag, Rune ble åtte år, og vi har ikke lengre en syvåring i hus. Dagen startet med frokost og gaver på senga, og gutten var godt fornøyd med både maten og gavene. 

Ettermiddagen gikk for min del helst med til å pynte kake, med god hjelp fra Amanda, som var veldig fornøyd med å få slippe til. Rune var på dans på skolen på kvelden, mens Maia var på ungdomsklubb, og jeg følte på at jeg begynner å få store barn.

I går var det altså feiring av Runes bursdag med barneselskap. Til tross for at klassen hans nå er mye mindre enn den han gikk i på "Haua", så ble det jammen 14 barn i selskapet her også. Rune var godt fornøyd med feiringen, han mente det hadde vært "den beste" i hele hans liv.

Amanda og Maia hadde kontroll på "Avengers-trening", så barna kunne vise frem flotte bevegelser som representerte alle de Avengers som de kunne komme på. Og kakene falt også i smak, særlig bløtekaka var veldig populær.

Dagen i dag har vært en dårlig dag for min del. Jeg våknet med migrene, og den har ikke latt meg få gjøre så mye mer enn å ha vondt i hodet og kjempe mot kvalmen i dag. Det er ikke så helt uventet, siden det ble sent natt til lørdag med kakepynting, hodet mitt liker ikke at jeg rangler. Så dermed har det blitt en rolig dag med mye mørke rom.

Nå begynner medisinene å ha effekt, så hodet er på vei til å bli bli normalt igjen. Så da får vi bare satse på normalisering på alle fronter i uka som kommer, med litt mindre fokus på bursdag, så burde det være håp om at vi kan få gjort litt mer i huset. Og så skal vi nok kose oss litt sammen også den uka som kommer, for det er vi ganske så flinke til!

Uke 35 2017 - Ny hverdag for både store og små

When it's not always raining there'll be days like this

When there's no one complaining there'll be days like this

When everything falls into place like the flick of a switch

Well my mama told me there'll be days like this

When you don't need to worry there'll be days like this

When no one's in a hurry there'll be days like this

When you don't get betrayed by that old Judas kiss

Oh my mama told me there'll be days like this

Maia og jeg sjekker utsikten fra tomten vi har reservert.

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Så var vi gjennom en skikkelig hverdagsuke, her vi så smått begynner å komme inn i hverdagene her i Eivindvik og Gulen. Det kjennes godt at hverdagene begynner å falle på plass, selv om vi enda er et godt stykke fra å komme "på plass" her i huset. Men det går nå sakte, men sikker på fram også i så måte.

Jeg har hatt min første uke med vakt på dagtid her i Gulen. Det innebærer, blant annet, at jeg har hatt utekontor to dager denne uka, i Brekke og på Byrknes, noe som var en ny og kjekk erfaring for meg. Og så har jeg vært på oppstartseminar for "ALIS-VEST", som jeg altså er en del av. Så til tross for at det har vært en hverdagsuke, så har det jammen skjedd mye spennende likevel!

Uka starta med at jeg sendte Amanda og Trond til sykehuset i Førde for å få tatt røntgen av Amandas hånd, som hun hadde skadet litt da hun forsøkte å "slå ut" en 150 kg tung boksesekk på lørdag. Man kan vel si at sekken vant den kampen. Det ble da en uke med gips, siden de ikke helt kunne utelukke et minimalt brudd i hånda. Og så skal det jo synes at en har vært på sykehuset, da!

Jeg hadde kontordag i Brekke, min første "utekontordag". Rent bortsett fra at teknikken og meg ikke var helt på lag, så gikk dagen fort og greit. 

Mandag kveld satte mamma og jeg opp Amanda sin skrive pult. Så nå er det "bare" Maia sin pult vi ikke har fått opp. Tirsdag kveld var vi slitne, både Trond og jeg, etter travle dager på jobb for oss begge. Så da ble det ikke gjort så mye mer enn at barna fikk middag, og vi fikk slappet av litt den kvelden.

Onsdag var det ny utekontordag, denne gange på Byrknes. Det gikk også fint, å komme ut til Byrknes gir meg alltid gode minner fra barndommen. I mitt hode var vi ganske ofte på Byrknes i oppveksten, men det kan være at det bare føles slik. Uvant er det, i alle fall, for meg, å komme dit med bil, for jeg har vokst opp med å ta båt til Byrknes.

Rune hadde en fridag fra skolen, men var heldig, for bestemor ble et par dager lengre enn planlagt, slik at han slapp å være alene en hel dag.

Torsdag morgen dro mamma/bestemor hjem til Sula, og dermed måtte Snøball være litt alene på dagtid. Hun har fått en fin plass på dette rommet, der hun har både mat og drikke og ikke mindre enn to senger der hun kan slappe av.

Hun synes nok det er litt dumt å måtte være alene her, men samtidig så klarte hun det veldig fint, så det skal nok gå greit for henne også videre med dette. Og når pappa begynner å gå "skift" igjen, så blir det enda mindre tid "alene" for Snøball.

Fredag var jeg igjen på tur til Bergen, denne gangen på oppstartseminar for "ALIS-VEST", et prosjekt for spesialisering av leger innen allmennmedisin, der fokuset er å rekruttere og beholde unge leger i allmennmedisin. Nå er jeg usikker på hvor "ung" jeg egentlig er lengre, og flere av mine "med-ALIS-er" var vel helst så unge som jeg kunne ønske at jeg var, men det er i alle fall et spennende prosjekt som det er kjekt å få være en del av.

I går hadde vi en fin dag, som vi avsluttet med å begynne på svartmaling av en vegg på Maias rom. Tidligere på dagen hadde vi vært på "Marked" på skolen, en koselig stund i godt lag, der jentene fant seg mye spennende "lopper". Jeg fikk med meg noen flotte glass hjem også, og med trivselskafe med både kaffe og hjemmebakst, så var det rett og slett et kjekt tiltak!

Tidligere på dagen var vi og så på hustomter i det nye byggefeltet her i Eivindvik. Så dermed har vi nå rett og slett reservert en nydelig tomt i "Prestesundet", der vi tenker at vi kan få det riktig så flott en vakker dag. Men enn så lenge så maler vi altså svarte vegger her i dette huset.

Og slik ble altså den svarte veggen til Maia med to strøk maling. Hun planlegger å male en galakse på denne veggen, så jeg tror det kan bli skikkelig stilig når hun får malt detaljene hun vil ha. Den hvite veggen vil hun ha "polkadotter" på, i regnbuens farger, så dette rommet kommer til å bli fargerikt til tross for den svarte veggen.

Nå står det en rosa vegg for tur, så begynner også Maias rom å bli "ferdig". Det er godt å kjenne på at rom for rom blir klare, selv om det tar sin tid, så skal vi nok få det flott her i dette huset. Og så gleder vi oss til vi en dag tar fatt på å bygge et nytt hjem med nye hverdager for oss seks.