Uke 39 2018 - Selvskryt, veiledning og det gode livet!

I dag er jeg faktisk ganske fornøyd og litt stolt av meg selv. Så da kan jeg jo blogge litt om det. Som det sies; "selvskryt må en lytte til, for det kommer fra hjertet." Eller noe sånt. Jeg er ikke så veldig god på ordtak, har jeg fått høre fra min kjære mann. Men jeg kan legge gulv. I alle fall når jeg bestemmer meg for at jeg kan. Og det gjorde jeg i dag. Så nå er gulvet på gangen eller biblioteket oppe lagt ferdig, og jeg er rimelig fornøyd og stolt av meg selv for at jeg fikk det til nesten helt alene.

Ut over dagens legging av gulv har vi ellers lagt bak oss en ny fin uke, igjen med mye vær, og med fine hverdager. Jeg har vært en tur på Bømlo på veiledningsgruppe i helga, mens Trond og barna har stelt alene hjemme. Og så har vi avsluttet uka med basar i ungdomshuset her i Eivindvik i dag, med flotte gevinster, gode kaker og godt selskap. Livet i Gulen er godt!

Trond  tok dette bildet i dag - sola lyste opp åsen et øyeblikk, og ga han et glimt av håp midt i regnet.

"Om lidt blir her stille. Om lidt er det forbi."

Det er ingen stor hemmelighet at jeg er glad i å bake, og å pynte, kaker. Men for tiden har jeg fått meg en utfordrer på det området her hjemme, for Amanda begynner å bli ganske så flink til å bake, hun også. Søndag kveld bakte hun disse sjokoladecupcakene, som skulle være "galakse-cupcakes", i følge den oppskriften hun fulgte på YouTube. Gode ble de, i alle fall, og jeg måtte ta bilde og skryte litt av den flinke jenta vår!

Denne uka har det vært skikkelig kaldt til tider. Jeg tror det var tirsdag morgen at gradestokken viste 3-4 grader da vi kom ut i bilen, og det synes jeg er kaldt nok i september. Jeg hadde jo håp om at den vinteren vi står foran ikke skulle bli like kald som sist vinter, siden vi forbereder oss på en ny vinter i et over 100 år gammelt og trekkfullt hus, men jeg skjønner at jeg skal få angre på at vi ikke har kommet lengre enn vi har i planlegging av nytt hus mange ganger i månedene fremover.

Heldigvis har vi flyttet med oss et ukjent antall pledd og tepper, slik at det i alle fall er mulig å pakke seg inn i pledd og tepper og legge seg på sofaen etter en lang dag på jobb. Det synes Snøball er helt supert - da kan hun lage seg et reir og strekke seg i de merkeligste retninger, slik som hun har gjort i "kroken" hos Maia på dette bildet.

Denne uka har det vært mye på programmet. Onsdagene er vanligvis nokså rolige i vår verden, men denne onsdagen var et tydelig unntak. For alle tre barna hadde fått time til tannlege på ettermiddagen, og så skulle Amanda i bursdagsselskap rett etter skolen, samtidig som hun skulle vært på kulturskoleøvelse, og måtte hentes fra selskapet, og i tillegg så var det kalt inn til foreldremøte i åttende klasse, det første på ungdomsskolen for vår del. Men med litt logistikk og fordeling av oppgavene mellom Trond og meg, så kom vi jammen i mål på et vis med det meste av programmet.

På foreldremøtet fikk vi litt informasjon om hva som ligger til grunn for barnas læreplan, kompetansemålene, og så fikk vi utdelt årshjul med planer for skoleåret. Og så holdt helsesøster Linda et flott og godt innlegg med informasjon og utfordringer til oss foreldrene, blant annet på det som går på skjermtid for barna, og det å sette av tid til barna.

Amanda hadde med seg besøk hjem fra skolen både på mandag og på torsdag denne uka. Torsdag fant de ut at de ville bygge lego, så dermed endte vi på gulvet med leting etter de riktige delene for å lage "Lego Friends Cafe". Jeg var jo litt fornøyd med at jeg faktisk fikk både satt av litt tid til barna, og så lenge de var opptatt med Lego-bygging, så var de ikke på skjerm heller, så dermed kan jeg si at utfordringen fra helsesøster blir tatt til følge her i hus. 

Men den flate, røde Lego-delen på 8 x 1, den fant vi aldri. Amanda løste det elegant med å benytte 2 biter med 4 x 1, noe perfeksjonisten i meg grøsser av, men Cafe ble det, i alle fall, så jeg forsøker å undertrykke behovet for å "rette" på det når den biten en vakker dag dukker opp.

Fredag morgen pakket jeg koffert og regntøy i bilen, og kjørte til Bømlo, der vi skulle ha samling med veiledningsgruppa vår i to dager. Jeg kan ikke få fullrost den flotte gjengen som er med i veiledningsgruppa for ALIS-VEST. Både det faglige, den gode diskusjonen, og ikke minst, det sosiale samværet var helt klart verdt fem timer i bilen både til og fra Bømlo.

På kvelden lagde vi Tapas sammen som "team-building", med spennende oppskrifter og mange gode resultater. Eple-chutney var faktisk skikkelig godt, og pip-pip-spyd med peanøttsaus, det skal jeg lage en gang her hjemme også. Kvelden ble avsluttet med quiz, kirurgisk søm av appelsiner og trail-making-test i høyt tempo, før vi spilte spill og koste oss ut i de sene timer.

I går fortsatte vi med veiledning. Gårsdagens temaer var overvekt og spiseforstyrrelser, kanskje to sider av samme sak, eller kanskje ytterpunktene av et spekter av utfordringer, i alle fall relevant for en nybakt allmennpraktiker. 

Vi hadde egentlig planlagt fisketur utenfor Bømlo, men i og med vind opp til sterk kuling i styrke ble dette avlyst, og i stedet kom jeg meg derfor tidligere avsted på hjemvei, og kunne overraske mann og barn med at jeg rakk hjem i tide til lørdagens episode av "Skal vi danse".

I dag har jeg lagt gulv. Og så har vi vært på basar på ungdomshuset, der det var mange flotte gevinster, mange gode kaker, og mye godt selskap rundt bordet. Alle vant litt, og Maia var spesielt heldig, hun vant både isbrodder og fiskestang, så nå kan hun satse på isfiske til vinteren. Trond opptrådte litt for å reklamere for jubileumsfesten i slutten av neste måned. En fin ettermiddag ble det, i alle fall.

Og nå er det blitt stille og kveldsro her i hus. En ny uke med hverdager har kommet til en slutt, og en ny uke venter i morgen. Vi må nyte hverdagene som de kommer, og øyeblikkene som vi får midt i hverdagen, det er de minnene vi skal leve på.

Uke 38 2018 - Et solstreif i stormværet

Denne uka har vi igjen hatt mye vær her vest. Fra lun og deilig varme på tirsdag til full storm med orkan i kastene på onsdag, og mer storm på fredag, og i helgen har det vekslet mellom strålende sol og styrtregn, så raske skift at det neimen ikke har vært lett å vite om det var trygt å stikke nesa utenfor døra eller ikke. Strømløst har vi også hatt det, kanskje litt risikosport når en bor i et gammelt og trekkfullt hus med kun elektrisk oppvarming, men det gikk bra, heldigvis. Og strømbruddet fikk meg til å innse noe: jeg har rett og slett glemt å pakke ut lysestakene mine, over et år etter at vi flyttet til Gulen. Det må jo også bety at strømbrudd er en relativt sjelden hendelse her, så det er jo bra!

Siden Trond har jobbet ettermiddag denne uka, har jeg fått være alene med barna på kveldene for første gang på en stund. Det har medført at jeg har fått sett en god del ungdomsfilmer og -serier på Netflix, at jeg har fått litt ekstra tid sammen med barna, og at jeg har fått leke litt taxi på kveldstid, noe Trond ellers som oftest er den som tar seg av. Alt i alt har det vært en fin uke, selv om det har vært endel dårlig vær, så har vi faktisk kost oss masse.

Et lite solstreif midt i regnet og stormen på onsdag.

Jeg sender deg noen ord og mange tanker og ber om at de kan være som solstreif i stormværet.

Amanda var kvalm og dårlig da hun våknet på mandag morgen, så selv om hun tok turen på skolen, så gikk det ikke lenge før det kom melding om at hun ikke var i form, og ville hjem. Dermed kom jeg hjem til en noe redusert frøken som trengte litt ekstra trøst og kos. Siden Maia var ute med venner på kvelden, og Rune trekte seg tilbake til rommet sitt, så fikk Amanda og jeg tid til å se en ungdomsfilm på Netflix, bare vi to.

Heller ikke tirsdag morgen følte Amanda seg i slag, så hun ble hjemme fra skolen også da. Ut over dagen kom hun seg nok, for da angret hun litt på at hun ikke hadde gått på skolen likevel, siden hun gikk glipp av spillkveld på ungdomsklubben på kvelden. Her i huset er nemlig regelen klar: Om du er for syk til å gå på skolen på dagtid, så er du for syk til å gå ut på aktiviteter på kveldstid.

Dermed ble det bare Maia og Rune som kom seg ut på spillkveld, mens jeg ble hjemme med Amanda, og så nok en ungdomsfilm som et lite plaster på såret.

I oppveksten var jeg vant til at det en gang i blant var bygdekino i bygdehuset ute i Ytre Sula. Her i Gulen er det på Dalsøyra det skjer, og på onsdag var det tid for denne månedens kinobesøk. "De Utrolige 2" og "Skjelvet" stod på menyen, og tilfredsstilte vel, begge to. Selvsagt er nok kino-opplevelsen større i en spesialbygd kinosal med surroundlyd og komfortable seter, men det å se film på et passe slitt lerret mens en sitter på trestoler med hjemmelaget popcorn, det har nå sin sjarme, det også!

Turen hjem fra kinoen ble nesten mer spennende enn selv "Skjelvet", siden det i løpet av timene kinoen pågikk hadde tatt seg skikkelig opp med vind. Tidvis var det lite sikt i vindkastene, og veien var full av greier og rusk og rask som vinden hadde blåst inn på veien. Men vi kom oss da helberget hjem, akkurat i tide til at strømmen gikk, og vi måtte lete frem stearinlys og staker. Den kvelden måtte Trond og jeg dele oss, og ta med oss noen barn hver på hvert vårt rom, siden ingen turte å ligge alene i mørket.

Men strømmen kom heldigvis tilbake i løpet av natta, slik at huset ikke var iskaldt da vi stod opp neste morgen. Og torsdagen var like travel som den alltid er, eller faktisk litt travlere, for ettermiddagen bød på både foreldremøte og barnebursdagsselskap i tillegg til kulturskole for Maia og Rune og volleyballtrening for Maia på kvelden.

Amanda stelte alene hjemme mens jeg var først på foreldremøte, og deretter drev med "taxi"-kjøring, og bakte brownies og lagde disse søte "poop-emoji"-kakene som vi fikk til kveldsmaten da vi kom hjem.

Ukens siste dag bød på mer regn og uvær utendørs, så det var egentlig helt greit å være på jobb, men samtidig var det helt greit å logge av data-en på jobben fredag ettermiddag og gå hjem til barna og en koselig alene-med-barna-fredag kveld.

Vi lagde oss pølse og potetstappe til middag, og så ble det tid til å se mer ungdomsserier på Netflix, før Trond kom hjem, og vi fikk sett forrige ukes episode av "Skal vi danse", der det var mye spennende som skjedde.

I går var vi med og gikk den nye "Prestegardsstien" fra Øvre Stølen og ut til Solleibotn. Det var offisiell og høytidelig åpning av varaordføreren, og deretter en liten konkurranse om å gå turen på "idealtid". De som kom nærmest i tid vant en flott fruktkurv, og så fikk alle som ville ha, en smak av marsipankake, saft, boller og kaffi.

På kvelden fikk Amanda besøk av to venner, og så hadde vi taco til lørdagsmiddag, og koste oss med lørdagens episode av "Skal vi danse" på direkten, uten fullt så mye spennende som forrige ukes episode, men med mye flott dans, da! Og vi heier på Einar, så er det klart!

I dag har det blitt mer "baking" her i hus, siden Trond og jeg prøvde oss på å lage "Churros" til lunsj. Det skulle egentlig være frokost, men det tok litt tid, så frokosten ble inntatt til lunsjtid. Godt var det, i alle fall, og dobbel oppskrift forsvant riktig så fort. Både Amanda og Rune har hatt besøk i løpet av dagen, det er så kjekt at barna får besøk, og i dette store huset kan det godt være en hel gjeng på besøk på en gang uten at vi merker særlig mye til det.

En fin uke har det vært, til tross for at det har vært litt vind. Og så har det vært mange solstreif innimellom alt det grå, både på den ene og på den andre måten.

Uke 37 2018 - Det kjennes ut som at høsten er her

Ute blåser og regner det, akkurat slik det ofte gjør her på vestlandskysten på denne tiden av året. Det både kjennes og høres ut som at høsten er kommet. Ja, denne uka har liksom høsten satt inn for fullt. Og det er egentlig greit. Jeg må si som "Nemi" sier det i siste utgivelse: "Jeg er så glad vi bor i et land med årstider!" For det hadde jo virkelig blitt kjedelig i lengden om vi bare hadde hatt det fine været vi hadde i vår og sommer. Høsten er fin, den, med alt den bringer, både vær, norsk frukt, mørkere kvelder, hverdager, og ikke minst - nedtelling til jul!

I går var det nemlig akkurat 100 dager igjen til julaften. I dag er det 99 dager. Og jammen er det mye vi skal rekke på de 99 dagene. Det viktigste må vel være at vi seriøst må komme igang med å planlegge det nye huset vårt. Men så skal vi også ha høstferie, vi skal en tur til Spania og varme oss litt, vi skal feire Amandas 11 års dag med Harry Potter-tema, jentene skal på juleball, og vi skal ha adventstiden, som vi nesten gleder oss like mye til som selve julehøytiden. Og så skal vi ha mange hverdager. Jammen har vi mye kjekt å se frem til!

Denne uka har det vært høstrydding her i Eivindvik - godt å få kastet litt ekstra byggesøppel.

Nå er det høst, det blåser, du ser bladene bare lette fra bakken. Det er jo magi. Jeg er til. Jeg er en del av noe større.

Denne uka har jeg hatt vaktuke her i Gulen, dermed skulle mandagen starte med utekontor i Brekke. Men slik ble det dessverre ikke, for det dukket plutselig opp en liten krise på hjemmefronten. Så snille Anita tok vakt, og jeg ble i stedet hjemme for å ordne opp. Jammen er jeg heldig, som har gode kolleger som bare sender meg hjem med beskjed om å ikke bekymre meg for jobben. Den dårlige samvittigheten for å måtte være hjemme kjenner jeg jo alltid på, men familien kommer nå en gang først, sånn er det bare.

Høstværet satte inn for fullt på mandag, med styrtregn i byger, og behov for regntøy på alle fronter. Det er en egen sjarme med det høstværet, både å være ute og kjenne på været, og å sitte inne og høre på vinden og regnet, og være glad for at en er innendørs når været raser som verst.

Så dermed startet uka på jobb for min del ikke helt før på tirsdag. Men da følte jeg nesten at jeg tok litt igjen. Først var det en svært travel kontordag her i Eivindvik, med en god time overtid for å komme i mål med det som måtte gjøres. Deretter var det rett hjem, og under dyna, for å få godt og vel tre timer søvn, før jeg stod opp til en rask middag, og deretter kjøretur til Knarvik for nattevakt på legevakten. Det gikk med andre ord litt "i ett" hele tirsdagen.

Og nattevakten ble akkurat så travel som nattevakt på legevakten kan være, og dermed ble det ikke mulighet for å legge seg nedpå for å sove litt i løpet av natten, slik at jeg var ganske så trøtt da jeg satte meg bak rattet for å kjøre hjem til Eivindvik. Da var det greit å ha to kaffekopper som jeg kunne fylle på Circle K, selv om Trond savnet koppen sin, så kom den godt med tidlig en onsdags morgen.

Jeg er så heldig at jeg får fri dagen etter en nattevakt, så dermed ble stort sett resten av onsdagen tilbrakt strekk ut under dyna, gjett om jeg sov som en stein.

Det har blåst og regna hele uka, men torsdag tror jeg kanskje var en av de verste dagene. Jeg fikk i alle fall beskjed fra to av tre barn (minstemann ble hentet av pappa på SFO) at de var kliss bløte etter hjemtur eller forsøk på hjemtur, til tross for regntøy (i alle fall på den ene). Da lovde jeg at det skulle bli varm kakao så fort jeg var hjemme, og det ble det.

Jammen er det greit med en unnskyldning for å kose seg litt ekstra i hverdagen, og høstværet er en skikkelig grei unnskyldning.

Uka går fort når det er travelt både på jobb og på hjemmefronten, så snart var det fredag, og ukeslutt. Etter en uke med travle dager, snuing av døgnet på nattevakt, og krise på hjemmefronten, så var det godt å sette seg i sofakroken fredag ettermiddag, tenne lys, og kose seg med meksikansk fredagsmiddag og familiestund med film-komedie på skjermen.

Det er veldig greit å kunne tenne lys, og så synes det faktisk, både på grunn av mørke regnskyer, og siden det begynner å bli mørkere på kveldene. Høsten har mange fordeler, den! Men Trond klarte selvsagt å søle stearin på duken min, typisk nok, da han skulle slukke lysene, så akkurat det å tenne lys har visst sine ulemper også, i alle fall om en er gift med Trond.

I går var det bare deilig å ha en fridag og ikke ha noe særlig planer for dagen. Maia og jeg hadde avtalt at vi skulle bake cookies. Så det gjorde vi. Til en dobbel røre bruker vi nesten 4 pakker med "Smelt" melkesjokoladepletter - til sammen i overkant av 200 kroner i sjokolade. Så billige cookies, det er det ikke. Men gode, det er de, og det er vel det viktigste.

På kvelden var det lørdagskos, og siden det fantes en "nummer 2", oppfølger, til den filmen vi så på fredag, så vi like godt den filmen på lørdag.

Høstværet har fortsatt i dag, men vi kan jo ikke la været stoppe oss fra å ta en søndagstur. På lørdag hadde jeg oppdaget at det fantes en web-side med guidet kulturvandring, med hele to "turer" her i Gulen, en her i Eivindvik, og en på Tusenårsstaden på Flolid. Så på med regntøy og frem med paraplyer, og ut på tur gikk vi. Vi fant nesten alle "postene", nummer 1 og nummer 5 lot seg ikke finne, men vi var nå sånn omtrent på riktig sted, tror vi. Guidingen var spennende og lærerik, og anbefales virkelig. Vi skal i alle fall teste også den på Flolid en gang i løpet av høsten.

Så er en ny uke kommet til en ende, og høsten er absolutt kommet, med mye vær, men også mange fine stunder og gode øyeblikk. Kanskje er det høsten magi, å komme med de gode øyeblikkene?

Uke 36 2018 - Runes bursdagsuke

Allerede sist søndag startet Rune nedtellingen, da jeg fortalte han at det bare var 6 dager igjen til bursdagen hans. Så hver morgen denne uka har han annonsert hvor mange dager det var igjen til bursdagen, og hvor mye han gledet seg til den. Særlig tre ting har han sett frem til; frokost på senga, gavene, og fødselsdagsselskapet. Gjerne i akkurat den rekkefølgen. Så da har, naturlig nok, uka for oss andre også i stor grad dreid seg om Runes fødselsdag.

Det er alltid en god del som må ordnes før vi kan feire bursdag, gaver må handles, selskap må planlegges, mat skal kjøpes inn og lages, kaker skal bakes, og ikke minst, i alle fall for vår del; huset må settes i noe bedre orden enn det er til vanlig. Så det er kanskje ikke rart at hele uka mer eller mindre går med. Det er kjekt, men jammen er det godt også når feiringen er overstått, og vi kan sette oss ned i sofaen og vite at det er gjennomført for denne gang.

Dagens fødselsdagskake - etter bestilling fra Rune ble det en stor hamburger.

De fleste av oss kan huske en tid da en bursdag - spesielt hvis det var ens egen - lyste opp verden som om en annen sol var steget.

Uken startet bra, med en rolig dag på jobb med papirarbeid for min del. Jeg er så heldig som kan sette av tid til slikt innenfor arbeidstiden, slik at jeg ikke må ofre ettermiddagene for å komme i mål med alt som følger med av papirarbeid når en er fastlege, det er det nemlig ikke alle allmennleger som får til, noe som medfører at mange fastleger jobber over 55 timer i uka - det er ikke akkurat vel forenlig med familieliv.

På ettermiddagen ble det vafler. Jeg ryddet kjøleskapet (første ryddeoppdrag frem mot fødselsdag), og da fant jeg ut at det var litt melk og fløte som fint kunne brukes til vafler, så da ble det dagens kveldmat. Vi testet om vi kunne steke vanlig vaffelrøre i det "belgiske" vaffeljernet jeg fikk til jul fra Trond og barna, og det fungerte helt greit, det også.

Trond måtte til Knarvik etter jobb på tirsdag, så da fikk han i oppdrag å ordne bursdagsgave til Rune. Jeg hadde forsøkt å få en ønskeliste fra gutten, som helst ville hatt en stor lekebil som han kunne kjøre med selv, men en ny "lyssabel" var en av tingene som stod på ønskelista i tillegg. Trond tok turen til Toys R Us i Åsane, og fikk ordnet både en og to og tre presanger.

Her hjemme ble det pizza og film, siden jeg og barna var alene hjemme. Jeg er dårlig på fornuftige middager når jeg er sliten etter en travel dag på jobb, det må jeg innrømme. Men ferdigpizza fungerer det, en gang i blant.

Snøball fylte tre år i sommer, og burde være stueren forlengst, noe hun da også var, men etter en varm og deilig sommer, der det gikk veldig bra å ta turen ut "på snora" for å gjøre det hun måtte, så har det ikke vært så greit å få henne til å gjøre akkurat det nå som det er mer høstvær. Hun går bare og setter seg i "kroken" utenfor døra når jeg slipper henne ut, og ligger der og venter til hun får komme inn igjen. Så nå har Trond funnet ut at de må gå seg en liten tur hver morgen i stedet, og det ser ut til å fungere litt bedre enn min løsning.

To av tre onsdager er jeg på sjukeheimen som tilsynslege. Det synes jeg er veldig kjekt, for det minner meg jo litt om sykehusjobben som jeg har hatt i mange år. På kvelden forsøkte vi å komme litt igang med å rydde hus, og så la Trond og jeg litt mer gulv oppe på gangen.

Litt utpå dagen på torsdag fikk jeg plutselig en sms fra mamma, som skrev at det regnet i Eivindvik. Og så at hun tok seg en kopp kaffi. Da måtte jeg spørre hvor i all verden hun fant kaffi. Joda, det fant hun visst i Eivindvikskaret 10. Gjett om det var 3 barn som ble glade for å finne bestemor på besøk da de kom hjem fra skolen. For ikke å glemme Snøball, som var mer eller mindre overlykkelig over at hun fikk en kortere dag alene hjemme.

Rune ble kjempeglad for å få besøk fra bestemor, for han synes det er så kjekt med bestemorsklemmer, og at hun kom for å være sammen med han på fødselsdagen var jo ekstra stas for gutten. Jeg ble veldig glad både for besøk og for å få litt hjelp med forberedelser til feiringen i dag.

Ukens siste hverdag startet på jobb med nye muligheter, og med den gode fredagsfølelsen, da. Og så var det greit å komme hjem til kokte poteter, nybakt sukkerbrød til bløtekakedelen av Runes hamburgerkake, og enda mer hjelp fra mamma/bestemor.

Rune hadde uttrykt bekymring over at jeg ikke hadde vært noe sted og handlet gave til han, og at han bare fikk en gave fra pappa på lørdag, så da fikk jeg Trond til å handle inn flere små gaver, slik at han i alle fall skulle få mange gaver på senga på bursdagen.

Dagen i går startet slik fødselsdager her i hus gjør; med frokost på senga og gaver til bursdagsbarnet. Nå hadde han vært oppe et par ganger og spurt meg om det ikke snart var morgen før han fikk servert frokosten, men det gikk helt fint å vente litt i senga før vi kom. Rune fikk et sted mellom 10 og 15 gaver, og var storfornøyd med alt han fikk, både fra jentene og oss, fra farmor, og fra bestemor.

Rune fikk bestemme lørdagsmiddagen, som ble taco, som er hans favoritt, selv om han helst spiser "tacobåt" med kjøttdeig og mai. Og så forsøkte vi å kose oss litt innimellom rydding, baking og pynting av kake. Og, som min eneste bursdagsregel sier; jeg gikk ikke og la meg før kaka var pyntet ferdig og klar for feiring.

Ikke så rent overraskende har også dagen i dag i stor grad dreid seg rundt Runes fødselsdag. Vi har ryddet, pyntet og gjort klar for feiring, og så har vi jo selvsagt hatt selve fødselsdagsselskapet. Rune hadde valgt å ha kostymeparty, så alle gjestene kom i kostymer. Og så lagde vi "fastfood"-restaurant, der barna kunne bestille burger, pølser eller pommes frittes, med stilig skilt laget av Maia, og Trond som kokk. Jentene hadde laget til flere artige selskapsleker, så det manglet ikke på noe å ta seg til. Klokka gikk fort, så etter at kaka var servert og spist, var det så vidt vi rakk litt skattejakt før festen var ferdig for denne gang.

Nå er det godt å kjenne på at feiringen er overstått for denne gang. Men det er jo ikke mer enn et par måneder, så skal Amandas dag feires stort, så vi kan bare glede oss til det. Det skal innrømmes at slike fødselsdagsuker tar litt på, men så er det likevel verdt det, når barna har stjerner i øynene fordi dagen er helt perfekt i deres øyne.

Uke 35 2018 - Størst av alt er kjærligheten

I dag er det så mye jeg har lyst til å blogge om at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne, men et sted må jeg jo begynne, så da begynner jeg med "slutten" av uka, siden det helt klart har vært ukas høydepunkt. I helga har nemlig Trond og jeg fått være med og feire kjærligheten i Molde, der Elise og Bernt Morgan ga hverandre sitt "ja", og vi fikk være med på en fantastisk fin, utrolig romantisk og uendelig morsom bryllupsfest i går kveld. Et av årets desidert største høydepunkt!

Torsdag og fredag tilbrakte jeg i Bergen, først på veiledningsgruppe og ettårs konferanse for ALIS-Vest, prosjektet jeg er en av nå 15 heldige deltagere i. Det var en spennende og flott dag, der vi håper vi fikk frem hvor fornøyde vi er med prosjektet - og hva som er viktig for oss "yngre" leger for at vi skal velge allmennpraksis. Begynnelsen av uka brukte jeg til å forsøke å ta meg inn igjen etter vaktuke og konserthelg i Bergen, og forberede meg og oss til resten av uka. Det har med andre ord vært nok en travel uke, men også en fin uke på flere måter.

Rosenes by - Molde - der vi har tilbrakt helgen i kjærlighetens tegn.

Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Ukas første dag ble tilbrakt på kontoret her i Eivindvik med papirarbeid og et ukjent antall kopper kaffi. Jeg er heldig, som har rom til å sette av en dag til slikt de ukene jeg ikke har vakt, og er på utekontor i Brekke. For det gjør at jeg ikke må sitte på ettermiddag eller kveld og gjøre det papirarbeidet som jeg ikke rekker innimellom konsultasjonene på en vanlig kontordag.

Barna var på skolen, og Trond var på jobb, og på kvelden så vi film, siden "Avengers - Infinity War" kom i posten. Nå skal jeg ikke komme med noen "spoilers", men det ble noen tårer på jentene, som ikke hadde sett den før, kan jeg love.

De neste to dagene i uka hadde jeg vakt lokalt på dagtid. Tirsdag var, som den alltid er, nokså travel, men så lenge vi har helsesekretærene på plass; til å ta blodprøver, svare på henvendelser på mobilen, i luka og på SMS, til å legge inn reseptforespørsler, til å ta EKG, og rett og slett ordne opp; så er kommer vi stort sett i mål til slutt selv om det er travelt. Jeg var visst trøtt, jeg har i alle fall sendt denne snap-en på formiddagen.

Tirsdag kveld fortsatte Trond og jeg å legge gulv oppe på gangen, men timene går fort unna på ettermiddagen, så vi er ikke akkurat ferdige med det gulvet enda.

Onsdag hadde jeg også vakt, men da var jeg "alene" på kontoret, så da skulle jeg, i tillegg til å være lege, forsøke å gjøre alle de tingene som helsesekretæren ordner for meg når de er på plass. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å si dette, men det går ikke akkurat "glatt". Onsdagen endte derfor med migrene-anfall og endel timer under dyna i et mørkt rom.

Ettersom jeg skulle være borte fra torsdag til søndag, Trond skulle være borte fra fredag til søndag, så har Rune og Amanda vært i Sula hos "tante" Mona, Maia hos sin venninne Emma her i Eivindvik i helga, og Snøball har vært på besøk hos sin venn Balder. Dermed var det ingen tvil om hva onsdag ettermiddag måtte benyttes til når hodet bare tillot det, nemlig å pakke. Og det ble da også gjort, på et vis, jeg pakket til meg og de to "minste" barna, Trond pakket for seg selv, og Maia ordnet seg også selv, slik at to kofferter og to sekker stod klare for helgetur da vi gikk og la oss onsdag kveld.

Det ble en tidlig morgen på torsdag, siden jeg skulle møte to av de andre "ALIS-legene" til frokost i Bergen klokka halv ni. Jeg dro fra Eivindvik litt før klokka seks, og tok ferja ti på sju fra Sløvåg. Det var tidlig nok, men da jeg hørte på radioen at ferja hadde fått maskinproblemer og hadde blitt innstilt etter den avgangen jeg tok, så var jeg jammen glad for at jeg hadde dratt så tidlig likevel. Trond var ikke så heldig, han skulle til tannlegen i Knarvik midt på dagen, og fikk en god omvei for å komme seg dit på grunn av ferjetrøbbel.

Veiledningsgruppen denne gang brukte vi til å forberede oss til årskonfereransen på fredag, og så gikk praten som alltid godt om opplevelser på godt og vondt siden sist vi så hverandre. På kvelden var det festmiddag på Scandic Bergen Airport Hotel med deilig mat, og spesial-meny til meg, siden jeg sliter med laktose-intoleranse for tiden.

Ettårskonferansen på fredag ble en innholdsrik og spennende dag. At yngre leger har et ønske om en trygg og stabil hverdag, med fastlønn, veileder og supervisjon, og listelengde som er forenlig med fritid og familie, for at en skal satse på en fremtid som allmennlege tror jeg i alle fall kom klart frem. Helseministeren var der, sammen med nesten 150 andre. Og vi kom godt ifra å presentere oss og våre erfaringer og tanker, om jeg skal skryte litt selv.

På ettermiddagen kom Trond til Bergen og møtte meg der. Han var heldig, og fikk sitte på til Knarvik, og tok deretter bussen til sentrum, i stedet for å kjøre også el-bilen til Bergen. Og på kvelden dro vi så med Widerøe fra Flesland til Årø flyplass for å tilbringe resten av helga i Molde.

Dagen i går var helt fantastisk flott. Fra en nydelig vielse i kirken på Røbekk via velkomstdrink med medfølgende oppgaver til nydelig middag med breiflabb fisket av brudgommens far, med oppgaver av forskjellig art underveis i en middag der vi satt til bordet i mange timer, men kjente det ikke en plass, for vi hadde det så kjekt.

Et rikholdig kakebord med kaffe og noe "attåt", før kvelden ble avsluttet med musikk, sang og dans. Innimellom fikk vi tid til både å ha "foto-session", og å studere alle de flotte gavene på gavebordet, og utpå natten vanket det pølser i brød til nattmat. En helt fantastisk dag var det for oss som var gjester, og jeg håper og tror at dagen innfridde for brudeparet også.

I dag føler jeg at jeg har brukt det meste av dagen til å reise. Etter frokost og utsjekk fra hotellet tok vi turen til Solemdalen på et kort besøk hos tante og onkel der. Deretter kjørte onkel oss til flyplassen, og så bar det sørover langs kysten mot Bergen. På vei ned mot Flesland fikk jeg plutselig øye på "statsraaden", som var på vei ut fjorden her, så da måtte jeg bare ta bilde.

Etter å ha hentet bilen på parkeringen til hotellet kjørte vi hjemover via Åsane og Leirvåg, og var hjemme litt utpå kvelden her, ikke lenge etter at alle tre barna også hadde kommet hjem fra sine respektive besøk. Og Trond fikk hentet Snøball, slik at vi alle nå igjen er samlet og klare for en ny uke. I alle fall i teorien, jeg kjenner jeg er i overkant trøtt akkurat nå. God natt!