Uke 8 2016 - Da er årets revy over, og det er håp om "normaliserte" tilstander i familien.

Så var vi kommet til den siste søndagen i februar, den 28. februar, faktisk, og uke 8 har kommet og er på vei ut døra igjen. Denne uka har, naturlig nok, vært svært preget av at vi har spilt tre forestillinger av revyen vi har øvd til siden nyttår; "Ei Rau og ei Røra!"

For slik blir det jo, når ettermiddagene etter at en har vært på jobb fra morgenen, har bestått av gjennomganger, lyd- og lysprøver, generalprøve, premiere og forestillinger hele uka til ende. De fleste dagene har vi møtt mellom klokka fire og fem, og med arbeidstid til fire, så rekker en ikke stort mer enn å komme hjem og snu i døra før en løper av sted til amatørteateret. Det har vært travelt, men vi har det jo så gøy, så da glemmer en litt hvor travelt det er, og hvor sliten en faktisk er, mens det står på.

Men jeg skal innrømme at det skal bli godt å ha noen ettermiddager "fri" framover nå, med tid til barna, og litt mer tid til å få orden på hus og hjem, som nok bærer enda mer preg av min travle hverdag akkurat nå enn det gjør til vanlig. Samtidig kommer vi til å savne "familien" på teateret, og all moro vi har sammen der!

Barna har vært tilbake på skolen denne uka, det vil si, Amanda har vært hjemme fra skolen er par dager på grunn av vondt i magen, men ellers har de vært tilbake i "full vigør" med skole og ettermiddagsaktiviteter. Det har krevd litt logistikk med farmor, bestemor, barnevakt Zara, onkel Tom og flere til, men vi har da kommet i mål, og barna har fått delta på det meste av sine planlagte aktiviteter, i alle fall frem til torsdag.

Torsdag var det jo premiere for revyen, og barna skulle få gå og se den sammen med bestemor og farmor, så da gikk det bare ikke å omtrent samtidig være på basar og lekegruppe, så der måtte vi bare melde avbud for våre to minste. Men jeg tror det var helt greit. De koste seg i alle fall skikkelig på revy, i følge bestemor lo Rune fra start til slutt, og Amanda sang med på alle sangene av full hals. Og når Rune etter siste nummer sier til bestemor at han er sååå stolt av mamma og pappa, ja da er det ikke fritt for at mamma blir littegrann mer sjarmert av godgutten enn til vanlig.

Revyen har fått gode kritikker, både i lokalavisene Dalane Tidende og Avisen Agder, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger på Facebook fra våre gjester. Det betyr mye for oss, vi legger mye arbeid ned i å levere et godt produkt, og da gjør det så utrolig godt å få tilbakemelding om at folk har hatt det gøy på revy. Det er vel akkurat det å få respons på det vi driver med som er noe av gevinsten vi lengter etter. Så en uforbeholden takk til alle som har gitt oss skryt, det er virkelig på sin plass!

Jeg våknet ellers fredag morgen med ultratett nese og feber-tendens, noe som har vedvart gjennom helgen, og gitt en ekstra utfordring, men med jevne doser med Paracet, nesespray og peppermyntekuler, så har jeg klart å holde koken på et vis. Sånn sett har det vært helt greit å kunne slappe ordentlig av i dag, det skal jeg skrive under på.

Maia og skolemusikken har på toppen av alt hatt seminarhelg denne helga, så hun har vært på skolen og spilt fra fredag ettermiddag. De skal delta på Rogalandsmesterskapet i korps neste helg, og har øvd til dette sammen med et korps fra Håland og Dysjaland, som de også samarbeidet med i høst. I går kveld slo hjemlengselen inn for Maia sin del, hun ringte meg etter revyen var ferdig, og gråt, for hun lengtet sånn hjem, så da, i et noe overilt øyeblikk, lovde jeg at vi skulle komme tidlig til skolen i dag, i stedet for klokka tre, som var oppsatt hentetidspunkt.

Så, etter noen timers søvn, og full av snørr, feber og redusert allmenntilstand, så stilte vi på skolen klokka 11 for å være der for jenta vår. Gjensynsgleden var stor, selv om jeg var såpass redusert at jeg endte opp med å ligge under en sovepose og prøve å slappe av mellom slagene. Men jeg tror likevel at Maia syntes det var godt at vi kom når vi gjorde. De må nok øve en del også den uken som kommer, men jeg tror og håper at de skal komme godt ifra neste helgs konkurranse i Stavanger!

Amanda og Rune, og jeg og Trond, har bodd midlertidig hos farmor i helgen av rent praktiske grunner, siden de to minste trengte noen å være hos mens pappa og jeg spilte revy. Det er jammen greit at vi har senger til alle mann hos farmor også! Og farmor er så snill som hjelper oss og ordner opp slik at Trond og jeg får lov til å drive med dette som vi synes er så gøy! Men nå har vi flyttet hjem til oss selv igjen, og det tror jeg farmor synes er helt greit.

Nå er det alt sent på søndag kveld, og jeg skal innrømme at jeg kjenner på kroppen at det har vært en travel og hektisk uke, men samtidig også masse gøy og moro. Nå ser jeg frem til en roligere uke, i alle fall frem til neste helg, for da skal vi ut på tur igjen, for å følge jentene og korpset til Stavanger. Sånn er det, helt rolig kan det jo ikke akkurat være heller, liksom!

Uke 7 2016 - Vinterferie for barna, litt alenemamma, mer revy, litt kino, og masse lakenskrekk.

Ja, da var årets syvende uke kommet til en ende, og årets vinterferie for våre små er vel overstått. Så i kveld er utfordringen å få dem til å sovne før klokka er for mye, siden døgnet har blitt strekt littegrann over den siste uka. Men det går seg nok til igjen, i alle fall i tide til påske, for bare å bli rotet til igjen da.

Ja, for her i huset går det for tiden i planlegging av påskeferie og sommerferie, siden det ble hjemmeferie i vinterferien i år, slik det har vært flere ganger før. Det er jo slik, at når mamma og pappa bare har 5 uker ferie å fordele ut over året, og 4 av dem må tas ut på sommeren, så har vi bare 1 uke som vi kan fordele på vinter- og høstferie. Så da må en velge, slik er det bare, og da er det noe med færre fridager på høsten, samt at det er deilig å ha noe å se frem til når sommerferien er over, som gjør at den vinterferie-uka, den blir bare ikke prioritert.

Bestemor har vært hos oss denne uka, det tror jeg barna har satt veldig pris på, det blir fort lange dager alene hjemme ellers, når både pappa og mamma er på jobb. Nå har jeg vært litt syk, og derfor hjemme noen av dagene denne uka, men det var jo ikke akkurat planlagt, det, da. Og det var likevel luksus å ha bestemor/mamma her også da, siden jeg ikke var helt på plass, liksom, og i tillegg forsøkte å jobbe litt hjemmefra når jeg klarte det. Men Maia syntes nok det var helt greit at bestemor flyttet til tante Åse på fredag for å være der også noen dager, for da fikk Maia tilbake senga og rommet sitt, noe hun setter umåtelig stor pris på.

Denne uka ble endelig kostymene, som jeg har sydd på noen uker nå, ferdige. Jeg er ganske fornøyd med dem, det må jeg innrømme, og jeg tror og håper de andre i teateret også synes de er til å leve med. Øvelser til revy har jo igjen preget ettermiddagene på begynnelsen av uka, det tetner til nå, som det nærmer seg premiere med sjumilsskritt.

Tenk, nå er det bare 4 dager igjen til første forestilling, og innen neste søndag, så er vi ferdige med revyen for denne gang. Akkurat det er både godt og vondt. Det skal bli godt å ha noen ettermiddager uten å øve til revy, det skal innrømmes, men samtidig vil en savne det sosiale det er å holde på med revyøvelsene, og "gjengen" vår på teateret. Men først så skal vi kose oss med 3 forestillinger, da, og så en liten fest på slutten på lørdag for å feire at vi er ferdige!

I forbindelse med revyen trengtes det forresten noen baby-dukker, så dermed fant jeg og jentene frem det vi hadde av baby-dukker her i huset. Det skulle vise seg av jeg tydeligvis er "bestemor" til 13 små. Jeg hadde bare en baby-dukke, jeg, den gang jeg var liten. Og to Barbie-dukker. Jeg tror ikke jeg tør å telle over hvor mange jentene mine har i den kategorien. Men jeg kan si såpass - det var ikke mange tårene som falt over de tre som har mistet henholdsvis to hender og et bein til en viss liten hundevalp som klør i tennene sine.

Mine 13 "barnebarn".

I helga så har jeg vært litt "alenemamma" igjen, siden Trond har hatt jobbehelg. Det er etter hvert greit nok, jeg kjenner jeg er litt sliten av å stå alene med alt når helga er omme, men det går langt bedre nå, som de begynner å vokse til. Jeg kjenner jo stadig på beundring for de av mine venner som er alene med sine små, det holder lenge for meg med en ettermiddagsuke og en jobbehelg i måneden, for å si det slik. Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine, men jammen er det greit å være to om jobben til tider!

I går var vi bare hjemme, det vil si, Amanda var på besøk hos nabojenta, men vi andre var hjemme. Jeg lå lenge til sengs og prøvde å sove lenge, siden jeg ikke fikk sove natt til i går, men det var med jevne avbrytelser. Først Rune, som ville se tv, så Maia, som ville installere Sims 3 på PC-en (det holdt visst ikke med Sims 4), og så Amanda, som i rundt en halv time gjentok med messende stemme: "Jeg kjeder meg, jeg har ingenting å gjøre på. Jeg kjeder meg, jeg har ingenting å gjøre på. Jeg kjeder meg...." Så jeg burde egentlig ha stått opp med en gang i stedet for å tenke at jeg skulle lure meg til å ta igjen litt søvn, men så lur var jeg jo ikke, som utpreget B-menneske så er jeg bare rett og slett ikke lur når det kommer til søvn.

På kvelden i går hadde vi frisørsalong her hjemme. Jeg farget håret til Åse, Åse farget håret til mamma, og mamma klipte både meg og Åse. Så nå er vi fine og fjonge på håret, alle tre, og det til en ganske rimelig penge.

I dag har jeg holdt på med å rydde og vaske på rommet til Rune. Det trengtes, for det første har han, dog over noe tid, klart å tømme det meste av det han eier av leker ut over hele rommet uten tanke for at det skal plukkes opp igjen, for det andre, så har vi en hund som har hatt en lei tendens til å tenke at rommet til Rune, det er hundetoalett. Nå har vi jo tørket opp og hatt på luktfjerner og vasket etter hvert som vi har funnet hennes etterlatenskaper, men det var på sin plass å få vasket skikkelig der inne. Nå lukter rommet deilig grønnsåpe, og med bare et par timer til med sortering av leker, så skal nok rommet til Rune være helt strøkent igjen, så lenge det varer.

I ettermiddag har jeg og ungene også vært på kino og sett "Alvin og gjengen i farta". Det var stas, mine tre har sett alle de tre foregående filmene med stor iver gjentatte ganger på DVD og Netflix, så da var det selvsagt veldig gøy å gå på kino og se denne. Og filmen var, som de tre foregående filmene om disse skjønne små ekornene, helt greit underholdning, med masse morsom musikk, og en del mer eller mindre artige situasjoner som de søte små klarer å rote seg opp i.

Nå roper Amanda at hun har vondt i magen, det er etter at hun har hatt vondt både i armen, munnen, beinet og de fleste andre steder. Det er nesten fascinerende hvor mange steder hun kan ha vondt etter at hun har funnet senga, og minst like fascinerende at hun tenker at en av disse vondtene skal gi henne lov til å stå opp igjen og i hvert fall ikke legge seg til å sove enda.

Men det går seg til - i alle fall til påske!

Uke 6 2016 - Jula er ute, sånn omtrent, vi har flytta hjem, og i dag har det vært mange slags dager.

Ja, så var det visst allerede søndag igjen, og enden på den sjette uka i 2016 har kommet. Dette har vært en ettermiddagsuke for Trond, og dermed resten av familien, sin del, med de utfordringer det innebærer. Men - vi har kommet gjennom også denne uken.

Fram til lørdag har vi vært i huset til svigermor, mest av rent praktiske grunner - det er kort vei til det meste av aktiviteter, inkludert skolen, og det er lett å holde relativt ryddig. Trond har, som nevnt, vært hjemme på dagtid, og på jobb på ettermiddagene, så hva han har bedrevet, det kan jeg gjøre lite rede for. Men han har altså levert og hentet barna på skolen, gjort lekser med Rune og laget middag hver dag da, det er gjerne nok, det, egentlig. Og så har han gått masse tur med Snøball, for det kan instagram bekrefte:

Jeg har småstresset hjem fra jobb hver dag, for å rekke hjem til henting og bringing til diverse aktiviteter, lekser med jentene, en kjapp mikrobølge-oppvarmet restemiddag, og så mer eller mindre direkte på teaterøvelse. Jeg klager ikke, men jammen begynner jeg å kjenne disse lange dagene på kroppen. Men så blir det så utrolig bra til slutt da! Så det er bare å få kjøpt billetter til årets revy, altså!

Å. før jeg glemmer det! Jeg oppdaget tirsdag kveld, når jeg var hjemom og hentet litt kostymer, både til teateret og til jentene, som skulle på karneval både onsdag og torsdag, at Trond hadde vært i det effektive hjørnet mens jeg var i Oslo, og tatt ned det etter hvert svært så berømte juletreet vårt! Tenk, treet var nede allerede sist uke, og jeg var ikke klar over det! Hurra for effektive Trond, han vil vi se masse mer til!

Jo, for planen min denne uka var å være i svigermors hus frem til fredag, rydde og pakke alt vi skulle ha med oss hjem fredag kveld, og så flytte hjem tidlig lørdag morgen, for så å panikk-rydde hjemme hele lørdagen før mamma skulle komme tilbake på besøk etter 5 uker i Spania. Det skar seg jo, ikke helt uventet, kanskje, men likevel, ganske irritert på meg selv for det der.

Men jeg har altså en forklaring. For det som skjedde var at torsdag kveld, mens vi var på revyøvelse, så fant vi ut at vi måtte tømme "sy-rommet" vi hadde satt opp der, siden det måtte fungere som garderobe for et eller annet som skulle skje på scenen der denne helga. Så da endte jeg opp med å bare ta alt med meg tilbake til svigermors hus, siden det likevel måtte flyttes. Og når sysakene så var kommet i hus, så fristet det jo så uendelig mye mer å sette seg å sy fredag kveld enn å pakke og rydde.

Så dermed måtte vi jo gjøre det lørdag morgen. Og så gikk vi en tur på Haua, hele gjengen, og kjøpte morsdags- og valentinsdagsgaver og -kort. Og så pakket vi i bilen, det vil si, Trond fylte bilen sin med alt vi hadde pakka (jeg er ganske imponert over størrelsen på "flyttelasset" etter bare 3 uker), og så tok jeg barn og hund med i min bil, og flyttet hjem. Så da vi langt om lenge hadde kommet oss i hus, var jo klokka alt blitt tre. Så måtte vi jo ha lørdagsmiddag, og da ble det pizza-baking, og så ryddet jeg jo litt innimellom, men det ble jo ikke akkurat strøkent her hos oss.

Men svigermor sitt hus, det ble nokså bra, så hun kunne nesten ikke se at vi hadde vært der når hun kom hjem. Og heldigvis så er ikke mamma spesielt allergisk mot rot, hun sier at hun synes det skal syns at det bor noen i et hus, hun, og det er jeg glad for, for dette huset ser absolutt bebodd ut. Til tider ser det nesten ut som om det har vært innbrudd her, med alt vårt kaos, men da tenker jo jeg at det kanskje er like lurt, for om en potensiell innbruddstyv kikker inn vinduet, så tenker han kanskje at "her har det allerede vært tyver, så her kan jeg bare gå videre."

I dag har det vært morsdag, valentinsdagen, og, som Amanda er svært opptatt av, lærer Lena sin fødselsdag. Dagen begynte for mamma sin del med at Rune stod opp, kikket inn til henne og så at hun var våken. "Det er morsdag, du må bare ligge i senga og vente", fikk hun beskjed om, før han gikk ned og vekte pappa for å få hjelp til å lage frokost på senga. Jeg våknet jo selvfølgelig også av at han kom ned, men holdt lydig senga, jeg også, før de kom med gaver, egenkomponerte kort, og kyss og klem. Jeg fikk flott bamse av Maia, som hun hadde kjøpt for egne penger, og kopp fra Amanda og Rune, som pappa hadde kjøpt for mine penger. Det står "Super-mamma" på begge to, ja, bamsen og koppen, ikke barna, så jeg er kjempefornøyd med dem! Og fra Trond fikk jeg blomster og 2 skilt til å henge på veggen, og han fikk en bamse og sjokoladehjerter tilbake.

Mamma ble også "vekt" på senga med kort og gaver og kaffe, og så fikk barna og jeg gaver fra henne som hun hadde kjøpt i Spania. Og litt senere på dagen kom svigermor på besøk, og så fikk hun også kort og gaver, og så fikk barna og vi voksne gaver fra henne. Så i dag har alle fått gaver, og når det så ble pannekaker til middag (Trond hadde fått høre at det var pannekakens dag på tirsdag, og da spiste vi fisk (!)), og så vafler til kvelds, så kan vi vel si at søndagen har vært særdeles vellykket.

Jeg har ellers brukt dagen i dag til å sy ferdig det meste av kostymene jeg har igjen, så nå kan de nok testes ut i morgen. Åse har vært her og sydd litt kostymer, hun også, før hun og Tom skulle feire Valentins-dagen med middag og kino. Trond har vært på kino og sett "Birkebeinerene" i kveld, men han måtte gå alene, for jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst til å se den filmen.

Nå skal jeg bare sy littegrann til, før jeg finner senga, og sover meg lykkelig inn i neste uke - da er det vinterferie for barna, så det er bare jeg og Trond som skal opp og ut på morgenen, det er slikt en må sette pris på. For barnas del blir det hjemmeferie i år, siden vi begge skal jobbe, men de har besøk av bestemor, da, så det skal nok bli noen fine fridager for dem, likevel!

Uke 5 2016 - Noen dager i Oslo, stand-up i Stavanger, og Fastelavn i Sokndal.

Tenk, da var vi allerede en uke inne i februar, årets andre måned, og den femte uka i 2016 er vel overstått. Denne uka føler jeg har gått utrolig fort, det føltes som om vi så vidt var kommet i gang med uka når fredagen var der, og nå er det allerede søndag, og tid for blogginnlegg!

Denne uka startet jeg i Oslo, der jeg har vært på kurs i Geriatri. Faglig påfyll, liker jeg å kalle det. Og denne gangen var det virkelig det - fra dette kurset var det mye jeg kunne ta med meg og bruke i min hverdag. Kursprøven på slutten satser vi på at ble bestått, det er alltid litt sommerfugler i magen når en føler at en er tilbake på skolebenken.

Jeg hadde tre flotte dager i Oslo, må innrømme at storbylivet er riktig fint - i små doser. Jeg mistenker at jeg hadde blitt mektig lei det i det lange løp, for når onsdagen kom, så kjente jeg at det skulle bli riktig så bra å komme hjem til alt her hjemme. Og det hadde ikke noe med å gjøre at den frappuccinoen jeg unna meg på Starbucks ga meg skikkelig hjernefrys, eller at jeg fikk halsbrann av barbeque-sausen jeg fikk på TGI-Fridays..

Nei, jeg tror rett og slett at det er slik at vi som bor på bygda, er langt bedre i stand til å virkelig nyte det å ha noen dager i byen, mens de som bor i byen, de glemmer hvor deilig det er å ha slike muligheter, gjerne til den grad at de ikke benytter seg av disse mulighetene. Mens vi "bygdiser", vi må bare benytte oss av, og virkelig nyte, mulighetene, når vi har sjansen til det!

På mandag fikk jeg handle masse vi trengte til årets revy på en skikkelig kostyme-butikk midt i Oslo sentrum. Det er utrolig morsomt å kunne gå inn på en butikk og be om å få en prestekrage, en "gravid" mage, falske sigaretter, og parykker i diverse fasonger uten å bli sett på som fullstendig gal. Men litte grann gal er en vel kanskje, når en begir seg ut på revy-scenen gang etter gang, likevel.

På onsdag var det tid for hjemreise, det ble en lang og hektisk dag, med kurs i 8 timer først, så direkte til Gardermoen og fly til Sola, deretter kjøretur hjem, og rett på revyøvelse. Det var morsomt å se ansiktet til Anne, instruktøren vår, når jeg dukket opp på scena midt under gjennomgangen, og gøy å se alle de andre skuespillerene, men jeg skal innrømme at jeg var sliten når jeg kom hjem sent onsdag kveld.

Stakkars Trond fikk litt kjeft når vi kom inn i hus. Han og ungene var fortsatt i svigermors hus, det er vi for øvrig fortsatt, men her var det alt annet enn ryddig etter at jeg hadde vært borte i tre dager. Og der og da, sliten og trøtt etter en lang dag, så fikk han vite akkurat hvor lite gøy jeg syntes det var å komme hjem til rot og kaos. Trond forsøkte å panikkrydde litt før han måtte på nattskift, og etter at han var gått, så ryddet jeg resten (det er fantastisk mye lettere å få orden på bare 50 kvadratmeter), og lagde liste over hva han fint hadde å gjøre neste dag når han hadde sovet ut litt etter nattskift.

Nå endte vel den lista med at det var Amanda som tok seg av støvsuging og rydding, men hun syntes også at det bare var helt supert. På torsdag kveld ga hun uttrykk for at hun hadde det helt topp her hos farmor, så lenge hun kunne rydde og ordne, så koste hun seg, sa hun.

Fredag kveld var Trond og jeg tilbake i Stavanger, for å se Michael McIntyre live i DNB Arena sammen med Åse, Tom og Zara. Det var helt suverent, jeg lo så tårene trilla, og det tror jeg de fleste andre også gjorde. Komikeren selv var litt usikkert på om vi bare lo for å være høflige, eller om vi faktisk forstod hva han sa, men jeg er rimelig sikker på at jeg forstod det meste. Jeg lo i alle fall masse. Jeg skal jo innrømme at jeg bærer på en ikke så veldig hemmelig drøm om å forsøke meg på Stand-up, men enn så lenge så tror jeg at blogging og revy egentlig er mer enn nok fallskjermhopping for min del.

Mens vi var i Stavanger, så var det Bo, som vi kjenner fra amatørteateret, som satt barnevakt. Det var stor suksess - da jeg fortalte Rune at jeg måtte ut en tur og sy litt på lørdag, spurte han med en gang: "Skal vi ha barnevakt? Kan Bo komme?" Det er jammen bra at hun tilsynelatende ikke hadde tatt skrekken, og sa at hun gjerne satt barnevakt en annen gang, for Zara har tydeligvis fått seg en konkurrent der.

I helgen har jeg sydd kostymer både lørdag og søndag, det er en del som skal lages til årets revy, og det nærmer seg premiere med stormskritt. I dag er det fastelavnsøndag (og ikke morsdag, som jeg trodde), og Rune og jeg har vært i kirken, der han har fått bok med bibel-historier, og fikk være med og gå i prosesjon inn i kirken, og sitte fremme og høre når presten hadde preken med flanellograf. Og så var det boller og saft og kaffe etterpå, så nå kan alle de som ikke var i kirken i dag angre på det!

Fastelavnsboller ble det også her hjemme i dag, vel og merke kjøpeboller med krem på boks, men hva gjør vel det? Det smakte veldig godt, og jeg må innrømme at det var helt greit å ikke stå og bake i flere timer i dag.

I kveld har Maia og jeg vært på kino sammen med Åse og Zara og sett "Den danske piken" - en flott, men trist, film. Jeg skjønner godt at hovedrolleinnehaveren er nominert til Oscar, det er en vel fortjent nominasjon. Så skal jeg heller se gjennom fingrene med at de som har funnet "locations" til filmen øyensynlig ikke har vært i Danmark - det er altså ikke skyhøye fjell noe sted i Danmark, og om noen forsøker å ta turen til Vejle for å oppleve den flotte naturen som filmen viste "derfra", så vil de ble ganske så skuffet.

Jeg må på tampen nevne at Trond skal ha ryddet litt hjemme i huset vårt også. Det kan jeg ikke fortelle så mye mer om, for jeg har altså ikke kommet så langt at jeg har vært innom der enda. Men nå må vi nok snart flytte hjem igjen, for om en liten uke, så kommer eieren av dette huset hjem fra Spania.