Årsoversikt

søndag 28. februar 2016

Uke 8 2016 - Da er årets revy over, og det er håp om "normaliserte" tilstander i familien.

Så var vi kommet til den siste søndagen i februar, den 28. februar, faktisk, og uke 8 har kommet og er på vei ut døra igjen. Denne uka har, naturlig nok, vært svært preget av at vi har spilt tre forestillinger av revyen vi har øvd til siden nyttår; "Ei Rau og ei Røra!"

For slik blir det jo, når ettermiddagene etter at en har vært på jobb fra morgenen, har bestått av gjennomganger, lyd- og lysprøver, generalprøve, premiere og forestillinger hele uka til ende. De fleste dagene har vi møtt mellom klokka fire og fem, og med arbeidstid til fire, så rekker en ikke stort mer enn å komme hjem og snu i døra før en løper av sted til amatørteateret. Det har vært travelt, men vi har det jo så gøy, så da glemmer en litt hvor travelt det er, og hvor sliten en faktisk er, mens det står på.

Men jeg skal innrømme at det skal bli godt å ha noen ettermiddager "fri" framover nå, med tid til barna, og litt mer tid til å få orden på hus og hjem, som nok bærer enda mer preg av min travle hverdag akkurat nå enn det gjør til vanlig. Samtidig kommer vi til å savne "familien" på teateret, og all moro vi har sammen der!

Barna har vært tilbake på skolen denne uka, det vil si, Amanda har vært hjemme fra skolen er par dager på grunn av vondt i magen, men ellers har de vært tilbake i "full vigør" med skole og ettermiddagsaktiviteter. Det har krevd litt logistikk med farmor, bestemor, barnevakt Zara, onkel Tom og flere til, men vi har da kommet i mål, og barna har fått delta på det meste av sine planlagte aktiviteter, i alle fall frem til torsdag.

Torsdag var det jo premiere for revyen, og barna skulle få gå og se den sammen med bestemor og farmor, så da gikk det bare ikke å omtrent samtidig være på basar og lekegruppe, så der måtte vi bare melde avbud for våre to minste. Men jeg tror det var helt greit. De koste seg i alle fall skikkelig på revy, i følge bestemor lo Rune fra start til slutt, og Amanda sang med på alle sangene av full hals. Og når Rune etter siste nummer sier til bestemor at han er sååå stolt av mamma og pappa, ja da er det ikke fritt for at mamma blir littegrann mer sjarmert av godgutten enn til vanlig.


Revyen har fått gode kritikker, både i lokalavisene Dalane Tidende og Avisen Agder, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger på Facebook fra våre gjester. Det betyr mye for oss, vi legger mye arbeid ned i å levere et godt produkt, og da gjør det så utrolig godt å få tilbakemelding om at folk har hatt det gøy på revy. Det er vel akkurat det å få respons på det vi driver med som er noe av gevinsten vi lengter etter. Så en uforbeholden takk til alle som har gitt oss skryt, det er virkelig på sin plass!

Jeg våknet ellers fredag morgen med ultratett nese og feber-tendens, noe som har vedvart gjennom helgen, og gitt en ekstra utfordring, men med jevne doser med Paracet, nesespray og peppermyntekuler, så har jeg klart å holde koken på et vis. Sånn sett har det vært helt greit å kunne slappe ordentlig av i dag, det skal jeg skrive under på.

Maia og skolemusikken har på toppen av alt hatt seminarhelg denne helga, så hun har vært på skolen og spilt fra fredag ettermiddag. De skal delta på Rogalandsmesterskapet i korps neste helg, og har øvd til dette sammen med et korps fra Håland og Dysjaland, som de også samarbeidet med i høst. I går kveld slo hjemlengselen inn for Maia sin del, hun ringte meg etter revyen var ferdig, og gråt, for hun lengtet sånn hjem, så da, i et noe overilt øyeblikk, lovde jeg at vi skulle komme tidlig til skolen i dag, i stedet for klokka tre, som var oppsatt hentetidspunkt.


Så, etter noen timers søvn, og full av snørr, feber og redusert allmenntilstand, så stilte vi på skolen klokka 11 for å være der for jenta vår. Gjensynsgleden var stor, selv om jeg var såpass redusert at jeg endte opp med å ligge under en sovepose og prøve å slappe av mellom slagene. Men jeg tror likevel at Maia syntes det var godt at vi kom når vi gjorde. De må nok øve en del også den uken som kommer, men jeg tror og håper at de skal komme godt ifra neste helgs konkurranse i Stavanger!

Amanda og Rune, og jeg og Trond, har bodd midlertidig hos farmor i helgen av rent praktiske grunner, siden de to minste trengte noen å være hos mens pappa og jeg spilte revy. Det er jammen greit at vi har senger til alle mann hos farmor også! Og farmor er så snill som hjelper oss og ordner opp slik at Trond og jeg får lov til å drive med dette som vi synes er så gøy! Men nå har vi flyttet hjem til oss selv igjen, og det tror jeg farmor synes er helt greit.

Nå er det alt sent på søndag kveld, og jeg skal innrømme at jeg kjenner på kroppen at det har vært en travel og hektisk uke, men samtidig også masse gøy og moro. Nå ser jeg frem til en roligere uke, i alle fall frem til neste helg, for da skal vi ut på tur igjen, for å følge jentene og korpset til Stavanger. Sånn er det, helt rolig kan det jo ikke akkurat være heller, liksom!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar