Uke 9 2016 - Rolig uke - og en helg i skolekorpsverdenen!

Da har vi fått ønske mars hjertelig velkommen, med et håp om at det nærmer seg vår, selv om det så visst ikke har sett slik ut denne uka. Amanda har lært på skolen at vintermånedene er desember, januar og februar, så nå skal vi være inne i vårmånedene. Det er bare at været ikke har forstått dette, så da kommer det snø, selv om det altså, per definisjon, skal være vår.

Uka startet, ikke så overraskende, der forrige uke sluttet, med bihulebetennelse (ja, den er selv-diagnostisert), feber, og en svært redusert meg. Og når jeg da på mandag morgen i tillegg var dårlig i magen, så følte jeg meg som en veritabel smittebombe, og holdt meg hjemme fra jobb. Så mandag og tirsdag tilbrakte jeg i grove trekk under dyna i senga mi, og ventet på at Trond skulle bli syk, han også.

Onsdag kom jeg meg på beina igjen, må si at jeg er glad vi ikke skulle spille revy også denne uka, for det hadde skjært seg fullstendig. Og Trond, selv om han har vært litt forkjøla, han også, han har ikke fått feber og blitt dårligere. Jeg tror kanskje han rett og slett har stressa så med å organisere alt til helga at han ikke har hatt tid til å bli syk, men han har i alle fall holdt seg friskere enn meg så langt.

Uka ellers har vært som "vanlig", ungene har vært på skole og sine ettermiddagsaktiviteter, og Trond og jeg har vært på jobb på dagtid. På ettermiddagene har vi vært hjemme, det har gjort godt etter flere uker med revyøvelser hver dag. Det vil si, når jeg tenker meg om; Maia og Amanda holdt seg hjemme fra speideren, siden det skulle være skidag, og de begge har vært litt forkjøla, begge to, og fordi vi rett og slett ikke tok sjansen på at de skulle bli syke nå til helga.

Rune var på dåpsskole på onsdag, og jeg fikk være med han der. De lærte blant annet om prekestolen, og kunne få gå opp og se hvordan det var å stå på den. Men Rune, han har litt høydeskrekk, så han holdt seg nede på gulvet, og spurte i stedet om det var andre som hadde høydeskrekk. Hmm, går slikt i arv, tro, eller kan det være at det skyldes påvirkning fra mamma mer enn genetikk?

Men så ble det jo helg, da, og da er det full fart her i familien. Denne helga var det tid for Rogalandsmesterskapet i Brass i Stavanger, og Trond har drevet med organisering for skolekorpset hele uka. Hvem kan kjøre? Hvem kan være nattevakt? Hvem kan lage mat? Hvem skal hente og kjøre hjem igjen? Det krever en god del organisering, og masing, for å få 18 korpsmedlemmer og 8 korpsaspiranter på tur. Men det gikk denne gangen også, alle ære til foreldre og besteforeldre som stiller opp!

Aspirantene skulle møte i Stavanger kvart på ti i dag tidlig. Det medførte at en måtte starte hjemmefra halv åtte. Det igjen ville medføre en svært tidlig morgen for meg, Amanda og Rune, så jeg fant ut at jeg ville til Stavanger på lørdag i stedet. Trond foreslo at vi kunne overnatte sammen med korpset, men jeg var ikke helt klar for en natt på luftmadrass i et klasserom. Så da ble det i stedet en natt på hotell for oss.

I går sendte vi korpset og Trond av sted tidlig på morgenen. Det var, for familien sin del, ikke helt uten dramatikk. Trond hadde nemlig rota bort lommeboka si i løpet av fredagen, og fant den rett og slett ikke noe sted. Han hadde kommet fram til at han måtte ha forlagt den på jobb, så tidlig i går morges var han på jobb og lette etter lommeboka. Men den var jo ikke noe sted å finne, så da kom han tilbake hit, og opplyste om at han måtte ha mitt kort med seg til Stavanger, for han måtte fylle diesel. Da tok jeg turen ned på rommet vårt, og innen 2 minutter hadde jeg funnet lommeboka. Trond er bare helt eksepsjonelt dårlig på å lete etter ting, men desto bedre på å rote ting bort!

Jeg, Amanda og Rune dannet baktroppen, og pakket oss klare, og reiste et par timer senere. Det var jo greit, for Trond hadde jo glemt noen ting som skulle være med, så vi tok dem med oss innover. I Egersund stoppet vi for å snope og ha oss litt mat, og da kommer Amanda så fint bort til meg og spør: "Mamma, pakka du instrumentet mitt?" Nei, det måtte jeg innrømme at stod igjen i gangen hjemme. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å snu nesen hjemover. Men først ringte vi farmor og spurte om hun kunne hente instrumentet og komme oss i møte, og det var hun så snill at hun gjorde, så da ble det bare halve turen tilbake til Haua, før vi igjen kunne starte på tur til Stavanger.

Noe av det som ble handlet på Ikea..

Etter å ha avlevert det som var glemt til Trond, så dro vi innom IKEA og handla litt, før vi fortsatte til Leos Lekeland, og tilbrakte resten av dagen der. Det er et greit sted å være, bare slippe barna, la dem bruke energien på å springe, klatre, leke og kose seg, mens foreldrene kan sitte i kafeen og slappe av. Maten var så som så, men vi spiste nå en slags middag der før vi dro til hotellet for å slappe av.

Vel fremme på hotellet fikk jeg da, etter litt fram og tilbake, parkert i parkeringshuset, og inn på et deilig stort rom med innbydende senger. Barna var snare til å komme seg i badekaret, og fikk seg et deilig bad, begge to. Rune skulle plukke opp noe fra gulvet etterpå, og klarte å slå panna skikkelig i hjørnet på skrivepulten, så blodet rant, og tårene spratt. Men, utrolig nok, legemamma hadde med seg plaster, og med en god del kos og trøst, gjentatte forsikringer om at han ikke skulle dø (nei, ingen tegn til hjernerystelse en gang), så ble såret i panna plastret behørig, og vi kunne krype under hver vår dyne og finne roen. Men først så vi "Karate Kid" på fjernsyn, siden mamma hadde lovet barna at vi skulle se film. (Og så ga det legemamma roen på at gutten virkelig ikke hadde noen tegn til hjernerystelse..)

Dagen i dag begynte halv åtte med at Amanda og Rune satte seg opp i senga og ropte at det var morgen, for det var lyst ute. Hotellfrokost er aldri feil, men det blir alltid til at en spiser mer enn en burde, for det er jo så godt. Men plutselig var klokka blitt kvart over ni. Så da var det til å pakke i full fart, få med seg alle ladere som stod i alle stikkontakter, sjekke ut, og finne frem til Kulturskolen. Og vi klarte altså å komme frem etter alle dem som startet fra Haua halv åtte. Men samspillseminar, det ble det på Amanda!

Trond og Maia og skolekorpset hadde også hatt en grei natt på Dysjaland skole, og etter at jeg var innom og fordelte det jeg hadde klart å skaffe av bukser, skjorter og vester, så fikk de fleste en slags uniform, også. Og konsert i Stavanger konserthus, det ble det, både for Maia og hovedkorpset, og Amanda og de andre aspirantene. Og selv om det bare var 5 minutter mellom de to konsertene, så rakk vi å få med oss begge jentene våre på scenen. Gjett om mamma var stolt - det ble svelget noen klumper i halsen, ja.

Etter endte konserter kjørte vi hjem. Trond hadde klart å feilparkere og få parkeringsbot, det var 500 raske kroner, men siden han ikke stod i parkeringshuset (og det kostet meg nesten 100 kroner), og siden han ikke måtte betale inngangsbillett på 130 kroner (som ledsager), så overlever vi vel den regninga også. Og korpset kom på fjerde plass i 4. divisjon, og er godt fornøyde med det! Og jeg er stadig skrekkelig stolt av jentene mine.

Men nå er det snart mandag, så nå skal jeg finne senga mi, om jeg aldri så mye lider av lakenskrekk, for det kjennes at det har vært en travel helg! Og så håper vi på vår i den uka som kommer, for noe positivt trenger jeg, når vi igjen står foran en ettermiddagsuke for Trond.