Uke 4 2016 - Vi har flytta litt. Og vært på Disney on Ice.

Søndag i den fjerde uka i 2016, og tid for nytt blogginnlegg fra meg. Siste dag i januar er det jammen også i dag, hvor ble den måneden av, tro? I dag blir det blogging fra mobilen, siden jeg i skrivende stund er i Oslo, der jeg skal tilbringe de første dagene i neste uke.

Denne uka begynte brått klokka fem på halv sju mandag morgen, da det kom en bil opp i gården. Jeg og Maia lå og sov i senga mi, for Maia hadde ikke vært i form hele natta. Og Trond var på jobb. Så jeg funderte litt på hvem det var som kom så tidlig. Det viste seg fort at det var han som skulle jobbe med den gravemaskinen som stod utenfor. Han er visst en morgenfugl, han.

Maia ble hjemme fra skolen mandag siden hun ikke var i form, så hun og Trond, som skulle sove etter nattskift, flytta opp til farmors hus for å slippe bråket fra maskinene. Når de prøvde seg på hjemtur utpå dagen, stod det nå ikke bare en gravemaskin i tunet, den hadde fått selskap av en beltevogn, og nå var det ganske enkelt  ikke plass til våre to biler i tillegg. Så da Trond ringte meg og fortalte dette, bestemte vi oss for å flytte opp i farmors hus inntil videre.

Der har vi nå vært en uke, mens huset hjemme endelig har fått orden på dreneringen, og hagen har i samme slengen fått en slags make-over. Helt komplikasjonsfritt er det jo ikke å flytte 2 voksne, 3 barn og 1 hund; det har blitt noen turer hjem for å hente diverse en innser at en "trenger" (klær, gymtøy, regntøy, kostymer til revyen, symaskin, datamaskiner og nettbrett, toalettsaker, skolebøker, hundemat, mer klær, og så videre), og den første natta holdt Snøball meg våken på grunn av betraktelig mer bil-lyd i sentrum på Haua sammenlignet med i Kvam.

Men ellers har det egentlig gått greit. For det var ikke huset sin feil at jeg startet torsdags morgen med å gråte en skvett, det var ren og skjær søvnmangel etter 3-4 netter med forstyrret søvn (grunnet syke barn og urolig hund). Jeg har faktisk syntes at det er veldig greit med å bo trangt: det er langt mindre areal å rote på, og dermed også mindre areal som en må rydde. Men Trond er ikke helt med på min ny-oppståtte ide om å "down-size" i stedet for å bygge nytt og større hus. Det går nok over for min del også, jeg mener å huske at jeg var sånn passe lei av å bo trangt sist vi flytta til farmor for en lengre periode.

Amanda var til røntgen kontroll på onsdag, alt ser fint ut, men hun må ha på støttebandasje i noen uker til. Hun har begynt å bruke armen mer, men det skal ikke mye til før den verker, så det er nok fornuftig at hun tar det så mye med ro som hun klarer. Det krever litt av vår mellomste frøken, hun er noe plaget med lopper i blodet.

I går, lørdag, ble det ny Stavanger-tur på oss, denne gangen for å gå på "Disney on Ice", som vi fikk billetter til fra Sirius, Vega og Castor til jul. Vi har vært på "Disney on Ice" to ganger tidligere i Oslo, men det var like magisk denne gangen også. Billig er det jo ikke, om en skal kjøpe litt av alt som tilbys, men det visste vi jo om på forhånd, og da er det ikke lov å klage!
Og, det er jo bare penger, uansett!

På veien hjem i bilen snakket Maia og Rune om sine fremtidsplaner. Slik det ser ut til nå, så kommer vi til å bo billig når vi reiser til England, for Maia planlegger en fremtid der, og flyturen skulle også være sikret, for når Rune bare er ferdig utdannet dyrlege, tannlege, rørlegger, og enda noe til, så skal han visst bli flyger, og fly oss på besøk til Maia.

Uka har ellers vært preget av mer øvelser til revy, det må til, skal det bli bra. Vi øvde på sangene i bilen på vei til Stavanger i går, og skal vi tro Rune så låter det riktig så bra. "Jeg visste ikke at dere var så flinke til å synge, mamma og pappa!" Det er jo fra barn en får høre sannheten. Maia kan snart teksten bedre enn oss, når Trond sang feil i går, så var ho rask til å korrigere pappa.

I dag har jeg altså reist til Oslo, og er innstallert på hotell for noen dager. Trond har lovd meg at han skal rydde litt hjemme mens jeg er borte, så jeg skal bare nyte stillheten, faglig påfyll og hotell-livet, og ikke tenke på alt jeg burde gjort. For når alt kommer til alt, så er det jo uansett ikke noe jeg får gjort noe med så lenge jeg er her!

Uke 3 2016 - sykdom og skader - og i gården står en gravemaskin.

Så var vi gjennom den tredje uka av 2016.

Denne uka startet med at Trond fortsatt var syk, og dermed ikke gikk på jobb på mandag. Det var for så vidt greit, han var ikke mer elendig enn at han orket å kjøre barna på skolen, så da slapp jeg. Jeg syntes jo fortsatt ikke så veldig synd på han, men han følte seg rett og slett så dårlig at han tok en tur til lege. Der ble det sykemelding for hele uka, og CRP målt til 89. Høyt nok til at en blir litt bekymret, men heldigvis ikke så høy at en blir veldig bekymret.

Vel, jeg syntes kanskje littegrann mer synd på han når jeg fikk vite at CRP-en var såpass høy. Han var visst litt syk likevel, da. Og så løste jo sykemelding et par utfordringer i forhold til hunden og barna denne uka, når pappa var hjemme. CRP hadde heldigvis falt til torsdag, og på fredag kom det svar på bakteriedyrkning, med oppvekst av Campylobacter (en bakterie som kan lage litt krøll i magen, ja), så da har vi i alle fall en forklaring. Han er nok ikke helt bra igjen enda, men såpass at han visst har tenkt seg på jobb i natt.

Kulde og snø - og et nediset tørkestativ.

For de som ikke har fått det med seg, det har vært riktig så kaldt her denne uka, på torsdag morgen viste temperaturmåleren i bilen 15 kalde grader på morgenen. Det er litt kaldere enn det jeg synes er behagelig, men det har medført noen dager med skikkelig vintervær med både snø og skøyteis. Heldigvis tar skolen ansvar, denne uka har Rune hatt akedag tirsdag, Maia hadde ski og akedag på onsdag, Amanda på torsdag, og på fredag hadde både Amanda og Maia skøyter med på skolen. I tillegg hadde speideren ski- og aketur på onsdag. Jeg klager ikke, min evig dårlige samvittighet for at barna ikke akkurat har tilbrakt vintermånedene i skiløypa på fjellet blir faktisk litt lettere å bære når jeg vet at andre tar ansvar.

Nå er det vel gjerne litt av den manglende treningen på skøyter og ski som har skylden for at Amanda var uheldig og falt på skøyteisen på fredag. Sist Amanda hadde skøyter på beina (for 2-3 år siden), så sa jeg til henne at hun måtte finne balansen. "Er den inne på land?", lurte hun på den gangen. Så fredag var det Amanda sin tur til å hilse på turnuslegen, og deretter ble det tur til røntgen i Egersund, hvor det viste seg at det var et lite brudd i armen. Amanda, stakkars, lider under at hun har en mamma som er lege, for etter at jeg hadde snakket med en ortoped i Stavanger, så ble vi enig om at vi bare skulle bruke støttebandasje og avlastning, og så kontroll om noen dager, siden bruddet står fint, og en gips egentlig bare ville være for smertelindring.

Fredag morgen viste temperaturmåleren 4 varme grader - det er 20 grader opp på 1 døgn, som om vi skulle gå fra 10 til 30 pluss (puh). Det var grunnen til at mange syntes det var varmt på fredag. Det var det altså ikke, det var bare ikke fullt så kaldt som dagen før. Men like fullt kaldere enn jeg synes er behagelig, da.

På torsdag fikk vi nok et kjøretøy i gården her, det er liksom ikke nok med de 4 bilene, skaphengeren og tilhengeren som står utenfor her, nå kom det en gravcmaskin i tillegg. Den skal, etter alt å dømme, ende opp i hagen (noen som hører Øystein Sunde nynne i bakgrunnen nå?), men det var visst ikke helt trygt å kjøre en gravemaskin over en tom septikk-tank (som ikke er i bruk), så den må fylles i først. Dermed ble det bestemt at gravemaskina skulle bli stående rett utenfor huset. Utrolig nok klarer vi å parkere og snu rundt også dette hinderet, men nå begynner det å bli nok kjøretøy her.

Og i gården står en gravemaskin..

Gravemaskina skal ta bort begge altanene våre på fremsida av huset, og få orden på drenering rundt huset. Så da har vi i helga fått ryddet bort alt fra altanene, der stod det jammen en del rot, gitt! Og så har jeg og Maia hatt det gøy med å sparke ned gelenderet fra den ene altanen. Såpass råttent var det, altså. Men det skulle jo bort en av de neste dagene uansett, da.

I helga har vi ellers sett mer film, jeg har fiksa fjernkontrollen til fjernsynet (den gikk i gulvet for n-te gang, og var nå i flere deler, så da hadde jeg ikke noe valg), jeg har startet en ny karriere som hundeklipper, så nå har Snøball kort og fin pels, og ser ut som en valp igjen, og jeg har sydd litt mer kostymer. Ukedagene har stort sett gått med til revy-øvelser (det er litt av dem nå frem til revy-premieren), og så har jeg vært på jobb, da.

En fiksa fjernkontroll.

Men oppvaskmaskina står halvfull, for det var så langt jeg var kommet da fjernkontrollen gikk i gulvet. Og nå ser jeg at juletreet fortsatt står der i kroken i stua og ikke sier et ord. Det var da virkelig planer om å få det bort denne uka, var det ikke?

Jeg glemte å fortelle at Trond denne uka også har skrudd sammen Runes "Snow-Racer"-kjelke, som var kjøpt for 4-5 år siden, og har ligget så fint i esken i garasjen siden da. Så mye akebrett-kjøring har det tydeligvis vært på oss de siste årene.. Men Rune var godt fornøyd med å ha med seg et helt "nytt" akebrett på skolen på tirsdag, han!

Uke 2 2016 - Allerede "ute og kjøre" og ettermiddagsuke på toppen av alt!

Så var vi jammen ferdig med uke 2 av 2016 også, og vi er allerede halvveis gjennom januar, dagene løper jo nesten forbi! Vi her i huset har vel på mange måter, helt slik det pleier å være, kommet litt skeivt ut i forhold til hvor vi "burde" være, men da er vi vel egentlig helt i rute i vårt liv.

Denne uken har vi nemlig sett den famøse 20. dag jul, 13. januar, komme og gå, og det uten at vi på noe nivå har fått rydda ut jula, slik det skal gjøres i møblerte hjem den dagen. Det er jo egentlig akkurat slik det pleier å være her i huset, et år tok vi faktisk først ned julegardinene til påske, men det stopper ikke meg fra å tenke at i år, i år så skal jeg følge normer og retningslinjer, og få rydda ut julepynt og byttet tilbake til "hverdagsgardinene" på denne datoen som noen en gang har satt som den dagen jula skal ut av hus.

Men det skjedde jo ikke i år heller. Så da er vi liksom litt "ute og kjøre" i år igjen. Men i dag har vi i alle fall tatt ned alle lys som stod i vinduene, så synes det i alle fall ikke at vi er litt på etterskudd, for naboene, liksom. Men juletreet, det står like fint (noen fordeler er det jo absolutt med plastikk-tre), i en krok i stua. Det skal nok tas ned en vakker dag, det også, men ikke akkurat i dag, da.

Men så er det jo veldig fint, da!

Jeg kunne sikkert bruke ukens hendelser og aktiviteter til å bortforklare at vi er kommet litt skeivt ut, men det er egentlig bare slik det er hos oss, vi er litt ute i siste liten med det meste. Skippertaksmenneske, der har du rett og slett meg. Men jeg vil jo ikke ha det slik, da, egentlig. Samtidig så har jeg alltid vært slik, så etter hvert har det vel blitt en vane det er vanskelig å endre på.

Uke 2 har brakt oss årets første "ettermiddagsuke", det vil si, Trond har vært på jobb på ettermiddagene. Helt kort så har jeg bare en mening om disse ukene: Jeg hater dem. Etter at vi fikk Rune, og ettermiddagsuker begynte å innebære 5 ettermiddager i strekk alene med tre unger, så har jeg innsett at jeg på intet nivå er skapt for å være alenemamma - allerede mandag kveld er jeg helt kjørt av å skulle ordne opp med alt alene. Det hjelper ikke at jeg så sitter oppe til Trond er hjemme, rundt halv tolv, for så å ta dagens "rapport" før vi legger oss sånn i ett-tiden på natten. Så når vi er kommet til torsdag, så er jeg så trett i tillegg, at jeg nesten ikke fungerer på noe nivå. Nei, alenemødre er mine heltinner! Tenk å måtte være alene med alt hele veien!

Nå ble denne uken noe amputert i så måte, for jeg våknet på torsdag morgen så kvalm at jeg måtte stå opp sånn litt av gangen for å klare å komme meg på beina. Jeg kom meg på jobben, men innså etter tverrfaglig rapport på morgenen, at den kvalmen rett og slett ikke ville gi seg, så da måtte jeg bare kaste inn håndkledet, og komme meg hjem. Trond var hjemme, han skulle jo på ettermiddag, men så begynte han også med kvalme og deretter diare, så da var vi to reduserte foreldre som begge måtte holde oss i ro.

Det er forresten helt typisk, hva kommer det der av? Hvis jeg blir syk, så kan du være helt sikker på at Trond også blir syk, stort sett innen 24 timer. Det er et særs dårlig tidspunkt for han å bli syk på, for han får null medlidenhet - bare irritasjon over at han også er syk, for hvem skal da "styre skuta"? Så hvorfor gidder han å bli syk, han også, hver eneste gang jeg er dårlig? Trond er forresten fremdeles dårlig, han. Siden jeg er bra igjen, så tror jeg nesten jeg synes litt synd på han. Men bare nesten...

Den gode nyheten er at det er hele 3 uker til neste ettermiddagsuke. Enn så lenge. For når Tronds jobb i løpet av våren skal få ny skiftplan, ser det ut til at det blir ettermiddagsuke hver tredje uke. Gjett om det er en kone som er litt fortvilet over akkurat det!

Uke 2 har ellers brakt mer revy-øvelser med amatørteateret (før jeg ble syk), starten på "Hele Haua Leser" (der barna skal lese eller bli lest for og samle lodd der de kan vinne forskjellige premier), svært kaldt vær (minus 15 grader er rett og slett litt for kaldt for min smak), snø (som vi vel ikke helt har fått utnyttet, siden jeg synes det er litt for kaldt å være ute), og familie-kos i helgen. Blant annet har vi tegnet på rundgang (en del hver på tegningen), kost oss med mat og snop, og sett film.

Akkurat nå holder jeg på å sy litt kostymer til revyen (skulle egentlig sy på torsdag kveld, men da holdt jeg stort sett sengen), så det blir nok ikke for tidlig at jeg kommer meg opp i senga i kveld heller. Men det hadde vel ikke vært meg, om jeg ikke var oppe sent i kveld også.

Uke 1 2016 - Nytt år - Nye muligheter?

Da var vi allerede en hel uke ut i 2016, den første uka i et nytt år. Julefeiring og nyttårsselskap er vel overstått, og hverdagen i det nye året har så vidt kommet i gjenge igjen.

Nyttårsforsetter har blitt satt, nyttårsforsetter har blitt brutt, og noen har sikkert klart å holde sine forsetter. Jeg har satt meg et mål om å styre unna forsetter, men det er jammen ikke lett å være standhaftig og stå imot impulsen heller.

Så jeg har fått for meg at mer blogging i 2016, det har jeg lyst til å få til. Et innlegg i uka - det har jeg satt meg som mål. Noen ord om hva jeg tenker på, hva som skjer i mitt liv, morsomt eller trist, tull eller alvor, det tenkte jeg at jeg kanskje skulle prøve på i år.

Så når den første uka nå er på hell, så er det vel bare å kaste seg ut i det? I vår travle hverdag, så har jeg absolutt ikke tid, men det har vel heller aldri stanset meg? Dette blir startskuddet - et år med blogginnlegg i alle fall 1 gang i uken, det blir "bare" 52 innlegg, det må være gjennomførbart? Vel, akkurat det gjenstår det vel å se - men et sted må vi begynne, og så får fremtiden vise hvor det ender.

Hva har så uke 1 i 2016 hatt å by på for vår del? Vel, for det første så har jeg, gjennom diverse medier, blitt gjort oppmerksom på at dette året ligger dårlig an i forhold til "ekstra" fridager, siden flere av disse "ekstra" dagene i år faller på dager som vi likevel har fri på. Dumt for den jevne arbeidstaker, men sånn er nå engang kalenderen lagt opp, så det er jo fint lite å gjøre med det, da. Vi får bare holde ut, jeg mener jeg har lest at 2017 skal bli et bedre år i så måte.

Jo, og så er det skuddår i år - det er nok roten til alt ondt, for da blir jo alt "forskjøvet", men heldigvis, for dem som er så heldige/uheldige at de er født på 29. februar, så byr 2016 på noen etterlengtede bursdagsfeiringer. For hvordan blir det der? Feirer de 1. mars eller 28. februar? Ja, tenk, det er et av mange samtaleemner som har kommet opp i lunsjen den siste uka.

Ja, for uke 1 i 2016 har jo vært den først uka på lenge med hele 5 arbeidsdager. Barna hadde en litt mykere start, med fri mandag, så de har sin første "fulle" uke fra i morgen. Det har vært tungt å komme seg ut av senga på morgenen, jeg skal så visst ikke nekte på det, men sånn er det å være B-menneske, vi tilpasser oss visst festdager mye fortere enn hverdagene. Så er vi kanskje litt festligere mennesker, hva vet jeg?

Mandag kjøpte vi ny tørketrommel, sånne januartilbud pleier vi aldri å få benyttet oss av, for etter julehandel, så er det gjerne ikke så mye igjen å handle for, men penger til tørketrommel, som vi har vært uten siden i fjor vår, det hadde jeg satt av. Det er ikke mindre å si om det enn at det nå er kommet en ny tidsregning her i hus: før og etter den nye tørketrommelen. Den har til og med et eget program for ulltøy! Det trodde jeg faktisk ikke var mulig, men joda, ulltøyet ble tørt, og ikke tovet!

Vi har ellers denne uka fortsatt hatt besøk av bestemor, eller mamma (for hun er min mamma fortsatt), som Rune har begynt å kalle henne: "Du vet, mamma, ikke deg, mamma, men den andre mammaen". Det er alltid kjekt å ha mamma på besøk, hun ordner opp, hjelper oss med henting av barn, tar oppvask, koker kaffi, planlegger og lager middager, gjør lekser med barna, og bare gjør oss alle skikkelig bortskjemt, når hun er her. Jeg får beskjed om å komme meg til sengs om kvelden også, selv om jeg selvfølgelig ignorerer det fullstendig, og legger puslespill til langt på natt (slik var det for øvrig også den gang hun kunne kommandere meg i seng).

Apropos puslespill, denne uka har jeg puslet et på 1500 biter. Det ble påbegynt sist helg, men ble ferdigstilt fredag kveld, til min egen store glede og mestringsfølelse! Godt med prosjekter som blir fullført. :-) Og så har vi startet med øvelser til årets revy med Sokndal Amatørteater - eller årets fallskjermhopp, som jeg liker å kalle det. Det er krevende og slitsomt, men skrekkelig gøy!

I går sendte vi bestemor og farmor av gårde til Spania, der de to skal nyte varmen i en del uker. Det er bare 5 stk her i huset som er litt misunnelige på dem to, men det er også dem vel undt. Og vi skal nok klare oss uten farmor- og bestemorstøtte den neste måneden.

Og gjett om jeg skal legge meg sent!