En dag i mitt liv i bilder - Mars 2017

Doktorens dag og Korpsmammaens kveld.

I mars hadde jeg tenkt å ta en dag i mitt liv i bilder på en lørdag. Men det klarte jeg altså å glemme hele 4 lørdager på rad. Og siden det nå er 1. april på lørdag som kommer, så endte jeg opp med å dokumentere en dag i mitt liv i mars i dag i stedet, sånn helt på tampen av måneden.

I dag har det vært "Doctors Day" i USA, så det er jo en fin dag å markere på denne måten, tenker jeg!

Det ble ikke noe bilde hjemme i morges, for etter en rask dusj, finne frem klær til barna, og gymtøy til Amanda, så sprang jeg av sted for å komme meg på jobb. Her er arbeidsplassen på pulten min, klar for en ny dag. 

Torsdag er en av to dager i uken hvor vi har tverrfaglig visitt. Da sitter alle faggruppene sammen og går gjennom forløp og videre plan for alle pasientene. I "pausen" mellom gruppene tok jeg dette bildet av en grå og trist marsdag.

Etter godt og vel 2 timer med visitt trenger jeg ofte en liten pust i bakken før jeg går videre med dagens oppgaver. Da er det greit å ha kort vei til kaffestasjonen. Egen kopp har jeg også, selv om den begynner å bli noe slitt i trykket etter mange års bruk.

Før en vet ordet av det, så er det jammen lunsjtid. Trond er så skjønn, ikke bare smører han niste til meg nesten hver dag, men for tiden er det slike små, koselige, beskjeder til meg fra han gjemt i matpakken. Er det rart jeg elsker han?

Jeg er glad i penner i flere farger, og bruker farger som "kode" til meg selv på notatarkene mine. Gult betyr at noe er viktig eller må gjøres, grønt betyr at det er gjort, for eksempel. Jeg har fått begge "sprøyte"-pennene i gave, men dødningehodepennen min, den har jeg kjøpt selv. Den er forøvrig Runes favoritt, som han alltid må låne om han er på besøk.

Jeg er håpløst flink til å glemme å levere skittentøy til vask. Det hentes torsdager, så da er det viktig å få det levert, ellers blir det ikke rene klær å hente om 1 ukes tid.

Det begynner å nærme seg slutte av dagen på jobb, men når været er såpass trist og grått som i dag, da gjør det ikke noe om det enda er en god time igjen med jobbing.

Veldig fornøyd med meg selv over at jeg fikk levert det skittentøyet i dag. Og i riktig kurv, også, denne hører til rehabiliteringsavdelingen, som er en del av SUS. Så da får jeg rent arbeidstøy også den siste uka før påske!

I dag gikk turen rett til Soknatun etter jobb, der Skolekorpset skulle ha basar i dag. Det var jammen mange fine gevinster, både på åresalg og på loddbøker. Og det genererer en flott inntekt til korpset, så dette må regnes som en vinn-vinn-situasjon!

Det ble altså ingen gevinster på oss til tross for 4 åresalg. Men det går helt greit, særlig siden farmor vant en hel masse på loddbøkene, og Maia vant en ting, hun også, så da jevnet det seg ut litt, og farmor delte med Amanda og Rune også, så barna var godt fornøyd tross manglende hell i spill hos mammaen. 

Skolekorpset spilte fire sanger for oss, to av dem sammen med en ganske stor aspirant-gruppe. Maia var med og spilte til tross for gipset høyrearm, hun fant ut at hun klarte å spille en god del med venstre hånd i stedet, jo! Fire drilltropper hadde også oppvisning.

På vei hjem stakk jeg innom Prix og handlet kveldsmat, en boks "rett i koppen" til hver av oss til kveldsmat. Det gjør godt med noe varmt til kvelds etter en lang dag.

Men det var ikke så lurt med sånn "rett i koppen", for jeg klarte jo å helle kokende varmt vann på tommelen. Og etter nesten en time med stadig isbad på vond finger, så gjorde det fortsatt vondt! Men så lot jeg Snøball slikke litt på fingeren, og vips, så sluttet den å gjøre så vondt. Effektivt behandling fra Snøball, med andre ord!

Jeg burde nok ha stått på og gjort husarbeid nå på tampen av dagen, men tenk, så tillot jeg meg i stedet å sette meg med nettbrettet istedet en liten stund, før jeg tok frem dataen og ga meg i kast med dagens blogginnlegg. 

Nå kjenner jeg at senga frister skikkelig, så da tror jeg rett og slett at jeg skal gå og legge meg, og kveldens siste bilde blir derfor av senga mi. Med 2 doble dyner er det neimen ikke rart at det frister å komme seg til sengs! God natt!

Uke 12 2017 - Gode dager - Og hipp hurra for mamma Kari!

And now I know why all the trees change in the fall

I know you were on my side

Even when I was wrong

And I love you for giving me your eyes

Staying back and watching me shine

And, I didn't know if you knew

So I'm taking this chance to say

That I had the best day with you today

En smak av vår og et håp om sommer. Det har vært noen fine dager denne uka, dette bildet er tatt torsdag morgen.

Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev.

Da jeg satte meg ned for å blogge, var det bare en måte å starte dagens innlegg på:

Hipp hurra for mammaen min, som fyller 70 år i dag! Ja, for selv om vi altså feiret fødselsdagen hennes for en god uke siden, så er det i dag at hun faktisk fyller år. Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å godta at mamma faktisk er 70 år gammel, men alder er jo bare et tall, da! 

Og sangen på toppen her, den er til mamma fra meg på dagen hennes.

Dernest må jeg rette en stor takk til alle dere som har kommet med fine kommentarer, gode tanker, positive tilbakemeldinger og oppmuntring etter sist ukes blogg. Det varmer stort! Og for ordens skyld: jeg trives veldig godt i jobben min der jeg er, så det er sagt. Men drømmen om en tilværelse hvor jobb og bosted er samme sted, den har vi fortsatt, så får vi se hvor drømmen fører oss. Gode forslag mottas med takk!

Mandager har Rune øvelse på kulturskolen, der han lærer å spille "melodisk slagverk", noe som, blant annet, omfatter klokkespill. Han har ikke vært verdens beste til å øve, det skal innrømmes, men etter timen på mandag forlangte han klokkespillet montert i stua. Og jeg må innrømme at jeg ble imponert over hva læreren hans på kulturskolen har fått til, for det er neimen ikke lett for en gutt med litt "klossete" motorikk å treffe de små "lydpinnene", men jammen låter det ganske så bra nå!

Tirsdag var Verdensdagen for Down Syndrom. Det markerte vi med å rocke sokkene. Dette ble det jo en nyhetssak av, siden stiftelsen "Menneskeverd" ble anklaget for å kuppe dagen. Uansett, vi hadde fokus på Down Syndrom, og sokkene ble en fin innfallsvinkel til å snakke om dette både hjemme og i lunsjen på jobb.

Onsdag hadde vi en rolig ettermiddag hjemme. Det er godt å kjenne på at vi kan ha slike litt roligere dager også! Jeg hadde gått litt amok i fruktdisken på vei hjem fra jobb, sikkert en kombinasjon av at jeg var sulten, og at jeg stadig har en plan om å begynne å "juice" litt mer, selv om det enn så lenge har blitt med den planen. Barna er heldigvis glade i frukt, så den forsvant fort nok, den frukten her, ja.

Vi hadde oss en tur til bassenget tirsdag ettermiddag for å gå på "familiebading", men tenk, da var det helt fullt i bassenget, så det ble bomtur. Så da forsøkte vi igjen på torsdag, og da var det nesten bare oss som var i bassenget. Det var deilig med en god time i vannet.

Etter bassenget gikk barna ut og lekte i dekkjungelen. Det skulle det vise seg at ikke var noe lurt. Maia klarte nemlig å treffe en metallstang litt forkjært, og selv om stanga var polstret, så endte det med brukket arm og gips i to uker. Det er heldigvis et "fint" brudd, så det skal nok bli bra igjen.

På vei hjem fra jobb på fredag var jeg igjen innom butikken, og kjøpte, blant annet, med meg en pose med disse godbitene. Den ble tømt så fort av Rune, Trond og meg, at da Trond skulle opp til Haua for å hente Amanda, som var på seminar med skolekorpset, og Maia, som var i bursdag, så stakk han innom og kjøpte hele 5 poser til. Men ikke si det til noen, for vi vil gjerne ha dem for oss selv, så det ikke blir tomt i hylla på butikken.

Lørdag var jentene (Maia uten instrumentet) og Trond på seminar videre, så da fikk Rune og jeg en fin "mor-og-sønn-dag", eller "kvalitetstid", som Rune så fint kalte det. Vi tok oss en tur til Egersund og handlet litt nye klær og sko til gutten, det passet fint, for det var prisfestdager på Amfi, og mange gode tilbud. Etterpå var vi to på besøk hos tante Åse, som serverte nydelige vafler i anledning "Vaffelens dag". 

På kvelden hadde vi taco og familiekveld, hvor vi endte opp med å se en film på "Disney Channel", som tilfeldigvis stod på. En fin familielørdagskveld etter en fin dag på hver våre fronter.

I dag har jentene og Trond igjen vært på seminar, og til og med Rune var med en stund, så jeg har hatt en fin formiddag alene sammen med Snøball. I ettermiddag har 70-års jubilanten og tante Åse vært ute på besøk, det var kjekt å ha litt tid sammen med mamma på selve dagen også. Og det er helt greit med besøk når de til og med kommer med kaka selv, enklere blir det jo ikke!

Så legger vi bak oss en uke med litt hverdag, en masse kos, litt dramatikk, og litt feiring av jubilanter. Det er godt å kjenne på at hverdagen er tilbake, samtidig så må jeg innrømme at det telles ned til påskeferie og noen etterlengtede fridager for alle mann. Det har blitt noen gode dager sammen med de vi er glade i denne uka, og det er kanskje det en lengter mest etter: å ha gode dager, hvor enn en ender opp.

Uke 11 2017 - Nedturer og oppturer

Life's like a road that you travel on

When there's one day here and the next day gone

Sometimes you bend and sometimes you stand

Sometimes you turn your back to the wind

There's a world outside every darkened door

Where blues won't haunt you anymore

Where the brave are free and lovers soar

Come ride with me to the distant shore

Hvem vet - vi går kanskje lysere dager i møte?

Uansett hvor langt nede man er, lurer det alltid et smil rundt neste hjørne.

Så er det allerede blitt passe sent søndag kveld, den 12. søndagen i 2017, og det er tid for et nytt blogginnlegg fra meg. Årets ellevte uke har vært en tung uke for meg personlig, det begynte egentlig så smått på slutten av forrige uke, midt i revy-spilling, da jeg fikk en e-post med dårlig nytt, og har medført mye tanker og vurderinger nå som vi er ute av "revy-boblen".

Samtidig har det vært en uke med besøk fra familie og en kjempefin litt-før-tiden-feiring av mamma Kari sin fødselsdag på lørdag, en fin slutt på uka, og en fin opptur etter en uke der jeg til tider har vært ganske langt nede. Det er rart med det, det er som oftest lys i enden av tunnelen, så lenge det ikke er natt utenfor, da. Men da blir det jo lys neste dag, i alle fall!

Mandag var jeg på vei hjem fra jobb med hodet fullt av tanker om veien videre. Jeg stoppet foran skiltet med informasjon om Sokndal kommune, og da jeg studerte kartet, kom jeg til å tenke på akkurat dette: jeg har bodd i Sokndal kommune i 14 år nå, og har pendlet ut av kommunen for jobb i alle de årene jeg har hatt en jobb å gå til. Så, selv etter å ha bodd her såpass lenge, så føler jeg meg ikke helt hjemme her. Og jobb, det ser det ikke ut til at kommunen har til slike som meg, så da er det kanskje lov til å ikke føle seg helt velkommen eller ønsket, heller.

Tirsdag var vi på Soknatun sammen med revy-gjengen for å rydde bak scenen og ta hjem kostymer og rekvisitter. Litt evaluering fikk vi også tid til. Vel hjemme på kvelden skulle jeg strengt tatt ryddet hus, siden vi jo skulle få besøk til helgen, men det var mye mer gøy å studere på stoffene jeg har liggende og hva det kunne bli av klær til barna. Nå som jeg ikke syr kostymer, så kan jeg jo gi meg i kast med andre syprosjekter. Her er det stoff som skal bli til gensere og bukser til de to minste.

Onsdag var det personalmøte på jobb, og i den forbindelse hadde to av de ansatte, som begge snart fyller 60 år, med seg kaker. Med travle og lange dager på jobb denne uken, så var det ikke feil med et lite avbrekk fra papirarbeid og alt det andre en sykehusjobb medfører.

Siden humøret ikke akkurat var på topp denne uka, og en i tillegg har vært ganske sliten etter uker med hardkjør med revyøvelser, så var det tungt å finne overskudd til å gå løs på et hus som var litt mer rotete enn det pleier å være etter å ha vært forsømt i den samme perioden. Torsdag ettermiddag kom vi likevel litt i gang, det blir panikkrydding når en vet at det kommer besøk neste dag, selv om de ble advart på forhånd om at det ikke akkurat var et utstillingshjem som ville møte dem.

Fredag ettermiddag ble også benyttet til rydding og vasking av hus og hjem. Amandas seng og rom måtte bli gjesterom for helgen. Det syntes Amanda var helt greit, siden hun fikk sove sammen med Trond og meg disse dagene. Og en ekstra bonus var det vel kanskje at hun fikk hjelp til å få litt mer orden på rommet sitt.

Gjestene kom sent frem, litt utpå natt til lørdag, men det var helt greit, for da fikk vi litt mer tid til å forsøke å få litt mer orden på huset.

Lørdag formiddag brukte vi sammen med Runar og familien, som var på besøk, og så pyntet vi kaker. Jeg bakte denne marsipan-kaken til mamma, og hadde lyst til at dekorasjonene skulle si noe om hva vi forbinder med henne, så da spurte jeg alle barnebarn, barn og svigerbarn hva de tenkte på når jeg sa "mamma/bestemor/svigermor". Og dette ble resultatet.

På kvelden hadde vi en fin feiring på "Lille Haua", med et fantastisk koldtbord med mye deilig mat, som smakte fortreffelig. Kaker og bursdagsang ble det også, og bursdagsbarnet fikk krone på hodet og gaver fra alle mann. Vi hadde en flott kveld, og jeg tror, og håper, at hun var fornøyd med feiringen. Det var i alle fall godt med en fin stund sammen med familien på slutten av en tung uke.

Dagen i dag har vi brukt til å være sammen med familien før de måtte dra hjem, til stor sorg for barna her i huset, som er svært knyttet til søskenbarna sine. Vi har kost oss med koldtbord-rester, det var nok mat til å mette alle i dag også, og så har vi bare vært sammen.

I kveld har vi endelig fått tid til å lese videre i bøkene vi holder på med, for alle tre barna. Det er greit å finne litt tilbake til hverdagen, også. Jeg er fortsatt et stykke lengre nede enn jeg har lyst til å være, og vi har nok endel tanker som må tenkes ferdig før ting normaliserer seg, eller kanskje endrer seg, men håpet er i alle fall dette: at det lurer et smil, eller kanskje en strime av dagslys, der fremme et sted.

Uke 10 2017 - Jakten på... ....et skuespiller-liv?

Hi-diddle-dee-dee.

An actor's life for me.

A high silk hat and a silver cane.

 A watch of gold with a diamond chain.

 Hi-diddle-dee.

 An actor's life for me.

 It's great to be a celebrity.

 An actor's life for me.

Plakaten for årets revy-forestilling i regi av Sokndal Amatørteater!

Men handling fremfor alt! La meget skje! Det heter skuespill, og folk vil se!

En ny uke har kommet til en ende. Og for en uke det har vært! Det har rett og slett gått i ett med revy og skuespill for min egen og Trond sin del, for når vi ikke har vært på jobb, så har vi vært på Soknatun på øvelse eller forestilling alle ettermiddager og kvelder denne uka.

Bortsett fra i dag. I dag har vi tatt livet fullstendig med ro, slappet av etter en uke på høy-gir, og panikk-ladet batteriene foran en ny uke med hverdager. Og så har vi feiret svigermor, som rett og slett fylte 73 år i dag! Hipp hurra for henne!

Etter jobb og øvelse mandag ettermiddag, så satte jeg meg til symaskinen og laget 16 grå luer til bruk på revyen, siden jeg hadde fått det for meg at det ville være kult med grå luer på hodene våre når vi skulle være komler på revyen. Med overlock går slikt som en lek, og med bare en times arbeid, var luene klare for bruk neste dag.

Tirsdag kveld var det tid for første lydprøve. Når lyd og lys kommer på plass begynner "alvoret" å gå opp, vi nærmer oss premiere. Jeg dro direkte til øvelse etter jobb. Og etter at vi var ferdig på øvelse, gikk jeg på jakt etter de siste rekvisittene før onsdagens generalprøve. Denne gamle mobilen ble likevel aldri med, for det var egentlig ikke nødvendig at jeg hadde mobiltelefon på den sketsjen der jeg tenkte å bruke denne.

Onsdag ettermiddag var det så tid for generalprøve. Før generalprøven kjørte vi en gjennomgang av hele revyen, så da spilte vi egentlig hele revyen to ganger i ett. Gjennomgangen gikk helt på tverke for min egen del, men generalprøven gikk ganske greit, og rent bortsett fra at stemmen var så godt som borte på slutten av kvelden, så var vi godt fornøyde da vi gikk hjem.

Torsdag morgen våknet jeg med en sånn passe hes stemme, og litt bekymring for hvordan dette skulle gå, siden torsdag altså var premiere-kvelden. Dagen ble dermed preget av at jeg testet det meste av gode ideer for å finne igjen stemmen før kveldens premiere. Jeg fant den nesten, det kom i alle fall lyd ut av meg gjennom hele forestillingen, selv om det kanskje ikke alltid var "klare" toner. 

En hel masse kostyme-skift krever system i kostymene, for det må gå fort når en kanskje bare har et par minutter på å få av et kostyme og ta på igjen et annet. Her er kostymene klar før premieren, det var nok ikke fullt så mye system etter at vi var ferdig.

Fredag var det tilbake på jobb, og ny runde med forsøk på "reparasjon" av stemmen. Det er litt rart å være på jobb sånn midt i "revy-bobla", men samtidig så er det greit å ikke bare gå og vente på neste forestilling. 

I lunsjen på fredag var det en liten quiz, og jeg klarte å få flest riktige svar av alle. Så da ble det premie på meg: smoothie med kiwi og eple. Ikke dumt, det, nei!

Lørdag hadde vi jo fri på dagtid, før forestillingen på kvelden. Jeg brukte dagen til å bake en kake til en av mine med-skuespillere, som fylte 16 år. Amanda lagde lunsj og kaker i plastelina, det må til, når det er lørdag.

På kvelden i går hadde vi så siste forestilling for denne gang. Barna våre var blant publikum denne siste dagen, sammen med farmor. De koste seg skikkelig; jentene sang med på alle sangene, som de etter hvert kan like godt som oss, og Rune, han lo så hjertelig at jeg kunne høre at det var han fra bak scenen. Og så var det fest på scenen til slutt, der vi koste oss sammen med "revy"-familien vår.

I dag har vi tilbrakt det meste av dagen hos svigermor, dels siden vi overnattet der i natt av praktiske grunner, og dels siden hun altså fyller år i dag, og vi har feiret henne litt. Hipp hurra for mor!

Dagen i dag har vi ellers brukt til å slappe av, og nyte en hel fridag. Det blir rart å ikke skulle på revyøvelser denne uka som nå kommer, det er jo litt trist når det er over, og en ikke lengre er i "bobla", samtidig så blir det greit å ha litt mer fritid og ikke minst tid til barna. 

Til slutt i dagens blogg: en stor takk til bestemødrene (eller mamma og mor), som har stilt opp og tatt seg av både middager og lekser denne uka, uten dem hadde det nok ikke gått så greit som det har gjort for barna når begge foreldrene er opptatt med å leke skuespillere. Nå venter hverdagene, og det er egentlig helt greit, selv om skuespillerlivet stadig frister.

Uke 9 2017 - Vinterferie for barna - Ikke akkurat ferie for oss voksne

Seasons change with the scenery

Weaving time in a tapestry

Won’t you stop and remember me

At any convenient time?

Funny how my memory skips

Looking over manuscripts

Of unpublished rhyme

Drinking my vodka and lime

I look around

Leaves are brown

And the sky is a hazy shade of winter

Look around

Leaves are brown

There’s a patch of snow on the ground

Greit med "personlig" plog når det snør på nattskift. 

Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter.

Da var årets vinterferie over for denne gang. Alle tre barna har hatt en uke fri fra skolen, og alle tre har vært på ferie i større eller mindre grad. Maia har hatt en fantastisk innholdsrik uke i Bergen, Solund og Bergen igjen, mens Amanda har hatt en super uke i Trondheim på besøk. Og Rune har hatt tre dager på vinterferie hos tante og onkel (og litt bestemor) her på Haua. 

Jammen er vi heldige, som har så mye familie og venner som stiller opp, tar imot besøk, henter og bringer på flyplasser, ferjer og båter. Uten alle dem hadde barna hatt en nokså kjedelig og ensom vinterferieuke, ettersom Trond og jeg har hatt alt annet enn en rolig ferieuke denne uka. Så all ære og tusen millioner av takk til alle dere som hjalp oss denne uka, vi er dere evig takknemlig!

Maia dro til Bergen allerede fredag sist uke, og videre til Sogn på lørdag, mens Amanda dro av sted til Trondheim på mandag, sånn midt på dagen. Trond hadde en fridag fra jobb, så han kjørte henne til flyet, og fulgte til gaten. Rune var på besøk hos meg på jobb imens, og lekte assistent og fungerte som muntrasjon for pasientene våre. 

Mandag kveld var vi på den første av fire lange revy-øvelser med amatørteateret, fra klokken seks til ti holdt vi på. Siden vi ikke hadde "barnevakt" til Rune, var han med, men stakkars liten, det ble noen kjedelige timer med vinterferie på revyøvelse. På slutten lå han rett ut bakerst på scenen og var rett og slett skikkelig lei.

Tirsdag var det rett og slett skikkelig ruskete vær. Jeg satt på jobb og tenkte at det var godt at Amanda dro mandag, for på tirsdag hadde det ikke vært noen fin flytur til Trondheim, er jeg redd. Og så tenkte jeg på mamma, som skulle fly til Stavanger fra Spania på onsdag, og håpte at vinden skulle roe seg til da. 

Tirsdag kveld var vi igjen på revyøvelse store deler av kvelden, denne kvelden fikk Rune være hos farmor. Det var nok greit for han å slippe nye lange timer på revyøvelse.

Onsdag dro også Rune på vinterferie, om enn ikke så langt av sted, siden han var hos tante og onkel her på Haua på besøk. Været roet seg heldigvis, og mamma/bestemor kom seg vel frem, slik at heldige Rune også fikk bestemortid da han kom til tante og onkel.

Onsdag var det også revyøvelse store deler av kvelden. Innimellom jobb og øvelser denne uka har jeg fortsatt å sy på kostymer som må være ferdig før årets revy, og det bærer kjøkkenbordet preg av, siden det er gjort om til midlertidig (jeg lover at det er midlertidig, Trond) syrom.

Torsdag var dermed Trond og jeg "barnefri", noe vi utnyttet til å være på jobb, og så på revyøvelse på kvelden. Snakk om å benytte anledningen når alle tre barna var på ferie!

Men det er jo greit å vite at barna kunne kose seg på ferie, og så kunne vi være på jobb og revyøvelse uten å ha dårlig samvittighet for at barna har fått litt lite feriefølelse på grunn av oss. Så får vi heller se om vi kan få lurt oss til litt fritid en annen gang, tenker jeg.

Fredag ettermiddag kom jentene våre tilbake fra ferie, begge to. Maia landet 30 minutter før Amanda, og Trond og jeg var på Sola for å hente dem. Det var så godt å få dem hjem igjen, for hønemor synes jo at det er litt skummelt at de drar avsted på tur alene.

Rune skulle egentlig være hos tante og onkel til lørdag, men da han så "snap" av at jentene var kommet hjem, var han ikke i tvil. Han ville hjem, han også. Jeg tror jammen gutten vår har savnet søstrene sine, selv om han så fint sa på mandag: "Det er litt trist at de har reist av sted, men det er jammen litt deilig også!"

Lørdag morgen våknet jeg med sår hals og manglende stemme. Det er ikke bare litt krise, når en vet det er 5 dager igjen til premiere, og 4 dager til generalprøve på årets revy. Helgen har dermed blitt brukt til å forsøke å finne stemmen igjen (dessverre så langt uten det helt store hellet), med de remedier en kan klare å finne på.

Helgen har jeg ellers tilbrakt mye på "syrommet" mitt. Nå nærmer det seg skikkelig at alle kostymer jeg har planlagt å sy skal være ferdige, og det er jammen bra, for i morgen bør de helst være ferdige. Vi har ellers kost oss med barna denne siste helgen i årets vinterferie (for deres del). I dag har vi hatt besøk av mamma/bestemor, tante Åse og Perro. Det var bra, for jeg trengte litt hjelp til å forstå hvordan jeg syr "passepoillerte" lommer, noe jeg nå nesten mestrer.

Det har vært en travel uke for alle mann, på forskjellige måter. Jeg tror jentene har hatt noen svært opplevelsesrike dager på ferie, og at Rune har kost seg med å være på besøk hos tante, og jeg vet at Trond og jeg har hatt en noe slitsom uke med jobb og revyøvelser. Men vi hadde ikke gjort det om vi ikke hadde synes det er gøy, og nå får vi snart vise frem resultatet!

Så dagens blogg avsluttes med en utfordring: om du ikke har kjøpt billett til årets revy; "Jakten på...?", så er det ikke for sent! Løp og kjøp! Det blir et vakkert "vår-eventyr"!