Uke 25 2018 - Sliten start på barnas sommerferie

Denne uka har jeg bare vært sliten. Det har nok noe med det å gjøre at jeg hadde vakt på legevakten natt til søndag, slik at både helg og nattesøvn ble rotet litt til, og at jeg ikke er helt i form, men kanskje mest med det å gjøre at jeg rett og slett bare er sliten av å forsøke å sjonglere arbeid både her og der, utdanning, sosialt liv, husarbeid og familieliv, og kanskje aller mest, sliten av å føle at jeg ikke strekker til for noe av dette, og dermed går rundt og har mer eller mindre kontinuerlig dårlig samvittighet fordi det alltid er noe jeg ikke har gjort som jeg føler at jeg burde ha gjort.

Men det har jo ikke bare vært tunge stunder denne uka, da. Uka har også inneholdt besøk fra farmor, siste skoledag for dette skoleåret for barna, avslutningsfest på skolen før sommerferien, koselig feiring av sankthansaften sammen med nye venner, siste kveld på puben og seminarhelg for Amanda med korpset. Full fart på alle fronter, med andre ord, det er kanskje ikke rart at jeg blir litt sliten, når jeg tenker meg om.

Fredag var det siste kveld på "Svingen Pub" med pizza, øl og bingo.

Det må være lov til å innrømme at en er sliten, tenker jeg. For det blir en jo av og til.

Uka startet for min del med kjøretur til Brekke og utekontor der. Jeg var alene hele formiddagen, noe jeg grudde meg veldig til, siden det innebærer at jeg må være både sekretær og lege, og det er i grunnen travelt nok å bare være en av delene på en mandag. Og det ble jo, som forventet, en travel dag, såpass travel at jeg ikke fant nista mi før jeg kom hjem fra jobb. 

Det ble ikke gjort mye husarbeid den ettermiddagen, jeg kollapset vel mer eller mindre på sofaen, og kan faktisk ikke huske hva jeg gjorde på ettermiddagen, men jeg tror at Trond og Amanda var i Brekke på øvelse med skolekorpset på mandag ettermiddag.

Været har jo ikke akkurat gjenspeilet at vi er midt på sommeren denne uka heller. Tirsdag var ikke noe unntak, Trond tok dette bildet på jobb, og hadde mest assosiasjoner til "wet wet wet" i følge ham selv. Jeg var fortsatt sliten, selv om det egentlig var en fin dag på jobb på tirsdag, så ble det kollaps på sofaen også denne dagen etter jobb.

På tirsdag fikk vi også besøk av farmor, hun er så snill at hun har kommet opp hit for å hente barna, slik at de får dra på sommerferie til Sokndal, mens jeg og Trond fortsetter på arbeid noen uker til. 

Onsdag var det tid for utekontor på Byrknes. Det er jo alltid kjekt å komme en tur ut dit, for meg er jo Byrknes litt som å "komme hjem til familien", siden jeg var endel på familiebesøk på Byrknes i oppveksten, selv om det ikke blir mye tid til familiebesøk når jeg er der ute nå for tiden.

Formen har ikke vært på topp hele uka, det begynte vel strengt tatt i forrige uke, med en sår hals som bare ikke vil bli så mye bedre, og som det ikke er så mye mer å gjøre med enn å ta tiden til hjelp, dessverre.

Så kom siste skoledag for barna før sommerferien. For Maia siste skoledag på barneskolen - til høsten har vi en ungdomsskoleelev her i huset. Her i Eivindvik var det felles avslutning for alle, fra første til tiende klasse, med flott underholdning med sang, dans og mere til. Høytidelig utdeling av karakterer og vitnemål til ungdommene på ungdomsskolen var det også, og jeg, som er så lettrørt som jeg er, satt der og tutet serviettene fulle, selv om jeg egentlig ikke kjenner disse ungdommene noe særlig godt. 

Men så kan jeg le av meg selv i ettertid, da. Det er nå bare slik jeg er. Og så er jeg svak for tekstene til Jakob Sande, som vi sang flere av denne kvelden.

Jeg kom meg gjennom uka, da, både på jobb og på hjemmefronten, selv om huset ikke akkurat er strøkent. Målet var hele tiden å komme seg til fredag, og det klarte jeg jo! På fredag fikk vi endelig endel nytt utstyr til kontoret, blant annet denne undersøkelsesbenken, så nå slipper jeg å ta pasientene med ut på et annet rom hver gang jeg trenger å kjenne på en mage eller å undersøke en vond hofte.

Fredag kveld var vi på bingo på Svingen Pub her i Eivindvik - den siste kvelden før de flytter ut av lokalene her, og i stedet åpner lokalene i Tveita, et lite stykke herfra. Det ble fullt hus og en skikkelig fin avslutning på en "æra" her i Eivindvik.

I går var det St. Hans. Vi har aldri fått den sterke tradisjonen for å feire denne dagen her i familien. Rart nok, egentlig, for jeg er jo veldig glad i tradisjoner og unnskyldninger for å feire noe, men sånn har det nå blitt. Men så var vi så heldige at vi ble invitert på middag og besøk hos våre kommende naboer oppe i "Prestesundet". Det ble en veldig koselig kveld, i godt selskap og med deilig mat. Det lover godt for fremtiden!

Vi tok oss en tur til Dingja, der det skulle være bål, men da vi kom dit, hadde bålet alt brent ned, og så var det så mye knott/smikke, at vi bare tok turen hjem igjen. På veien hjem tok Trond dette fine bildet av solnedgangen i vest. Det kan jammen være flott her ute, også på en regnvåt kveld.

Amanda har tilbrakt helga i Brekke på seminar med skolekorpset der. De skal delta i NM neste helg, og har øvd som bare det denne helga. I dag har Trond og jeg vært i Brekke og hjulpet til med å lage og servere middag til alle barna i korpset. Og så har vi tatt med oss Amanda, og alt hun hadde meg seg for 2 dagers overnatting på skolen der, hjem igjen.

Etter at vi var hjemme igjen sovnet jeg igjen på sofaen, og så har vi sett film sammen i kveld, da jeg våknet til liv igjen. Barna har allerede hatt sommerferie i 3 dager, og nyter late dager hjemme, og så får jeg bare forsøke å hente meg inn mellom "slagene", for jeg er redd for at det, til tross for at barna har fått ferie, blir en ny hektisk uke for min egen del. Men det skal nok gå bra også denne uka, for det gjør jo heldigvis som oftest det.

Uke 24 2018 - Og i hagen står et svømmebasseng

Det er jo litt typisk, da, at når vi nå endelig fikk satt opp svømmebassenget i hagen, så måtte det selvsagt bli regn. I fjor sommer lovde vi barna at i år, så skulle vi, istedet for å reise på ferie, kjøpe et litt stort svømmebasseng som vi kunne nyte sommeren i hjemme. Så når det nå har vært nydelig sommervær i store deler av den siste måneden, så kan du tro at Rune har mast litt på oss om når det svømmebassenget skulle komme.

Og sist helg, så satte vi jo opp bassenget, og begynte forsiktig å fylle det, midt i varme og tørke. Tirsdag var det endelig tid for å innvie bassenget, selv om det allerede da hadde begynt å bli ganske mye kaldere i lufta, og natt til torsdag kom jo regnet. Så nå er bassenget overfylt, og værmeldingen fremover melder regn, regn og atter regn - og Amanda angrer på at vi ikke heller dro til Spania på ferie likevel. Men det er vel enda håp om at det blir fint vær igjen.

Så var vi tilbake til "vestlandsværet".

Når en setter opp et basseng i hagen så fylles det fort når regnet øser ned.

Det tar tid å fylle et basseng som måler i overkant av 5 meter i diameter. Men utpå kvelden på mandag så begynte det å bli ganske så greit med vann oppi der. Vi var litt bekymret for at det er litt høydeforskjell fra den ene til den andre siden av bassenget, men etter å ha rådført seg med både sivilingeniøren i familien, og to kolleger av Trond som driver med litt entreprenørarbeid, så ble konklusjonen at det nok skulle gå bra.

Det ble for sent på mandag kveld til at vi fikk koblet opp filterpumpe, for når sola går ned, og det ikke blåser, så sørger "knotten" (eller "smikka") effektivt for at ethvert opphold i hagen blir kortvarig.

Men etter jobb og skole på tirsdag så satte vi igang med kobling og montering av filterpumpe og renseanlegg. Og deretter var det tid for innvielse av bassenget. Rune ble førstemann uti, og han trivdes som en fisk oppi der, selv om det var 13-14 grader i lufta, og vannet holdt 16-17 grader. Og alle tre barna fikk seg et forfriskende ettermiddagsbad, men det var nok litt kaldt, for etterpå var det spørsmål om jeg kunne lage kakao til dem.

Renseanlegget kunne vi imidlertid ikke få satt igang på tirsdag, for det trenger en god del salt, som vi hadde bestilt fra nettbutikken til ToysRUs i forrige uke, men som det tok litt tid å få levert via Bring. De ringte Trond på mandag, og kunne forteller at saltet kom på fredag - og at det var svært viktig at det var noen tilstede her for å ta imot det, siden det tydeligvis var stor fare for at noen kom og forsynte seg med saltet om de bare satte det utenfor her.

På vei til jobb på onsdag hørte Trond på en meteorolog som fortalte at det skulle komme orkan natt til torsdag, og at han mer eller mindre hadde demontert alle uteleker hjemme hos seg selv i påvente av uværet. Så da Trond kom hjem fra jobb onsdag var han klar for å demontere trampolina her. Det var jeg ikke med på, jeg har fortsatt tendens til senebetennelse i hånden etter montering av sikkerhetsnettet, så han fikk versågod sikre den trampolina på annet vis, noe han også gjorde, den er nå grundig fasttjoret til et tre i nærheten.

Jeg har de siste ukene kjent stadig mer til gresspollenallergien min, og endte med innkjøp av medisiner og lesestoff til innesysler (tenk, 2 nye Nemi-blader, det er nesten for godt til å være sant!) Så nå kan jeg igjen komme meg gjennom dagene uten at øynene føles både hovne og fulle av sand, og uten at jeg må puste med munnen fordi nesa er så skrekkelig tett. 

Og det ble jo litt vind og litt regn på torsdag, men noen orkan tror jeg neppe vi kan si at det var. Trampoline og basseng står i alle fall på samme sted som de gjorde onsdag, og jeg fikk brukt ettermiddagen til å montere kommoden vi kjøpte sist uke - siden varsel om uvær gjorde at vi endelig fikk båret inn alle møblene som fortsatt stod i hengeren etter en uke.

Jeg er veldig glad i montere møbler. Det er jo som gigantiske lego-byggverk. Og jeg elsker å bygge lego. Bare jeg finner tid i hverdagen, da, for det skal innrømmes at det enda er endel møbler som ikke har blitt montert igjen etter at vi flyttet for snart et år siden. 

Saltet til bassenget kom på fredag. Det hadde blitt ettermiddag, og vel så det, da de kom på døren her med det, og jeg var hjemme, så Bring hadde ikke noe å bekymre seg for. 80 kg med salt skal det til for at bassenget skal bli klart for kjøring av renseanlegg. Da er jeg glad for at sjåføren fra Bring kjørte eskene helt inn i garasjen for meg. 

Nå gjenstår det bare å få det saltet opp i bassenget. Men først må vi vente på litt bedre vær, det er i alle fall Trond sin offisielle forklaring for at det ikke er kommet oppi vannet enda. 

Helga har for min del i stor grad vært preget av at jeg var på nattevakt på legevakten i Knarvik natt til i dag. For å klare en natt våken med fornuftige tanker så sov jeg først et godt stykke utpå dagen i går, og så har jeg igjen sovet et godt stykke utpå dagen i dag etter en travel natt på jobb. 

Trond og barna var med på dugnad for ungdomslaget her i Eivindvik i går, og så hadde vi et par timer til litt lørdagskos sammen før jeg måtte dra avsted på jobb.

Dagen i dag har jeg stort sett sovet bort. Jeg stod opp litt utpå ettermiddagen til to barn som hadde sminket og kledd seg ut som "the joker" og "harlequin", og har egentlig ikke fått så mye mer ut av dagen enn at jeg har fått tatt meg litt inn etter en travel natt. 

I hagen står det et stort svømmebasseng som vi håper at vi får tatt ordentlig i bruk før høsten er over oss igjen, for det er da vel håp om noen finværsdager enda?

Uke 23 2018 - Fine stunder og gode øyeblikk

Av og til så føler en litt på at en gjentar seg selv til det kjedsommelige. Da jeg satte meg ned for å tenke på hva vi hadde gjort denne uka, så var min første tanke at det hadde vært en ny travel uke. Men deretter tenkte jeg på at jeg allerede alt for mange ganger har blogget om hvor travelt jeg og vi har det,og så hadde jeg rett og slett ikke lyst til å blogge mer om å ha det travelt.

For det er jo slik da, at selv om vi har det travelt, så har vi det veldig fint. Været er deilig, det er sommer, med lyse netter og varme dager. Skole og arbeid gjør seg klare for sommerferie. Livet er fullt av fine stunder og gode øyeblikk, og selv om det medfører travle dager, så er disse dagene også så uendelig fine, og grunnlaget for gode minner som vi tar med oss videre. Livet er rett og slett godt, så får det bare være travelt, det er slikt som følger med det å leve.

Deilige sommerdager kan vel ikke foreviges ofte nok?

Alle disse gode dagene - de gir minner som vi tar med oss resten av livet.

Uken begynte ikke med svidd bacon. Den begynte slik ukene som oftest gjør, med jobb og skole for hele gjengen. På skolen var det Tine-stafett. Det tok nok litt hard på Amanda, som ikke akkurat har fått trent så mye dette siste året, så hun var kvalm og elendig etter skoletid, slik at jeg måtte hente henne på skolen og få henne hjem. Dermed ble det ikke noen tur til Brekke på korpsøvelse for henne og Trond, men i stedet tid til å lage pannekakemiddag her hjemme.

Og her er det altså det svidde baconet kommer inn. Jeg og Trond klarte altså å svi baconet i ovnen mens vi stod og stekte pannekaker og snakket sammen. Og det er ikke engang første gang vi har klart omtrent akkurat dette. Så derfor bildet av svidd bacon. Igjen. Men pannekakene ble gode!

De siste ukene før sommerferien har de siste årene alltid vært preget av sommeravslutninger. Denne uken kom årets første - med kulturskolen. Så etter jobb og skole bar det mer eller mindre rett avsted til Brekke for å være med på konsert for hele gjengen. 

Det ble en fin stund i Brekke med mye flott musikk, mange musikalske og tøffe barn her i kommunen, som tør å stå foran et rimelig stort publikum og vise frem hva de har lært over det siste året. Mine tre deltok med både ett og to instrumenter, og høstet applaus, de, som alle andre.

Den tredje dagen denne uken bar det også rett avsted etter skole og jobb for hele gjengen. Men denne gangen dro vi til Åsane for å hente bassenget vi hadde kjøpt mens vi var i Bergen forrige helg. Og siden vi hadde med oss tilhenger på turen for å få det med oss hjem, så ble det en tur til IKEA for å fylle opp litt i hengeren når vi først hadde den med oss.

Vi rakk også en tur innom Dominos på Åsane senter for å spise middag der. Etter besøk på Dominos under turen til USA sist sommer, så har vi vært blant de som synes det er helt greit at Dolly Dimples nå er blitt Dominos. Pizzaene var like gode som i USA, så vi anbefaler gjerne!

Torsdag var en hektisk dag på jobb, men med denne kontorutsikten så kan en jo ikke klage. Siden jeg skulle være på veiledningsgruppe på fredag, så forsøkte jeg jo å få gjort 2 dagers arbeid på en dag. Det fungerer jo sjelden, men en kan jo egentlig bare gjøre så godt en kan, da.

På ettermiddagen var Trond på bueskyting, mens jeg var på "Angels of Norway"-visning hos vår kommende nabo i det nye byggefeltet. Koselig å være på besøk, nydelig mat fikk vi servert, og mange flotte smykker var det også, selv om jeg, som nok ikke er noen stor smykkebruker, endte med å la de andre stå for handlingen.

Ja, fredag var det altså tid for vårens siste veiledningsgruppe, denne gangen tilbake i Bergen i nydelig sommervær. Som alltid var det mye å ta med seg tilbake til egen praksis, jeg tror faktisk vi alle har stort utbytte av veiledningsgruppen, og at vi er veldig heldige som har fått to så flinke veiledere. 

Etter veiledningsgruppen valgte jeg å dra hjem for å få kvelden sammen med familien, mens endel av de andre i gruppen dro for å bade og kose seg sammen i Bergen. Vel hjemme forsøkte vi å begynne på montering av bassenget, men med et høyt antall "knott", eller "smikke", som jeg kaller dem, i hagen vår, så satte de en effektiv stopp for videre montering etter kort tid.

Dermed var det duket for videre arbeid med montering av bassenget på lørdag. Trond og jeg gikk på med friskt mot, og det tok ikke så alt for lange stunden å sette bassenget sammen. Å fylle bassenget, derimot, kommer nok til å ta en lang stund. 

Gårsdagen brukte jeg ellers til å bli solbrent på den ene armen, siden jeg lå på siden på solsenga og slappet av litt etter at vi hadde montert bassenget. Og så hadde Maia masse koselig besøk, og vi hadde lørdagsmiddag med hjemmelaget pizza. Nok en fin dag, med andre ord.

Og så har vi dagen i dag. Jeg har ikke fått gjort så mye fornuftig som jeg hadde tenkt, ikke helt ulikt meg, er jeg redd, men når jeg tar en Zyrtec på morgenen fordi øynene er så såre grunnet pollenallergi, og den slår meg helt ut, så er det ikke helt uventet at resultatet blir en noe uproduktiv dag. Men Trond har laget deilig laksemiddag, som jeg vel også ble litt trøtt av, og så har vi kost oss med vafler til kveldsmat, så vi har nå i alle fall spist ganske godt i dag. 

Og så er det allerede blitt litt utpå natta, og det gjenstår bare å avslutte dagens blogg, så skal jeg finne senga. Uka har i alle fall gitt oss flere gode minner å putte "i spannet", og så får det bare være travelt, vi har det fint for det!

Uke 22 2018 - Sommeruken da vi fikk en tenåringsdatter

I går fylte Maia 13 år. Så nå har vi fått en tenåring i huset her for første gang i vårt liv. Enn så lenge merker vi ikke store forskjellen ut over det at Maia nå har fått seg konto på Facebook og Instagram (for mammaen hennes sier at det er en grunn til at de har 13-års grense). Gårsdagen ble derfor benyttet til Bergenstur sammen med venner for å feire dagen hennes slik hun ønsket seg.

For en fantastisk uke vi legger bak oss - nok en deilig sommeruke med masse sol og varme. Faktisk har det jo vært såpass varmt at det egentlig bare var deilig at gradestokken i dag viste noen grader mindre, og da kan vi i alle fall ikke klage. Nei, her gjelder det bare en ting: å nyte det mens vi kan, og håpe på at det vil vare og vare og vare!

Så nydelig kan det være på en fin sommerdag her i Gulen.

Så langt har det vært en solskinnsdag å ha en tenåringsdatter i hus.

Uken vi legger bak oss har også vært en ny vaktuke for meg, med vakt i Gulen på dagtid. Det betyr også at jeg har vært på utekontor i Brekke på mandag og på Byrknes på onsdag denne uka. For tre uker siden lovde jeg at jeg skulle ta bilde fra Sognefjorden neste gang jeg var i Brekke. Det holdt jeg nesten på å glemme, men på vei hjem kom jeg på det, så da ble det dette bildet som er tatt innover Sognefjorden (verdens flotteste fjord) fra Botnen.

Mandag ettermiddag var Amanda og Trond i Brekke på øvelse med korpset, mens Maia, Rune og jeg var hjemme og slappet av her etter en lang dag på jobb.

Trond hadde forhørt seg litt på jobb denne uka for tips til ferskvann i området her, der vi kunne dra og bade litt. Brosvikvatnet hadde blitt anbefalt, selv om det er et lite stykke fra Eivindvik. Så litt utpå kvelden på tirsdag satte familien seg derfor i bilen, og kjørte til Brosvikvatnet og tok oss et friskt kveldsbad. Anbefalingen var god - vannet var deilig, og med sandbunn og grunt vann langt utover, så var det perfekt for en familie som trengte nedkjøling etter en varm dag.

Rune hadde tatt med seg en flaske med brus fra bilen, som ikke akkurat var kald etter en dag i bilen, men det fikset han greit med å legge flasken i vannet for kjøling.

Hver gang jeg er på utekontor på Byrknes må jeg telle broene på veien hjem, for jeg kan altså aldri huske at jeg har kjørt over denne broen på veien til Byrknes. Jeg forstår det ikke, men slik er det hver gang - på vei til Byrknes kan jeg bare huske å ha kjørt over tre broer, men på hjemveien så teller jeg alltid alle fire broene. 

Vel hjemme i Eivindvik var jeg innom butikken og kjøpte et lite plaskebasseng til barna, slik at de kunne kjøle seg litt ned her hjemme mens vi voksne var på foreldremøte på skolen. Maia og de andre i 7. klasse var med på slutten av møtet for å få informasjon om åttende klasse sammen med oss foreldrene, og mens de ventet tok de seg et bad i sjøen like ved skolen. Vel hjemme etter møtet fant vi Amanda og Rune i plaskebassenget - godt fornøyde med å få kjøle seg litt ned.

Siste dagen i mai 2018 var en ganske rolig dag på jobb, så jeg fikk gjort litt papirarbeid mellom konsultasjonene, endelig. Etter jobb hadde jeg til og med litt overskudd til å rydde og ordne litt i hus mens Trond og barna var på kulturskoleøvelse og bueskyting, slik de pleier å være på torsdagene. 

På kvelden var det varmt og vindstille, en dårlig kombinasjon når det kommer til Eivindvik, for da kommer knotten frem, og det blir risikosport å ligge med vinduet åpent. Men Trond fant løsningen med å sette vifta like ved vinduet - da blåste den knotten ut igjen, om de forsøkte å komme seg inn.

Trond hadde en plan for fredag ettermiddag - han ville tilbake til Brosviksvatnet og ta et nytt bad. Så etter skole og jobb puttet vi wienerpølser i pølsetermosen og pakket med oss chips og brus, og dro sammen med våre kommende naboer i det nye byggefeltet på badetur. 

Fredag var vannet i Brosvikvatnet blitt såpass varmt at det bare var deilig å legge på svøm der. Men det var fortsatt fint lite vind, og dermed kom knotten så fort solen forsvant. Så da var det bare å pakke sammen og komme oss hjem, dessverre.

I går var det altså bursdag i familien. Dagen startet med kort, bursdagssang og frokost på senga for Maia. Deretter gikk hun og Trond i bilen, plukket opp vennene som skulle være med til Bergen på tur, og kjørte avsted. Amanda, Rune og jeg tok båten til Bergen litt senere, og så møttes vi alle i Bergen, der bestemor, Olai, Arne og Solveig også møtte oss.

Vi hadde en fin dag sammen i Bergen, alle sammen. Først litt shopping, deretter spiste vi på McDonalds, der Maia fikk bursdagsgavene sine, og så sang alle for henne. Etterpå dro vi til Åsane, der de fikk shoppe litt til, før vi dro hjemover. Bestemor, Olai, Arne og Solveig var med oss hjem, og hadde lånt syvseteren til Ragnhild, slik at vi kom oss hjem, vi som hadde tatt båten til Bergen, vi også. På veien hjem stanset vi innom Hosteland, der barna fikk bade og kose seg litt, før vi returnerte hjem etter en super dag på tur.

I dag har vi hatt en rolig dag hjemme med besøk fra gjengen fra Arna. Det er alltid kjekt når søskenbarna kommer sammen, og så greit at vi bor så nær hverandre nå at det skjer rett som det er. Bestemor og gjengen måtte dra tilbake til Arna litt utpå dagen i dag. 

Etter at de hadde dratt måtte vi til Solleibotn for å hente el-bilen, som hadde stått der siden vi dro til Bergen derfra i går. Så da passet det godt å kombinere med en liten badetur der ute igjen. I dag var det litt vind, slik at vi slapp knotten, men det ble litt kaldere å komme opp fra vannet igjen, da. Og det var nok bare barna som kom seg uti i dag. 

Men for en flott bursdagsuke Maia har hatt, og så mye vi har fått tid til, selv om jeg har hatt vaktuke med lange dager på jobb. Og tenåringsdatteren er som en solskinnsdag å ha i hus, enn så lenge, i alle fall!