Uke 12 2016 - Påske!

Da nærmer det seg slutten på en deilig påskeuke med ferie for barn og for voksne. Enda er det en dag igjen av påsken, og dermed ferien, men søndagen er her, første påskedag, og da må det jo blogges! Og denne uken er det masse å blogge om, det er rart med det, når en har noen dager fri, det blir liksom litt mer som skjer når en ikke bare følger de vanlige rutinene, selv om det på det jevne er mye å ta tak i også til vanlig i vår travle familie.

 

Mandag og tirsdag hadde barna fri, og var hjemme, mens jeg og Trond var på jobb. Mandag reiste alle pasientene våre, slik at tirsdag ble lesedag, noe som jeg absolutt satte pris på, for det er alltid noen nettkurs som skal tas, og noe faglig som en trenger å oppdatere seg på. Mandag kveld var det tid for at Snøball skulle få påskeklipp og stell av pels, og det var faktisk det jeg brukte størsteparten av mandags ettermiddag på.

 

Tirsdag ettermiddag var det tid for å pakke, det er nesten utrolig hvor mye vi klarer å tenke at vi trenger å ta med oss på påskeferie til Sogn. Men så kan en jo aldri vite om en får bruk for både det ene og det andre, og selv om jeg syntes vi fylte bagasjerom og takboks ganske så godt, så var det likevel ting vi kom på at vi hadde glemt, både underveis og etter at vi kom fram. Men ikke noe som vi ikke har klart oss helt fint uten. (Selv om vintersko eller støvler til de to minste ungene ikke hadde vært så dumt, for da hadde de nye joggeskoene kanskje vært litt tørrere enn de er akkurat nå.)

 

Onsdag morgen startet vi tidlig hjemmefra, det må til, når det tar mellom 10 og 12 timer å komme seg helt frem til mammas hus i Sogn. Turen gikk fint, med frokoststopp i Egersund, to ferjer mellom Stavanger og Bergen, middagsstopp i Bergen, og deretter to nye ferjer mellom Bergen og Solund, så blir det faktisk akkurat passelig med pauser både for barn, voksne og en liten hund. Snøball klarte seg helt fint på turen, det er jo litt spennende første gang på skikkelig langtur, men det taklet hun flott. Og etter mange kilometer kjøring, 4 ferjer og mange timer med å finne tidsfordriv til barna, så ankom vi Solund onsdag kveld.

 

Ferje nr. 1.

Ferje nr. 2.

Ferje nr. 3.

Ferje nr. 4.

 Mellom Bergen og Solund sov for øvrig barna litt, men Rune våknet plutselig i det vi kjørte ut av en tunell på Romarheim. Der er det fortsatt snø, noe som fikk Rune til å dra en rask konklusjon: "Mamma, se, vi er kommet til Nordpolen!" Sånn føltes det i alle fall, i Bergen var det nesten t-skjorte-vær, og så var det plutselig snø over alt!

 

 

Det er alltid kjekt å komme hjem til mamma i Sogn, det er dette som er "hjemme", eller i alle fall var "hjemme" i oppveksten, og det føles stadig som å komme hjem, selv om jeg nok etter hvert har tilbrakt flere år som Sokndøl enn som Sogning. I år har nesten hele familien vært "hjemme", både storesøster og Zara, lillebror med familien, og vi med vår familien har vært her, bare svoger Tom måtte jobbe i påsken, og har ikke fått vært med, så han har jo selvfølgelig vært savnet. Men ellers har det vært en fin påske i familiens tegn.

 

Skjærtorsdag var vi alle slitne etter en lang tur dagen før, og brukte formiddagen på å "lande", og i tillegg besøke Runar og familie i "gamlehuset", som de har overtatt i vinter, og tante Aud med familie. Og så var det påsketreff, det er visstnok et annet ord for "basar", i bygdehuset, så da tok jeg og Åse med oss jentene på basar. Der var det fullt hus, noe jeg mistenker at de hadde glemt at det også var i påsken i fjor. Nå tror jeg at de hadde laget nye "årer", det er sånne pinner med tall på, siden i fjor, og det la nok til en ekstra utfordring i regnestykket for hvor mange årer en kan få solgt på sånne basarer.

 

 

De gikk ut forsiktig, med maks 10 årer per person, og 20 kroner per åre. Nå er det gjerne slik at de som går på basar, gjerne har med seg en viss sum kontanter, som de har tenkt at de skulle bruke på basaren, og dermed deler en gjerne den summen på antall åresalg, og bruker det en da har. I mitt tilfelle dreie det seg om 140 kroner totalt, altså cirka 70 kroner per åresalg. Med pris på 20 kroner ble det 4 årer på første salg, og 3 på andre salg, som var de to bebudede runder. Så da kjøpte vi 4 årer. Når så de, etter å ha solgt på alle bord til 20 kroner per åre ikke hadde fått solgt alt, så tok de en ny runde, og solgte nå årene på "salg" til 10 kroner stykk. Det var jo litt teit for oss som ikke hadde tatt med oss store mengder kontanter på tur, for vi måtte jo nesten spare de siste 60 kronene til runde nummer 2. Og enden på visa ble at det var flere årer som ikke var solgt på første runde. Men Amanda vant likevel på en av sine to årer, så det må vel regnes for en god uttelling? På runde nummer 2 så solgte de fra start til kroner 10, men da var det plutselig ingen begrensning på antall. Så da kjøpte jo de som hadde tenkt å bruke 200 kroner per åresalg 20 årer hver, med det resultatet at når de kom til vårt bord, som selvsagt ble det siste de kom til, så hadde de ikke nok årer igjen til at alle på det bordet fikk kjøpe for sine 200 kroner. Akkurat det gikk greit for min del, vi hadde 60 kroner igjen, og kjøpte 6 årer, så vi fikk det vi skulle ha likevel.

 

Nå skal ikke jeg begynne å belære noen i matematikk på basar-nivå, har svært begrenset kompetanse på arrangering av slikt, men det måtte jo gå an å gjøre en kjapp hodetelling (eventuelt regne ut ifra det som ble betalt for mat ved inngang), og dermed hvor mange årer det sånn omtrent blir på hver, og så sette grense på det antall som er nærmest et rundt tall som alle kan leve med? Og så rett og slett sette prisen ut ifra hva dette antallet blir? Jeg bare tenker at det hadde medført mindre frustrasjon blant påskegjestene, tenker jeg. Men jeg har ikke tenkt å være veldig vanskelig, det er ikke så veldig nøye med det der uansett da, sånn egentlig.

 

Langfredag var vi tenkt oss på tur på Sperrefjellet, men så langt kom vi oss aldri. Det burde jo vært mulig å komme seg ut på tur, det var jo en lang fredag, og været var jo egentlig ikke så helt verst, men det ble liksom aldri til at vi kom oss på tur på fjellet likevel.

 

 

Fredag ettermiddag var vi imidlertid på båttur i Vegard og Rolf sin flotte båt. Det hører jo med å ta en tur utpå sjøen når en er såpass langt vest i havet, og når været i tillegg tillater tur, så må en bare hive seg med! Men jeg burde nok ha tenkt på at vi også kunne ende opp med en tur på land. Og på torsdag og natt til fredag så hadde det jo regnet såpass at der det ikke var gjennombløtt grass, så var det sleipt fjell. Så, kort summert, så var det en ganske så bløt, og ikke helt ren, gjeng, som kom tilbake etter en ellers topp tur utpå sjøen. Så memo to self: på båttur er det støvler og værbestandige klær som gjelder.

 

Torsdag begynte jeg å kjenne på smerter i tommelen på venstre hånd. Jeg funderte litt på hva det kunne komme av, men jeg kom liksom ikke helt på hva som kunne være forklaringen. Helt til jeg la med sent på torsdag kveld. Da innså jeg at det var veldig vondt å løse japansk kryssord. Så enten er det overdreven løsing av kryssord som ligger bak en tommeltott-senebetennelse, ellers så kan det ha vært den 4 timer lange klippeseansen på mandag som var bakenforliggende årsak. Men mamma hadde støttebandasje for tommel, og etter 2 dager med den på hånda, så har tommelen kommet seg såpass at det ikke er helt umulig at jeg finner fram igjen det kryssordet i kveld og prøver på nytt.

 

 

I går var det påskeaften, og da starter dagen med jakt på påskeegg i vår familien. Barna i tre hus ble vekt av at påskeharen hadde levert små egg på dørene, og bedt dem om å komme til bestemor, eventuelt tante Karis, hage. Det lå det ikke mindre enn 20 vanlige egg i alle regnbuens farger, og så mye som 28 påskeegg fylt med påskesnop og mer til, både til barn, voksne, besteforeldre og 4 hunder. Det ble stor suksess, og alle var godt fornøyde med påskeharens besøk og kjennskap til individuelle preferanser hos den enkelte, meg selv inkludert, selv om jeg kanskje kan innrømme at det ikke er så rart, for påskeharen og jeg har jo et relativt nært samarbeidsforhold i forhold til påskeeggjakt.

 

 

Lørdag fylte mamma i tillegg 69 år, og det må jo feires, selv om det ikke er et helt rundt tall. 4 kaker ble det, og fullt hus ble det også, så jeg tror hun var fornøyd. Og den beste gaven hun fikk, var nok at min kjære svigerinne Ragnhild under påskeeggjakten oppdaget hvor raskt det gikk å rydde hagen til mamma for egg, så da foreslo hun at alle etterpå skulle ta turen ut og gjøre det samme med selve hagen. Så da fikk mamma ryddet hagen, noe hun var godt fornøyd med.

 

 

I dag har vi vært på besøk hos min bestevenninne helt fra barndommen, som har flyttet hjem hit i den senere tid. Maia og hennes sønn er gode venner, så de måtte nesten få litt tid sammen, og så synes jo selvsagt jeg at det er deilig å få litt tid sammen med en svært kjær og svært nær venninne gjennom mange år! Og så har vi tilbrakt tid sammen med familien, og kost oss sammen med dem denne siste dagen vi har her i Sogn for denne gang.

 

I morgen er det tid for å kjøre hjemover før påsken er ubønnhørlig over også for i år. Den gode nyheten er at det er en kort uke vi har foran oss, den siste korte uken på en stund, for mange av de "røde" dagene fremover i år har jo klart å havne på dager vi ellers likevel hadde fri. Men det har jeg vel nevnt tidligere, når jeg tenker meg om.

 

Uansett - jeg håper alle har hatt en flott påske, og så blir det jo greit å komme hjem, også da! Men først må det pakkes litt igjen.

Uke 11 2016 - Oppkjøring til påske

Søndag - dagen er over, helga er over, uka er over, og det er tid for nytt blogginnlegg her i gården. Nå føler jeg at jeg begynner å få kontroll på dette med blogging, vi er alt ferdig med uke 11 i dette året (ukene bare flyr av sted), og jeg sitter her og skriver på det ellevte blogginnlegget for i år. Da er jeg jo faktisk ferdig med over en femtedel av nyttårsforsettet mitt, om 52 innlegg i 2016! Det går jo an, jo!

Denne uka har på jobb vært preget av at vi skal stenge avdelingen til påske. Det er en del papirarbeid som må unnagjøres i så måte, men samtidig har vi ikke tatt inn nye pasienter av samme grunn, slik at det går da på et vis. Uka har ellers (både på jobb og privat) vært preget av at det snart er påske, med alt det innebærer.

Frossen bil med hilsen fra Trond.

Mandag morgen var det kaldt, så kaldt at det var frost på bilvinduene. Midt på dagen på mandag var det varmt. Tirsdag morgen var det igjen ned mot null grader, og frost på bilvinduene, og igjen var det så varmt på ettermiddagen at Rune, som var på fotballtrening ute, sprang rundt i bare tynn genser. På onsdag var det ikke fullt så kaldt på morgenen, det vil si, jeg trengte ikke å skrape vinduene på bilen, men kaldt var det da, likevel. Og da jeg var til tannlegen midt på dagen klokka halv tolv, da viste termometeret i bilen min 18 varmegrader. Dette skiftende været må jo bare få konsekvenser!

For det første, det gjør at årets pollensesong er i gang. Det har jeg, uten helt å skjønne det, alt merket en ukes tid (jeg trodde jeg var veldig trøtt sist uke, for øynene var så såre), men det ble søndag kveld før jeg innså at jeg ikke var trøtt, men tvert imot begynt å få symptomer på den pollenallergien jeg tydeligvis glemmer at jeg har hver eneste vinter. Så nå er det øyedråper morgen og kveld, og jeg er ikke lengre fullt så "trøtt" på dagene.

For det andre, det er skrekkelig vanskelig å kle seg. Ja, når det gjelder yttertøy, mener jeg. I hele vinter har jeg hatt på meg 2 jakker når jeg skal ut: en college-jakke under og en softshell-jakke utenpå. Det holder meg varm og tørr, og når jeg må ut og skrape vinduene på bilen på morgenen, kjennes det logisk å fortsette med denne påkledningen. Utfordringen er, når en kommer ut fra jobb, og skal hjem, da er det jo ikke lengre varmt og tørt inni de jakkene, nei, etter en liten stund, så er det klamt, og bare det. Så nå synes jeg at været bare må bestemme seg for enten å være vår eller vinter, og ikke slik midt på treet som det har holdt på med denne uka.

For det tredje, så husket jeg plutselig, sånn midt på dagen på onsdag, når det var 18 grader utenfor bilen min, og sånn omtrent 30 grader inni, at air-conditionen i bilen sluttet å virke engang i løpet av høsten. Det har jeg jo ikke merket så mye til så lenge det var kaldt i været, men nå ble det plutselig helt klart for meg at dette måtte fikses! Så da ble det en telefon til Trond hvor dette behovet ble formidlet. Og, tenk, for en gangs skyld, så var Trond rask i avtrekkeren, og ordnet opp, og verkstedet på Haua, TRS, var veldig greie, så på vei hjem fra jobb, så ble air-conditionen fikset! Imponerende rask service, både fra Trond og TRS!

Onsdag ettermiddag var det tid for påskevandring i kirken med dåpsskolen og Rune. Det var koselig, dog litt flaut når Rune forteller villig om både påskeharen, julenissen, tannfeen, og flere til, som er like virkelige for han som Jesus, og dermed helt logisk for Rune å snakke om når vi er i kirken. Joda. Etterpå var det grilling av pølser på Tilda Bø-haugen. Trond hadde tatt med en del ekstra pølser med tilbehør, slik at det ble middag/kvelds på oss alle der, også jentene, som hadde vært på speider like i nærheten. Så dermed var årets første utegrilling gjennomført - 16. mars!

På skolen har det gått i påskeforberedelser, der også. En viktig del av det her på Haua, er trilling av påske-egg ned en bakke. Dette er for meg helt nytt, og jeg tror ikke helt at jeg har skjønt hva det innebærer enda, bortsett fra at jeg altså måtte huske å koke egg ikke mindre enn tre morgener denne uken, siden 1., 3. og 5. klasse selvfølgelig skulle ha med egg hver sin dag. Rune var først ute, på tirsdag. Det kom han på halv åtte tirsdag morgen, hvilket ga meg akkurat nok tid til å koke og farge tre egg til han før vi sprang ut døra her. Torsdag var det Amandas tur. Det kom vi på i det vi var på vei ut døra, så der skar det seg. Heldigvis var løsningen bare en telefon unna. Farmor, som er like fantastisk som alltid, kokte egg og leverte på skolen i god tid for Amandas trilling. Fredag morgen våknet jeg kvart på sju og husket umiddelbart at jeg ikke hadde kokt egg kvelden før, så da ble det kokte egg også på Maia på fredag. Så denne uka har vi trillet bort en masse egg.

Fredag var det siste dag på skolen før påskeferie, og i tillegg lønningsdag. Det feiret vi med deilig middag på Lille India i Egersund (anbefales på det aller varmeste), og shoppingrunde i "okka by". Maia fant tennissko på tilbud på en butikk, og en størrelse som var passelig. Jo, hun trengte jo nye sko, og tilbud er alltid greit. Det var først da jeg skulle betale at jeg oppdaget at det var "Converse" sko hun hadde funnet. Nå var hun verken klar over at det var merkesko, eller hva "Converse" var, så da får det vel gå, da. Rune og Amanda fikk også nye joggesko, og så fikk alle litt nye klær, de har vokst i løpet av vinteren, så litt utskiftning må til.

I går fikk jeg en kjempegod ide! Jeg ga barna tilbud om at de skulle få "VIP-medlemskap" på en web-side, eller 100 kroner i penger, om de jobbet minst 3 timer med husarbeid. Det ga resultater, ikke minst fordi jeg da også jobbet sammen med jentene, som tok imot tilbudet. Rune mente at han hadde nok penger i lommeboka si, han da. Så nå er huset en god del ryddigere enn det var lørdag morgen, og jentene har fått seg en måned som "VIP", noe som visstnok er veldig kult. Og mamma er fornøyd med at dette kan gjentas om en måneds tid.

Trond har igjen hatt jobbehelg, og i dag er det "springskift". Det pleier vanligvis være en dag som jeg gruer meg til, men i dag har det faktisk vært en god dag! Vi har hatt besøk av tante Åse, onkel Tom og Perro, det ble vafler som smakte riktig godt, om jeg skal si det selv, jeg har laget middag til hele gjengen (det er sånn omtrent den ene søndagen i måneden det skjer), og i kveld har jeg og barna vært på kino og sett "Kong Fu Panda 3"), mens Trond fikk sove før han skal på nattskift. Og så har jeg, endelig, fått bort de siste julegardinene, sånn akkurat i siste liten før påskeuka. (Den jule-rullegardina som fortsatt henger i gangen teller nemlig ikke, for den har alt hengt der i over 1 år!)

 

Nå er det påske, og snart kommer påskeharen!

Uke 10 2016 - ettermiddagsuke overlevd, og en rolig søndag

Ukene løper aldeles av gårde i år, da var det jammen santen søndag, en ny uke er over, og på tide med nytt innlegg i bloggen. Og det er bare 1 uke igjen til det er palmesøndag og påske!

Denne uka har Trond igjen hatt ettermiddagsuke, årets tredje (ja, jeg holder telling), og det preger som alltid uka for hele familien. Men vi har overlevd, nok en gang, og jeg gruer meg stadig mer til at det ser ut til at disse ukene skal komme enda hyppigere om ikke så lenge. Det positive med ettermidddagsukene er at jeg stadig får fornyet min beundring og respekt for alenemødre, og, som en konsekvens av dette, at forholdet mellom Trond og meg blir forsterket, siden min frykt for å ende opp alene med barna gjør at han får ekstra oppmerksomhet for å forebygge dette.

Denne uken har det vært 8. mars, kvinnedagen. Tirsdag var det, ja, må innrømme at jeg ikke markerte den dagen noe videre ut over at flere av mine kvinnelige pasienter fikk vite at de bare skulle la være å bekymre seg for mennene hjemme, men fokusere på sin egen helse og bedring, og at det medførte at min mannlige kollega, Thomas, fikk sympati for Trond på denne bakgrunnen. Ellers var det lite markering av kvinnedag for min del. Ikke at jeg ikke synes at det stadig er saker som vi kvinner burde kjempe for, men det er nå bare sånn. Så jeg og barna gikk på besøk til min søster i stedet, så fikk hundene leke og kose seg, og jeg fikk skifte stue, og slippe å sitte og se på rotet hjemme og tenke at jeg burde gjøre noe med det. Sånn sett kan jeg vel kanskje slippe unna med å påstå at jeg markerte kvinnedagen med å ikke gjøre husarbeid, sånn i protest over at det fortsatt er vi kvinner som helst driver på med det? Jo, det tror jeg jammen jeg vil påstå!

Onsdag ettermiddag gikk i ett med aktiviteter - med korpsøvelse, speider og dåpsskole, så brukte jeg tiden på å hente og bringe barn, utstyr og mer frem og tilbake, så da ettermiddagen var over, kjente jeg sterkt behov for å feire "lille lørdag" med sjokolade og snacks. Så da var det veldig kjekt å oppdage Minde sjokolade sin filosofi som stod bakpå posen med sjokolade. Det er jammen helt greit å bestemme seg for at onsdag var en lørdag denne uka!

Resten av uka har forløpt relativt komplikasjonsfritt, det må innrømmes at fredag ettermiddag ble tilbrakt i senga vår sammen med tre barn og en hund, mens jeg og Rune spilte "Harry Potter" på x-boxen, før jeg muligvis sov litt mens ungene spilte x-box eller var på nettbrett. Men de kom seg til slutt i sine egne senger, og så var det helg!

Lørdag morgen var Trond og Rune tidlig oppe, og gikk tur på Sokndalstrand sammen med Snøball. Jeg tror guttene koste seg skikkelig på tur, Rune hadde stått på "Utsikten" og sunget "I belive I can fly!" av fulle lunger, så det må tolkes som en vellykket tur. Amanda ble noe snurt når hun oppdaget sekken i bilen litt senere på dagen, hun er veldig glad i å gå tur, og syntes det var urettferdig at hun ikke hadde fått være med, så neste gang må nok pappa ta henne med seg på tur.

På nasjonalt nivå har vel uken mest vært preget av priskamp på smågodteri, og all slags oppslag om dette i sosiale medier, nettaviser og over alt. Det er fascinerende hvor stor en sak det blir av dette hvert eneste år. Jeg har ikke benyttet meg av dette tilbudet, ikke fordi jeg ikke spiser smågodt, men fordi det erfaringsmessig medfører at det er rensket for det "gode" smågodtet i hyllene, slik at det som står igjen ikke frister så veldig mye. (Skjønt i nøden, så hadde nok det meste gått ned.) Så slik sett er jeg litt imot dette, for jeg synes det hadde vært greit å kunne kjøpe det påskesnopet som en har lyst på, i stedet for det "som er igjen" når tilbudet tydeligvis betydelig øker forespørselen. Men ellers så tenker jeg at folk flest er i stand til å tenke selv, og at, så lenge de spiser smågodt med måte, så er det vel det samme hvor mye de har betalt for det. Og så har det vært billige appelsiner også denne uken, og det er bare bra, i alle fall!

Maias lørdag var for øvrig preget av deltagelse på årets UKM, som jeg nå har lært ikke lengre står for "Ungdommens Kultur Mønstring", men derimot "Ung Kultur Møtes", trolig et resultat av at noen har for lite å gjøre, og at noen har behov for å lage ny logo, og dermed bruke masse penger på dette. Men nå skal jeg ikke være negativ. Det er et godt tiltak, uansett hva de kaller det, og det er kjekt å se ungdommen vise frem sin kultur. Maia var med og deltok for første gang i fjor med skolemusikken, i år var hun med som deltager i dansegruppa fra kulturskolen. Det slår meg stadig at jenta vår begynner å bli stor!

Lørdag kveld inviterte vi farmor, som fylte 72 år den dagen, ut til oss på Taco og kos. Det ble dårlig med bursdagskake, men hun fikk både blomster, kort og gaver, og sunt og usunt godteri etter middag, og så ble det familiefilm med "Knutsen og Ludvigsen" på hjemmekino etterpå, så bursdagsfeiring må en kunne si det ble, likevel. Og jeg tror hun koste seg, hun sa i alle fall det når hun dro hjem.

Et byggverk i "falsk sand"..

 

I dag har vi hatt en rolig søndag hjemme, ungene har lekt en del med Rune sine leker, vi har sett enda mer film, i dag ble det en ny "episode" av Star Wars, og så har vi hatt besøk av tante Åse og Perro, til glede både for store og små. Min opprinnelige plan (egentlig hele uka) om å få ryddet ferdig Amandas rom har falt i fisk, men vi har hatt en ganske fin dag for det. Men jeg gjort litt husarbeid i dag, for jeg har begynt på jobben med å få bort de siste restene av julen, for jammen santen var det stadig julegardiner i stua og på kjøkkenet, og et par adventskalendere som hadde helt blitt glemt i gangen. Men nå nærmer det seg noe, og det er vel kanskje greit, siden det er palmesøndag om 1 uke. Men så varer jo jula helt til påske, gjør den ikke?

Uke 9 2016 - Rolig uke - og en helg i skolekorpsverdenen!

Da har vi fått ønske mars hjertelig velkommen, med et håp om at det nærmer seg vår, selv om det så visst ikke har sett slik ut denne uka. Amanda har lært på skolen at vintermånedene er desember, januar og februar, så nå skal vi være inne i vårmånedene. Det er bare at været ikke har forstått dette, så da kommer det snø, selv om det altså, per definisjon, skal være vår.

Uka startet, ikke så overraskende, der forrige uke sluttet, med bihulebetennelse (ja, den er selv-diagnostisert), feber, og en svært redusert meg. Og når jeg da på mandag morgen i tillegg var dårlig i magen, så følte jeg meg som en veritabel smittebombe, og holdt meg hjemme fra jobb. Så mandag og tirsdag tilbrakte jeg i grove trekk under dyna i senga mi, og ventet på at Trond skulle bli syk, han også.

Onsdag kom jeg meg på beina igjen, må si at jeg er glad vi ikke skulle spille revy også denne uka, for det hadde skjært seg fullstendig. Og Trond, selv om han har vært litt forkjøla, han også, han har ikke fått feber og blitt dårligere. Jeg tror kanskje han rett og slett har stressa så med å organisere alt til helga at han ikke har hatt tid til å bli syk, men han har i alle fall holdt seg friskere enn meg så langt.

Uka ellers har vært som "vanlig", ungene har vært på skole og sine ettermiddagsaktiviteter, og Trond og jeg har vært på jobb på dagtid. På ettermiddagene har vi vært hjemme, det har gjort godt etter flere uker med revyøvelser hver dag. Det vil si, når jeg tenker meg om; Maia og Amanda holdt seg hjemme fra speideren, siden det skulle være skidag, og de begge har vært litt forkjøla, begge to, og fordi vi rett og slett ikke tok sjansen på at de skulle bli syke nå til helga.

Rune var på dåpsskole på onsdag, og jeg fikk være med han der. De lærte blant annet om prekestolen, og kunne få gå opp og se hvordan det var å stå på den. Men Rune, han har litt høydeskrekk, så han holdt seg nede på gulvet, og spurte i stedet om det var andre som hadde høydeskrekk. Hmm, går slikt i arv, tro, eller kan det være at det skyldes påvirkning fra mamma mer enn genetikk?

Men så ble det jo helg, da, og da er det full fart her i familien. Denne helga var det tid for Rogalandsmesterskapet i Brass i Stavanger, og Trond har drevet med organisering for skolekorpset hele uka. Hvem kan kjøre? Hvem kan være nattevakt? Hvem kan lage mat? Hvem skal hente og kjøre hjem igjen? Det krever en god del organisering, og masing, for å få 18 korpsmedlemmer og 8 korpsaspiranter på tur. Men det gikk denne gangen også, alle ære til foreldre og besteforeldre som stiller opp!

Aspirantene skulle møte i Stavanger kvart på ti i dag tidlig. Det medførte at en måtte starte hjemmefra halv åtte. Det igjen ville medføre en svært tidlig morgen for meg, Amanda og Rune, så jeg fant ut at jeg ville til Stavanger på lørdag i stedet. Trond foreslo at vi kunne overnatte sammen med korpset, men jeg var ikke helt klar for en natt på luftmadrass i et klasserom. Så da ble det i stedet en natt på hotell for oss.

I går sendte vi korpset og Trond av sted tidlig på morgenen. Det var, for familien sin del, ikke helt uten dramatikk. Trond hadde nemlig rota bort lommeboka si i løpet av fredagen, og fant den rett og slett ikke noe sted. Han hadde kommet fram til at han måtte ha forlagt den på jobb, så tidlig i går morges var han på jobb og lette etter lommeboka. Men den var jo ikke noe sted å finne, så da kom han tilbake hit, og opplyste om at han måtte ha mitt kort med seg til Stavanger, for han måtte fylle diesel. Da tok jeg turen ned på rommet vårt, og innen 2 minutter hadde jeg funnet lommeboka. Trond er bare helt eksepsjonelt dårlig på å lete etter ting, men desto bedre på å rote ting bort!

Jeg, Amanda og Rune dannet baktroppen, og pakket oss klare, og reiste et par timer senere. Det var jo greit, for Trond hadde jo glemt noen ting som skulle være med, så vi tok dem med oss innover. I Egersund stoppet vi for å snope og ha oss litt mat, og da kommer Amanda så fint bort til meg og spør: "Mamma, pakka du instrumentet mitt?" Nei, det måtte jeg innrømme at stod igjen i gangen hjemme. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å snu nesen hjemover. Men først ringte vi farmor og spurte om hun kunne hente instrumentet og komme oss i møte, og det var hun så snill at hun gjorde, så da ble det bare halve turen tilbake til Haua, før vi igjen kunne starte på tur til Stavanger.

Noe av det som ble handlet på Ikea..

Etter å ha avlevert det som var glemt til Trond, så dro vi innom IKEA og handla litt, før vi fortsatte til Leos Lekeland, og tilbrakte resten av dagen der. Det er et greit sted å være, bare slippe barna, la dem bruke energien på å springe, klatre, leke og kose seg, mens foreldrene kan sitte i kafeen og slappe av. Maten var så som så, men vi spiste nå en slags middag der før vi dro til hotellet for å slappe av.

Vel fremme på hotellet fikk jeg da, etter litt fram og tilbake, parkert i parkeringshuset, og inn på et deilig stort rom med innbydende senger. Barna var snare til å komme seg i badekaret, og fikk seg et deilig bad, begge to. Rune skulle plukke opp noe fra gulvet etterpå, og klarte å slå panna skikkelig i hjørnet på skrivepulten, så blodet rant, og tårene spratt. Men, utrolig nok, legemamma hadde med seg plaster, og med en god del kos og trøst, gjentatte forsikringer om at han ikke skulle dø (nei, ingen tegn til hjernerystelse en gang), så ble såret i panna plastret behørig, og vi kunne krype under hver vår dyne og finne roen. Men først så vi "Karate Kid" på fjernsyn, siden mamma hadde lovet barna at vi skulle se film. (Og så ga det legemamma roen på at gutten virkelig ikke hadde noen tegn til hjernerystelse..)

Dagen i dag begynte halv åtte med at Amanda og Rune satte seg opp i senga og ropte at det var morgen, for det var lyst ute. Hotellfrokost er aldri feil, men det blir alltid til at en spiser mer enn en burde, for det er jo så godt. Men plutselig var klokka blitt kvart over ni. Så da var det til å pakke i full fart, få med seg alle ladere som stod i alle stikkontakter, sjekke ut, og finne frem til Kulturskolen. Og vi klarte altså å komme frem etter alle dem som startet fra Haua halv åtte. Men samspillseminar, det ble det på Amanda!

Trond og Maia og skolekorpset hadde også hatt en grei natt på Dysjaland skole, og etter at jeg var innom og fordelte det jeg hadde klart å skaffe av bukser, skjorter og vester, så fikk de fleste en slags uniform, også. Og konsert i Stavanger konserthus, det ble det, både for Maia og hovedkorpset, og Amanda og de andre aspirantene. Og selv om det bare var 5 minutter mellom de to konsertene, så rakk vi å få med oss begge jentene våre på scenen. Gjett om mamma var stolt - det ble svelget noen klumper i halsen, ja.

Etter endte konserter kjørte vi hjem. Trond hadde klart å feilparkere og få parkeringsbot, det var 500 raske kroner, men siden han ikke stod i parkeringshuset (og det kostet meg nesten 100 kroner), og siden han ikke måtte betale inngangsbillett på 130 kroner (som ledsager), så overlever vi vel den regninga også. Og korpset kom på fjerde plass i 4. divisjon, og er godt fornøyde med det! Og jeg er stadig skrekkelig stolt av jentene mine.

Men nå er det snart mandag, så nå skal jeg finne senga mi, om jeg aldri så mye lider av lakenskrekk, for det kjennes at det har vært en travel helg! Og så håper vi på vår i den uka som kommer, for noe positivt trenger jeg, når vi igjen står foran en ettermiddagsuke for Trond.