Uke 47 2018 - Nå nærmer det seg jammen jul!

I går var det akkurat en måned igjen til julaften, og dermed er jeg vel omtrent der jeg pleier å være på denne tida av året - litt småstressa for alt som skal på plass før jul, og samtidig godt igang med å glede meg til adventstid og julefeiring. Trond kaller meg "jule-fantast", jeg plasserer meg sammen med Nemi, som synes at det bare er helt fantastisk gøy med alt som er jul, samme når på året det dukker opp, og hva det er. Julebrus i butikken i september? Hurra! Adventslysene kommer opp i oktober? Yes! Jeg er med, uansett, for jul er og blir ensbetydende med gøy og kos!

Siden Amandas fødselsdag ble godt overstått for en uke siden, så har vi dermed (endelig) kunnet starte forberedelsene til årets adventstid og julefeiring. Og så er det sånn, da, at noen synes at vi er sent ute, og har mast om ønskelister i flere måneder allerede, mens andre synes det fremdeles er alt for tidlig å tenke på jula enda. Jeg tenker nå helst at alle bør få gjøre det slik som de vil selv, om de vil starte sent eller tidlig, og irritere seg over eller glede seg over julepynten, når den dukker opp i butikkene. Jeg har bare en forespørsel til dem som har det litt travelt; om de har tenkt å gjøre seg ferdig med selve julefeiringen i god tid også, så må jeg få beskjed, for jeg er ellers som regel litt sent ute også med julehandelen.

Vi legger bak oss en kald, men fin uke med mange fine soloppganger og -nedganger.

Den som ikke har julen i sitt hjerte, vil aldri finne den under et tre.

 Uken startet med en rolig dag på jobb der jeg fikk unna endel papirarbeid, og ellers fikk begynne på prosessen med å ta meg inn igjen etter at det også på jobb gikk litt "i ett" de siste ukene. Med vaktuke - noen dager på jobb - en uke ferie - noen dager på jobb - vaktuke, så har det nemlig ikke blitt mye tid til å få gjort alt det som en ikke rekker å gjøre i løpet av travle arbeidsdager. Så mandag var en kjærkommen mulighet til å komme seg litt mer ajour, selv om det fortsatt gjenstår litt å ta igjen.

Jeg frøs veldig på mandag på kontoret. Ikke så rart, kanskje, for da jeg sjekket varmeovnen inne på kontoret mitt så stod den bare på 10 grader. Brr. Gjett om den ble skrudd opp igjen ganske så fort, da!

Etter litt over en uke med forberedelser til Harry Potter bursdag så har det vært litt mer kaos i hus enn det pleier å være den siste tida. Ettermiddagene denne uka har jeg derfor forsøkt å bruke til å få litt mer orden i hus, med noe varierende hell. Det har jo ikke stoppet oss fra å ta pauser og for eksempel se en episode eller to med "Big Bang Theory". Men målet er i alle fall å få orden på hus og hjem før det blir julefeiring, for julevask, det må vel gjøres i hus?

Rune var ellers på skyting på tirsdag ettermiddag, og gjør det fortsatt ganske så bra, så det ser ut til at han kommer til å fortsette med dette videre.

Ukens tredje dag var det like nydelig vær som de andre dagene denne uka. Trond har flott utsikt ut Fensfjorden fra jobben sin, her har han tatt bilde mot Skipavika og båtene som lå der. På min jobb var det tid for visitt på sjukeheimen og så mer papirarbeid på kontoret etter det. 

Ettermiddagen brukte vi til å fortsette på prosjektet med å finne igjen huset. Jeg lette etter saksa som jeg bruker til å klippe Snøball med, så hele stua ble ryddet i leteaksjonen, helt til Amanda kom på at hun jo hadde den saksa oppe på rommet sitt, for hun hadde lånt den for å klippe noe helt annet enn hundehår en dag hun hadde behov for en saks.

Jeg har alltid hatt litt lyst til å feire "Thanksgiving". Ikke fordi jeg nødvendigvis er så amerikanisert, selv om jeg kanskje er litt av det også, men mest fordi jeg elsker enhver unnskyldning til å ha en feiring. Så selv om torsdag er en travel nok dag for oss her i hus, så insisterte jeg på å lage kalkunmiddag. Nå tok det litt lengre tid enn jeg skulle tro å steke kalkunen, så det ble middag med tilbehør først, og siden kalkun med gjenoppvarmet tilbehør en god times tid seinere. Og så hadde jeg klart å glemme hele Waldorfsalaten, den kom jeg på først da Rune bemerket at den helst burde være med når vi skal spise kalkun på første juledag.

Fredag var jeg på fagdag for kriseteamet på Matre på dagen. Dermed ble det greit å ta turen videre mot Knarvik og Åsane etter endt fagdag, for å få handlet inn mest mulig til barnas pakkekalendere til advent. Trond hadde vært hos tannlegen i Knarvik, så jeg plukket han opp der. Det eneste jeg ikke helt hadde tenkt på, var at det var "Black Friday". Rare Norge, som har "Black Friday", og "Black Week", men ikke feirer "Thanksgiving". 

Vel, vi fikk vel noen ok rabatter og noen tilbud på ting vi likevel hadde handlet til kalenderene, og så var vi selvsagt en tur på Stoff og Stil for å "snope" litt, og kjøpe stoff til årets juleballkjoler til jentene, men ellers var det lite "kjøpsfest" på Trond og meg. 

Fredag kveld fikk vi besøk av mamma/bestemor, som var så snill at hun kom for å være sammen med barna her i hus mens Trond og jeg dro på julebord med overnatting på Skjerjehamn i går kveld og i natt. Vi hadde fått et flott rom rett opp en trapp fra selskapslokalet, og det var skikkelig deilig å bare kunne gå og legge seg når jeg ble for trøtt i natt.

Det ble en koselig kveld i godt selskap med arbeidskollegene til Trond. Maten var skikkelig god, og jeg var særlig fornøyd med dessertbordet, der vi fant både kaker, de vanligste juledessertene, og en stor skål med smågodt! Så da ble det fisk til dessert, og så litt krokodille, da.

Dermed startet vi dagen til denne flotte utsikten ut vinduet på Skjerjehamn. Vi rakk frokosten, og kom oss avsted rundt klokka elleve, og ankom Eivindvik litt før 12. Omtrent da kom vi på at Rune skulle i fødselsdagsselskap klokka 12, så det var bare å kaste seg rundt, og få gutten kledd og klar for selskap. Det gikk ganske bra, vi var bare et par minutter forsinket, så det må vi være fornøyd med.

Dagen har ellers blitt brukt til å slappe av. Eller kanskje egentlig; å ta seg inn igjen etter gårsdagens julebord. Vi har kost oss med rester etter gårsdagens taco-middag, og så har jeg lett frem mønster til to juleballkjoler og noen nissekostymer i tillegg, for det er jo alltid noe som skal sys i disse dagene før jul. Jammen er det godt at vi enda har en måneds tid igjen til alt skal være klart! 

Uke 46 2018 - En magisk uke i Harry Potters verden

Om det var noen tvil om det - denne uka har vi, i alle fall på hjemmefronten, tilbrakt fordypet i Harry Potters verden, med forberedelser til, og deretter selve feiringen av Amandas 11-årsdag nå i helga. Vi gjør jo ikke noe halvveis når det kommer til akkurat denne fødselsdagsfesten, siden vi har bestemt oss for at feiringa av 11-årsdagen for alle våre tre barn skal være som den aller første festen Harry Potter opplevde da han var 11 år, og kom til Galtvort for aller første gang.

Selv om vi hadde mye klart fra Maias 11-årsdagsfeiring for godt og vel 2 år siden, så er det jo alltid en god del som må gjøres klart, både av mat og annet som en finner på at en skal ha med. Og så måtte vi en tur til Åsane for å finne gaver til Amanda og litt ekstra til festen, og alt dette på toppen av vaktuke med utekontor mandag og onsdag. Men alt er verdt det når jenta er fornøyd og har hatt fire timer i magiens verden som hun og flere med henne kanskje vil huske lenge.

Tre av fire bord dekket til fest på Galtvort.

De fleste av oss kan huske en tid da en bursdag - spesielt hvis det var ens egen - lyste opp verden som om en annen sol var steget.

Vaktuka startet slik de fleste vaktuker gjør for meg og de andre som er leger her i Gulen, med utekontordag i Brekke. Det er alltid litt spennende å reise ut på utekontor, særlig fordi en føler seg litt alene, og fordi det er travelt å skulle både ha tid til sine fastlegepasienter samtidig som en skal ha vakt og ta seg av de som trenger "øyeblikkelig" hjelp, og eventuelle utrykninger som skulle dukke opp. Timene går i alle fall raskt unna, og snart var det ettermiddag og tid for bursdagsforberedelser.

Vi hadde planlagt at barna som skulle i selskapet til Amanda skulle få smake sjokoladefrosker og allsmaksbønner, så mandags ettermiddag gikk med til å lage sjokoladefrosker og begynne på prosjektet det var å lage esker både til frosker og allsmaksbønner. Det medførte litt frustrasjon over en printer som ikke har taklet flytting til Eivindvik helt godt, men til slutt kom jeg da i mål med kopiering. I tillegg brukte Trond og Amanda litt tid på å få levert ut alle invitasjonene til gjestene til fødselsdagsfesten. 

Rune har begynt på skyting nå i høst, noe han ser ut til å ha litt talent for, og noe han synes er veldig kjekt å forsøke. På tirsdag var det øvelse, den andre han har vært på, siden han har gått glipp av litt i forbindelse med ferieturen vår. Men heretter tenker jeg det blir vanskelig å stoppe han fra å ta turen på øvelser og annet som foregår i regi av skyttarlaget.

Jeg fortsatte med planlegging og forberedelser til bursdagsfeiringen etter jobb. Klipping og liming av esker til sjokoladefrokser og allsmaksbønner stod blant annet på planen, det tar litt tid å lage til over 20 slike bokser, men så ble de skikkelig stilige også, da, om du spør meg.

Ukens tredje dag startet på utekontor på Byrknes. Det ble nok en dag som gikk fort unna, og bildet ble først tatt rett før jeg var på vei ut døren, derfor står kofferten på pulten, den pleier altså ikke å stå der mens jeg har pasienter. 

Jeg dro direkte til Sløvågen etter endt dag på utekontor, der jeg plukket opp Trond, og så ble ettermiddagen, og noe av kvelden, brukt til å handle inn til bursdag og til å finne bursdagsgaver til Amanda fra oss her i familien.

Etter jobb torsdag bar det nesten rett tilbake til skolen for oss alle, siden barna skulle være med på konsert med elevene på kulturskolen her i Eivindvik. Siden alle tre er elever på ett eller flere instrument, så var våre tre stadig oppe og opptrådte, på bildet er det Rune som spiller kornett sammen med en annen elev ved kulturskolen. 

Vel hjemme fra konsert satte jeg igang med å bake, eller rettere sagt, planla jeg å sette igang med å bake, kakene som Amanda hadde bestilt til bursdagen. Det var bare et problem: jeg manglet smør og rømme til sjokoladekaka - og butikken var allerede stengt. Men heldigvis har vi gode naboer - Belinda hadde både smør og rømme som vi fikk låne - så da fikk jeg bakt sjokoladekake til tross for stengt butikk og manglende ingredienser.

Det var på en måte deilig å komme til fredag etter en travel uke med vakt, men samtidig litt stressende å komme til fredag, fordi jeg så gjerne skulle vært litt mer klar for lørdagens festligheter. Men en rekker jo bare så mye som en rekker, og så får vi skrive opp bak "øret" at vi må starte med forberedelser litt tidligere neste gang. Mest av alt var jeg forresten glad for at pakken med duker og servietter fra "Superkul" som ble bestilt for mindre enn en uke siden kom frem akkurat i tide på fredag. Godt levert! 

Fredag ettermiddag og kveld brukte jeg til å pynte kaker. Amanda hadde bestilt en liten bryllupskake i 4 etasjer - et for hver "hus" på Galtvort, så da var det 4 kaker som skulle pyntes. Og imens jeg gjorde det, så var Trond i ungdomshuset og begynte på pynting til festen, noe som, blant annet, involverte flittig bruk av "gøtt" eller "sen". 

Og så kom den store dagen, om vi var mer eller mindre klare for den. Kaka var i alle fall klar, og med god hjelp fra gode hjelpere som dukket opp, ble salen pyntet og gjort klar for fest på Galtvort akkurat i tide til at gjestene begynte å komme. Snille Mona kom fra Sula for å hjelpe til på kjøkkenet som "husalv", og jammen ble det fullt opp med lærere til slutt, "Rita Slita" stilte som reporter for "Aftenprofeten", og på toppen av alt kom det en ekstra heks som hjalp husalven på kjøkkenet, slik at alle fikk deilig mat og drikke servert.

Vi kan ikke si annet enn at festen ble svært vellykket. Barna koste seg. De ble delt inn i "hus" av valghatten, de moret seg over Humlesnurrs tale, de forundret seg over trylleformler som virket, strevde med å få transfigurasjonsformler til å virke, ble påvirket av gledes-eleksirer, lærte om blomster og urter i urtologitimen, spiste rikelig med kake og litt snacks, fikk diplomer for vel utført dag på Galtvort, og til sist, sjokoladefrosker, sjokolade-"snopper" og allsmaksbønner. En dag fylt med magi, der timene gikk fort avsted, med andre ord.

I dag har jeg mest av alt vært glad for å ha en dag å ta meg inn igjen på etter en uke på høygir. Jeg innrømmer gjerne at jeg var så sliten i går kveld at jeg mer eller mindre kollapset på senga etter at vi var hjemme igjen en god stund utpå kvelden etter å ha ryddet opp igjen etter festen. Så vi sov litt lenge, før vi stod opp, og spilte en runde med spillet Amanda fikk til fødselsdagen; Harry Potter Cluedo. Skikkelig gøy, og anbefales! 

Ettermiddagen og kvelden har vi tilbrakt i Bergen, fortsatt i det samme universet, siden vi har vært og sett den nye "Fabeldyr"-filmen på Bergen Kino. Dermed ble det middag på kinarestaurant, der barna fant både drager og fønikser på dekorasjonene, og Trond mente bestemt det var en gullsnopp der også. Og filmen innfridde, den, vi gleder oss allerede til neste avsnitt! 

Til slutt i dagens blogg vil vi benytte anledningen til å takke og bukke og legge oss i støvet for alle dere som stilte opp på fredag og lørdag og hjalp oss med å lage en skikkelig magisk opplevelse for barna på mellomtrinnet her i Eivindvik. Dagen hadde aldri blitt så vellykket uten alle dere; tusen, tusen takk for at dere tok dere tid og brukte krefter på dette! 

Uke 45 2018 - Fra ferietid til farsdag og fødselsdagsforberedelser

Denne uka har vært en ny sånn uke der det føles som det har gått langt mer enn 7 dager fra søndag til søndag. For det føles altså som langt mer enn 7 dager siden jeg satt i Spania og blogget om ferien, men det er egentlig ikke så rart, siden uken vi legger bak oss har vært en ny uke på "høygir", med mye reising, og mye som har skjedd på kort tid. 

Etter ytterligere 2 dager i Spania dro vi hjem til Norge på onsdag, en tur som tok i overkant lang tid siden vi hadde en litt for lang stopp i England på veien hjem. Torsdag var vi tilbake på jobb og skole, alle fem, mens jeg tok turen tilbake til Bergen på fredag for veiledningsgruppe og faglig oppdatering. Helgen har vi helst brukt til å ta oss inn igjen, og så har vi feiret farsdag i dag. Og til sist har vi begynt så smått å gjøre klart til neste helgs store "happening" - Amandas ellevte fødselsdag.

Campingbilen til en venninne av mamma i Spania: "On the road til God knows where".

Men en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass...

Uka startet som sagt i Spania. Med litt grått vær, tendens til regn og 16 grader utendørs kjentes det mest som en vanlig norsk høstdag, og ikke som den sommeren vi hadde kjent på frem til da. Men Rune hadde blitt lovet basseng, og været skulle ikke få stoppe han - han skulle på besøk til bestemors venner som hadde eget basseng i hagen. Så da ble det bading, selv om det ble både kortvarig og kaldt. 

Resten av dagen tok vi det mest med ro. Trond, jentene og jeg var en ny tur på La Zenia for å se etter kjoler til juleballet til jentene. Men konklusjonen, etter å ha vært innom omtrent alt vi fant av klesbutikker der, ble at vi nok satser på at det blir hjemmesydde kjoler på jentene. Bare mamma finner tid til å sy i den travle hverdagen vår.

Siste dag og kveld i Spania for denne gang brukte vi til å kose oss litt mer sammen med bestemor/mamma. Litt shopping, blant annet til adventskalendere fikk vi tid til, og en tur innom "the christmas shop", som er åpen hele året, med masse gøye jule-saker for store og små. 

På kvelden var bestemor/mamma på quiz på sammen med gode venner der nede, mens vi fem i familien tok oss en tur på bowling, før vi fant en restaurant i nærheten og spiste en god middag der sammen. Og så avsluttet vi kvelden med å pakke mest mulig klart til hjemreise påfølgende dag.

For tidlig onsdag morgen pakket vi koffertene i bilen og satte nesa mot flyplassen. Det gikk over all forventning raskt å levere bilen og komme seg til flyplassen fra bilutleien, slik at vi hadde veldig god tid på flyplassen. Så da ble det tid til litt mat, før vi gikk på flyet til London. I London hadde vi veldig god tid, siden det var nesten åtte timer til neste fly gikk videre. Tiden ble slått i hel med å gjøre lekser med Maia, drikke god kaffe og spise litt mat på Starbucks, leke en hel del i lekerommet der, og så endel runder på taxfree og andre butikker på flyplassen.

Det ble sent før vi var fremme på Flesland, og enda senere før vi endelig var helt fremme, og hjemme, her i Eivindvik. Men turen gikk veldig fint ellers, og nødpassene til de to minste fungerte helt fint også i England. Så vet vi at det går bra, det også, selv om vi ALDRI har tenkt å havne i en sånn situasjon igjen.

Det er litt rart å "starte" arbeidsuka på en torsdag, særlig når en har fått litt for lite søvn, og ikke helt er ute av feriemodus. Men jeg fikk ungene ut av sengene og levert på skolen i tide, og kom meg selv på jobb også, så jeg var egentlig godt fornøyd bare med den prestasjonen. Og med full timebok og innlagt tiltaksmøte på sjukeheimen i lunsjen, så gikk dagen egentlig fort selv om jeg var lovlig trøtt. 

Torsdag kveld forsøkte vi å ta det med ro, innimellom øvelse på kulturskolen for Maia og Rune, besøk av en venninne for Amanda, bueskyting for Trond og volleyballtrening for Maia. Se, den eneste som tok det med ro, var vel egentlig meg, når jeg tenker meg om.

For neste dag skulle jeg avsted på tur igjen, dog bare til Bergen denne gangen, på veiledningsgruppe. Det er alltid godt med disse veiledningsgruppene, både på grunn av den gode faglige diskusjonen, og på grunn av kollegastøtten som ligger i det å ha en god veiledningsgruppe der vi kan ta opp det som er vanskelig og tøft, men også oppløftende og kjekt. Dagen gikk igjen fort, og vi rakk ikke over alt vi hadde tenkt, men det går bra, for vi tok oss tid til det som var viktig.

På veien hjem var jeg en snartur innom familien i Arna for å levere noe til mamma som jeg hadde glemt å ta med til Spania. Alltid kjekt å stikke innom på kjøkkenet til Ragnhild og Runar og slå av en prat. Og så bar det hjem til kollaps på sofaen, ikke helt overraskende med migrene etter tullete søvnmønster de siste dagene.

Fredag kveld og i går har jeg endelig funnet litt tid til å begynne på dette prosjektet: å klippe Snøballs svært flokete pels. Det er et tålmodighetsarbeid, både for meg og for henne, så derfor går hun for tiden rundt og ser litt merkelig ut. Men det skal nok bli bra, til slutt. 

I går begynte Amanda og jeg også så smått å planlegge og gjøre klar til neste helgs fødselsdagsfeiring for henne. Siden hun blir 11 år, skal det nemlig være "Harry Potter" fødselsdag, der vi forsøker å gjenskape "Galtvort", og lage litt magi i hverdagen. Nå har vi endel liggende "klart" fra sist vi gjorde dette, da Maia fylte 11 år, det hjelper mye, for ellers hadde jeg vært i overkant stressa akkurat nå.

I dag startet dagen med frokost og farsdagskort på senga til Trond. Barna diskuterte veldig på vei opp trappa om de kunne synge "Gratulerer med dagen" når det ikke var fødselsdag, noen mente det måtte gå greit, for det var jo en "dag", selv om det ikke var fødselsdag, mens andre mente det slettes ikke gikk an. Så de endte med å synge "Gratulerer med farsdagen", med litt for mange stavelser, med i beste mening, og ikke mulig å misforstå, i alle fall.

Resten av dagen har nok jeg og Amanda helst holdt på med forberedelser til Amandas fødselsdag, nærmere bestemt med å lage invitasjoner, noe som tok lengre tid enn jeg husket fra sist, men som helt sikkert tok minst like lang tid da som nå. Men nå ligger det i alle fall en hel masse konvolutter klare til utlevering i morgen, slik at hun kanskje får noen gjester neste lørdag. Akkurat nå ser det litt mørkt ut på "lærer-fronten" på Galtvort, men vi får håpe på at akkurat det løser seg i løpet av uka som kommer, slik at barna får møte både McSnurp og Humlesnurr på festen neste helg.

Uke 44 2018 - Den sene høstferien ble ikke helt komplikasjonsfri

I dag blogger jeg fra Spania. Det så en stund denne uka ut til at det ikke skulle bli noen ferietur til Spania på oss fem i familien, siden begynnelsen på uken bød på opp til flere komplikasjoner, eller, som Trond ville si; utfordringer, slik at jeg en stund lurte litt på om universets makter prøvde å stoppe hele den planlagte ferieturen vår. Men heldigvis - alle brikker falt på plass til slutt, om enn i tolvte time, og her er vi altså, på en kort, men absolutt deilig, sen høstferie i Spania.

Det er nesten fælt å si det, men etter "bare" 4 dager i Spania så er snart hele ferieuka vår over for denne gang. Slik blir det, når jeg har valgt å bestille ferien fra en onsdag til en onsdag, men det var altså slik det endte opp med å passe best denne gang. Og vi forsøker i alle fall å gjøre det meste og det beste ut av de dagene vi har her nede for denne gang, så krysser vi fingrene for at vi har fått ladet batteriene så godt at vi er klare for vinteren som møter oss hjemme når vi snur nesa hjemover litt uti uka som kommer.

Solnedgangene er minst like vakre i Spania som de kan være i Eivindvik.

Ferien er den korte tiden mellom planene og minnene.

Starten av uka var preget av lettere desperat leting etter noen som kunne ha Snøball mens vi var på ferie. Som jeg skrev søndag sist uka, hadde Trond og jeg begge stolt på at den andre hadde kontroll (tror vi må øve oss litt på kommunikasjon), og dermed stod vi der uten en plan for hva som skulle skje med stakkars Snøball, som heldigvis var riktig så uvitende om dramaet som utspant seg rundt henne.

Jeg hadde jo lovet Amanda og Rune at de skulle få nye kostymer til Halloween, så det var jo det jeg skulle holde på med etter jobb på mandag, men så fant jeg plutselig på at vi skulle ha pannekaker til middag, så dermed gikk det litt tid bort til det på ettermiddagen. Men jeg fikk nå gjort en god del på kostymene deres likevel, da. Og pannekakene ble gode, de. 

Mandag kom og gikk uten at vi hadde "landet" pass til Snøball, så da jeg tirsdag morgen fikk et tips fra en av helsesekretærene på jobb som viste seg å være svært godt, siden snille Magny svarte ja på stående fot, så nærmest danset jeg meg gjennom dagen på jobb, i glede over at vi hadde funnet en svært god løsning på hvor Snøball skulle være, og dermed kunne vi komme oss på ferie til tross for elendig planlegging og kommunikasjon rundt dette.

Etter jobb tirsdag gjorde jeg ferdig kostymene til Amanda og Rune, slik at barna kunne få seg en før-Halloween-tur ut til nabo Belinda, som hadde lovet å ta imot dem med åpne armer selv om de kom dagen før dagen. Mens barna var ute på tur fant jeg frem kofferter og gjorde klart til pakking. Og så fant jeg passene våre, og heldigvis fant Trond ut at han skulle sjekke utløpsdatoene. For da oppdaget altså vi at Rune og Amanda ikke hadde gyldige pass. 

Dermed måtte onsdagens formiddagsplaner endres, for jeg, Amanda og Rune måtte fint ta turen til Knarvik for å få ordnet nødpass. Vi startet tidlig på morgenen, hadde med oss alle papirer vi trengte, var innom Elite foto på veien og fikk tatt passfoto, og møtte på politistasjonen med lua i hendene og ba tynt om hjelp. Og så viste det seg at hele pass-systemet til politiet "lå nede" i hele landet akkurat onsdag formiddag. Så selv om de ville hjelpe oss, så kunne de ikke, i alle fall ikke før pass-systemet var oppe og gikk igjen. Og det kunne ta alt mellom 10 minutter og 5 timer. Så da var det ikke annet å gjøre enn å sette seg tålmodig ned og vente og håpe, og tenk, en liten stund over tolv ordnet det seg, slik at vi fikk bestilt både nye pass og laget nødpass til de to passløse.

Så da ble det tur til Spania på oss til slutt likevel, selv om jeg så mørkt på det en stund onsdag formiddag. Og flyplassen innfridde - barna fikk "knask" både på Taxfree-butikken og i denne kafeen like ved "gaten" vår. Det var stas, siden de stilte på flyplassen og flytur i Halloween-kostymer. Heldigvis hadde vi en sen avgang, slik at vi sent på kvelden kunne gå på flyet til Spania, og litt over klokken to natt til torsdag var vi vel fremme her hos mamma/bestemor.

Litt over klokken sju torsdag morgen var Rune lys våken, og klar for å gå i bassenget. Solen skinte, og etter en deilig frokost og skifte til badetøy, var gjengen klar. Ut for vi, barna og jeg, men skuffelsen ble stod, for bassenget borti gata var ikke bare stengt, det var tomt for vann, siden det skal repareres på grunn av en skade. Dermed ble det dårlig med bading på gjengen.

Torsdag var helligdag her i Spania, men butikkene var stort sett åpne, så siden det ikke ble bading, tok vi turen til "La Zenia", et stort kjøpesenter her i området, og handlet litt der. Barna fikk popcorn, Rune og Amanda fikk leke seg litt på et stort lekeområde der, Trond fikk sjekket synet sitt hos optikeren "vår" her nede, og jeg og Maia fikk shoppet litt nye klær og enda litt til. Men etter en stund var vi lei, og gikk derfor og handlet inn til middag, før vi dro tilbake til bestemor og lagde oss middag der. 

Siden det ikke ble bading på torsdag, bestemte vi oss for å finne et basseng på fredag. Trond hadde funnet ut at det fantes et innendørs basseng i Torrevieja, og etter deilig frokost og et kjapt google-søk fant vi adresse og dro avsted for å bade. Og bassenget her var åpent, badehetter fikk vi kjøpt, og snart var alle i vannet. Utenom Trond, da, som hadde klart å glemme å ta med seg badeshortsen. Så han tilbrakte litt tid med å vente på oss andre mens vi badet og koste oss. 

Etter å ha badet og kost oss godt slappet vi av litt "hjemme", og så litt fjernsyn, før vi tok turen til "Gran China". Ja, for kinarestauranter, det har de flust av også her i Spania. Maten var god, men dessertene førte til litt skuffelse, siden Trond hadde tro på en "varm" rett, som var helt kald, Maias "mixed fruits" egentlig bare var litt fruktcocktail fra boks, Amandas elefant-is ble til en pingvin, og mine stekte bananer ble glemt, men kom til slutt, slik at Maia fikk spise dem i stedet. Bare Rune var fornøyd, for han fikk den pingvin-isen han hadde bestilt.

I går ble det litt mer shopping på oss, denne gangen på "Habaneras". Grunnen var at vi trodde bestemor hadde et rabattkort til C&A som gikk ut 3/11, som dermed måtte brukes i går for å være gyldig. Men tenk, så viste det seg at det rabatt-kortet hadde gått ut 11. mars, og ikke 3. november, slik vi trodde. Men vi shoppet nå litt nye klær til barna likevel, da. Og så kjøpte vi oss god drikke på Starbucks, og kikket litt i andre butikker i tillegg.

Etter å ha handlet "fra oss" for denne dagen, så tok vi turen til en minigolf-bane vi har vært på før, som ligger på et tak med utsikt ut over middelhavet. Der ble det familie-kamp, til tider gikk temperaturen noe høyt på flere måter, men til slutt gikk solen ned, det ble kjølig, og kampen ble fullført. Vi tror Trond gikk av med seieren, men jeg har rett og slett ikke regnet ut hvordan resten av resultatlista ble. På veien hjem igjen handlet vi pizza på lokalbutikken som vi stekte og koste oss med hjemme, mens vi så lørdagens kvartfinale i "Skal vi danse".

I dag har vi vært en tur til "Cicuidad Quesada" og gått litt i butikker der. Jeg fikk begynt litt på årets kalendergaver, plutselig er det jo desember, og tid for adventskalendere. Og så fikk barna kjøpt seg "nye" flip-flop-sko eller lignende, siden de vi satte igjen her for 3 år siden merkelig nok ikke er store nok lengre. Søndag er "kort-bingo"-dag for bestemor, så da fikk vi vært med på det i ettermiddag. Det ble nesten gevinst på Rune, han var en av to som bare hadde et kort igjen på den ene runden. Og bestemor vant en av rundene, så på henne ble det en liten gevinst.

I kveld har vi kost oss med mer kortspill. Maia lærte oss "president", som er et spill hun har lært å spille hjemme i Eivindvik. En koselig stund uten skjerm men med sosialt samvær ble det i alle fall, med mye latter, og innimellom noe frustrasjon, siden ikke alle av oss er like gode tapere. Men øvelse gjør mester, for det er ingen som får vinne uten at de faktisk har fortjent seieren.

Det er rart, men deilig, å få noen ekstra sommerdager her nede nå på tampen av høsten. Vi nyter dagene, og er egentlig bare glade for at vi faktisk kom oss avsted på ferie denne gangen, for maken til dårlig forberedelse og planlegging skal du lete en stund etter, det må vi bare legge oss flate på.