Denne uka har vært en ny sånn uke der det føles som det har gått langt mer enn 7 dager fra søndag til søndag. For det føles altså som langt mer enn 7 dager siden jeg satt i Spania og blogget om ferien, men det er egentlig ikke så rart, siden uken vi legger bak oss har vært en ny uke på "høygir", med mye reising, og mye som har skjedd på kort tid.
Etter ytterligere 2 dager i Spania dro vi hjem til Norge på onsdag, en tur som tok i overkant lang tid siden vi hadde en litt for lang stopp i England på veien hjem. Torsdag var vi tilbake på jobb og skole, alle fem, mens jeg tok turen tilbake til Bergen på fredag for veiledningsgruppe og faglig oppdatering. Helgen har vi helst brukt til å ta oss inn igjen, og så har vi feiret farsdag i dag. Og til sist har vi begynt så smått å gjøre klart til neste helgs store "happening" - Amandas ellevte fødselsdag.
 |
| Campingbilen til en venninne av mamma i Spania: "On the road til God knows where". |
Men en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass...
Uka startet som sagt i Spania. Med litt grått vær, tendens til regn og 16 grader utendørs kjentes det mest som en vanlig norsk høstdag, og ikke som den sommeren vi hadde kjent på frem til da. Men Rune hadde blitt lovet basseng, og været skulle ikke få stoppe han - han skulle på besøk til bestemors venner som hadde eget basseng i hagen. Så da ble det bading, selv om det ble både kortvarig og kaldt.
Resten av dagen tok vi det mest med ro. Trond, jentene og jeg var en ny tur på La Zenia for å se etter kjoler til juleballet til jentene. Men konklusjonen, etter å ha vært innom omtrent alt vi fant av klesbutikker der, ble at vi nok satser på at det blir hjemmesydde kjoler på jentene. Bare mamma finner tid til å sy i den travle hverdagen vår.
Siste dag og kveld i Spania for denne gang brukte vi til å kose oss litt mer sammen med bestemor/mamma. Litt shopping, blant annet til adventskalendere fikk vi tid til, og en tur innom "the christmas shop", som er åpen hele året, med masse gøye jule-saker for store og små.
På kvelden var bestemor/mamma på quiz på sammen med gode venner der nede, mens vi fem i familien tok oss en tur på bowling, før vi fant en restaurant i nærheten og spiste en god middag der sammen. Og så avsluttet vi kvelden med å pakke mest mulig klart til hjemreise påfølgende dag.
For tidlig onsdag morgen pakket vi koffertene i bilen og satte nesa mot flyplassen. Det gikk over all forventning raskt å levere bilen og komme seg til flyplassen fra bilutleien, slik at vi hadde veldig god tid på flyplassen. Så da ble det tid til litt mat, før vi gikk på flyet til London. I London hadde vi veldig god tid, siden det var nesten åtte timer til neste fly gikk videre. Tiden ble slått i hel med å gjøre lekser med Maia, drikke god kaffe og spise litt mat på Starbucks, leke en hel del i lekerommet der, og så endel runder på taxfree og andre butikker på flyplassen.
Det ble sent før vi var fremme på Flesland, og enda senere før vi endelig var helt fremme, og hjemme, her i Eivindvik. Men turen gikk veldig fint ellers, og nødpassene til de to minste fungerte helt fint også i England. Så vet vi at det går bra, det også, selv om vi ALDRI har tenkt å havne i en sånn situasjon igjen.
Det er litt rart å "starte" arbeidsuka på en torsdag, særlig når en har fått litt for lite søvn, og ikke helt er ute av feriemodus. Men jeg fikk ungene ut av sengene og levert på skolen i tide, og kom meg selv på jobb også, så jeg var egentlig godt fornøyd bare med den prestasjonen. Og med full timebok og innlagt tiltaksmøte på sjukeheimen i lunsjen, så gikk dagen egentlig fort selv om jeg var lovlig trøtt.
Torsdag kveld forsøkte vi å ta det med ro, innimellom øvelse på kulturskolen for Maia og Rune, besøk av en venninne for Amanda, bueskyting for Trond og volleyballtrening for Maia. Se, den eneste som tok det med ro, var vel egentlig meg, når jeg tenker meg om.
For neste dag skulle jeg avsted på tur igjen, dog bare til Bergen denne gangen, på veiledningsgruppe. Det er alltid godt med disse veiledningsgruppene, både på grunn av den gode faglige diskusjonen, og på grunn av kollegastøtten som ligger i det å ha en god veiledningsgruppe der vi kan ta opp det som er vanskelig og tøft, men også oppløftende og kjekt. Dagen gikk igjen fort, og vi rakk ikke over alt vi hadde tenkt, men det går bra, for vi tok oss tid til det som var viktig.
På veien hjem var jeg en snartur innom familien i Arna for å levere noe til mamma som jeg hadde glemt å ta med til Spania. Alltid kjekt å stikke innom på kjøkkenet til Ragnhild og Runar og slå av en prat. Og så bar det hjem til kollaps på sofaen, ikke helt overraskende med migrene etter tullete søvnmønster de siste dagene.
Fredag kveld og i går har jeg endelig funnet litt tid til å begynne på dette prosjektet: å klippe Snøballs svært flokete pels. Det er et tålmodighetsarbeid, både for meg og for henne, så derfor går hun for tiden rundt og ser litt merkelig ut. Men det skal nok bli bra, til slutt.
I går begynte Amanda og jeg også så smått å planlegge og gjøre klar til neste helgs fødselsdagsfeiring for henne. Siden hun blir 11 år, skal det nemlig være "Harry Potter" fødselsdag, der vi forsøker å gjenskape "Galtvort", og lage litt magi i hverdagen. Nå har vi endel liggende "klart" fra sist vi gjorde dette, da Maia fylte 11 år, det hjelper mye, for ellers hadde jeg vært i overkant stressa akkurat nå.
I dag startet dagen med frokost og farsdagskort på senga til Trond. Barna diskuterte veldig på vei opp trappa om de kunne synge "Gratulerer med dagen" når det ikke var fødselsdag, noen mente det måtte gå greit, for det var jo en "dag", selv om det ikke var fødselsdag, mens andre mente det slettes ikke gikk an. Så de endte med å synge "Gratulerer med farsdagen", med litt for mange stavelser, med i beste mening, og ikke mulig å misforstå, i alle fall.
Resten av dagen har nok jeg og Amanda helst holdt på med forberedelser til Amandas fødselsdag, nærmere bestemt med å lage invitasjoner, noe som tok lengre tid enn jeg husket fra sist, men som helt sikkert tok minst like lang tid da som nå. Men nå ligger det i alle fall en hel masse konvolutter klare til utlevering i morgen, slik at hun kanskje får noen gjester neste lørdag. Akkurat nå ser det litt mørkt ut på "lærer-fronten" på Galtvort, men vi får håpe på at akkurat det løser seg i løpet av uka som kommer, slik at barna får møte både McSnurp og Humlesnurr på festen neste helg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar