Uke 34 2016 - Tilbake til hverdagene - og travel helg

DA har vi hatt høstens første uke tilbake i faste rutiner for alle fem hele uka, og alle fem har fått kjenne på akkurat hvor deilig det er med helgefri etter en travel uke. Barna har egentlig taklet hverdagslivet veldig godt, og sliter, i motsetning til deres mor, ikke særlig mye med å komme seg opp på morgenene. Ja, jentene har til og med stått opp sammen med pappa og Snøball, og vært så godt som klare til å reise til skolen når jeg har stått opp. Det fant forresten Trond ut var lurt etter at Amanda var noe misfornøyd med alt på mandag morgen, når jeg vekte henne. Hun trenger rett og slett litt god tid på morgenen, i motsetning til meg, som heller har det litt travelt, bare jeg får sove "fem minutter til". Men resten av uka har det gått veldig bra takket være tidlige morgener med pappa.

Maia har kommet igang med korps-øvelser og dans, Amanda har startet opp igjen med gruppeøvelser med korpset, og med dans, og Rune har vært på fotballtrening og spilt fotballkamp i Egersund, så en god del av ettermiddagsaktivitetene har også startet opp igjen, og fra neste uke, så er de igang med enda flere ting som de skal fraktes til og fra, om vi ikke strammer mer inn på foreldrekjøring og får dem til å ta mer ansvar for å komme seg til sine avtaler selv. Men det er ikke så greit når en skal ha med seg både skolesekk, gymbag og althorn, så det blir nok en god del kjøring uansett. Sånn er det, når en har tre små som skal være med på opp til flere aktiviteter, alle tre.

Tirsdag var en svært viktig dag - for jeg fylte år - og det måtte jo markeres. Dagen begynte med at jentene nektet meg å stå opp, for de holdt på med hemmeligheter på kjøkkenet, og så ble det frokost på senga, med flotte kort fra alle tre barna, og masse kos og klem. Da jeg kom på jobb, så ble jeg møtt av både pasienter og kolleger med bursdagsgratulasjoner, og på kontoret så stod det en vase med nydelige roser. Jeg hadde med kake til lunsjen, som alle som var på jobb fikk smake.

Vel hjemme pyntet jeg og Amanda ferdig de kakene jeg hadde bakt mandag kveld, og så hadde vi besøk av svigermor og systa Åse, til kaker og kaffi litt utpå kvelden, etter at Rune og Trond kom hjem fra fotballtrening. Det var kanskje litt mye med 3 kaker til 7 personer, men kunsten å bake kaker, det er jo å bake såpass mye at en har rester i alle fall de neste par dagene, mener nå jeg! Gave fikk jeg også, fra svigermor, nytt litermål med innebygd vekt, og så får jeg gave fra mamma når hun kommer hjem fra Spania, nye briller, mens Trond har planer om å finne den sykkelen jeg ønsker meg.

Nå er det foreløpig ikke noe stress med å få kjøpt sykkel til meg, egentlig, for jeg har inntil videre fått låne sykkelen til svigermor, så jeg kan ta turen ut og sykle når som helst akkurat nå. Men jeg ønsker meg fortsatt en egen sykkel, og etter å ha syklet hjem fra svigermor på fredag, så har jeg innsett at jeg også må ønske meg en sykkelshorts med god polstring i baken. Det var visst lenge siden sist jeg var ute på sykkel, for det gjorde vondt i baken, det skal jeg si!

Onsdag spilte Runes lag kamp i Egersund, og vant, igjen med Rune i mål, en plass det ser ut til at han trives godt. Trond fulgte han, slik at jeg kunne være hjemme og slappe av, før jeg var på styremøte i korpset på kvelden. Barna sov hos farmor natt til torsdag, slik at jeg kunne komme meg på jobb tidlig for å rekke et møte. Det har i det hele tatt vært travelt på jobb denne uka, mye som har skjedd der også, gitt.

Torsdag morgen syntes Trond det var en god ide å utfordre meg til konkurranse på mobilen, der det var om å gjøre å komme først til 10 000 skritt. Det var det ikke, en god ide, altså. Jeg er pinlig klar over at Trond tråkker langt flere skritt enn meg, han går turer med Snøball og er flink til det, mens jeg ikke er fullt så flink. Det gjør meg ikke noe til vanlig, så lenge som vi ikke konkurrerer om det. Men når jeg stadig vekk fikk påminnelse fra mobilen om at jeg lå bak, og at jeg måtte henge i for å ta han igjen, så ble jeg bare stresset, og skrekkelig irritert, over at jeg faktisk lå langt bak.

Så etter to utfordringer, med påfølgende irritabel meg, og to betydelige nederlag for min del, så har jeg innsett at, for husfredens skyld, og for at jeg skal finne tilbake til smilet, så har jeg avsluttet den funksjonaliteten som tillot utfordringer. Jeg er vanligvis ikke en dårlig taper, jeg har mange års erfaring i å tape for storesøster, og det gjør meg egentlig ikke så mye, men dette ble bare for mye press, og dermed ble det alt for lett å irritere seg over at Trond hadde vide shorts, ellers at han tok med seg mobilen for å vaske klær, så jeg viser egentlig bare selvinnsikt når jeg ikke vil få flere utfordringer på skrittmål.

I går og i dag har det vært mye som har foregått i bygda og i familien her, så det har blitt en ganske så aktiv helg for alle mann her i familien. I går var det SIK-dag, med masse aktiviteter for barna på idrettsbanen og i hallen, og så var det kunstutstilling/performance på Sandbekk. Vi valgte å gå på SIK-dag med barna. Det resulterte i at Rune, som hadde med sykkelen, falt på sykkelen og slo foten, og halter fortsatt, mens Amanda fikk en ball i ansiktet mens hun hadde en slikkepinne i munnen, og dermed skrapte seg opp baktil i halsen, og fortsatt er sår og vond på grunn av det. Men ellers tror jeg det var stat med idrettsaktiviteter.

Etterpå var vi innom hos farmor for å ta bilder av solsikken Rune hadde med seg hjem fra skolen og satte igjen hos farmor i vår, før vi kjørte Rune i bursdag hos bestevennen Ole Cillian. Han ble like godt der videre ut over kvelden, for så å overnatte der, mens Maia var på bursdags-feiring for to klassekamerater i hallen, og koste seg der. Amanda, Trond og jeg var hjemme og lagde oss litt lørdagskos, og så fikk jeg ryddet litt på kjøkkenet, og det trengtes. På kvelden så vi film sammen med jentene, "Alice i Eventyrland", en film som vi alle fire likte.

I dag har det, trekk pusten nå, vært Barnefestival på Bø, åpen dag på Titania, og åpen gård på Løtoft. Jentene startet dagen på barnefestival. Rune fikk være med på fisketur, så han ville ikke være med til Titania, mens vi hentet svigermor, jentene og Maias venninne, og kjørte til Titania. Det var mye folk der, angivelig et sted mellom 2000 og 3000 mennesker, men køer til både mat og busser til omvisning ble avviklet ganske så raskt, og med gratis mat og is, og gaver i fleng fra både den ene og den andre utstilleren, så koste vi oss skikkelig.

I kveld har vi vært på kino, og sett "Oppdrag Dory" sammen med ungene, så dermed fikk vi ikke gått på "åpen gård" i dag, men filmen var bra, og det er masse dyr i den, så da fikk vi kanskje dekket det, likevel? Filmen falt i alle fall i smak hos alle mann, og siden barna hadde sett den før, så ble det ingen dramatiske øyeblikk denne gangen, og jeg tror vi koste oss, alle fem. Og så har Trond og barna plukket epler i egen hage, det ble en ganske så bra eplehøst på det ene treet vi har (som Trond fikk til 40-årsdagen av Runar og familie.)

Nå har Trond satt på "Gyldne tider" på tv, så nå tror jeg at jeg må gi meg for i dag. Det er en annen ting som er bra med at hverdagen er tilbake, at alle tv-programmene begynner på nye sesong. Jeg synes egentlig det er helt flott, jeg, at hverdagene er tilbake. De skulle bare ha startet litt senere på dagen!

Uke 33 2016 - Om rettskriving, skolestart og sykler

I dag, søndag 21. august 2016, lærte Rune seg å sykle. Eller, Amanda vil nok hevde at hun lærte Rune å sykle, men i alle fall, gutten mestret altså å bevege seg på to hjul i dag. Jeg var en tur på Haua for å hjelpe til med å rydde i kostymene etter Strandaspelet, og kom kjørende hjemover, da jeg så at det var tre barn som syklet på sykkelstien foran meg. "Hmm, der sykler barna mine", tenkte jeg, for så å innse at det betydde at Rune faktisk syklet der foran meg. Amanda hevdet at det tok 20 minutter å lære han å sykle, i alle fall var jeg bare borte i en liten time. Så nå har vi tre barn som sykler her i hus!

Amanda fikk ny sykkel i går. På onsdag var hun ute og syklet på sin gamle sykkel, så da jeg kom hjem fra jobb, stod den så fint utenfor huset her. Det var ingen tvil om at den måtte være alt for liten for henne, noe både hun og farmor (som hadde hatt besøk av Amanda) kunne bekrefte. Så jeg spurte henne om hun kanskje ønsket seg ny sykkel til fødselsdagen. Joda, Amanda ønsket seg sykkel både til bursdag og til jul, hun, mer enn alt, faktisk. Nå passet det slik at det er en sportsforretning i Egersund som holder opphørssalg disse dager, med 30% avslag på alle varer. Og der hadde de sykler, så i går var vi innom der og fant sykkel til Amanda, som dermed har fått bursdagsgave noen måneder på forskudd, og er svært fornøyd med det. Så nå har jeg har funnet ut at jeg også må ønske meg sykkel, for det hadde jo vært gøy å kunne sykle sammen med barna!

Siden vi var i Egersund i går, så fikk Maia gjort litt "back-to-school"-shopping, som hun har etterspurt en stund. Det ble noe skoleutstyr, litt nye klær, og nye støvler til Rune, siden de vi hadde med oss på ferie i tre uker i sommer viste seg å være 3 størrelser for små for gutten vår. Vi hadde en fin tur til "byen", og siden det var "barnas dager" på Amfi, så var det mye som foregikk, noe barna koste seg skikkelig med!

Denne uka startet barna jo på skolen igjen, torsdag startet de i henholdsvis andre, fjerde og sjette klasse. Wow! Barna våre begynner å bli store! Rune syntes forresten det var alt for få dager på skolen før det ble helg, han er med andre ord svært fornøyd med å være sammen med kameratene sine på skolen igjen. Nå har han hatt en uke der han har fått vært masse sammen med kompisen sin, Ole Cillian, de var ute og fisket både på tirsdag og på onsdag, på fotballtrening på tirsdag, og så har Ole Cillian vært på besøk her både fredag, i går og i dag, så han har fått tatt igjen litt på den fronten denne uka!

Bilde fra barnas første skoledag? Eller Fokksteinane i tåke.

Rune elsker å være på sjøen og fiske. Etter at han fikk være med ut på tirsdag og sette garn, og så på onsdag å dra garn og få masse fisk, så er han helt frelst. Han ble stolt som en hane når jeg fortalte at bestefar var fisker, og har nå store planer om å spare penger til å kjøpe seg en båt. Han har forsikret meg om at jeg og Trond ikke trenger å kjøpe båt, for han skal ordne dette. Det blir spennende å se!

I går var jeg og Trond på sommerfest i hagen til Vigdis og Edgar. Det er andre året vi har vært så heldige at vi ble invitert på sommerfest, og like kjekt i år som i fjor! Med koselig selskap, god musikk, og god mat, så var det veldig kjekt, selv om været ikke var aller best, men det været, det kan vi ikke gjøre så mye med, for de værgudene, de er ute og kjøre i år, så det må vi jo bare leve med, det været vi får servert, mener jeg. Og det kunne nok alltid vært verre. Det kan det jo alltid!

Onsdag var jeg i bursdagsselskap til Edel, som ble 40 år i sommer. En koselig kveld, det også, med mange flotte damer, god mat og god selskap også der! Og Rune var i bursdag på mandag, kom jeg på nå, så han fikk være med sine venner også da.

Tronds utsikt på jobb.

Denne uka har bilen min, noe på overtid, vært på EU-kontroll. Det ble ikke en billig affære, det skal jeg fortelle deg. Men en har jo ikke noe valg, eller, joda, det har en jo, men når vi har gjort oss litt avhengig av å ha to biler i drift, så får en jo bare betale det som det koster å få bilen i en slik stand at EU godkjenner den. Jeg ble noe skuffet av verkstedet vi benyttet, for de var lite fleksible i forhold til å få delt opp betalingen, og i tillegg kom de først med et pristilbud, som så vokste med noen tusen til når vi hentet bilen, så det blir nok siste gang vi benytter akkurat det verkstedet for EU-kontroll. Men nå er det i alle fall gjort, og så får Trond og jeg bare diskutere litt videre om hvem som skal kjøre hvilken bil i tiden fremover. Enn så lenge har vi i alle fall to EU-godkjente biler i drift.

Hva mer kan jeg fortelle om uken som har gått? Vel, Trond har hatt ettermiddagsuke, den andre på tre uker. Det kan jeg si mye om, men vi har vel overlevd også denne ettermiddagsuka. Jeg har testet brannvarslerene her i hus, det var altså ikke et smart trekk å sette på pizza-funksjonen på bakerovnen, for det skapte stor røykutvikling, og resulterende alarm i to etasjer. Den gode nyheten er at det lager så mye lyd at naboen kom for å sjekke at det var noen hjemme. Betryggende å vite at de følger med, det gjør at jeg føler meg litt ekstra trygg! Og jeg har lært at det letteste for å få alarmen til å slutte å hyle, er å ta ut batteriet, ikke å forsøke å blåse eller vifte bort røyken! Torsdag sydde jeg trekk til barnas skolebøker, en ide jeg fikk, siden det er så "in" med "bok-sokker" på bøkene i stedet for bokpapir. Det var gøy, og kommer nok til å bli gjentatt!

Fredag fikk jeg bryllupsdagspresang fra Trond, to nydelige stål-hjerter som ble spesial-levert på døren fra Danmark. Og så har jeg denne uka lært at jeg tydeligvis har gjort noen grove skrivefeil både her i bloggen, og ellers også. Min kjære bror har gjort meg oppmerksom på at når en skriver punktum på slutten av en setning, så skal en bruke 1 prikk, eller om en skal skrive flere prikker, så må det være tre, og ikke to eller fem. Der har jeg syndet mye, det skal være visst, for jeg har innsett at jeg har vært skrekkelig glad i å bruke to prikker. Og så har min kjære mamma påpekt at jeg er dårlig på "da" og "når". Ja, jeg kjenner regelen "Den gang da, hver gang når", men når jeg skriver blogg, og bare skriver ting slik som jeg tenker dem, så har det visst blitt mange "når" der det nok skulle vært "da". Så det beklager jeg, jeg har bestemt meg for å skylde på engelsk, for der ville en ha brukt "when" i begge tilfeller, men jeg skal forsøke å bli bedre både på punktum, "da" og "når".

Så da har jeg bekjent mine synder mot norsk rettskriving, og forsøkt å oppsummere den siste uken uten å synde videre. Nå begynner det å nærme seg leggetid for denne kona, siden det er mandag i morgen, så hadde det vært lurt å komme seg under dyna i rimelig tid for en gangs skyld. Så da gjenstår det bare å si god natt, og på "gjen-blogg" om en ukes tid!

Uke 32 2016 - Tilbake på jobb etter sommerferien, det er godt med helg da!

Etter en uke i "blogge-abstinens", så må jeg innrømme at det var godt å finne frem data og logge meg inn på sidene mine, for å skrive et nytt innlegg i denne bloggen. Etter å ha blogget hver kveld gjennom ukene på ferie, så har jeg nesten satt meg ned på kveldene og lurt på hva jeg skulle finne på, siden jeg ikke skulle blogge. Men det har gått greit, det er rart med det, en finner alltid noe å bruke tida på. Og dagene går fort, så plutselig var det søndag igjen.

Det har gått greit å begynne på jobb igjen, selv om det er en utfordring for min del i forhold til søvn, særlig da barna fortsatt har ferie. For, selv om vi forsøker å få snudd dem tilbake til vanlig døgnrytme, så tar det tid, for når de ikke blir vekt tidlig, så sover de lengre, og dermed er de ikke trøtte når kvelden kommer, og det er leggetid. Jeg har jo likevel et behov for voksentid, så dermed ender jeg med å sitte oppe litt for lenge på kvelden, og bli deretter trøtt når jeg står opp neste morgen.
Så når fredag morgen kom, hadde jeg bare en fornuftig tanke i hodet: at jeg hadde fri neste morgen.

Uka på jobb har ellers vært over gjennomsnittet grei. Mandag hadde vi fagdag, og fikk litt påfyll før vi åpnet avdelingen for pasienter fra tirsdag. Barna var litt misunnelige på oss, siden vi fikk "leke" oss med fargeblyanter og klistremerker på fagdagen, og vi hadde det kjekt også, det innrømmes gjerne! Men det har vært kjekt på jobb også videre i uken, heldigvis med ganske rolige dager i oppstartsfasen.

Barna har vært hjemme, og delvis styrt seg selv, mens Trond har gått nattskift, og dermed sovet endel på dagene. Heldigvis er de blitt såpass store nå at de er ganske selvgående, og klarer å ordne seg mat, og underholde seg selv. Amanda og Maia har vært en god del sammen med venner, det er greit når de kan ta sykkel eller beina fatt og ta seg rundt på egen hånd. Rune har ikke helt tatt skrittet ut i den store verdenen og blitt egen-transportert, så han synes det er blodig urettferdig at han ikke har fått vært like mye sammen med sine venner, men slik vil det nok dessverre være, inntil han også blir så stor at han kan gå på besøk uten at det må avtales i flere omganger med foreldre først.

Mandag og tirsdag kveld hadde jeg ikke enda begynt å kjenne på at det ble lite søvn, så mandag kveld lagde jeg og Amanda hjemmelaget fruktis, som vi spiste til dessert på tirsdag, og på tirsdag bakte vi ikke mindre enn 168 cookies, med spesial-importerte chocolate chips fra USA (som vi fikk fra gjengen vi møtte i sommerferien). De ble gode, selv om jeg kanskje synes at norske melkesjokolade-biter ("Smelt") fungerer minst like godt. Og det er enda noen cookies igjen, selv om det har minket godt i krukkene mine, særlig etter at Trond og jeg så film i kveld hvor de spiste cookies.

Fra onsdag tror jeg ettermiddagene mine stort sett har blitt tilbrakt i horisontalen på sofaen. Jeg skulle så uendelig gjerne ha blitt A-menneske, og vært flink til å komme meg opp i senga på kvelden, slik at jeg var lys våken og "fit for fight" neste morgen, men etter snart 42 år som kronisk B-menneske, så har jeg begynt å innse at det aldri kommer til å skje. En ting er å legge seg tidlig, det går jo godt an å komme seg opp i senga i rimelig tid, og på en god kveld, så sovner jeg kanskje til "riktig" tid, men å våkne om morgenen og føle meg uthvilt, det skjer aldri med mindre klokka er godt over ni. Så da får jeg vel bare holde ut med å være trøtt på morgenen, er jeg redd, for noe annet enn B-menneske, det tror jeg faktisk aldri at jeg blir.

Denne uka har forresten den ganske så nye bilen vår vært på verksted. Trond ble jo påkjørt bakfra før sommerferien, og nå har de fikset den skaden. Det fikk vi selvsagt dekt, siden det var den andre sjåføren sin feil, med leiebil hele uka uten ekstra kostnad eller bonustap. I tillegg har de fikset en "bulk" som vi plutselig oppdaget på taket, det ser nesten ut som om noen har slått til taket med en knyttneve eller et annet "rundt" objekt, den skaden måtte vi dekke selv, og dermed blir det jammen fort noen tusen likevel. Og så jeg, som innbilte meg at det å ha ny bil skulle forhindre stadige regninger fra bilverkstedet.

Bildet er av "min" bil, som Trond tydeligvis har satt sitt merke på..

Og så ble det helg. Lørdag hadde jeg og Trond bryllupsdag, 11 år og stålbryllup, kunne vi feire i år. Som tidligere har jeg ikke fått tullet meg til å ordne gave til Trond, mens han selvsagt har "en plan" for hva han skal gi meg. Han er i det hele tatt flinkere enn meg til det med bryllupsdagsgaver, min kjære mann. Før jeg har tullet meg ut av senga, så har han lagt ut på facebook at vi har bryllupsdag, og fått mange gratulasjoner på den statusen, så jeg blir nesten flau over at jeg ikke ble først i år igjen. Men, men, så er jo han skrekkelig heldig, som er gift meg meg også, da!

Vi hadde kjøpt billetter til lørdagens forestilling til Strandaspelet for å feire. Jeg hadde også billett til premieren på torsdag, siden vi fikk billett gratis som takk for sy-hjelpen. Torsdag ettermiddag begynte Trond å lete etter billettene, og fant dem selvsagt ikke. Så den som trodde at hun kanskje måtte gå alene på torsdag for å få sett spelet, det var meg, for det går jo ikke an å ha to billetter til et spel, og ende med å ikke få sett det! Men så fant han heldigvis billettene i lommeboka til slutt, de hadde vært brettet slik at han trodde de var en gammel kvittering. Vi innså jo også da at vi allerede faktisk hadde mistet de billettene en gang tidligere, når lommeboka forsvant på Hunderfossen. Men da ble det altså Strandaspel på oss på lørdag kveld.

Maia hadde forhandlet veldig om å få være med, så når farmor kunne rapportere at hennes venninne ikke hadde syntes at det var så veldig skummelt, og vi oppdaget at det var ledige billetter igjen etter at butikkene var stengt lørdag kveld, så fikk hun være med. Jeg måtte gi Amanda noen lovnader for å veie opp for dette, da, for hun syntes jo at det var litt urettferdig, men samtidig så vet vi av erfaring at Amanda ikke hadde taklet et såpass skremmende stykke som dette tross alt var.

Vi kledde oss godt, i varmedresser, alle fire (Åse var også med), luer og votter hadde vi også med oss, og regn-ponchoer til å ha utenpå om det ble regn. Det var nok lurt, for det blir kaldt å sitte ute i det som vel helst må regnes for en høstkveld, i ro i flere timer. Men det var ganske varmt å gå til og fra bilen i varmedress, så konklusjonen ble at dressen var topp å ha i amfiet, men ikke fullt så topp å ha på når en går til og fra parkeringsplassen.

Vi ble litt paff, både Åse og jeg, når vi satt og så på programmet mens vi ventet på at forestillingen skulle begynne, for vi var begge kreditert under "kostymer", noe vi ikke var helt forberedt på. Men det er jo kjekt også, å føle at vi tross alt har vært med og bidratt, for det skal jo innrømmes at det kribler litt i "skuespilleren" i meg når jeg ser flere av våre venner fra amatørteateret stå på scenen foran oss.

Spelet var flott, med en godt skrevet historie, nydelig sang, gode prestasjoner fra skuespillere, flott lyssetting og god lyd, selv om noen få replikker forsvant litt. Dramatikk, kjærlighet, hat og sorg i skjønn forening gjorde kvelden vellykket for alle mann. Maia var klar på at hun likte den kvinnelige hovedrollen, Tora, eller Mydlandsrosen, best, og det tror jeg mange er enige i. Personlig syntes jeg at Nils Ole Oftebro, eller "fogden", godt kunne gitt opp å forsøke å snakke dansk, for det ble litt haltende, merkelig nok, for sønnen hans er jo skrekkelig god på akkurat dansk. Alt i alt var det god underholdning, og en fin måte å feire både bryllupsdag og dåpsdagen til Maia på!

Og da har jeg vel kommet meg gjennom uka rent bloggmessig også, tror jeg. I helga har vi også sett "Vacation" på film, om familien Griswald som kjørte på bilferie i USA, omtrent akkurat den ruta vi drømmer om å dra, dog forhåpentligvis med noe mindre komplikasjoner. Jeg lo så jeg grein, den filmen anbefales om du trenger en god latter. Og så har mamma ordnet briller til Trond fra Spania, sammen med onkel Rolf, så Trond er kjempefornøyd med at også han får nye briller når mamma kommer tilbake til gamlelandet. Maia er veldig klar for "back til school"-shopping, men det har vi utsatt til neste helg, for da har jeg fått lønn.

Nå er det bare dager igjen til barna begynner på skolen igjen, så da håper jeg at vi kommer over på en bedre døgnrytme, alle fem, selv om realisten i meg innser at det sannsynligvis vil li mot høstferien igjen før vi begynner å nærme oss noe slikt, og da skjærer det seg fort igjen. Men enn så lenge vil jeg i alle fall leve i håpet om en bedre hverdag.

Uke 31 2016 - Da var sommerferien over for i år

Det er søndag igjen, og jeg er kommet til siste dag i min sommerferie for i år. 4 uker har gått akkurat like fort som de pleier å gjøre; en tenker alltid at 4 ukers ferie, det er kjempelenge; men når de 4 ukene har gått, så lurer en på hvor i alle dager de 28 dagene med fri egentlig har blitt av.

Likevel, når jeg tenker på det, så har vi jo gjort så utrolig mye mer på disse fire ukene enn hva vi gjør på 4 "vanlig" uker. Så kanskje det bare er fordi "tiden flyr når vi har det gøy" at det føles som om disse sommerferieukene har gått så fort. Uansett, nå er ferien over, og det er tilbake til hverdagen for min del fra i morgen.

Barna har forøvrig nesten 2 uker ferie igjen før de skal begynne på skolen, så litt feriefølelse kommer vi nok til å ha en stund enda, siden de skal være hjemme og ha fri frem til da. Maia mener det er tid for litt "back-to-school"-shopping, for hun trenger visst endel ting til skolestart som hun mener hun mangler. Nå tror jeg egentlig at vi nok har de tingene hun savner, men vi får vel se om det kan bli en råd med shopping-turen hennes en gang før skolen starter igjen likevel.

Denne siste ferieuka har jeg vært hjemme, siden Trond har startet på jobb igjen, så det føles som om jeg ikke har fått like mye ut av denne uka som jeg fikk av de tre første ukene. Jeg hadde jo store planer for alt jeg skulle få gjort denne uka, som jeg skrev sist søndag, og, akkurat som jeg tenkte, så har jeg selvsagt ikke fått gjort alt jeg hadde planer om. Men det gjør ikke så mye, tror jeg.

Det jeg har fått gjort, er å slappe av og sove lenge nesten alle morgener, og så har jeg fått lest ut en bok og startet på en ny. Jeg har fått sydd littegrann, og jeg har rydda litt i hus, men langt ifra så mye som jeg kunne ha tenkt meg. Jeg har til og med nesten fått klar invitasjonene til søskenbarntreffet, som jeg håper å få sendt ut i neste uke. Jeg håper også at barna føler at jeg har fått vært endel med dem, og at de, som jeg, har nytt å ha noen dager hjemme sammen, uten andre planer enn å være sammen. Og så kom vi oss til Kongeparken, noe som var en av de store planene for den siste ferieuka.

Jeg har ikke fått gått noe særlig på tur, jeg har ikke fått gjort noe med oppussing av kjelleren, og jeg har ikke fått bakt, utenom dagens mini-muffins sammen med Amanda, da, og så har jeg ikke fått vaska noe som helst av klær, så det må jeg sette igang med i morgen ettermiddag. Og så har jeg ikke fått organisert ferie-bildene slik jeg hadde planer om, men det kan en jo gjøre omtrent når som helst, da!

Alt i alt, så har det vært en fin sommerferie, vi har ikke hatt så mye skikkelig sommervarme, men det går nok greit, vi hadde en god del fint vær i mai, og Spania og mammas hus der er bare en kort flyreise unna om det skulle røyne på i løpet av vinteren. Jeg må innrømme at jeg nesten ikke har savnet å være der nede, temperaturen i Spania på sommeren er i høyeste laget for meg, men når vi denne uka har sett bilder fra svømmebassenget der nede (fra Runar og co, som er der akkurat nå), så kjenner jeg at et par dager i svømmebassenget der, det kunne jeg nok hatt, likevel. Det har jo ikke blitt så skrekkelig mye svømmetrening på barna i sommer som tidligere år, det må en jo bare innse, men siden de siste tre årene har vært tilbrakt der nede, så kan alle tre svømme allerede, det har de lært seg i Spania!

Ja, ja, vi får heller ta turen i bassenget litt oftere ut over høsten, når det engang åpner, tenker jeg. Jeg kan i alle fall ha en plan om det. Ellers så byr jo høsten på mye bra, jeg skal på kurs, vi skal på søskenbarntreff, og feire opp til flere bursdager, og så er det høstferie, og vi har noen feriedager til overs, både Trond og jeg. Og før vi får sukk for oss, så er det desember og adventstid og jul, min favoritt-tid av året, uten tvil, selv om det er nesten like kaldt da som nå.

Jo, det er helt greit at høsten står foran oss nå, tror jeg, med det været som vi har hatt i sommer, så føles det nesten som at høsten alt har vært her en stund, egentlig. Jeg tror det skal bli greit å komme tilbake på jobb, og vi skal nok overleve Tronds nye skiftplan, selv om den innebærer enda hyppigere ettermiddagsuker enn hva vi har hatt til nå. Slik dagens situasjon er, så skal vi være glad for at begge to er i fast jobb, og at, enn så lenge, så ser det ut til at vi begge er trygge i de jobbene vi har.

Så høsten 2016: bring it on! Jeg er klar, eller i alle fall, så klar som jeg kan være, etter 4 uker med batterilading.