Likevel, når jeg tenker på det, så har vi jo gjort så utrolig mye mer på disse fire ukene enn hva vi gjør på 4 "vanlig" uker. Så kanskje det bare er fordi "tiden flyr når vi har det gøy" at det føles som om disse sommerferieukene har gått så fort. Uansett, nå er ferien over, og det er tilbake til hverdagen for min del fra i morgen.
Barna har forøvrig nesten 2 uker ferie igjen før de skal begynne på skolen, så litt feriefølelse kommer vi nok til å ha en stund enda, siden de skal være hjemme og ha fri frem til da. Maia mener det er tid for litt "back-to-school"-shopping, for hun trenger visst endel ting til skolestart som hun mener hun mangler. Nå tror jeg egentlig at vi nok har de tingene hun savner, men vi får vel se om det kan bli en råd med shopping-turen hennes en gang før skolen starter igjen likevel.
Denne siste ferieuka har jeg vært hjemme, siden Trond har startet på jobb igjen, så det føles som om jeg ikke har fått like mye ut av denne uka som jeg fikk av de tre første ukene. Jeg hadde jo store planer for alt jeg skulle få gjort denne uka, som jeg skrev sist søndag, og, akkurat som jeg tenkte, så har jeg selvsagt ikke fått gjort alt jeg hadde planer om. Men det gjør ikke så mye, tror jeg.
Det jeg har fått gjort, er å slappe av og sove lenge nesten alle morgener, og så har jeg fått lest ut en bok og startet på en ny. Jeg har fått sydd littegrann, og jeg har rydda litt i hus, men langt ifra så mye som jeg kunne ha tenkt meg. Jeg har til og med nesten fått klar invitasjonene til søskenbarntreffet, som jeg håper å få sendt ut i neste uke. Jeg håper også at barna føler at jeg har fått vært endel med dem, og at de, som jeg, har nytt å ha noen dager hjemme sammen, uten andre planer enn å være sammen. Og så kom vi oss til Kongeparken, noe som var en av de store planene for den siste ferieuka.
Jeg har ikke fått gått noe særlig på tur, jeg har ikke fått gjort noe med oppussing av kjelleren, og jeg har ikke fått bakt, utenom dagens mini-muffins sammen med Amanda, da, og så har jeg ikke fått vaska noe som helst av klær, så det må jeg sette igang med i morgen ettermiddag. Og så har jeg ikke fått organisert ferie-bildene slik jeg hadde planer om, men det kan en jo gjøre omtrent når som helst, da!
Alt i alt, så har det vært en fin sommerferie, vi har ikke hatt så mye skikkelig sommervarme, men det går nok greit, vi hadde en god del fint vær i mai, og Spania og mammas hus der er bare en kort flyreise unna om det skulle røyne på i løpet av vinteren. Jeg må innrømme at jeg nesten ikke har savnet å være der nede, temperaturen i Spania på sommeren er i høyeste laget for meg, men når vi denne uka har sett bilder fra svømmebassenget der nede (fra Runar og co, som er der akkurat nå), så kjenner jeg at et par dager i svømmebassenget der, det kunne jeg nok hatt, likevel. Det har jo ikke blitt så skrekkelig mye svømmetrening på barna i sommer som tidligere år, det må en jo bare innse, men siden de siste tre årene har vært tilbrakt der nede, så kan alle tre svømme allerede, det har de lært seg i Spania!
Ja, ja, vi får heller ta turen i bassenget litt oftere ut over høsten, når det engang åpner, tenker jeg. Jeg kan i alle fall ha en plan om det. Ellers så byr jo høsten på mye bra, jeg skal på kurs, vi skal på søskenbarntreff, og feire opp til flere bursdager, og så er det høstferie, og vi har noen feriedager til overs, både Trond og jeg. Og før vi får sukk for oss, så er det desember og adventstid og jul, min favoritt-tid av året, uten tvil, selv om det er nesten like kaldt da som nå.
Jo, det er helt greit at høsten står foran oss nå, tror jeg, med det været som vi har hatt i sommer, så føles det nesten som at høsten alt har vært her en stund, egentlig. Jeg tror det skal bli greit å komme tilbake på jobb, og vi skal nok overleve Tronds nye skiftplan, selv om den innebærer enda hyppigere ettermiddagsuker enn hva vi har hatt til nå. Slik dagens situasjon er, så skal vi være glad for at begge to er i fast jobb, og at, enn så lenge, så ser det ut til at vi begge er trygge i de jobbene vi har.
Så høsten 2016: bring it on! Jeg er klar, eller i alle fall, så klar som jeg kan være, etter 4 uker med batterilading.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar