Uke 32 2016 - Tilbake på jobb etter sommerferien, det er godt med helg da!

Etter en uke i "blogge-abstinens", så må jeg innrømme at det var godt å finne frem data og logge meg inn på sidene mine, for å skrive et nytt innlegg i denne bloggen. Etter å ha blogget hver kveld gjennom ukene på ferie, så har jeg nesten satt meg ned på kveldene og lurt på hva jeg skulle finne på, siden jeg ikke skulle blogge. Men det har gått greit, det er rart med det, en finner alltid noe å bruke tida på. Og dagene går fort, så plutselig var det søndag igjen.

Det har gått greit å begynne på jobb igjen, selv om det er en utfordring for min del i forhold til søvn, særlig da barna fortsatt har ferie. For, selv om vi forsøker å få snudd dem tilbake til vanlig døgnrytme, så tar det tid, for når de ikke blir vekt tidlig, så sover de lengre, og dermed er de ikke trøtte når kvelden kommer, og det er leggetid. Jeg har jo likevel et behov for voksentid, så dermed ender jeg med å sitte oppe litt for lenge på kvelden, og bli deretter trøtt når jeg står opp neste morgen.
Så når fredag morgen kom, hadde jeg bare en fornuftig tanke i hodet: at jeg hadde fri neste morgen.

Uka på jobb har ellers vært over gjennomsnittet grei. Mandag hadde vi fagdag, og fikk litt påfyll før vi åpnet avdelingen for pasienter fra tirsdag. Barna var litt misunnelige på oss, siden vi fikk "leke" oss med fargeblyanter og klistremerker på fagdagen, og vi hadde det kjekt også, det innrømmes gjerne! Men det har vært kjekt på jobb også videre i uken, heldigvis med ganske rolige dager i oppstartsfasen.

Barna har vært hjemme, og delvis styrt seg selv, mens Trond har gått nattskift, og dermed sovet endel på dagene. Heldigvis er de blitt såpass store nå at de er ganske selvgående, og klarer å ordne seg mat, og underholde seg selv. Amanda og Maia har vært en god del sammen med venner, det er greit når de kan ta sykkel eller beina fatt og ta seg rundt på egen hånd. Rune har ikke helt tatt skrittet ut i den store verdenen og blitt egen-transportert, så han synes det er blodig urettferdig at han ikke har fått vært like mye sammen med sine venner, men slik vil det nok dessverre være, inntil han også blir så stor at han kan gå på besøk uten at det må avtales i flere omganger med foreldre først.

Mandag og tirsdag kveld hadde jeg ikke enda begynt å kjenne på at det ble lite søvn, så mandag kveld lagde jeg og Amanda hjemmelaget fruktis, som vi spiste til dessert på tirsdag, og på tirsdag bakte vi ikke mindre enn 168 cookies, med spesial-importerte chocolate chips fra USA (som vi fikk fra gjengen vi møtte i sommerferien). De ble gode, selv om jeg kanskje synes at norske melkesjokolade-biter ("Smelt") fungerer minst like godt. Og det er enda noen cookies igjen, selv om det har minket godt i krukkene mine, særlig etter at Trond og jeg så film i kveld hvor de spiste cookies.

Fra onsdag tror jeg ettermiddagene mine stort sett har blitt tilbrakt i horisontalen på sofaen. Jeg skulle så uendelig gjerne ha blitt A-menneske, og vært flink til å komme meg opp i senga på kvelden, slik at jeg var lys våken og "fit for fight" neste morgen, men etter snart 42 år som kronisk B-menneske, så har jeg begynt å innse at det aldri kommer til å skje. En ting er å legge seg tidlig, det går jo godt an å komme seg opp i senga i rimelig tid, og på en god kveld, så sovner jeg kanskje til "riktig" tid, men å våkne om morgenen og føle meg uthvilt, det skjer aldri med mindre klokka er godt over ni. Så da får jeg vel bare holde ut med å være trøtt på morgenen, er jeg redd, for noe annet enn B-menneske, det tror jeg faktisk aldri at jeg blir.

Denne uka har forresten den ganske så nye bilen vår vært på verksted. Trond ble jo påkjørt bakfra før sommerferien, og nå har de fikset den skaden. Det fikk vi selvsagt dekt, siden det var den andre sjåføren sin feil, med leiebil hele uka uten ekstra kostnad eller bonustap. I tillegg har de fikset en "bulk" som vi plutselig oppdaget på taket, det ser nesten ut som om noen har slått til taket med en knyttneve eller et annet "rundt" objekt, den skaden måtte vi dekke selv, og dermed blir det jammen fort noen tusen likevel. Og så jeg, som innbilte meg at det å ha ny bil skulle forhindre stadige regninger fra bilverkstedet.

Bildet er av "min" bil, som Trond tydeligvis har satt sitt merke på..

Og så ble det helg. Lørdag hadde jeg og Trond bryllupsdag, 11 år og stålbryllup, kunne vi feire i år. Som tidligere har jeg ikke fått tullet meg til å ordne gave til Trond, mens han selvsagt har "en plan" for hva han skal gi meg. Han er i det hele tatt flinkere enn meg til det med bryllupsdagsgaver, min kjære mann. Før jeg har tullet meg ut av senga, så har han lagt ut på facebook at vi har bryllupsdag, og fått mange gratulasjoner på den statusen, så jeg blir nesten flau over at jeg ikke ble først i år igjen. Men, men, så er jo han skrekkelig heldig, som er gift meg meg også, da!

Vi hadde kjøpt billetter til lørdagens forestilling til Strandaspelet for å feire. Jeg hadde også billett til premieren på torsdag, siden vi fikk billett gratis som takk for sy-hjelpen. Torsdag ettermiddag begynte Trond å lete etter billettene, og fant dem selvsagt ikke. Så den som trodde at hun kanskje måtte gå alene på torsdag for å få sett spelet, det var meg, for det går jo ikke an å ha to billetter til et spel, og ende med å ikke få sett det! Men så fant han heldigvis billettene i lommeboka til slutt, de hadde vært brettet slik at han trodde de var en gammel kvittering. Vi innså jo også da at vi allerede faktisk hadde mistet de billettene en gang tidligere, når lommeboka forsvant på Hunderfossen. Men da ble det altså Strandaspel på oss på lørdag kveld.

Maia hadde forhandlet veldig om å få være med, så når farmor kunne rapportere at hennes venninne ikke hadde syntes at det var så veldig skummelt, og vi oppdaget at det var ledige billetter igjen etter at butikkene var stengt lørdag kveld, så fikk hun være med. Jeg måtte gi Amanda noen lovnader for å veie opp for dette, da, for hun syntes jo at det var litt urettferdig, men samtidig så vet vi av erfaring at Amanda ikke hadde taklet et såpass skremmende stykke som dette tross alt var.

Vi kledde oss godt, i varmedresser, alle fire (Åse var også med), luer og votter hadde vi også med oss, og regn-ponchoer til å ha utenpå om det ble regn. Det var nok lurt, for det blir kaldt å sitte ute i det som vel helst må regnes for en høstkveld, i ro i flere timer. Men det var ganske varmt å gå til og fra bilen i varmedress, så konklusjonen ble at dressen var topp å ha i amfiet, men ikke fullt så topp å ha på når en går til og fra parkeringsplassen.

Vi ble litt paff, både Åse og jeg, når vi satt og så på programmet mens vi ventet på at forestillingen skulle begynne, for vi var begge kreditert under "kostymer", noe vi ikke var helt forberedt på. Men det er jo kjekt også, å føle at vi tross alt har vært med og bidratt, for det skal jo innrømmes at det kribler litt i "skuespilleren" i meg når jeg ser flere av våre venner fra amatørteateret stå på scenen foran oss.

Spelet var flott, med en godt skrevet historie, nydelig sang, gode prestasjoner fra skuespillere, flott lyssetting og god lyd, selv om noen få replikker forsvant litt. Dramatikk, kjærlighet, hat og sorg i skjønn forening gjorde kvelden vellykket for alle mann. Maia var klar på at hun likte den kvinnelige hovedrollen, Tora, eller Mydlandsrosen, best, og det tror jeg mange er enige i. Personlig syntes jeg at Nils Ole Oftebro, eller "fogden", godt kunne gitt opp å forsøke å snakke dansk, for det ble litt haltende, merkelig nok, for sønnen hans er jo skrekkelig god på akkurat dansk. Alt i alt var det god underholdning, og en fin måte å feire både bryllupsdag og dåpsdagen til Maia på!

Og da har jeg vel kommet meg gjennom uka rent bloggmessig også, tror jeg. I helga har vi også sett "Vacation" på film, om familien Griswald som kjørte på bilferie i USA, omtrent akkurat den ruta vi drømmer om å dra, dog forhåpentligvis med noe mindre komplikasjoner. Jeg lo så jeg grein, den filmen anbefales om du trenger en god latter. Og så har mamma ordnet briller til Trond fra Spania, sammen med onkel Rolf, så Trond er kjempefornøyd med at også han får nye briller når mamma kommer tilbake til gamlelandet. Maia er veldig klar for "back til school"-shopping, men det har vi utsatt til neste helg, for da har jeg fått lønn.

Nå er det bare dager igjen til barna begynner på skolen igjen, så da håper jeg at vi kommer over på en bedre døgnrytme, alle fem, selv om realisten i meg innser at det sannsynligvis vil li mot høstferien igjen før vi begynner å nærme oss noe slikt, og da skjærer det seg fort igjen. Men enn så lenge vil jeg i alle fall leve i håpet om en bedre hverdag.