Uke 17 2018 - Fra allmennmedisinsk våruke til vårlig konfirmasjon

Hjemme igjen etter en ny uke på tur, først til Tønsberg på Allmennmedisinsk Våruke og nytt grunnkurs, deretter hjem til Eivindvik, og i dag tur - retur Arna i konfirmasjon til Solveig. Alle tre "delene" av uka har vært fine, på hver sin måte, men dagen i dag har jo likevel vært uken absolutte høydepunkt. Hurra for flotte Solveig, og gratulerer så mye med dagen - igjen!

Grunnkurs A i Tønsberg og deltagelse på "Våruka" var en både lærerik og spennende opplevelse. Selv om jeg er litt overraska over hvor annerledes kursene er i allmennmedisin om jeg sammenligner med indremedisin, der alt dreide seg om fag, så har det vært mange innlegg å lære av, blant annet om den gode pasientsamtalen, fremtidens legekontor og normaltariff. Og så var det spennende å få være litt med på møter både i Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisin, og se hva som rører seg innenfor foreningen.

Rikholdig kakebord hører med i konfirmasjon. Denne flotte kaka er laget av Elin. 

Borte er bra, det, men hjemme med familien er nå likevel best.

Uka startet tidlig på mandag for min del, etter en relativt søvnløs natt på nattoget (så mye for gode ideer), så gikk jeg av toget i Drammen litt over halv seks mandag morgen. Etter litt ventetid i Drammen, og nytt tog fra Drammen til Tønsberg, og en kort drosjetur fra jernbanestasjonen var jeg vel fremme på hotellet der våruka skulle finne sted - ingen tvil om det.

Mandag ble en lang dag på kurs, vi holdt på til halv seks på kvelden, bare med en times pause til lunsj, men selv om jeg var trøtt, så var det mye å lære om alt som rører seg i allmennmedisinens verden. På kvelden var det kjempekoselig "ALIS-kveld" sammen med ALIS-utvalget i foreningen, hele styret i allmennlegeforeningen og mange "ferske" ALISer fra hele landet.

Grunnkurs A består av 4 dager på kurs og 5 timer nettkurs, så tirsdag fortsatte vi bare "der vi slapp" mandag kveld. Igjen var det mye å lære og mye å sette seg inn i. Jeg slet med ettervirkninger etter manglende søvn natt til mandag, og hadde migrene hele dagen. Ikke helt optimalt for å være på kurs, men med litt smertestillende så kom jeg meg gjennom dagen.

Ettermiddagen og kvelden ble dermed tilbrakt i ro på hotellrommet, der jeg fikk slappet av og restituert meg litt. Og så fikk jeg snakke med barna og sunget nattasang for dem før vi tok natt.

På onsdag fikk vi besøk av presidenten i legeforeningen, Marit Hermansen, som kom med en flott hilsen til oss "ferske" innen allmennmedisin. Kurset gikk videre, og etter lunsj fikk vi anledning til å delta i Allmennlegeforeningens landsrådsmøte og se hvordan møtet og diskusjonen gikk der. 

På kvelden var vi ute og spiste middag sammen, vi i gjengen fra "ALIS-VEST". Og så var vi på fotballpub etterpå. Her hjemme hadde Maia pizza-fest med klassen og noen til, og Amanda og Rune hadde samtidig picnic på rommet til Amanda med litt kos for dem.

Fjerde og siste dag på kurs for denne gang gikk fort unna, siden vi igjen hadde undervisning før lunsj, og deretter deltok på årsmøte i Norsk Forening for Allmennmedisin. Igjen var det lærerikt både å delta på kurs og møte, og spennende å se og oppleve også dette.

Etter at dagen var over, tok jeg toget fra Tønsberg til Oslo, og deretter fly fra Oslo til Bergen, der Trond møtte meg på flyplassen, før vi kjørte hjem til Eivindvik. Det var deilig å komme seg hjem, selv om uken på kurs hadde vært både fin og lærerik.

Fredag var jeg derfor endelig tilbake på jobb her hjemme i Eivindvik. Det merkes at en har vært borte fra jobb endel de siste ukene, så det var bare å "brette opp ermene" og gå igjen på toppen av lista over ting som helst skulle vært gjort for en tid tilbake.

På kvelden fikk vi besøk av mamma/bestemor, og det passet godt, for det var quiz på Eivindvikroa, og vi kunne derfor stille lag fra "Barnehagen". Vi klarte oss ganske godt, og kom på en hederlig andreplass, helt etter målsetningen, for vinnerlaget må lage neste quiz, så om vi vinner, så kan vi jo ikke delta neste gang.

I går hadde vi en fin lørdag i ro her hjemme i Eivindvik. Jeg fikk ordnet litt i hus, svigermor og jeg bakte suksessterte som vi skulle ha med til konfirmasjonen i dag (men som stod igjen i kjøleskapet), og mamma/bestemor, Maia og jeg var på butikken og handlet, før vi tok oss en koselig kaffedate på blomsterhandelen her i Eivindvik. 

På kvelden var det lørdagskos med taco og lørdagsgodter. Mamma/bestemor ville se "Klassekampen", der de skal kåre landets smarteste tiendeklassinger, så dermed ble det til at vi så på det, til stor glede for alle mann, siden det jo ble litt quizkveld også denne dagen.

I går kveld innså jeg at siden Solveig stod konfirmant i dag, betyr det at det "bare" er 2 år igjen til vi har første konfirmant her i huset. Tiden går jammen fort. Dagen i dag startet med påkledning av bunad og finklær, og deretter hastet vi ut i bilen og dro avsted til konfirmasjon i Arna. Først da vi stanset utenfor kirka oppdaget vi at noen hadde griset til bilen vår i løpet av kvelden eller natten med egg. Vi håper at det dreier seg om guttestreker, for om det er noen voksne som har noe usnakket med oss, så hadde vi håpet at de ville snakket med oss i stedet for å ty til slike virkemidler. Det ser heldigvis ikke ut til at det har blitt skade på bilen, selv om det er trist nok å oppleve at noen får seg til å gjøre noe slikt.

Konfirmasjonsdagen har ellers vært en flott opplevelse, først med en flott stund i Ytre Arna kirke, med flott sang og mange fine ord, deretter med deilig middag og feiring av Solveig, med flott taler fra Runar, Anne og Åse, og sang fra bestemor og Åse, og til kaffe og kaker en flott og inspirerende bildekavalkade fra Solveig sitt liv. En fantastisk fin avslutning på en ganske så fin uke - både borte og hjemme, selv om det jo er best hjemme, da!

Uke 16 2018 - En uke litt utenom det vanlige

I dag blogger jeg rett og slett underveis på tur til Tønsberg. Etter en uke der vi har måttet forandre planene opp til flere ganger, så har jeg nå igjen forlatt mann og barn hjemme for å reise på obligatorisk kurs, denne gangen altså i Tønsberg. Siden vi skal begynne tidlig i morgen, så måtte jeg bevege meg i retning Tønsberg allerede i kveld, og endte derfor med båt til Bergen, for deretter å ta nattoget til Drammen, og derfra en gang tidlig i morgen videre til Tønsberg. Og dermed ble det altså blogging på vei til Bergen med Sognebåten i kveld.

Denne uka skulle jeg være hjemme, og ha lokal vakt i Gulen på dagtid. Det var planen. Men slik ble det bare mandag og fredag, resten av uka har jeg tilbrakt på sykehus i Førde og i Bergen med Amanda. Det går fint med henne, og etter grundig utredning og undersøkelser i tre dager kan vi være ganske sikre på at det ikke lå noe veldig alvorlig bak smertene hennes. Og så fikk hun vært med Brekke Skolemusikk til "Nordvesten" sammen med pappa i helga, og det tror jeg har vært en skikkelig opptur etter en uke på sykehus.

Helgen har vært i korpsmusikkens tegn for Trond og Amanda.

Når barna er syke, forbeholder jeg meg retten til å være hysterisk mamma.

Mandag gikk som planlagt, da. Jeg startet dagen med å kjøre Amanda og Rune til skolen, og deretter gikk turen til Brekke for utekontor der, slik vanlig er mandag i vaktuka. Det ble ikke tid til noe bilde mens jeg var på Brekke, og vel hjemme igjen gikk ettermiddagen fort avsted, med litt kos sammen med Maia og Rune, mens Trond og Amanda var i Brekke på korpsøvelse.

Bildet er av Amanda sitt dvergmarsvin, Snøhvit, som var i det aktive hjørnet på mandag kveld, og fikk litt ekstra oppmerksomhet på grunn av det.

Tirsdag hadde jeg ordnet meg fri, slik at jeg kunne følge Amanda til kontroll på barneklinikken. Vi hadde også fått time til røntgen og ortoped litt senere på dagen, på grunn av hoftesmertene til Amanda. Det skulle bli en mye lengre dag enn vi hadde regnet med, for ortopeden var redd det var noe alvorlig galt med hofta hennes. Så for å gjøre en lang historie kort endte dagen med at vi ble innlagt over natten på sykehuset i Førde, i stedet for å reise hjem til Eivindvik.

Slik gikk det altså til at vi startet dagen på sykehuset i Førde i stedet for på vei til Byrknes og utekontor der. Amanda var til flere undersøkelser på sykehuset i Førde, før vi fikk beskjed om at vi hadde fått hastetime til vurdering hos barneortoped på Haukeland neste dag. 

Onsdag returnerte vi derfor til Eivindvik bare for å gi beskjed på jobb og hjemme at vi ble borte også torsdag for mer besøk på sykehus.

Torsdag morgen gikk dermed turen for Amanda og meg til Haukeland, der vi, etter å ha besøkt ikke mindre enn tre venterom, fikk hilse på ikke mindre enn to barneortopeder og en fysioterapeut, som alle tre undersøkte Amanda grundig. Og konklusjonen ble altså heldigvis at det ikke var så alvorlig som først fryktet, at mammas "diagnose" nok hele veien har vært riktig, og at det som nå må til, er å trene seg opp igjen. 

Slik ble det altså en uke litt utenom det vanlige og litt utenom det planlagte for oss. Men fredag var jeg i alle fall tilbake i Eivindvik på jobb, og forsøkte å få tatt igjen tre dagers arbeid, siden jeg visste at jeg jo skulle være borte nesten hele den uken som kommer også.

Siden Amanda fortsatt er vond, kjørte Trond med henne til Sandane for helga (i stedet for at hun skulle være med bussen alene), der de har bodd på gamle "Firda Gymnas" sammen med alle de andre som har deltatt på helgas korpskonkurranse: "Nordvesten". Jeg, Maia og Rune har vært hjemme, der vi har fått besøk av farmor, som kom på fredag.

Og etter en tung uke med mye utredning og undersøkelser, var det deilig for Amanda å få en skikkelig opptur sammen med Brekke skulemusikk. De klarte å ta første plass i andre divisjon, og var selvsagt svært fornøyde med det.

Her hjemme var Rune, Maia, farmor og jeg på marknad på skolen, der vi handlet litt forskjellig som vi sikkert ikke trenger, men som vi hadde lyst på. Og så hadde vi en fin lørdagskveld med lørdagskos og film, selv om pappa og Amanda manglet. Men de koste seg stort der de var, så det gikk nok bra!

Og dermed var jeg kommet dit jeg begynte dagens blogg - på Sognebåten på vei til Bergen. Første etappe startet på Soleibotn, dit Trond og Maia kjørte meg, slik at jeg kom meg på båten. Nå nærmer vi oss Bergen med stormskritt, og det passer jo bra, siden jeg snart er ferdig å blogge også. 

Etter to uker mer eller mindre "på tur", først med kurs i Sogndal, og så med sykehusopphold både i Førde og i Bergen, så må jeg innrømme at jeg ikke helt ser frem til en uke på kurs i Tønsberg. Men det skal nå bli greit med litt faglig påfyll, og så går det jo egentlig helt fint å være på hotell også, selv om jeg kommer til å savne alle mine der hjemme noe helt forferdelig. Men når denne uka er over, så satser jeg på at det blir en stund til neste gang.

Uke 15 2018 - Og så kom våren

For en deilig uke vi legger bak oss i dag! Endelig kom våren, og det til fulle. Etter en lang og særdeles kald vinter så føles det fullt fortjent at vi har fått litt sol og varme denne uka. Med deilig solskinn og nydelige dager, så kan jo ikke uka sies å ha vært annet enn et deilig pust av frisk luft.

Uka har ellers for min del inneholdt tre dager på kurs. Det medfører jo helt automatisk tre dager borte fra barna og Trond. Heldigvis var mamma/bestemor Kari så snill at hun kom på kort varsel til Eivindvik for å hjelpe Trond litt med barna. Det setter vi stor pris på, som Rune hadde sagt til bestemor: "Det er så godt å ha deg her, bestemor!"

Vårstemning på høyt nivå i Eivindvik.

Litt sol og varme tiner fort opp selv den mest stivfrosne vinterkropp.

Uka startet, slik den oftest gjør, med mandag. Siden jeg skulle på kurs i Sogndal fra onsdag, begynte jeg dagen med å studere alternative reiseruter fra Eivindvik til Sogndal, og oppdaget fort at det jammen var litt lengre inn til andre enden av Sognefjorden enn hva jeg hadde tenkt, og at det medførte at jeg ville måtte starte grytidlig på onsdag for å rekke frem i tide til kursstart.

Mandag kveld brukte jeg, blant annet, til å montere nattbordet til Maia, etter åtte måneder så vil vel de fleste være enig med meg i at det vel må være på tide å få det opp. Nå gjenstår det "bare" å få opp skrivepulten hennes også, så er vel rommet hennes snart "klart", det også. 

Det hadde jeg jo egentlig tenkt at jeg skulle begynne på tirsdag ettermiddag, men så kom våren, og da jeg hentet barna etter skolen var det en forespørsel fra dem: "kan vi spise ute i det fine været i dag?" Så da ble det grilling på engangsgrill og en deilig ettermiddag ute i "hagen" her i stedet for møbelmontering på oss. Og det tenker jeg var helt greit, for barna koste seg skikkelig både med grillmat ute og en fin ettermiddag med lek og moro.

Onsdag morgen startet grytidlig for meg, med avreise fra Eivindvik ti over halv seks. Tre og en halv time senere, litt over ni, etter en fin kjøretur via Førde og Fjærland, kunne jeg parkere utenfor hotellet der jeg skulle være på kurs i tre dager.

Med full pensjon og eget rom på hotellet var det egentlig helt ok å være på kurs, selv om det i stor grad har dreid seg om lover, forskrifter og paragrafer som regulerer arbeidshverdagen til allmennpraktiserende leger. 

Dag to av kurs fortsatte som dag en, med nye paragrafer å forholde seg til. I pausene kunne vi hente oss både kaffe, saft fra Lerum, kaker, frukt, popcorn og softis, så det manglet i alle fall ikke på ting å fylle magen med.

På kvelden skulle vi på Quizkveld på et utested i Sogndal. Og tenk, så holdt jeg på å ikke slippe inn, siden jeg hadde glemt å ta med meg legitimasjon - det er noen år siden sist jeg ble bedt om bevis på at jeg har passert 18 år. Så den skal jeg leve lenge på!

Siste kursdag for denne gang ble fredag, fortsatt med mye godt å ta for seg i pausene. Det må jo innrømmes at det er litt dumt å ha sittet inne i en konferansesal uten tilgang på det deilige været i tre dager, men samtidig så hadde en jo sittet inne på kontoret disse dagene om en ikke var på kurs.

Hjemveien gikk nesten like raskt som turen til Sogndal, så fredag kveld var jeg hjemme igjen i Eivindvik. Turen gikk rett til "gatefest", som vel og merke var nesten over da jeg kom dit, men det var nå kjekt å ta turen innom likevel, da.

Og så har vi hatt en nydelig helg her hjemme. Amanda og Trond var i Brekke på formiddagen på lørdag på øvelse, og "høna" til Amanda var med, siden den visst har blitt litt maskot for korpset for tiden. Rune og jeg var hjemme alene, siden Maia var på overnatting med venninner, og bestemor dro hjem til Sula på morgenen. 

Jeg og Rune hadde planlagt en sykkeltur, så det ble det, selv om jeg endte opp med å måtte låne sykkel av Maia, siden min sykkel manglet luft i dekkene, og sykkelpumpa var vanskelig å finne. Vi syklet ned på butikken og kjøpte vafler fra klassen til Maia som tjente penger til klassetur, og deretter bort på skolen der vi koste oss helt til Trond og Amanda kom tilbake fra Brekke. Og så fikk vi vasket bilen av tiende klasse, som vasket biler til inntekt for klassetur for dem.

Og så ble det søndag, fortsatt med deilig vær, og tid til å være ute og kose seg. Og så har vi kost oss litt innendørs også, med bygging av lego sammen med barna. Litt husarbeid har vi også fått tid til, så dagen har blitt godt utnyttet, synes nå jeg.

Det er rart hvor mye det betyr for kropp og sjel at det kom litt godvær nå, det er akkurat som livet blir litt lettere. Vi trengte det nå, at vinteren og kulden slapp taket på oss, slik at vi kunne tine litt opp, og kjenne på hvor godt livet kan være når bare værgudene er litt mer på vår side.

Uke 14 2018 - Tilbake til hverdagen for fulle mugger

Akkurat nå er jeg glad for en ting: at helga (og uka) er over. Det høres kanskje litt rart ut, helg er da vel en flott ting, men etter 12 timer på vakt på legevakten i dag, og i tillegg 2 timer reisevei hver vei til og fra legevakten i Knarvik, så er det faktisk helt greit at helga er unnagjort for denne gang. Og jeg tror Amanda er glad helga er over, også, for hun har vært på seminar med skolekorpset hver dag denne helga, og kjenner nok også på at denne helga har vært mer jobb enn fritid.

Men det er jo tross alt søndag i dag, så da blir det en liten blogg fra meg, da, om enn et blogginnlegg som kanskje bærer preg av at jeg er bittegrann sliten etter en lang dag på jobb. 

Fra dagens øvelse: Høna til Amanda prøver seg på kornetten til Amanda.

Av og til er det faktisk helt greit at helga er vel overstått, også.

Men uka startet jo med en fridag, så det har jo ikke bare vært travelt denne uka, når jeg tenker meg om. Andre påskedag ble for vår det brukt til å ta det helt med ro hjemme hos mamma/bestemor Kari til litt utpå dagen, før vi tok turen hjemover til Eivindvik. 

Det var litt rart å tenke på at vi for omtrent et års tid siden, på andre påskedag i fjor, var innom Eivindvik på hjemveien for å se oss litt om. I år skulle vi jo ikke lengre enn hjem til Eivindvik, tenk så greit å ha kort vei hjem fra påskeferie!

På fødselsdagen til Zara var vi tilbake til hverdagen. Barna på skolen, jeg og Trond på jobb. Og Trond var i Bergen etter jobb for å levere el-bilen på verksted for å gjøre en oppgradering som Renault har gitt oss tilbud om. Dermed fikk jeg og barna en ettermiddag alene hjemme, som jeg blant annet brukte til å sy litt. 

Og onsdag kveld ble dermed denne nye kjolen til Maia ferdigstilt, etter at jeg begynte på den på tirsdagen. Kjolen ble kanskje litt stor til henne, men hun er veldig fornøyd, og gleder seg til en anledning hun kan få bruke den.

Rune ville også ha noe nytt denne uka, så da ble det bukse til ham på torsdag. Egentlig hadde vi planlagt å sy klær med gul farge til påskediskoteket som skulle vært før påske, men som ble utsatt til fredag denne uka. Det skulle visst være lavere inngangsbillett om de hadde på seg noe gult, men til syvende og sist så tror jeg kanskje det ikke betydde noe likevel. Men gul bukse ble det, likevel, da.

Fredag skiftet været fra lavtrykk til høytrykk. Så da ble det migrene på meg, og en ettermiddag i ro hjemme så langt jeg kunne. Amanda og Trond dro til Brekke på seminar med skolemusikken, mens Rune var på "forsinka påskediskotek" i gule bukser. Dessverre ble det planlagte diskoteket for de større barna avlyst, så Maia fikk ikke brukt kjolen sin, hun, da. Men det byr seg nok en anledning før vi vet ordet av det, likevel. 

I går var Amanda igjen på seminar store deler av dagen, mens jeg bare var tung i hodet og sliten etter migrene dagen før. Dagen forsvant derfor helst i soving for min del, selv om det ble en tur på butikken for å handle lørdagsmiddag, en tur til Rutledal for å hente Amanda etter seminaret, og en liten tur ut med barna, som testet de "nye" syklene sine.

På kvelden så vi omtrent halve den første filmen av "Lord of the Rings"-serien. Med utvidet versjon på bortimot 4 timer, så er det greit å dele dem litt opp. 

Og så var jeg kommet til søndagen igjen. I dag startet jeg hjemmefra litt før klokka seks på morgenen, og kom hjem igjen et stund etter klokka ti i kveld. Etter 16 timer med enten kjøring eller jobb på legevakten, så kjenner jeg at jeg lengter etter å finne puta mi nå. 

Selv om det er veldig kjekt med jobb på legevakten, så må jeg innrømme at jeg er glad for at det er endel uker mellom hver gang det er helgevakt, i alle fall, for det kjennes på kroppen at en ikke har hatt fri i helga. Og det er ikke tvil om at vi er tilbake til hverdagen - og at det er helt greit at helga er over, for denne gang.

Uke 13 2018 - Påskeuka vel overstått

Huff, i dag holdt jeg nesten på å glemme å blogge. Siden morgendagen er en fridag, så har jeg ikke helt søndagsfølelsen, og dermed ble det nesten en forglemmelse her. Men bare nesten, da. For jeg kom jo på det, akkurat når jeg begynte å tenke på om jeg skulle ha lagt meg akkurat nå, etter at vi spilte ferdig den siste runden med "Backpacker". 

Vi har hatt en flott påskeuke, for min del har den føltes todelt - først med tre dager på jobb og vakt, og deretter fire dager her i Sula hos mamma/bestemor. Barna har fått ha noen flotte dager her ute sammen med venner og familie her, og vi har fått lade batteriene noe, samtidig som jeg har fått gjort i alle fall litt av alt det jeg måtte få gjort disse påskedagene. Og så, tror jeg i alle fall, har jeg klart å unngå å gå helt "fem på" i dag, på selveste aprilsnarr-dagen.

Krokusen blømer, og påskeharen legger fargede egg i hagen til bestemor. Det er vår!

Påskeharen kan visst være en skikkelig tullekopp sånn rett før første april.

Mandag var jeg på jobb, siden jeg hadde vakt disse påskedagene. Jeg hadde vakt i Eivindvik denne dagen, selv om det var en mandag, siden det var påskeuke. Trond var ikke i form, og holdt seg hjemme fra jobb denne dagen. 

På ettermiddagen fikk jeg og Maia litt "ånden" over oss, og ryddet og stelte i stua, fikk på plass teppet vårt under bordet, la på påskeduker, og pyntet med påskepynt. Det gjorde seg med litt påskestemning i hus, selv om vi ikke gjorde så mye av det, siden vi jo skulle reise bort i påskeuka.

Tirsdag morgen startet påskeferien på ordentlig for barna, da de dro avsted på besøk til bestemor. Alene på båten til Sula for første gang, og det gikk veldig greit. Nå var det ikke så veldig skummelt, da, for jeg fulgte dem jo til båten, og bestemor stod klar på kaia på Nåra og tok imot dem. 

Tirsdag kveld brukte Trond og jeg litt til å pakke til påskeferie for alle mann, og litt til å oppdage en ny serie på Viaplay, "Timeless", som vi begge likte veldig godt. Og tenk, da vi spilte spill i kveld, kunne jeg svare på et par av spørsmålene på grunn av ting vi hadde lært av den serien!

Onsdag hadde jeg en kort vakt, siden legevakten bekreftet at de tok over vakten fra klokken 12. Dermed fikk jeg gjort litt papirarbeid resten av dagen, noe som kommer godt med sånn rett før noen dager fri. Trond jobbet full dag, så jeg måtte vente på ham før vi kunne følge etter barna til Sula.

Det var deilig å ha såpass kort vei hit til Hjønnevåg, i alle fall når vi sammenligner med hvor langt det var å reise fra Haua. Så etter bare et par timer var vi på plass hos mamma/bestemor, og familien var gjenforent. Onsdag kveld var vi hos Aud og Rolf på besøk, der Amanda og Mathilde hadde et flott show med sang og sketsjer - kjempeflinke jenter vi har!

Skjærtorsdag er det fast tradisjon med basar i bygdehuset i regi av Solundir kvinne- og familielag. Her er det alltid mye folk, så vi var tidlig ute for å sikre oss bord. Rune var mest imponert over at det var "buffet" med kaker, så han kunne spise så mye han ville, noe han også gjorde.

Noen gevinst ble det ikke på oss, men det viktigste er jo det sosiale. Og de gevinstene Maia likte best, var noen fine påskehøner, så da gikk vi like godt inn på nett og bestilte oss noen slike høner da vi kom hjem igjen.

Spill hører med i påsken, i alle fall for vår del. I år har vi spilt flere forskjellige spill sammen med barna, blant annet dette nye spillet, som vi kjøpte i vinterferien. Escape Room ble en suksess, selv om det er angitt at en bør være over 16 år, så klarte begge jentene våre å løse flere av oppgavene, og delta på lik linje med oss voksne. Og vi kom oss "ut" av rommet innen de 60 minuttene vi hadde til rådighet. Det eneste som er litt "dumt", er at en bare kan spille det fire ganger. Men det ser ut til at det kommer "utvidelser".

I går kom påskeharen på besøk her hos bestemor, slik han har gjort hvert eneste år vi har feiret påske her ute. For barna er det å gå på jakt etter egg i hagen på lørdags morgen blitt en tradisjon. I år hadde påskeharen hatt det moro med å legge en hel masse tomme påskeegg rundt omkring, noe Rune ikke syntes var gøy i det hele tatt, men heldigvis fant barna til slutt tre egg som var ganske så fulle med påskegodter, så da gikk det bra til slutt.

Jeg tror at påskeharen nok har vært litt inspirert av at det er første april i dag, og dratt sin egen lille påske-aprils-narr med alle de tomme eggene, og det er Rune helt enig med meg i at nok er forklaringen, for påskeharen pleier jo ikke å spøke med påskeeggene.

I dag har jeg vært mest opptatt av å unngå å bli narret april. Jeg begynte dagens blogg med å skrive at jeg ikke hadde blitt lurt, men tenk, så klarte altså Maia å lure meg akkurat nå, åtte minutter før midnatt. Men det var en ganske uskyldig aprilsnarr, så jeg kan leve med det.

Vi har vært på besøk hos Mona og familie i dag, og kost oss med lammelår her hos mamma/bestemor. Og så har Trond stått en liten stund på ski, slik at vi kunne få tatt og sendt en snap med det obligatoriske påskeski-bildet. Alt i alt har vi hatt en flott påskeuke, alle fem, og jammen har vi fått gjort mye av det som "hører til" i påsken, selv om ikke alt er gjort på tradisjonelt vis.