Uke 34 2018 - Skolestart, bursdag og konsert

Da kan vi vel si med sikkerhet at hverdagen er tilbake her i familien, siden denne uka markerte skolestart for våre tre håpefulle, med en nybakt ungdomsskoleelev, en på mellomtrinnet og en på siste året på barnetrinnet. Det er egentlig godt å være igang igjen, selv om en vel alltid kunne ønsket seg lengre sommerferie. Hverdagene er det nå likevel flest av, og de er viktige, for det er nå da engang hverdagene som utgjør den største delen av livet.

Likevel har vi også denne uka hatt noen avbrudd fra hverdagstralten, først fordi jeg hadde fødselsdag på torsdag, og så har Maia og jeg hatt en fin jentetur til Bergen på konsert nå i helga. Begge deler var, på hver sin måte, flotte opplevelser som havner i minnebanken sammen med mange andre fine opplevelser som vi har hatt. 

Amandas solsikke blomstrer i høstværet.

Sommeren slutter, og høsten kommer, og den som ønsker det annerledes, vil ha høyvann alltid og fullmåne hver kveld.

  

Jeg har hatt vaktuke lokalt denne uka, hvilket betyr utekontor i Brekke på mandager, men jeg var så heldig at min kollega Anita tok vakten på morgenen, slik at jeg fikk følge barna til første skoledag før jeg dro til Brekke. Jeg tror alle tre faktisk syntes det var godt å komme tilbake til skolen og vennene der etter sommerferien, og jeg har inntrykk av at alle tre har funnet seg enda bedre til rette i klassene sine nå som de har begynt på sitt andre år på Eivindvik skule.

På oppussingsfronten har vi denne uka så smått begynt å legge nytt gulv på gangen oppe, der det altså skal bli bibliotek når bare gulvet kommer på plass. Men med vaktuke for meg, skolestart for barna, og litt forskjellig annet på tapetet, så har det gått litt treigt med oss denne uka. Men så har vi heller ikke noe tidspress på oss, heller, da, heldigvis. Så det har ikke akkurat blitt ferdiglagt gulv riktig enda, men det kommer når det kommer, tenker nå jeg, da.

Det var meldt kraftig regnvær her vest på onsdag, og det ble jo også ganske så fuktig her, men jeg merket jo heldigvis ikke så mye til det, der jeg var på utekontor på Byrknes, og innendørs hele dagen. Men Rune, som var på tur utendørs onsdag formiddag, kunne være glad for at han hadde skiftetøy på plass på skolen, slik at han kunne skifte til tørre klær etter den turen.

Onsdag kveld brukte jeg mest til å bake kake som jeg skulle ha med meg på jobb på torsdag. Det koste jeg meg ordentlig med, kjekt å få bake litt igjen.

Den som trodde at det var kjedelig å fylle 44 år, må tro om igjen. Jeg hadde en fantastisk fin fødselsdag på torsdag. Dagen startet med bursdagssang, frokost, gaver og kort på senga levert av mine tre skjønne, som hadde ordnet opp helt på egen hånd. På jobb vanket det blomster og hilsener så det rett og slett bugnet på kontoret mitt før jeg gikk hjem, og så koste vi oss med kaken jeg hadde bakt i lunsjen. Vel hjemme lagde Trond deilig middag, og selv om det var torsdag, og dermed øvelse på kulturskolen for barna, og bueskyting for Trond, så hadde jeg en kjempefin ettermiddag sammen med familien. Jeg elsker bursdagsfeiring, altså!

Etter en sommerferie med sene kvelder, og litt for mye "skjermtid", som jeg kaller det, har vi forsøkt å gjøre noen grep for tiden før barna skal legge seg til å sove fra denne uken av. Jeg og Rune har tatt opp igjen denne boken, som vi har holdt på med en stund, mens Trond og Amanda har fortsatt med den fjerde boken i serien om Harry Potter, som de holder på med. Jeg håper og satser på at vi klarer å fortsette med å lese litt på senga, for det er en fin måte for dem begge å finne roen på.

Fredag ettermiddag ble Amanda invitert i fødselsdagselskap, og koste seg skikkelig der. Vi andre koste oss her hjemme med "Taco bake", siden jeg og Maia skulle bort på lørdag, så passet det godt med "lørdagsmiddag" selv om det var en fredag.

Gårsdagen tilbrakte Maia og jeg i Bergen. Først med litt shopping og kos rundt omkring i sentrum, bare oss to. Det ble en tur innom Starbucks, litt handling på Outland, ny skissebok til Maia, litt smågaver til de som var hjemme, og enda litt til. Deretter var vi på koselig besøk hos Synnøve, der vi spiste middag og hadde litt lørdagsgodter, før vi kledde oss for en kveld utendør, og gikk til Koengen for å være med på konsert med Kygo.

Nå skal jeg ikke begynne på noen stor anmeldelse av konserten, men vi syntes den var bra, showet var en opplevelse, og musikken var også flott. Det eneste som ødela litt, var det at det var en hel masse av de som var på konserten, som tydeligvis var der for å gå, og gå og gå. Det var så mye knuffing og dytting fra folk som skulle frem, og tilbake, og så frem igjen, og så gjerne fra den ene siden til den andre etterpå. Jeg mener, seriøst, jeg har vært på endel konserter i mitt liv, men aldri en sånn "vandre-konsert". Kygo skrøt av publikum. Jeg er ikke fullt så imponert (over publikum, altså).

I dag sov Maia og jeg litt lenge, siden vi var sent i seng i natt etter å ha gått tilbake til sentrum etter konserten, og deretter kjørt til Ytre Arna. Ragnhild disket opp med deilig frokost, og så pratet vi litt og koste oss litt sammen med familien i Ytre Arna, før vi satte oss i bilen og kjørte hjemover til Eivindvik. Her hjemme ventet Rune på å få se den andre Harry Potter filmen, siden han og Trond hadde lest ut resten av boken i går, så da ble det film på oss alle da vi kom hjem. En fin søndag har det blitt, selv om jeg kjenner godt i beina at det ble mye trasking og stå-ing i går.

En ny uke er overstått, den første uka tilbake på skolen for barna, og høstens første vaktuke for meg. Det har vært en fin uke, med akkurat passelig med hverdag og akkurat passelig med fest. Og nå er det snart blitt mandag, så jeg tenker jeg avslutter der, for nå er det det på tide å finne senga. God natt!

Uke 33 2018 - Veien tilbake til hverdagen

Denne uka har Trond og jeg vært tilbake på jobb og hverdag, mens barna har hatt sin siste ferieuke for i år, og vært hjemme med seg selv. Det er takket være svigermor at det bare har blitt denne ene uka av åtte ferieuker for barna som de har måttet være litt alene, siden hun var på besøk her den første, og siden hadde dem på besøk hos seg i tre uker før vi fikk ferie. Vi er jammen heldige, som har familie og venner som stiller opp og hjelper oss, slik at både hverdags og ferie-puslespillet går opp.

Nå begynner vi å bli klare for skolestart i morgen, i alle fall så klare som vi blir, tenker jeg, for skolesekker er ryddet og klargjort, regntøy og støvler er kjøpt inn og klare for høstvær, matpakkene er smurt og ligger klare i kjøleskapet, barna har dusjet og lagt frem klær til morgendagen, og en fin bunke med bokbind i stoff ligger nyvaskede og klare på bordet i spisestua. Det eneste jeg har klart å glemme er å bestille skolemelk, så de første ukene blir nok dessverre barna nødt til å ta med drikke hjemmefra, men det går fint, det også. Nå er vi klare for å komme tilbake til hverdagen.

Snøball var visst ikke klar over at spagetti-restene på bordet ikke var ment for henne...

For den som ser storheten i hverdagen, blir selve livet rikt.

Selv om vi begge var tilbake på jobb etter ferien på mandag, så var det ikke en helt "vanlig" hverdag mandag likevel, siden Trond og jeg kunne feire 13 års bryllupsdag på mandagen. Så da Trond kom hjem litt utpå dagen, så vanket det roser og sjokolade på meg, og, nesten som vanlig, ingen gave til Trond, siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noe til ham på blondebryllupsdagen. Rosene ligner veldig på de jeg hadde i brudebuketten min, som Trond plukket ut den gang, for 13 år siden. Tenk at jeg turde å la ham ta seg av det, og så ble resultatet så bra, også da!

Før jeg gikk på jobb tirsdag morgen lagde jeg liste med arbeidsoppgaver til barna, med noen småting som de kunne ordne mens vi var på jobb. Det tok et hint eller to fra meg før de fant lista, men når lista først var lokalisert, så ble det fort orden på det jeg hadde satt opp. Så da jeg kom hjem, hadde de både tømt og fylt i oppvaskmaskina, begynt på å bake kake som Trond skulle ha med på jobb onsdag, og ryddet i alt yttertøyet som hadde samlet seg på stumtjeneren i gangen. Gjett hvem som fortsatte å skrive liste hver dag denne uka, da? 

Denne store båten lå rett utenfor kaia her nede da jeg var på vei hjem fra jobb etter en god halvtimes overtid, det var såpass spennende at jeg måtte ta bilde! 

Onsdag var det akkurat ett år siden jeg hadde min første arbeidsdag her i Gulen. Tenk, et år som fastlege, og som allmennlege, noe jeg faktisk trives skikkelig godt med. I dag ved middagsbordet måtte Rune utbringe en skål for det fine året vi har hatt her i Eivindvik. Det sier litt om at vi trives godt, alle mann, her i vest.

Trond klarte å glemme kaka Amanda hadde bakt, så da ble det eplekake på oss i stedet, og det passet jo også litt bra, siden vi kunne feire ett år i nye jobber, begge to. Og snartenkte Trond hadde kjøpt iskaker i stedet og tatt med på jobb, så da ordnet det seg med kaker der også, likevel.

Høstværet har jo kommet for fullt denne uka, det har vært både mye regn og endel vind, men innimellom har vi nå sett i sola også da. Det beste med sånt vær, er at det er helt greit å være på jobb, i alle fall så lenge en har en jobb som foregår innendørs. 

På hjemmebane fortsatte Amanda å gjøre nesten alt som stod på arbeidslistene alene, selv om hun faktisk hadde besøk på torsdag, og så var Trond på bueskyting på kvelden, mens vi jentene koste oss med å male litt, men også med å se på en tv-serie vi tre har funnet som vi ser sammen.

Jeg skal innrømme at det var godt å komme fram til fredagen denne uka, det har vært helt greit å være på jobb, men jammen var det hardt å komme seg ut av senga og opp i tide på morgenen. Jeg tror jeg våknet i sånn halvveis panikk hver natt denne uka, og trodde jeg hadde forsovet meg, bare for å innse at klokka var et sted midt på natta, og at jeg kunne sove litt lengre før jeg stod opp.

Fredag kveld var vi samlet til koselig "kollegakveld" ved Sognefjorden. Det ble en veldig fin slutt på uka, med god mat og drikke, og koselig prat rundt bordet om løst og fast. Det frister til gjentagelse!

Ukens prosjekt på oppussingsfronten har fortsatt vært gangen oppe, som altså skal bli bibliotek når vi engang blir ferdige. Tak, dører, listverk og murer har fått to strøk med hvit maling, så nå er det snart tid for å legg nytt gulv, så begynner rommet å bli klart for møblering. Det blir så fint og lyst, og rommet har gått fra å være litt dystert og skummelt til å være lyst og innbydende. Det er utrolig hva litt maling gjør for forskjell!

Lordag fant vi ellers tid til å ta en tur på Design Flores, der vi koste oss med kaffe latte og kakao, handlet en hel masse frø som vi planlegger å plante ut til våren igjen (det er viktig å tenke fremover), og var litt lei oss for at Astrid skal legge ned virksomheten der i løpet av høsten. På kvelden så vi en film sammen, og koste oss med pizza og lørdagsgodteri, en skikkelig fin familielørdag, med andre ord.

I dag har vi jobbet ganske mye oppe, men det har også blitt tid til å lage deilig laks til middag, og så har jeg vasket opp en god del klær, og lagt sammen og lagt i skapene, og så har barna ryddet i sekkene sine, og gjort dem klare for nytt skoleår. Før de la seg, litt for sent, i kveld, har de dusjet og stelt seg og lagt frem klær til morgendagen, og alle tre er litt spente, og litt glade, for at de skal tilbake til skolen igjen i morgen. 

Nå må jeg se til å få bestilt skolemelk, tror jeg, slik at de kanskje etter hvert kan få melk på skolen igjen. Og når morgendagen opprinner, så er det i alle fall hverdag igjen. Og det er helt greit, for det er en egen storhet ved hverdagen også, om en bare av og til stopper litt opp for å se den!

Uke 32 2018 - Tredje (og siste) sommerferieuke

De siste tre årene har jeg skrevet blogg hver dag i feriebloggen vår de ukene jeg har hatt sommerferie. Det har blitt vår "feriedagbok", og flere har fulgt oss på sommerferie rundt omkring i verden. I år har jeg rett og slett ikke orket å tenke på ferieblogging, så derfor blir det i stedet en litt mer "bilderik" ukesblogg i stedet disse ukene vi skal ha ferie i år.

Denne uka har vi (endelig) hatt en litt roligere uke her hjemme i Eivindvik. Vel og merke har vi hatt oss en liten tur til Åsane for å kjøpe maling og litt til, og så har Rune vært i Masfjorden på Nordbygda skole på brassbandleir fra torsdag til i dag, men ellers har vi vært hjemme hos oss selv og bare hatt fridager. Og det har vært ganske deilig, selv om uka selvsagt har gått alt for fort. Men nå er den siste av tre sommerferieuker altså over, og alt som gjenstår er å blogge litt om denne siste uka, før jeg må finne senga, og få meg noen timers søvn før det er tilbake på jobb i morgen tidlig.

Beina til Trond får være symbolet på denne siste ferieuken her hjemme i Eivindvik.

Å ligge i din egen hage under et pæretre, male takrennen, leke med barna og gjøre ting som du har utsatt et helt år. Alt dette kan også være ferie.

Etter at vi hadde kost oss med å spille brettspill på kveldene mens vi var på Notodden (sånn er det, når vi ikke har internett, og må finne på andre ting å gjøre), så har vi på mange måter fortsatt litt med det også denne uka. Etter å ha startet på ukas oppussingsprosjekt på mandag, brukte vi derfor kvelden til å kose oss sammen med barna og spille litt mer brettspill.

Dette fikk vi til jul, og det synes vi er skikkelig gøy. Mens de minste barna kan slite litt med "tenke-oppgavene", er de fysiske utfordringene klart de vanskeligste for meg, blant annet skulle vi reise oss opp fra å ligge strekk ut på gulvet uten å bruke armene, det høres lettere ut enn det er. 

Prosjektet for uka på oppussingsfronten kan vi vel si har vært det rommet som dette bildet er tatt i. Dette er luka opp til loftet på huset her, den befinner seg i "gangen" oppe i andre etasje, og der har Trond og jeg tilbrakt litt tid denne uka med å forsøke å komme "i orden" også der. Det skulle jo li til det, etter å ha bodd her i huset i et år, men sånn har det nå bare blitt.

Tirsdag fikk derfor deler av taket to strøk med hvitmaling, og etter hvert har også noen av dørene blitt hvite, og bare det har lysnet rommet godt opp. Planen er å få malt ferdig taket og dører og lister, og så legge litt gulv oppå det grønne linoleumet, så blir nok dette også et ganske så greit rom. Og når det er gjort, begynner andre etasjer her i huset å bli ganske så flott, spør du meg.

Amanda og jeg hadde lyst til å bake kake allerede på tirsdag kveld, men så viste det seg at butikken ikke lengre var åpen til klokka 20, og dermed fikk vi ikke kjøpt egg. Så onsdag formiddag ble det derfor tur til butikken på Amanda for å kjøpe egg, men i tillegg kjøpte hun en pose fra Toro med pavlova-mix, og det resulterte i denne flotte pavlovaen - som smakte fortreffelig. Og eggene fikk vi derfor ikke bruk for likevel, men egg har en jo alltid bruk for, så det går helt fint!

Rune dro til Nordbygda litt utpå dagen på torsdag, så formiddagen ble først og fremst benyttet til å pakke det han trengte for fire dager på brassbandleir. Jeg må innrømme at mammaen satt igjen med en stor "klump" i magen da de dro avsted, Rune og Trond, som kjørte og installerte ham i Nordbygda, før han kom hjem igjen. Mammahjertet synes det er vanskelig å innse at de begynner å bli så store, barna våre.

Amanda bakte en ny kake på ettermiddagen, siden den hun lagde på onsdag ble spist opp på en-to-tre. Og så var vi på spillekveld på ungdomshuset, og spilte mer brettspill. Det er jammen kjekt med litt "analoge" spill innimellom også. Og det virket som de av den yngre garde som var der også koste seg. Det er håp for "smart-telefon-generasjonen"!

Den siste "ordentlige" feriedagen var jo fredag - så det "feiret" jeg med å sove lenge. Og så var jeg med Trond på butikken for å handle middag. Amanda hadde lyst på spagetti, men jeg var litt mer på "fredagstaco", og dermed endte vi med enchiladas. Det har Trond tydeligvis ikke laget før, for da han skulle hente dem fra ovnen, og ta dem med inn til stua for å servere, valgte han å skjære dem godt opp i mindre biter først.

Amanda mente det så mer ut som lasagne enn enchiladas, og Trond blir sikkert litt oppgitt over at jeg legger ut bildet her, men det smakte i alle fall enchiladas, selv om det ble servert mer som lasagne. Og neste gang, så kan det være at Trond ikke tar seg bryet med å skjære opp mat han ikke har servert før, før han vet om det skal skjæres opp.

Det ble visst mange bilder fra i går. Da tok vi turen til Åsane for å handle litt mer maling vi trengte, og så benyttet vi anledningen til å handle ny skolesekk til Maia, som skal begynne på ungdomsskolen om en uke, regntøy til de som ikke har stort nok lengre, støvler til alle tre barna, og så en del ting som vi absolutt ikke trenger, men som vi hadde lyst på likevel.

Vi spiste middag på IKEA, Trond testet "pigwings", og ble så mett at han var mett resten av dagen. Maia og jeg valgte pasta, og forstod ikke at vi ikke bare måtte be om saus, men også kjøtt, så vi spiste da en form for vegetarpasta, begge to. Derfor var nok vi to litt sultne da vi handlet inn til "tapas" på veien hjem, så vi kunne nok ha vært både 8 og 10 som delte på fingermaten vi lagde oss. Men godt var det, det skal være sikkert! På kvelden hadde Trond seg en tur ned på hotellet sammen med gode venner, mens jeg var trøtt og sliten etter en noe travel dag, og slappet av hjemme sammen med jentene.

I dag har vi vært i Nordbygda og hentet Rune hjem igjen. Men først spiste vi middag sammen med Rune og alle de andre som hadde vært på brassbandleir, og så fikk vi være med på en flott konsert, der de viste frem alt det flotte de hadde lært på disse fire dagene. Rune hadde hatt noen flotte dager, selv om han hadde savnet oss her hjemme masse, så hadde han fått nye venner og kost seg skikkelig i Nordbygda også.

Vel hjemme ventet det han en nyoppusset dør med tavlefelt på, så kan han skrive beskjeder eller tegne litt på døra om han vil. Og så har han fått litt gaver fra oss som vi hadde handlet i går, og selvsagt støvlene og regntøyet. Og på tampen av dagen har vi sett film, og kost oss litt ekstra nå som alle fem er samlet igjen. Og i morgen er det tilbake på jobb for Trond og meg, mens barna skal nyte den aller siste ferieuka før skolen starter igjen om en uke.

Uke 31 2018 - Andre sommerferieuke

De siste tre årene har jeg skrevet blogg hver dag i feriebloggen vår de ukene jeg har hatt sommerferie. Det har blitt vår "feriedagbok", og flere har fulgt oss på sommerferie rundt omkring i verden. I år har jeg rett og slett ikke orket å tenke på ferieblogging, så derfor blir det i stedet en litt mer "bilderik" ukesblogg i stedet disse ukene vi skal ha ferie i år.

Denne uka har tatt oss fra Eivindvik i vest til Notodden og Bø i Telemark i øst. Det har vært mange fine og noen ekstra tunge stunder, og vi har igjen hatt en uke som har blitt mer "på farten" enn vi hadde planlagt i utgangspunktet, men sånn er det, livet har en tendens til å ta noen "krumspring" som en ikke kan gjøre annet med enn å følge med som best en kan. Men nå er vi i alle fall hjemme i Eivindvik igjen, og satser på å få en siste ferieuke hvor vi holder oss i ro her hjemme.

To tankefulle søsken på Haukelifjell.

Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene.

Vi startet altså uka der vi avslutter den; her hjemme i Eivindvik. På vei hjemover i dag snakket vi om det at vi hadde planlagt "heimeferie" i år, og hvordan det egentlig ikke har blitt så mye tid her hjemme som vi hadde tenkt. Maia og jeg kom frem til at barna har tilbrakt sånn omtrent 2 uker av de 6 ukene de har hatt ferie her hjemme. Det er litt av en "heimeferie", må jeg si.

Men mandag var vi i alle fall hjemme. Selv om det var litt overskya, så var bassenget i bruk, og jeg hadde lovet Amanda og Rune å bade med dem, så da var det bare å komme seg uti og svømme noen runder. Etter noen varme dager sist helg holdt vannet rundt 22 grader, så det er egentlig grei temperatur, selv om jeg ikke hadde klaget om vannet var litt varmere, jeg, da.

Dagene vi hadde her hjemme i begynnelsen av uka brukte vi ellers til å fortsette på de prosjektene vi hadde startet på tidligere i sommer. Senga som Amanda har hatt til nå, ble derfor flyttet inn på det rommet som har fått tittelen "gjesterom 2" inntil videre, og så begynte vi å montere den nye senga til Amanda, som er en uttrekk-seng fra IKEA, da har hun mer gulvplass i hverdagen, samtidig som hun har overnattingsplass til venner om det er behov for det.

Og det ble det allerede tirsdag, for da hadde Amanda sitt første overnattingsbesøk av en klassevenninne. Og jeg tror senga fungerte akkurat slik vi hadde håp om.

Rune sitt rom er det rommet vi har kommet mest i mål med nå, på tirsdag og onsdag ble de siste hyllene montert, og så fikk vi endelig hengt bildene hans opp på veggen, slik at det er et skikkelig "Star Wars"-rom der oppe nå. Rune er i alle fall godt fornøyd med at det er orden i sakene hans, og da vi kom hjem i kveld, pakket han ut alt han hadde hatt med av leker på turen, og satte alt på plass helt selv.

Onsdag kveld ble ellers brukt til å pakke alt vi trengte til langhelg på Notodden. Og så badet barna, da, det gjorde de alle dagene vi var hjemme i begynnelsen av uka. Amanda hadde til og med med seg Snøball uti bassenget, men det ble litt kaldt for henne, så hun endte i stedet som badevakt på toppen av stigen.

Tidlig torsdag morgen var det tid for å pakke i bilen, før vi fikk barna og hunden ut i bilen sammen med dyner og puter, og dro avsted fra Eivindvik rundt klokka ni. Siden jeg hadde glemt en av bilnøklene mine i Arna hos Runar, valgte vi å kjøre via Arna på vei østover, deretter kjørte vi via Nordheimsund, og tok ferja over til Jondalen. Gjennom lange tunneler kom vi til Odda, og derfra gikk turen forbi Låtefoss (herfra ble det spilt Øystein Sunde til stor glede for alle i bilen), og over Haukelifjell til Telemark, og til slutt Notodden, sånn litt utpå kvelden.

Det ble mange timer på veien for oss alle seks som var med (Snøhvit fikk være hjemme i Eivindvik på besøk hos kommende naboer her), men vi hadde en fin tur også, og tok oss tid til å stoppe og ta pause når noen hadde behov for det. Og vel fremme på Notodden var det godt å få klemme og snakke litt med både Arnt Helge og Lena og barna, og mamma Kari, tante Aud, onkel Rolf og Jeanette. Midt i sorgen er det godt å vite at vi ikke er alene.

Fredag ble, som forventet, en tung dag, men også på en måte en fin dag. Begravelsen var så absolutt i tante Ingunn sin "ånd", med mye flott sang fra både damekoret, som har vært en stor del av hennes liv, og fra Jeanette, som jeg er imponert over at hun klarte å stå der alene og synge "Gje meg handa di". Minneordene og talen fra presten gjorde inntrykk, særlig hvordan han klarte å bruke en annen av tantes lidenskaper, håndarbeidet, og særlig bunadssøm som bakgrunn for talen om livets vev. En flott seremoni var det absolutt, selv om det ble mange tårer.

Etter begravelsen samlet den nærmeste familien seg hos Torgeir, der vi fikk vært litt mer sammen i sorgen og savnet etter ei dame som har satt spor i hjertene til oss alle. Og så fikk Snøball en ny lekekamerat i hunden til Torgeir, Jakita. 

Gårsdagen valgte vi å tilbringe i Bø Sommarland i godværet. Vi hadde kjøpt billetter på forhånd på nett, og etter tips fra Lena fant vi ut at Tronds medlemskap i LO Favør ga oss rabatt på billettene, det anbefales å sjekke slikt før en skal på besøk i parken. Arnt Helge hadde tipset oss om å være tidlig ute, og hvor vi skulle gå først for å få solsenger, så vi stilte forberedt, og var blant de første som kom inn i parken i går. Vi hadde også funnet ut at Snøball kunne være med, så lenge hun ikke var uti vannet, så da fikk hun seg en fin dag utendørs sammen med oss, og var nok glad til at Amanda ikke kunne ta henne med seg i vannskliene.

Se og Hør var i parken og hadde sommeravslutning der nesten hele dagen, med flaskepostutslipp, ringspill og danseøkter og annen moro, så det ble noen nye badehåndklær på barna, og en flaskepost på Trond, som ikke inneholdt ferietur, da. Vi hadde en kjempefin dag sammen, og det fristet nok til gjentagelse et annet år, skal du se.

Dagen i dag startet med å pakke sammen alt vi hadde med oss på helgeturen, samt det som vi hadde med oss nytt i tillegg, litt arveklær, et nytt spill og det vi vant i Sommarland i går, og rydde ut av huset vi fikk låne av Lenas pappa, før vi startet på hjemreise til Eivindvik. I dag valgte vi å følge GPS-ens anbefaling om korteste vei, så dermed har vi kjørt på mange smale veier, over Imingefjell via Geilo og Hardangervidda til Voss, og deretter via Modalen til Romarheim og så hjem til Gulen og Eivindvik. 

Det var deilig å komme hjem igjen, og turen hjem gikk radig unna, vi brukte ikke mer enn åtte og en halv time, med flere små stopp underveis. Nå har vi hatt en rolig kveld her hjemme, og så er vi glade for å vite at vi har en uke til med sommerferie som vi skal nyte her hjemme.