Denne uka har Trond og jeg vært tilbake på jobb og hverdag, mens barna har hatt sin siste ferieuke for i år, og vært hjemme med seg selv. Det er takket være svigermor at det bare har blitt denne ene uka av åtte ferieuker for barna som de har måttet være litt alene, siden hun var på besøk her den første, og siden hadde dem på besøk hos seg i tre uker før vi fikk ferie. Vi er jammen heldige, som har familie og venner som stiller opp og hjelper oss, slik at både hverdags og ferie-puslespillet går opp.
Nå begynner vi å bli klare for skolestart i morgen, i alle fall så klare som vi blir, tenker jeg, for skolesekker er ryddet og klargjort, regntøy og støvler er kjøpt inn og klare for høstvær, matpakkene er smurt og ligger klare i kjøleskapet, barna har dusjet og lagt frem klær til morgendagen, og en fin bunke med bokbind i stoff ligger nyvaskede og klare på bordet i spisestua. Det eneste jeg har klart å glemme er å bestille skolemelk, så de første ukene blir nok dessverre barna nødt til å ta med drikke hjemmefra, men det går fint, det også. Nå er vi klare for å komme tilbake til hverdagen.
 |
| Snøball var visst ikke klar over at spagetti-restene på bordet ikke var ment for henne... |
For den som ser storheten i hverdagen, blir selve livet rikt.
Selv om vi begge var tilbake på jobb etter ferien på mandag, så var det ikke en helt "vanlig" hverdag mandag likevel, siden Trond og jeg kunne feire 13 års bryllupsdag på mandagen. Så da Trond kom hjem litt utpå dagen, så vanket det roser og sjokolade på meg, og, nesten som vanlig, ingen gave til Trond, siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noe til ham på blondebryllupsdagen. Rosene ligner veldig på de jeg hadde i brudebuketten min, som Trond plukket ut den gang, for 13 år siden. Tenk at jeg turde å la ham ta seg av det, og så ble resultatet så bra, også da!
Før jeg gikk på jobb tirsdag morgen lagde jeg liste med arbeidsoppgaver til barna, med noen småting som de kunne ordne mens vi var på jobb. Det tok et hint eller to fra meg før de fant lista, men når lista først var lokalisert, så ble det fort orden på det jeg hadde satt opp. Så da jeg kom hjem, hadde de både tømt og fylt i oppvaskmaskina, begynt på å bake kake som Trond skulle ha med på jobb onsdag, og ryddet i alt yttertøyet som hadde samlet seg på stumtjeneren i gangen. Gjett hvem som fortsatte å skrive liste hver dag denne uka, da?
Denne store båten lå rett utenfor kaia her nede da jeg var på vei hjem fra jobb etter en god halvtimes overtid, det var såpass spennende at jeg måtte ta bilde!
Onsdag var det akkurat ett år siden jeg hadde min første arbeidsdag her i Gulen. Tenk, et år som fastlege, og som allmennlege, noe jeg faktisk trives skikkelig godt med. I dag ved middagsbordet måtte Rune utbringe en skål for det fine året vi har hatt her i Eivindvik. Det sier litt om at vi trives godt, alle mann, her i vest.
Trond klarte å glemme kaka Amanda hadde bakt, så da ble det eplekake på oss i stedet, og det passet jo også litt bra, siden vi kunne feire ett år i nye jobber, begge to. Og snartenkte Trond hadde kjøpt iskaker i stedet og tatt med på jobb, så da ordnet det seg med kaker der også, likevel.
Høstværet har jo kommet for fullt denne uka, det har vært både mye regn og endel vind, men innimellom har vi nå sett i sola også da. Det beste med sånt vær, er at det er helt greit å være på jobb, i alle fall så lenge en har en jobb som foregår innendørs.
På hjemmebane fortsatte Amanda å gjøre nesten alt som stod på arbeidslistene alene, selv om hun faktisk hadde besøk på torsdag, og så var Trond på bueskyting på kvelden, mens vi jentene koste oss med å male litt, men også med å se på en tv-serie vi tre har funnet som vi ser sammen.
Jeg skal innrømme at det var godt å komme fram til fredagen denne uka, det har vært helt greit å være på jobb, men jammen var det hardt å komme seg ut av senga og opp i tide på morgenen. Jeg tror jeg våknet i sånn halvveis panikk hver natt denne uka, og trodde jeg hadde forsovet meg, bare for å innse at klokka var et sted midt på natta, og at jeg kunne sove litt lengre før jeg stod opp.
Fredag kveld var vi samlet til koselig "kollegakveld" ved Sognefjorden. Det ble en veldig fin slutt på uka, med god mat og drikke, og koselig prat rundt bordet om løst og fast. Det frister til gjentagelse!
Ukens prosjekt på oppussingsfronten har fortsatt vært gangen oppe, som altså skal bli bibliotek når vi engang blir ferdige. Tak, dører, listverk og murer har fått to strøk med hvit maling, så nå er det snart tid for å legg nytt gulv, så begynner rommet å bli klart for møblering. Det blir så fint og lyst, og rommet har gått fra å være litt dystert og skummelt til å være lyst og innbydende. Det er utrolig hva litt maling gjør for forskjell!
Lordag fant vi ellers tid til å ta en tur på Design Flores, der vi koste oss med kaffe latte og kakao, handlet en hel masse frø som vi planlegger å plante ut til våren igjen (det er viktig å tenke fremover), og var litt lei oss for at Astrid skal legge ned virksomheten der i løpet av høsten. På kvelden så vi en film sammen, og koste oss med pizza og lørdagsgodteri, en skikkelig fin familielørdag, med andre ord.
I dag har vi jobbet ganske mye oppe, men det har også blitt tid til å lage deilig laks til middag, og så har jeg vasket opp en god del klær, og lagt sammen og lagt i skapene, og så har barna ryddet i sekkene sine, og gjort dem klare for nytt skoleår. Før de la seg, litt for sent, i kveld, har de dusjet og stelt seg og lagt frem klær til morgendagen, og alle tre er litt spente, og litt glade, for at de skal tilbake til skolen igjen i morgen.
Nå må jeg se til å få bestilt skolemelk, tror jeg, slik at de kanskje etter hvert kan få melk på skolen igjen. Og når morgendagen opprinner, så er det i alle fall hverdag igjen. Og det er helt greit, for det er en egen storhet ved hverdagen også, om en bare av og til stopper litt opp for å se den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar