Uke 43 2018 - Skuespill, ablegøyer og snart halloween

Akkurat nå skulle jeg heller sittet bak symaskinen og jobbet med det som skal bli kostymer til Rune og Amanda. Selv om vi egentlig ikke har planer om å feire Halloween i år, så er de klare på at de vil ha nye kostymer også i år, og jeg er jo svak for utfordringer bak symaskina, så stoff er handlet inn, mønster er tegnet, og dagen i dag skulle brukes til å sy kostymer til de to minste. Men det har gått skrekkelig sakte med arbeidet i dag, så det spørs om ikke mandag og tirsdag ettermiddag også kommer til å bli brukt til søm av kostymer, slik at de er klare til onsdagen.

Maia har alt fått sitt kostyme, for det skulle i bruk på fredag på Halloween-diskotek på Byrknes, så det har jeg brukt litt av ettermiddagene mine til denne uka. I tillegg til at vi har hatt to øvelser til lørdagens feiring av 120-års jubileet til Eivindvik Ungdomslag, og så selve feiringen på lørdag med underholdningen, deilig middag og dans på kvelden med flott musikk. En flott uke har vi hatt, med andre ord.

Vakre høstkvelder her vest i havet.

Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad.

Denne uka har jeg hatt vakt her i Gulen. Dermed startet uka med utekontor i Brekke for min del. Sånn omtrent kvart over åtte fikk jeg en melding om at jeg skulle ta med meg influensavaksiner, noe jeg ikke hadde tenkt på (her dreier det seg nok om manglende "rutine" på dette fra min side), og siden jeg da allerede var godt på vei til Brekke, så ble det ingen vaksiner denne dagen.

På ettermiddagen var vi på denne ukens første øvelse til underholdningen vi skulle ha på jubileumsfesten lørdag. 

Trond var i Knarvik en tur til tannlegen tirsdag etter jobb, men rakk hjem tidsnok til å følge Rune til hans aller første øvelse på skytterbana her i Eivindvik. Rune har nemlig bestemte seg for at han har lyst å forsøke seg som skytter, og ut fra tirsdagens resultat, med en lykkelig gutt som kom hjem fra skyteøvelse, så tenker jeg at han nok kommer til å fortsette med dette videre.

Jeg hadde fått litt frost i meg på mandag ettermiddag, siden jeg måtte jobbe litt utendørs i regnværet, så da ble det helst en ettermiddag under et teppe på sofaen for min del. 

Ukens tredje dag bød på nytt utekontorbesøk, denne gangen på Byrknes. Og denne gangen husket jeg å ta med influensa-vaksinene. På vei hjem fra utekontor innså jeg at jeg ikke kom til å rekke å hente Rune på SFO, så da fikk Trond det oppdraget, siden han var kommet litt lengre enn meg på hjemveien, og han rakk det vel med sånn omtrent 5 minutters margin til stengetid. 

På ettermiddagen kom jeg endelig i gang med å tegne mønster og klippe deler til Maias Halloween-kostyme. Som i fjor hadde hun valgt en "anime"-figur, så da er det bare å studere bilder, og klippe og fikse som best en kan klare. Og planleggingen er mer enn halve jobben, når alt bare er klipt, så går det relativt raskt å få sydd delene sammen.

Trond fikk tilbud om å jobbe ekstra på torsdag. Det hadde vi nok ikke hatt vondt av i forhold til økonomien, men jeg hadde virkelig behov for at han kom hjem og tok seg av logistikken etter skoletid, siden jeg trengte tiden frem til kveldens generalprøve til å sy mest mulig på Maias kostyme. Så han kom hjem, han, og kjørte jentene til og fra besøk, Maia til og fra kulturskoleøvelse, og Rune til kulturskoleøvelse. 

Og etter alt dette var det tid for generalprøve, der jeg følte at alt skar seg for min del. Plutselig hadde vi på mikrofoner og spotlys i ansiktet, og jeg begynte å rote med replikkene mine. Men det sies jo at en dårlig generalprøve er et godt tegn, da går selve forestillingen langt bedre. 

Jeg må innrømme at det alltid er deilig å komme til fredag ettermiddag i disse vaktukene, med to dager på utekontor og tre dager på kontoret hjemme. Så fredag ettermiddag hadde jeg mest lyst til å bare legge meg på sofaen og slappe av. Men først måtte jeg gjøre ferdig siste rest av Maias kostyme, slik at alt var klart til hun skulle dra avsted med buss til Byrknes. Og ferdig ble det, selv om parykken som er bestilt fra Kina ikke kom fram i tide, så ble hun riktig så fornøyd med resultatet.

Jeg husker at min kjære mamma alltid satt oppe eller lå oppe og ventet på meg når jeg var ute på noe sent på kvelden i min ungdom. Det var en viss trygghet i det, også, å vite at hun fulgte med, og ikke la seg til å sove før hun visste at vi var i hus. Og nå er det visst blitt min tur, for den som satt oppe og ventet til Maia var vel hjemme en stund utpå natten lørdag, det var meg. Så håper jeg at Maia også opplever at det er litt trygt å vite at mamma passer på, og ikke bare blir irritert over at jeg er en skikkelig hønemor.

I går var hele dagen preget av at vi skulle være med og feire Eivindvik Ungdomslag sitt 120-års jubileum. Jeg våknet fra et mareritt der absolutt alt gikk galt, men fordelen var da at jeg hadde allerede gått gjennom verst mulig utfall av kvelden, slik at jeg visste hva jeg skulle unngå. Så dagen og kvelden ble ganske så vellykket, om jeg har lov til å mene noe om dette selv. 

Replikkene satt som de skulle, og det virket som publikum koste seg med det vi hadde å by på. Og så var det deilig å kunne sette seg ned og nyte deilig hjortegryte og vite at vi hadde gjennomført. Resten av kvelden koste vi oss i godt selskap med god mat og flott musikk. Litt dansing ble det også, før jeg dro hjem litt før Trond, siden jeg var sliten og trøtt etter en lang, men svært vellykket, dag.

I dag var planen min at jeg skulle få gjort masse med kostymene jeg har lovet Rune og Amanda å lage. Og jeg har da begynt, så smått, men det har gått sakte med meg i dag. Så nå tror jeg rett og slett at jeg skal gi meg med bloggingen for i dag, og i stedet gå og fortsette littegrann med kostymene deres, som de planlegger å ha på seg på vei til Spania på onsdag.

Så får vi bare håpe at personalet på flyplass og fly godtar at de stiller i kostymer. Og at vi klarer å finne noen som kan passe Snøball i de dagene vi skal være borte, for det har Trond og jeg klart å tro at den andre hadde kontroll på, begge to. 

Uke 42 2018 - Lykkelig i ekteskapet?

Trond tror at jeg kommer til å beklage meg over han i dagens blogg. Kanskje ikke så rart, siden jeg påstod at jeg skulle nettopp det. Men nå skal jeg i stedet skryte litt av han. Tror jeg. For han er jo egentlig skrekkelig tålmodig og snill med meg, særlig på sånne dager når jeg synes at alt er dritt, slik det var på fredag denne uka, da jeg hadde migrene, og bare ville ligge på sofaen under et teppe etter jobb, eller slik det har vært i dag, for jeg har vært i overkant irritabel, noe som gjerne går ut over den stakkars mannen min. Da tenker jeg at jeg jammen er skikkelig heldig, som er gift med Trond, ja, for jeg tror neimen ikke det hadde vært så mange som hadde holdt ut med meg når jeg er i det humøret.

Trond bare humrer litt i skjegget, han, og så tror jeg nesten at han lukker ørene og bare lar meg styre på, og så fortsetter han med det han holdt på med. Selv om det var noe helt annet jeg hadde tenkt at han skulle ha gjort akkurat da. For vi har jo ikke alltid samme plan for dagen, vi to, noe som gjerne blir litt "kræsj", om han har tenkt at vi skal tømme og demontere bassenget i dag, mens jeg har tenkt at jeg må bruke dagen i dag til å sy kostymer, og derfor helst så at han tok oppvasken og lagde middag, og kanskje satte på en vaskemaskin eller to. Så da kjefter jeg litt, og så lukker han ørene litt, og så gjør vi begge to det vi selv har tenkt ut likevel.

Vakker soloppgang fanget av Trond tirsdag morgen.

For å bli lykkelig i et ekteskap gjelder det noe mye mer enn å finne den rette, 

det gjelder også å være den rette.

Vel, vi starta uka med friskt mot, Trond ville montere bokhyller på gangen oppe, eller på biblioteket, som det skal hete, når vi bare får opp bokhyller og satt bøkene i hyllene. Jeg hadde vel ikke noen annen agenda etter en rolig dag på jobb, så da ble jeg nå med på hans gode plan for ettermiddagen. Men vi kom ikke så langt på den monteringa, da, for vi oppdaget fort at vi manglet noen av de "dingsene" som hyllene skulle ligge på, og den andre hylla vi skulle sette opp, den fant jeg ingen av skruene til. Men vi fikk nå opp såpass som det sees på bildet her, da, før vi ga oss på tap.

Neste lørdag skal vi være med og arrangere og feire 120-års jubileum for Eivindvik Ungdomslag. Trond og jeg har "lurt oss med" i underholdningsinnslaget som vi skal ha, og dermed har det vært øvelse til dette innslaget to ettermiddager denne uka. Første gang var på tirsdag. Og twist-pakkene på bildet, de er med i underholdningen, så kan dere bare lure på hva vi skal gjøre med dem.

Eller, det er bare en av disse pakkene som blir med på revyen, for den andre spiste vi opp på øvelsen på torsdag. Men "twist" blir det, selv om jeg kanskje må handle inn en pose eller to også denne uka.

Natt til onsdag ble det noe dårlig søvn på store deler av familien, siden Maia ikke var i form, og trengte tilsyn, hjelp, trøst og kos fra begge foreldrene, sånn midt på natta. Dermed ble det ikke skole på Maia på onsdag, men begge foreldrene kom seg da på jobb, for når du er blitt 13 år, sånn som Maia er, så må du fint klare deg alene om du er syk. Nå var hun heldigvis bedre allerede onsdag morgen, og etter en dag under dyna hadde hun kviknet godt til før kvelden kom.

Naturlig nok var vi noe reduserte, både Trond og jeg, så onsdag kveld valgte vi å ta livet helt med ro, og se en film som vi alle ble skikkelig rørt av: "Wonder". Den kan vi anbefale, men om du er som meg, og har følelsene litt på utsida, og kanskje til og med har barn, så er det lurt å ha lommetørkle lett tilgjengelig. Moralen er i alle fall at et menneske kan gjøre stor forskjell.

  

Uka har jo blitt litt preget av øvelser til underholdningen neste helg, og så har jeg holdt litt på med å sy kostyme til meg selv. Torsdag etter jobb begynte jeg med å rydde hobbyrommet (jeg må visst alltid begynne der, for når Amanda er i sitt kreative hjørne, så er hun ikke av de ryddigste), og så tegnet jeg mønster, og var så oppslukt av dette at jeg holdt på å glemme å gå på øvelse.

Kostymet mitt har vært det jeg fortsatte med i dag, da begynte jeg like godt med å tegne nytt mønster, og så har jeg klippet og sydd og kost meg med det.

Å våkne med migrene-tendens den ene dagen du har avtalt å ha vakt for en kollega, det er jo typisk meg. Så fredag på jobb ble en tung dag, men jeg kom meg da gjennom dagen, med god støtte fra helsesekretærene. Etter jobb ble det derfor strekk ut på sofaen, med melding til Trond om at jeg ikke kunne brukes til mye fornuftig på ettermiddagen. Og snille Trond svarte: "bare legg deg, sov, og slapp av, så ordner jeg opp."

Amanda var i fødselsdagselskap etter skolen, og hadde tegnet denne fine enhjørningen i kortet. Trond hentet henne på vei hjem, før han handlet, lagde middag, og serverte middag. Og jammen tror jeg at han luftet Snøball også, innimellom alt dette.

Lørdag hadde jeg tenkt å sy. Trond hadde tenkt at vi skulle til Ikea og handle bokhyller og stoler til biblioteket. Vel og merke hadde vi vel snakket om det sist helg, men siden det ikke hadde blitt nevnt noe mer i løpet av uka, hadde jeg slått det fra meg. Det hadde ikke Trond. Så da ble det Ikea-tur, da.

Det passet egentlig fint, for det var "hjemmefestival" på Ikea på lørdag, og mange kjekke aktiviteter for barna rundt omkring. De fikk lage snøkuler, de pyntet pepperkaker, de tegnet på Halloween-poser, og de smakte på sjokolade, og kanskje enda litt mer. Og hyller og stoler ble det, og enda litt til. Og det er ingen tvil om hvor barna liker seg best på Ikea: der alle kosedyrene er.

På turen i går ble det et lite impulskjøp på Elkjøp i tillegg, det var tilbud på denne kapsel-maskinen, og da Rune foreslo at vi skulle kjøpe en slik en, falt jeg for fristelsen. Det har jeg ikke angret på i dag; veldig greit å kunne lage seg en kjapp kopp kaffe eller kakao eller te med denne.

Og hva har vi ellers fått ut av dagen? Trond har tømt bassenget for vann, men vi har ikke fått demontert det enda, noe som medfører litt stress akkurat nå, siden det blåste opp litt. På hobbyrommet ligger det et halvferdig kostyme. Vaskemaskinen har jeg satt på med jevne mellomrom, så barna har rent gymtøy til uka. Middag har det blitt, et samarbeidsprosjekt. Og oppvasken? Vel, den går jo ingen plass. Så jeg får vel bare sette det på "agendaen" til i morgen, tenker jeg. 

Uke 41 2018 - Høstferie på hjemmebane

Etter et par uke med ganske høyt tempo har det vært deilig med en litt roligere uke denne uka. Barna har hatt høstferie, og vært hjemme hele uka, mens Trond og jeg har vært på jobb. En litt kjedelig høstferie, vil nok mange mene, men av og til er det greit å bare ha noen dager fri uten at det skal skje så mye. Og så har det da skjedd litt likevel, selv om vi har valgt å utsette høstens reisevirksomhet et par-tre uker av forskjellige grunner.

Uken har gitt oss noen spennende middager fra Amandas hånd, med litt hjelp fra hennes søsken, alenetur til Isdalstø for Maia, familietur til Bergen for familien, diskotek for barna på fredag, og enda litt til, om jeg tenker meg om. Men mest av alt har vi hatt en fin uke med mer tid sammen enn det vi kanskje pleier å ha. Det har med andre ord vært en fin høstferieuke på hjemmebane.

Torsdag ble en fantastisk fin dag med deilig vær. Bildet er tatt av Maia ut Prestesundet.

Nynner du sangen om høsten med, finner ditt hjerte fred.

Jeg hadde tenkt at jeg ble alene på jobb på mandag, siden det var høstferie, og jeg tenkte at "alle andre" hadde tatt ferie denne uka. Men der tok jeg feil, for jammen kom alle helsesøstrene på jobb nede på kontoret. Dermed ble det koselig selskap i lunsjen i stedet for alene-lunsj. 

Hjemme planla Maia tur til en venninne som bor på Isdalstø. Jeg syntes det ble litt langt å kjøre avsted etter jobb, men så fikk hun tilbud om å bli henta på Leirvåg. Dermed kjørte Amanda og jeg henne til ferja på Sløvåg på mandag kveld, slik at Maia kom seg på en liten høstferietur likevel. Amanda og Rune og jeg koste oss med pizza på kvelden, før Trond kom hjem etter noen ekstra timer på jobb.

Jeg hadde vakt på dagtid på tirsdag og torsdag denne uka på grunn av ferieavvikling. Og siden vi igjen var noe underrepresentert på sekretær-fronten, så ble det travle dager på jobb disse dagene. Men ikke travlere enn at jeg hadde overskudd til å bake litt på tirsdag ettermiddag, etter å ha styrt litt med å få Maia på en buss til Leirvåg, slik at hun kunne bli plukket opp på Sløvåg av Trond etter jobb. 

Jeg hadde hatt lyst på skillingsboller i en ukes tid (sist torsdag var visst skillingsbollens dag), men Amanda ønsket seg skoleboller, så da ble det noen av hver, og i tillegg slo vi til med boller med gul krem i svingene, og de ble jammen gode, de også. Litt av alt, altså.

Ved middagsbordet tirsdag utfordret jeg Rune og Amanda til å lage middag på onsdag, og det tok de to på største alvor. De handlet inn til middagen selv, med litt innspill fra mamma, og deretter stod nok Amanda for hoveddelen av matlagingen, for Rune ble litt opptatt av å farge håret sitt grønt, siden de hadde funnet hårfarge på spray på tilbud mens de var på butikken på egen hånd. 

Middagen ble i alle fall kjempegod, og nå kan visst alle tre barna lage blomkålsuppe helt fra "scratch", noe mammaen altså ikke helt vet hvordan hun gjør. Og etter middag så vi film og koste oss sammen med å se "Sound of Music".

Amanda ordna middagen også på torsdag, med litt hjelp fra Rune til handling, og litt hjelp fra Maia med tilberedning. Men pannekakerøre og steking av deilige pannekaker, det hadde Amanda ordna opp med helt selv. Og innimellom alt dette hadde hun og Rune hatt tid til å bygge fort, eller telt, inne på rommet til Rune, med omtrent alle teppene våre til tak, og bøker og annet til vekt for å holde teppene på plass.

De hadde store planer om å tilbringe natten i teltet, men når det ble sent nok på kvelden fristet det nok likevel litt mer å sove i deres egne senger, så da flyttet de til sine egne senger, da. Men teltet, som de lovde at de skulle rydde opp i helt selv, det står nok fortsatt der på rommet til Rune.

På fredag hadde min kollega Anita og jeg oss en tur til Masfjorden på besøk hos Willy på legekontoret der for å se og lære litt om hvordan de gjør det med akuttberedskapen hos dem. Siden vi fortsatt var noe dårlig bemannet på sekretær-siden, så svarte jeg på telefonen som best jeg kunne, mens Anita kjørte oss frem og tilbake til Eivindvik.

På kvelden var det 20-års jubileum for ungdomsklubben her i Eivindvik, og det ble feiret med diskotek, først for alle opp til og med sjette klasse, og deretter for alle fra og med sjuende og opp til og med 17 år. Jeg fikk følge Rune på disko, og det så ut til at alle koste seg skikkelig. Et flott tiltak, og all ære til de som stiller opp og er med og sørger for at barna får et flott tilbud.

I går hadde vi planlagt tur til Bergen for å gå litt i butikker. Nå sov vi såpass lenge at det var så vidt at det ble tur, siden vi våknet litt før klokka elleve, og mer eller mindre måtte kaste oss i bilen for å komme oss avsted og rekke ferja kvart på tolv. Men vi fikk da gått litt i butikker i regnværet, før vi søkte tilflukt på TGI Fridays og koste oss med god mat der.

Etter å ha studert kino-programmet fant vi ut av vi hadde lyst til å se den nye Flåklypa-filmen. Dermed ble det kino-besøk på oss, og filmen falt i smak hos både store og små, før vi måtte skynde oss til bilen og komme oss på hjemvei, slik at vi rakk siste ferja hjemover.

Jeg har funnet ut at jeg må introdusere endel "klassiske" filmer, eller egentlig, endel av mine favorittfilmer fra min ungdom, som jo har blitt "klassikere", i alle fall på den måten at disse filmene blir brukt som referanser i andre filmer eller tv-serier. Dermed har vi den siste uka sett alle disse tre filmene sammen, og det er ingen tvil: selv om filmene er over 30 år gamle, så står de tidens test, barna har vært oppslukt og engasjerte i alle tre filmene.

I ettermiddag har Trond og jeg vært på øvelse til 120-års jubileum, Maia har vært sammen med gode venner og deretter på volleyballtrening, og Rune og Amanda har kost seg hjemme. Så er høstferien over for i år, men siden vi skal på tur om to-tre ukers tid, så tenker jeg at det går helt greit. Og for å være helt ærlig, så synes jeg at vi egentlig har hatt en veldig fin høstferie, selv om den altså for det aller meste har vært på hjemmebane. Det går an, det også!

Uke 40 2018 - Så kom vi oss helskinnet gjennom også denne uka

For å være helt ærlig er jeg veldig glad for at det er søndag i dag. Det betyr at uka er fullført for denne gang. Og det kjennes veldig greit ut akkurat nå. For denne uka har det, vel og merke som forventet, blitt mye av alt. Med vaktuke med 2 dager på utekontor, og 2 legevakter på en uke, så burde det egentlig vært nok farting med det, men så ble Amanda syk, slik at det ble en tur til sykehuset i Førde på torsdag på toppen. Så i tillegg til endel timer på jobb denne uka, har det blitt ganske mange timer "på veien". 

Det går bedre med Amanda. Og så lenge en tar en dag og en oppgave om gangen, så kommer en også gjennom sånne uker i høyt tempo. Så det ordner seg. Og nå er søndagskvelden her, og det er bra. For da er uka fullført, og vi kan se frem mot det jeg håper blir en litt roligere uke for denne familien. 

Akkurat så vakker kan høsten være, selv om det er grått og trist.

Det kommer ordne seg, det gjør det alltid. Jo, det løser seg, så bruker alt bli.

Uka startet med utekontor i Brekke, og denne uka kom jeg meg faktisk avsted, endelig. Utekontordagene er alltid travle, og det er stadig noe jeg oppdager at jeg mangler de dagene jeg er på utekontor, siden vi ikke kan ta med oss alt utstyret fra hovedkontoret ut hver gang, men likevel så kan det være ganske så fine dager "på besøk" i Brekke eller på Byrknes. 

Ute er det høst. Det vokser sopp i hagen. I fjor voks soppen på stubben i hagen, i år har det flyttet seg litt lengre ned i bakken. Kanskje er den på vei ned til naboen? Fine farger er det, i alle fall, som høsten byr på. 

Tirsdag morgen ble noe kaotisk, siden Amanda våknet med to øyne som gjorde vondt så fort hun åpnet dem i et opplyst rom. Jeg stod på farten ut døra, med vakt i Gulen på dagtid, og legevakt på ettermiddagen, men med en jente som ikke klarte å ha øynene oppe, var det ikke så lett å ha hodet på plass på jobb. Jeg snakket med øyelege, og teorien var migrene, så da ble Trond kalt hjem fra jobb, slik at jeg kunne dra på legevakten. 

En ettermiddag på legevakten kan være travel, den også, men det er også kjekt på legevakten i Knarvik, den er godt organisert, og med mange flinke medhjelpere, så går timene fort. Turen hjem over Romarheim kan jeg derimot styre min begeistring for, men jeg måtte jo komme meg hjem, så da er det bare å ta på tur via Romarheim, Brekke og Rutledag hele veien hjem, med ankomst en gang rundt klokka ett på natten.

Det er litt tungt å stå opp og dra på jobb neste morgen etter 15 timer på jobb pluss 2 timer kjøretur hjem dagen før, men onsdag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle på utekontor på Byrknes. Amanda var fortsatt like lyssensitiv, og holdt seg i ro hjemme på mitt mørke soverom. 

Fargene utendørs er bare nydelige nå på høsten, og den oransje broa på veien ut til Byrknes gjør seg særlig godt omgitt av høstfargene. Vel hjemme igjen var det tid for foreldremøte for Amandas klassetrinn, og etter det må jeg innrømme at jeg tror jeg sovnet på sofaen etter tre travle og lange dager på jobb.

Da vi stod opp på torsdag var Amanda fortsatt like dårlig, og etter en vurdering fra kollega Anita, og konferering med øyelege, ble det, i stedet for skoledag og kontordag, tur til Førde og øyelege på Amanda og meg. Amanda ble grundig undersøkt, og konklusjonen ble at det måtte dreie seg om en virusinfeksjon. Behandling med smertestillende øyedråper og kunstig tårevæske hadde i alle fall effekt, og på hjemvei kunne hun gå fra å gå med bind for øynene til å benytte mørke solbriller, et stort fremskritt etter nesten tre dager i stummende mørke.

Fredag var det visst litt lettere vær, skjønt jeg synes å huske at det til tider blåste riktig så kraftig nede på kontoret. Amanda forsøkte seg tilbake på skolen, siste skoledag før høstferie, og det gikk bra med god hjelp fra lærere og elever som ga henne øyedråper når det var behov for det. 

Trond stod noen timer ekstra på jobb for å jobbe inn en fridag, så da koste barna og jeg oss med å se "The Breakfast Club" på blueray, og enkel middag med ferdigstekt kylling (som Rune mente nesten var en kalkun). 

I går tilbrakte jeg det meste av formiddagen til sengs, for å forberede meg til nattevakt på legevakten. Rune lagde suppe av rester til frokost på eget initiativ, og med litt hjelp til krydring fra Amanda, så ble suppa god, den. Trond og Amanda var en tur på åpning av lokalene til Tveita Mat i Tveita, og på veien hjem igjen klarte de å punktere, så da var Trond glad for at jeg var hjemme, og kunne komme og hente dem.

På kvelden rakk vi litt lørdagskos med barna før jeg dro avsted til Knarvik på nattevakt på legevakten.

Og der var jeg da til i dag tidlig, før jeg kjørte hjemover i morgentimene i dag. Vakten var ikke av de verste, jeg fikk slappe av litt mellom slagene, men sovnet liksom ikke helt, så det var en trøtt meg som ankom hjemmet litt over ti i formiddag, hvorpå jeg mer eller mindre stupte til sengs, og sov til langt på dag i dag. 

I kveld har vi vært på øvelse for programmet vi skal ha på jubileumsfesten til Eivindvik Ungdomslag om 3 uker. Og så har Trond skifta dekk på bilen som var punktert, slik at han kommer seg på jobb i morgen. Nå er det snart tid for å finne senga, og glede seg til en litt roligere uke, siden barna har høstferie, og jeg ikke har legevakt. Og det har jo ordnet seg. Amanda er bedre, og uken er overlevd. Jo, det løser seg.