I dag er jeg faktisk ganske fornøyd og litt stolt av meg selv. Så da kan jeg jo blogge litt om det. Som det sies; "selvskryt må en lytte til, for det kommer fra hjertet." Eller noe sånt. Jeg er ikke så veldig god på ordtak, har jeg fått høre fra min kjære mann. Men jeg kan legge gulv. I alle fall når jeg bestemmer meg for at jeg kan. Og det gjorde jeg i dag. Så nå er gulvet på gangen eller biblioteket oppe lagt ferdig, og jeg er rimelig fornøyd og stolt av meg selv for at jeg fikk det til nesten helt alene.
Ut over dagens legging av gulv har vi ellers lagt bak oss en ny fin uke, igjen med mye vær, og med fine hverdager. Jeg har vært en tur på Bømlo på veiledningsgruppe i helga, mens Trond og barna har stelt alene hjemme. Og så har vi avsluttet uka med basar i ungdomshuset her i Eivindvik i dag, med flotte gevinster, gode kaker og godt selskap. Livet i Gulen er godt!
 |
| Trond tok dette bildet i dag - sola lyste opp åsen et øyeblikk, og ga han et glimt av håp midt i regnet. |
"Om lidt blir her stille. Om lidt er det forbi."
Det er ingen stor hemmelighet at jeg er glad i å bake, og å pynte, kaker. Men for tiden har jeg fått meg en utfordrer på det området her hjemme, for Amanda begynner å bli ganske så flink til å bake, hun også. Søndag kveld bakte hun disse sjokoladecupcakene, som skulle være "galakse-cupcakes", i følge den oppskriften hun fulgte på YouTube. Gode ble de, i alle fall, og jeg måtte ta bilde og skryte litt av den flinke jenta vår!
Denne uka har det vært skikkelig kaldt til tider. Jeg tror det var tirsdag morgen at gradestokken viste 3-4 grader da vi kom ut i bilen, og det synes jeg er kaldt nok i september. Jeg hadde jo håp om at den vinteren vi står foran ikke skulle bli like kald som sist vinter, siden vi forbereder oss på en ny vinter i et over 100 år gammelt og trekkfullt hus, men jeg skjønner at jeg skal få angre på at vi ikke har kommet lengre enn vi har i planlegging av nytt hus mange ganger i månedene fremover.
Heldigvis har vi flyttet med oss et ukjent antall pledd og tepper, slik at det i alle fall er mulig å pakke seg inn i pledd og tepper og legge seg på sofaen etter en lang dag på jobb. Det synes Snøball er helt supert - da kan hun lage seg et reir og strekke seg i de merkeligste retninger, slik som hun har gjort i "kroken" hos Maia på dette bildet.
Denne uka har det vært mye på programmet. Onsdagene er vanligvis nokså rolige i vår verden, men denne onsdagen var et tydelig unntak. For alle tre barna hadde fått time til tannlege på ettermiddagen, og så skulle Amanda i bursdagsselskap rett etter skolen, samtidig som hun skulle vært på kulturskoleøvelse, og måtte hentes fra selskapet, og i tillegg så var det kalt inn til foreldremøte i åttende klasse, det første på ungdomsskolen for vår del. Men med litt logistikk og fordeling av oppgavene mellom Trond og meg, så kom vi jammen i mål på et vis med det meste av programmet.
På foreldremøtet fikk vi litt informasjon om hva som ligger til grunn for barnas læreplan, kompetansemålene, og så fikk vi utdelt årshjul med planer for skoleåret. Og så holdt helsesøster Linda et flott og godt innlegg med informasjon og utfordringer til oss foreldrene, blant annet på det som går på skjermtid for barna, og det å sette av tid til barna.
Amanda hadde med seg besøk hjem fra skolen både på mandag og på torsdag denne uka. Torsdag fant de ut at de ville bygge lego, så dermed endte vi på gulvet med leting etter de riktige delene for å lage "Lego Friends Cafe". Jeg var jo litt fornøyd med at jeg faktisk fikk både satt av litt tid til barna, og så lenge de var opptatt med Lego-bygging, så var de ikke på skjerm heller, så dermed kan jeg si at utfordringen fra helsesøster blir tatt til følge her i hus.
Men den flate, røde Lego-delen på 8 x 1, den fant vi aldri. Amanda løste det elegant med å benytte 2 biter med 4 x 1, noe perfeksjonisten i meg grøsser av, men Cafe ble det, i alle fall, så jeg forsøker å undertrykke behovet for å "rette" på det når den biten en vakker dag dukker opp.
Fredag morgen pakket jeg koffert og regntøy i bilen, og kjørte til Bømlo, der vi skulle ha samling med veiledningsgruppa vår i to dager. Jeg kan ikke få fullrost den flotte gjengen som er med i veiledningsgruppa for ALIS-VEST. Både det faglige, den gode diskusjonen, og ikke minst, det sosiale samværet var helt klart verdt fem timer i bilen både til og fra Bømlo.
På kvelden lagde vi Tapas sammen som "team-building", med spennende oppskrifter og mange gode resultater. Eple-chutney var faktisk skikkelig godt, og pip-pip-spyd med peanøttsaus, det skal jeg lage en gang her hjemme også. Kvelden ble avsluttet med quiz, kirurgisk søm av appelsiner og trail-making-test i høyt tempo, før vi spilte spill og koste oss ut i de sene timer.
I går fortsatte vi med veiledning. Gårsdagens temaer var overvekt og spiseforstyrrelser, kanskje to sider av samme sak, eller kanskje ytterpunktene av et spekter av utfordringer, i alle fall relevant for en nybakt allmennpraktiker.
Vi hadde egentlig planlagt fisketur utenfor Bømlo, men i og med vind opp til sterk kuling i styrke ble dette avlyst, og i stedet kom jeg meg derfor tidligere avsted på hjemvei, og kunne overraske mann og barn med at jeg rakk hjem i tide til lørdagens episode av "Skal vi danse".
I dag har jeg lagt gulv. Og så har vi vært på basar på ungdomshuset, der det var mange flotte gevinster, mange gode kaker, og mye godt selskap rundt bordet. Alle vant litt, og Maia var spesielt heldig, hun vant både isbrodder og fiskestang, så nå kan hun satse på isfiske til vinteren. Trond opptrådte litt for å reklamere for jubileumsfesten i slutten av neste måned. En fin ettermiddag ble det, i alle fall.
Og nå er det blitt stille og kveldsro her i hus. En ny uke med hverdager har kommet til en slutt, og en ny uke venter i morgen. Vi må nyte hverdagene som de kommer, og øyeblikkene som vi får midt i hverdagen, det er de minnene vi skal leve på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar