Når jeg ikke kan ordne opp selv
De aller fleste som leser bloggen vår, vet nok fra før at jeg er lege. Det er egentlig ingen hemmelighet, om du går inn på "Helse Norge" og leter etter ny fastlege, for eksempel, så står jeg på lista der. Om du sjekker Gulen kommune sine web-sider, så finner du meg der, under helse, sosial og omsorg. Til og med på legelisten, dog helt ufrivillig, så finner du meg der også. Så det er nokså etablert; jeg er lege, og ikke ikke bare det, jeg er faktisk fast-lege.
Jeg tror at sånne som meg (altså fastleger) har en tendens til å ordne opp selv om vi ikke er i form. Vi synes nok at vi selv er best til å vurdere hva som er galt, og hvordan det skal behandles. Det er jo dette vi driver med hver dag, så det faller oss nokså naturlig. Slik en rørlegger antagelig ordner sitt eget tette toalett i stedet for å ringe en kollega, og en elektriker setter opp den nye lampa si selv. Som oftest går jo det bra, både med rørlegger, elektriker og oss fastleger.
Men en sjelden gang så hender det at vi fastleger trenger hjelp fra en kollega. For eksempel om det er behov for å undersøke et område som en ikke så lett kommer til selv. En føflekk på ryggen, for eksempel, den klarer vi ikke å se samme hvordan vi vrir oss. Rektoskopi, det tror jeg at jeg skal be om hjelp med, om jeg noen gang skulle trenge det. Og selv om jeg har hørt om kvinnelige leger som har tatt celleprøve fra livmorhalsen på seg selv, så tenker jeg at da er en i overkant akrobatisk, og i alle fall ikke bygd som meg.
Så da jeg, langt på overtid, og i et øyeblikks klarhet innså at jeg burde fått undersøkt områder som jeg altså ikke klarer å undersøke selv, så endte jeg denne uken opp som pasient. Nå tenker man kanskje at leger jo må vite hvordan det er å være pasient, og er eksperter på det, vi som ser så mange pasienter. Men tro meg, vi sitter like stressa på venterommet og lurer på om den legen vi skal til kanskje var ute og ropte oss opp mens vi sprang på do. Selv om vi var tilbake på venterommet i god tid før avtaletidspunktet. Og vi lurer på hvor lenge en skal vente når klokka går forbi det tidspunktet før vi spør noen om vi har blitt glemt. Og vi sitter ytterst på stolen hver gang en lege kommer ut, og roper opp noen andre sitt navn, gjerne den som sist kom inn på venterommet.
Når vi så "endelig" er inne på kontoret til legen (ikke mer forsinket enn hva en egentlig tenker er helt innenfor i egen praksis), så tror jeg at samtalen foregår litt annerledes. Vi snakker jo samme "språk". Det gjør at en ikke trenger å lete fram de riktige ordene på norsk for å forklare hva en tenker og tror. Og det gjør at en blir tatt på alvor, selv om jeg håper det gjelder for alle pasientene, da. Jeg innbiller meg også at det går litt fortere, siden vi vet hva vi vil ha svar på. Og siden vi vet hvor greit det er å ha en konsultasjon der vi får tatt oss litt inn tidsmessig, så vil vi i alle fall ikke være den pasienten som bruker mer enn vår tilmålte tid.
Denne gangen så alt greit ut, det gjør jo også at det går helt fint å komme seg fort ut igjen fra kontoret. Da går det greit å være pasient for en kort stund. Og neste gang jeg er fem minutter for sen og roper opp navnet på den som kom sist inn på venterommet, så vit da, i alle fall, at jeg vet hvordan du har det.
💙
Mandag 6. februar 2023
Uken startet med nordlys over store deler av Norge. Og så kunne en se Venus, tror jeg.
Tirsdag 7. februar 2023
Det har virkelig vært noen flotte vinter/vårdager der ute denne uka. Tirsdag var en sånn dag.
Onsdag 8. februar 2023
Onsdag er visittdag på sjukeheimen. Da er jeg tilsynslege i tillegg til fastlege.
Torsdag 9. februar 2023
Torsdag var jeg først pasient. Siden var jeg fastlege. Og til slutt var jeg legevaktslege.
Fredag 10. februar 2023
Etter en lang dag på beina torsdag ble det leggkramper natt til fredag. Ull hjelper, men det klør!
Lørdag 11. februar 2023
Snøball og hennes "senge"-valg. Mens jeg syr på spisestua, ligger hun i sokkebagen.
Søndag 12. februar 2023
Søndag er oppbruddsdag. Maia dro tilbake til Balestrand etter en helg som føltes kort.
💙
På nattbordet akkurat nå: Tupperware-flaska mi
Siden det har blitt sene kvelder med sying den siste uka, så har det blitt dårlig med lesing, og dermed ikke noen nye bøker å fortelle om riktig enda. Så da blir det noe annet jeg har på nattbordet mitt jeg kan fortelle om denne uka: vannflaska mi fra Tupperware.
Vi har to versjoner av denne flaska, en stor en, som er grei når en skal ha drikke til flere, og så to slike søte små, som jeg har den ene av på nattbordet mitt. Om jeg våkner på natta og er kjempetørr i munnen, så er det veldig greit å ha vann stående klart - og med tett skrukork, så fungerer denne mye bedre enn et glass, som jeg garantert hadde klart å dytte ned eller velte.
👍👍👍👍👍👍
💙
På tv-skjermen denne uka: Abbott Elementary
Denne serien har jentene og jeg funnet på Disney plus.
En "mockumetary" om livet til lærerne på en barneskole i Philadelphia. Vi har kost oss med denne, og snart sett 2 sesonger. En god serie som på en humoristisk måte viser hvordan skolesystemet i USA kan fungere på sitt verste, men likevel med sine fine sider.
En blir ganske glad i figurene, de er quirky og morsomme, kjærlige og varme. Vi tror de fleste kan finne noen å relatere til, og uansett så er det mange morsomme situasjoner som oppstår, som når bytte av juice-boks-størrelse skaper toalettforviklinger i flere etasjer.
👍👍👍👍👍
💙
På spill-fronten denne uka: Jentekveld
Dette spillet kjøpte Amanda og jeg på en tur til Balestrand og Sogndal i fjor. Det passer nok best for litt større "jenter", men med litt "tilpassing", så har vi hatt det gøy med dette.
Vi ønsker oss jo litt å kunne spille dette sammen med en skikkelig jentegjeng, Amanda og jeg, da vi tror dette spille kanskje er ekstra morsomt om en spiller sammen med flere. Så om tante Åse og Zara og kanskje noen flere tar turen til Eivindvik på påskeferie, så er det ikke utenkelig at vi finner dette frem en kveld.
👍👍👍👍
💙
På test-bordet denne uka: Litago med brownie og salt karamell
Da jeg fant disse i Bergen på torsdag etter legebesøk, så ble det kjøpt inn 5 bokser til smakstesting med en gang. Ikke det sunneste, men til en lørdagsfrokost så må det vel være innafor? Det er angitt at den er uten tilsatt sukker, men søtt var det, så noe sukker er det nok i den. Men melk er jo ganske søtt i seg selv? Jeg har latt meg fortelle at en boks Litago inneholder 32 sukkerbiter, men jeg aner ikke om det er tilfelle her.
Uansett. Brownie-sjokolademelk med smak av salt karamell var godt, det. Amanda synes den smakte litt feil. Jeg likte den godt. Trond har ikke smakt sin enda, og Maia og Rune har sovna før jeg fikk spurt dem. Men de boksene som ble åpnet på lørdag ble i alle fall tømt.
👍👍👍👍
💙
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar