My dad, now here is a man.
To me he is everything strong; no he can't do wrong, my dad.
My dad, now he understands when I bring him troubles to share;
Oh, he's always there, my dad.
When I was small I felt ten feet tall.
When I walked by his side
And ev'ry one would say, "that's his son",
and my heart would burst with pride.
My dad, oh, I love him so,
And I only hope that some day my own son will say,
"My dad, now here is a man."
Noen ganger trenger man ikke å lete lenge for å finne verdens beste far.
Denne uka kom vinteren til Vestlandet. Mandag morgen våknet vi til kuldegrader, vinteren var her, og det var ingen tvil om det. Og utover uka har det vært vinterstemning og vintervær, med mørkere dager og kalde netter.
I dag har vi feiret farsdagen her i huset - fra frokost på senga for pappa til kakebaking, -pynting og -spising på slutten av dagen. Det har vært pappas dag i dag, selv om han måtte lage middagen, da, litt innsats kan han vel gjøre selv om det er farsdag?
Men uka startet altså med kuldegrader og behov for å ta det forsiktig på veiene. Trond ringte meg tidlig på morgenen for å fortelle at det var glatt, så da var det bare å ta det med ro. Så etter jobb var Tronds arbeidsoppgave klar - å få på vinterdekkene på hans bil.
Jeg hadde lovet Amanda at vi skulle forsøke å farge håret hennes lilla i tuppene på mandag, så da var det bare å kaste seg ut i det. Men fargen fungerte dårlig på hennes mellomblonde hår, og resultatet ble at det eneste en kunne se av farge i håret hennes var et lite grønnlig skjær. Men vi får forsøke igjen senere med en annen lillafarge.
Tirsdag ettermiddag hadde Trond agendaen klar, blant annet var det ønske om at vi fikk malt det første strøket på gulvet på gjesterommet. Så dermed ble det maling av gulv. Andre strøk kom på onsdags ettermiddag, men jammen må vi nok ha et strøk eller to til før gulvet er ferdig malt.
Onsdag ettermiddag skiftet Trond så til vinterdekk på min bil, og begge bilene er klare og skodd for vinterføre. Det var greit å vite at det er gjort for i år, særlig siden jeg skulle på legevakten på Knarvik på torsdag kveld.
Torsdag morgen vekte Trond meg igjen tidlig. Denne gangen for å fortelle at det hadde gått ras ved Dalsøyra i vinterværet, og at han derfor kom hjem igjen for å bytte bil, siden han måtte kjøre en lengre omvei for å komme seg på jobb.
Jeg skulle på nattevakt på legevakten, så jeg skulle forsøke å få sove litt på ettermiddagen, men det ble lite søvn med mye forstyrrelser, så til slutt ga jeg meg på tap, og stod opp igjen. Dermed ble det en noe trøtt meg som stilte på vakt, men det gikk jammen bra likevel, selv om jeg var helt i ørska da alarmen gikk i femtiden og jeg skulle svare AMK på nødnettradioen.
Fredag hadde jeg fri, og forsøkte å sove etter nattevakten på dagen, vel og merke ble jeg vekt et par ganger av at mobilen ringte før jeg fikk satt den på lydløs, men ellers så ble det i alle fall et par timers søvn da. Trond hadde fortsatt lang kjørevei til og fra jobb, siden veien på Dalsøyra fortsatt er stengt, og passerte denne vinterdoningen på vei til og fra jobb.
Svigermor kom på besøk mens jeg lå og sov, hun hadde startet tidlig fra Sokndal, og var her allerede rundt klokken ett. Og litt utpå dagen så våknet jeg da til liv, jeg også.
Dermed ble det fort lørdag, det er rart hvordan en legevaktsnatt påvirker uken, dagene forsvinner fort når en er våken på natten. Lørdagen brukte Trond til å hente ny-reparert skaphenger i Lavik. Her hjemme fikk vi besøk av bestemor/mamma, og Runar og tre av barna hans, til stor glede for store og små. Siden de er vant til grøt på lørdag, så ble det lørdagsgrøt på oss alle, og så koste vi oss masse sammen med dem til langt utpå kvelden, før de kjørte hjem til Arna og Bergen.
I dag startet dagen min med at Amanda kom inn på rommet vårt, og lurte på hvor pappa var. Han hadde stått opp for å lufte Snøball, men Amanda sendte ham rett til sengs, for hun skulle ordne opp. Det ble frokost, kort og gaver på Trond på senga etter litt venting der, noe han sikkert ikke hadde noe imot, for det er jo deilig å slappe av i senga litt ekstra på en søndag.
I kveld har vi vært på ny korøvelse, og så har vi spist marsipankake som Amanda og jeg har mekka sammen. Nå har alle unntatt meg og Trond funnet sengene sine, og snart følger vel vi etter, vi også. Og siden vi nå står foran en uke med fødselsdag i familien, så blir det nok mer kake på oss denne uka også, er jeg redd. Men, men, det er viktig å feire de anledninger som byr seg, tenker nå jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar