Uke 49 2016 - Jeg kan være positiv også, i alle fall når det snart er jul!

Ja, så var det jammen søndag igjen, og en ny adventsuke er over. Jeg har blogget meg gjennom også denne uka, med daglige innlegg i adventsbloggen, så det meste av familiens krumspring er gjennomgått og dekket der. Da må jeg finne noe annet å blogge om her i "søndagsbloggen" min, og det er jo egentlig ganske greit, så lenge jeg finner på noe annet jeg vil skrive om her.

Hans Inge Fagervik i Sokndal kirke denne uka.

Nå er jo hverdagen for tiden ganske så gjennomsyret av at vi er midt i adventstiden, med alt som hører med der, så det er jo nærliggende å skrive om det. Nå tror jeg kanskje at jeg klarte å lire av meg all min frustrasjon rundt det emnet sist søndag, så i dag kunne jeg jo forsøke å være litt mer positiv her i verden, skjønt, jeg er ikke så skrekkelig god på å være positiv for tiden. Noe de som kjenner meg best kanskje har fått merke mest.

Trond er jo absolutt den som er meg nærmest, kanskje sammen med mamma, så det er nok dem to det har gått mest ut over, kanskje på to forskjellige måter. Mamma og jeg har i alle de årene jeg har vært i jobb (og det begynner å bli noen år nå, for jeg er ikke akkurat ung lengre) hatt en vane med at jeg ringer henne fra bilen på veien hjem. Og da er det jo ofte slik, da, at hun får lastet over på seg all min frustrasjon akkurat der og da, for det er da vel slikt mammaer er til for? Det er godt å ha noen å "ventilere" til, når ting ikke har gått slik en tenkte eller håpte, og så er det noe med at en kan legge det litt bort, når en har fått satt ord på det som var frustrerende.

Trond, stakkars, han går det mer ut over. Han er en skrekkelig snill og tålmodig mann, og jeg er veldig klar over hvor heldig jeg er, som får lov til å være gift med han. Men av og til så får han nok vite akkurat hva jeg synes om at han ikke har gjort noe annet enn å sitte i godstolen og kikke på mobil eller fjernsyn, om han er hjemme en dag (sånn er det med de som jobber skift, de er av og til hjemme helt alene, med masse tid til å få orden på hus og hjem.) Og når jeg i det siste har vært noe negativt innstilt til det meste, så hjelper det ikke i det hele tatt.

Julestemning hos Geir Arne og Den Brune Bie i julebyen.

Nei, nå er jeg jo ikke i nærheten av å være positiv engang. Jeg prøver igjen. Det er nemlig littegrann lettere å være positiv akkurat for tiden, for det er så mye å glede seg over disse dagene nå fremover mot jul. Jeg er nemlig veldig glad i jul og adventstiden. Nei, jeg er faktisk ekstremt glad i jul og adventstiden. Dette er, i mine øyne, den beste tiden som finnes, med all forventning og glede som den bringer. Det gjør at jeg driver på og turer frem med alt mulig rart som en kunne forbinde med adventstiden i noen grad, og at det nok kan fremstå som en smule ekstremistisk i andres øyne.

Min ekstremisme er grunnen til at vi har sånn omtrent 17 adventskalendere her i hus, at vi har juletrærne fremme fra sånn omtrent 1. desember og til et godt stykke ut i januar (og, nei, jeg blir altså ikke lei av det juletreet), at vi sender og gir bort gaver og julekort til en hel masse mennesker, at det helst er julelys i alle vinduer og rom her i huset, og at det bugner av julepynt, juleaktiviteter og julemoro i familien vår. Mange synes nok at jeg er sprø som holder på sånn, og jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg order og gidder, men svaret mitt er så enkelt som dette: Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke syntes det er skrekkelig gøy!

For meg (og mine) så er denne tiden noe av det mest magiske som skjer i løpet av et år. Slik var det da jeg var liten selv, og slik ønsker jeg at barna mine skal huske at det var når de en dag blir voksne. Og slik håper jeg at eventuelle barnebarn skal oppleve at det er, når så langt lir. Jeg tror at litt magi i hverdagen, det gjør oss bare godt, det å tro at ting som egentlig ikke er mulig (når en ser på fysikk og kjemi og sånne vitenskaplige ting), faktisk kan skje likevel, det tror jeg vi bare har godt av. I alle fall når det er julemagi det er snakk om. Er det ikke bare flott at vi kan tillate oss å tro litt på julenissen, og på at verden kan være et sted hvor en rødkledd mann med skjegg kan reise rundt hele jorden og dele ut gaver til store og små? Jo, det mener jeg absolutt!

Så, når jeg i løpet av høsten nok har vært mer negativ enn det som er sunt (og det skyldes nok ikke bare alle de hersens ettermiddagsukene til Trond), så håper jeg at julens magi kan være med å gjøre tiden fremover, også inn i det nye året, litt lysere og gladere for min egen del. Og det skader helt sikkert ikke at sola snart "snur", slik at vi igjen kan se frem mot sommer og lysere dager (på så mange vis!)