Uke 50 2016 - Litt magi i hverdagen er ikke feil!

Søndag i uke nummer 50 i året 2016. Det vil si at jeg begynner på mitt femtiende innlegg i denne bloggen, og det er ganske nøyaktig 2 innlegg igjen (og 2 uker igjen) til nyttår, da jeg har klart årets nyttårsforsett om et ukentlig innlegg i bloggen min. Jeg skal innrømme at jeg er litt fornøyd med at det ser ut til at jeg kan klare dette. Men la oss ikke ta feiringen på forskudd!

For tenk om jeg feirer stort i dag, og så glemmer jeg kanskje å blogge neste søndag (som vel egentlig er den siste i år, siden søndagen etter jo er første januar, når jeg tenker meg om), og dermed ødelegger hele forsettet - etter at jeg har feiret at jeg har klart det?!? Det må bare ikke skje. Så vi sparer feiringen til neste uke. I hvertfall!

Ja, hva skjer i livet mitt for tiden, da? Jo, det rusler jo og går med litt juleforberedelser, om du ikke visste det. Jeg blogger jo hver dag i adventsbloggen om alt det som skjer hos oss, og med de fire nissene som vi har på besøk for tiden. "Du lager deg arbeid", sier mamma til meg. "Jeg forstår ikke hvordan du orker", sier andre til meg. Jo, det er jo litt "arbeid" med alt en finner på, men du, så kjedelig det hadde vært om en aldri fant på noe da! Og så lenge vi har det gøy med det, så er det ikke et "ork", det er moro!

Vel, jeg har jo skrevet mye i adventsbloggen, så det er vel kanskje ikke nødvendig å gjenta meg selv. Men jeg har lyst til å fortelle litt mer om dagens tur til butikken med min kjære sønn, Rune. For en god stund siden (faktisk over ett år siden) fikk han nemlig sitt aller første bankkort. Rune kaller det kreditt-kort, men det er det jo ikke, det er et bank-kort. I alle fall. Kortet ble forlagt (av oss, ikke av Rune) før gutten egentlig fikk det, men i dag dukket det opp da jeg lette etter noe helt annet.

Når jeg først er inne på det der med ting som forsvinner, må jeg bare fort innom lysene vi kjøpte til å henge i flaggstangen for et godt år siden. I fjor kom de nemlig ikke opp, for da var snora i flaggstanga ødelagt. Jeg kjørte lenge rundt med dem i bagasjerommet, og jeg er ganske sikker på at vi bar det inn i kjelleren en gang i vår, men nå finner vi altså ikke de lysene. Men det var altså en digresjon.

I alle fall. Både kort og kode var plutselig på plass, og siden det var søndagsåpen butikk i dag, og Rune og jeg var alene hjemme, og jeg likevel måtte på butikken, så passet det bra for lillemann å øve seg litt. Vi avtalte på forhånd at han skulle få kjøpe seg et blad, og så en snopeting, enda det ikke var lørdag i dag, og så skulle jeg betale han tilbake det han brukte, så han ikke brukte opp bursdagspengene sine.

Rune ville helst gått i kassen med en gang og kjøpt det han ville ha, men han holdt ut, og handlet sammen med meg gjennom butikken helt til vi nærmet oss kassen. "Nå er det min tur til å handle", sa han, og fant seg en pakke "Hubba-bubba", som han ville ha. Jeg minnet han på at han skulle ha et blad også, og etter at jeg hadde forklart han at han skulle få igjen penger, så fant han seg et blad også.

På forhånd hadde vi snakket om at koden skulle være hemmelig, og at han ikke måtte fortelle den til noen, men når gutten hadde fått kortet riktig vei inn i kortleseren, så kom de første to tallene høyt, før jeg minnet han på at det var hemmelig. Men jenta i kassa lovet at hun ikke skulle fortelle det til noen, så jeg tror det skal gå bra. Og gutten klarte seg godt, og var stolt som en hane over å ha handlet med sitt eget "kredittkort" for første gang.

Vel ute i bilen, så fant jeg fram mobilen og logget meg inn i nettbanken, og viste Rune hvor mye penger det var på kontoen hans, og så hvordan jeg overførte penger fra min konto til hans, og at det dermed var like mye penger på kontoen som før. "Det er jo magi", mente Rune, akkurat som i Harry Potter. "Du bare trykker på mobilen din, og så er det plutselig mer penger i kortet mitt". Rune var storimponert over alt som går an, selv om han nok ikke helt forstår hvordan det her fungerer.

Magiske blomster - de var hvite, nå er de blå... :-)

Og det er jo nettopp det jeg synes er så fantastisk bra - at barna våre opplever at verden vi lever i, er full av magi. Og kanskje er det nettopp det som vi håper å oppnå med adventsaktivitetene våre - at julens magi skal vare enda litt lengre, både for barna våre, men også i våre egne liv. For verden blir bare et enda bedre sted å være, når den krydres med litt magi i hverdagen!

Og kanskje de lysene til flaggstangen også dukker opp en dag, på magisk vis, skal du se.