Når alarmen går, så springer vi jo.
Da jeg skulle finne frem bilder fra denne uka, så fant jeg ut at jeg stort sett hadde tatt bilder mens jeg var på jobb. Så da fikk jo ukens blogg kanskje bli litt om jobben, da, siden det ikke var så mye annet som uka mi hadde bestått av. Det er for så vidt kanskje ikke så rart. Denne uka har jeg vært på jobb i sånn omtrent 54 timer. Da er det ikke så mye tid til annet.
Jeg har sikkert skrevet det i bloggen før, og i alle fall sagt det mange ganger; jeg er veldig glad i jobben min. Jeg har så mange ganger sagt og tenkt at det er jammen bra jeg endte som lege, og ikke som arkitekt, som jeg tenkte da jeg var ferdig på ungdomsskolen. For etter å ha forsøkt å tegne nytt hus i noen år for ikke så alt for lenge siden, så innså jeg at arkitektur kanskje ikke ligger for meg. Det hadde aldri blitt hus uten all hjelp (og fantastisk jobb) vi fikk fra Midtun Byggeservice, for å si det sånn.
Men, ja, jeg er veldig glad i jobben min. Jeg er det. Men det kan være litt vanskelig å se det når jeg litt utpå ettermiddagen fredag etter en uke med litt lengre dager enn jeg teoretisk sett skulle hatt, kjenner at jeg er litt lei meg fordi jeg vet at jeg skal på legevakten så godt som hele lørdagen. Akkurat da tenker jeg at arkitekten antagelig kan gå hjem og nyte helga med familien. For det er jo stort sett ingen som dør, liksom, om arkitekten tar helg.
Det er greit. Noen må jo ha vakt, jeg vet jo det, og siden jeg har valgt å bli fastlege i en tid der fastleger er en sjelden vare, så skjønner jeg at det av og til også må være meg som har vakt. Selv om uka alt har bestått av over 40 timer, og selv om jeg aller helst skulle hatt fri og vært med familien. Jeg skjønner det. Og jeg synes det kan være befriende å være på legevakten. Det er bare det at den jobben som oftest kommer litt på toppen av en overfylt arbeidsuke. Og da blir det sånn litt mindre lystbetont.
Men når alarmen går, så springer vi jo. Eller, jeg skynder meg i alle fall nedover gangen. Mens jeg prøver å svare AMK på nødnettradioen, som jeg enda ikke helt mestrer, siden jeg bruker den litt for sjelden (det er ikke så ofte det er rød respons i Gulen). Og de som trenger hjelp, de får hjelp. Det kan faktisk tenkes at noen som kanskje egentlig ikke trenger hjelp, får hjelp, de også. Og når jeg bare får til å svare på den nødnettradioen, så får AMK svar, de også.
💙
Mandag 30. januar 2023
Forsøkte å være positiv til ukestart. Og fikk unna en del papirarbeid på jobb. God følelse.
Tirsdag 31. januar 2023
Det blir fortsatt litt drodling mens jeg sitter i møter på Teams. Men jeg følger med, altså. Jeg gjør det!
Onsdag 1. februar 2023
Det er luksus å jobbe så nærme hjemme at jeg ser hjem. Men av og til lengter jeg likevel.
Torsdag 2. februar 2023
Så denne da jeg henta Rune på kulturskolen. Trodde en liten stund det var en værhane.
Fredag 3. februar 2023
Det var tilbud på Stratos på Spar. Kombiner det med en god porsjon selvmedlidenhet.
Lørdag 4. februar 2023
Lørdagen tilbrakte jeg i Knarvik på legevakten. Hjemme så de Melodi Grand Prix.
Søndag 5. februar 2023
Arne og Olai dro tilbake til Bergen. Maia dro tilbake til Balestrand. Februar er her.
💙
På nattbordet akkurat nå: Over Horisonten (fortsatt)
Jeg holder fortsatt på med "Over Horisonten". Og jeg er gått tom for andre bøker på nattbordet også, det ligger kanskje et Donald kryss der, men det er for det meste denne jeg holder på med. Så da dukker den opp igjen.
Jeg er omtrent halvveis nå, og historien begynner å fange litt mer, men jeg er fortsatt litt usikker på denne. Kapitlene er noe lange, og som den matematikeren jeg er, så er det vanskelig å legge fra seg boka midt i et kapittel, så da må jeg vite at jeg har tid til å lese ferdig et langt kapittel om jeg begynner å lese.
Men det er en spennende historie, som er satt i et historisk perspektiv, og angivelig basert på sanne hendelser. Og det begynner som sagt å ta seg opp, så jeg mistenker at siste halvdel av boka kan bli lest ferdig litt fortere enn de fire-fem ukene jeg ser ut til å bruke på denne.
👍👍👍👍
💙
På tv-skjermen denne uka: Tid for Hjem
Dette er min og Trond sin favoritt. Så den ser vi på kjøkkenet når vi er alene en sjelden gang.
Det har kommet ut at dette er siste sesongen med Tid for Hjem. Det er vi i alle fall skikkelig lei oss for. For dette programmet har vi alltid kost oss med, det har gitt ideer og inspirasjon, og ikke minst - rett som det er vist oss hvordan vi i alle fall IKKE skal ha det hos oss.
Vi har stort sett fått med oss alle episoder gjennom noe sånt som 22 sesonger, og kost oss med alle som en, enten vi har likt resultatet eller ei. Anbefales. Og det kan godt tenkes vi må ta en runde og se alt opp igjen når det neste vinter ikke er ny sesong med Tid for Hjem å kose seg med.
👍👍👍👍👍👍
💙
På spill-fronten denne uka: Solo
På jakt etter et alternativ til UNO Junior fant vi dette kortspillet denne uka. Solo er vel det vi kan kalle en videreutvikling, eller litt annen versjon, av UNO, der det i tillegg til "snu veien" (som vi jo savna) og "trekk fire og vri", også er to andre kort - et som gir deg lov til å bytte kort med noen, og et som gjør at alle må bytte kort med hverandre. I tillegg er det en regel om at en kan "hoppe inn" om en har akkurat det samme kortet som er øverst i kastebunken på hånd. Om en er rask nok.
Vi har spilt flere runder, og til og med en runde sammen med Maia på videolink fra Balestrand. Og det falt i smak, dette, så kanskje vi kan spille mer Solo i påvente av at Runar, eller noen andre, kjøper UNO til oss til jul eller bursdager i løpet av året.
👍👍👍👍👍
💙
På test-bordet denne uka: Twix Salted Caramel
Denne fant jeg på Kiwi på vei hjem på lørdag etter legevakt. Amanda, Rune, Trond og jeg delte den opp, og alle fire like den. Jeg og Amanda syntes den smakte som Twix med litt saltsmak, Trond sa den smakte karamell og salt, som vel er målet, og Rune lette etter mer, så det må tyde på at han også likte den godt.
Var den bedre enn vanlig Twix? Kanskje? Saltsmaken sammen med det søte fungerer i alle fall. Kan absolutt spise mer av denne.
👍👍👍👍👍
💙
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar