Uke 23 2017 - Pakke, pakke, pakke

Å pakke det er kjempegøy

Her er pakker på benker, bord og krakker

Og på hver en liten ledig flekk

Pakke pakke pakke pakke

Pakke pakke pakke pakke

Pakk - nå må vi pakke!

Pakk pakk

Si takk og si ja, og bli med oss å pakk!

Etter 12 år i kattesand var brudebuketten et noe trist syn. Den blir ikke med på flyttelasset.

Ingen vet hvor mye de eier, før de skal flytte.

Nå er vi igang! Sakte, men sikkert, så er vi endelig i gang med å rydde og pakke ned hjemmet vårt for å flytte. Jeg tror i alle fall at det er det vi holder på med. Av og til så er jeg litt usikker på om vi bare roter til huset enda mer, men så er vi plutselig ferdig med et rom, og så ser jeg at vi faktisk er et skritt nærmere å være klare for flytting.

Det som er deilig med prosessen, er at vi er fint nødt til å gå gjennom og vurdere hva vi skal ta med oss videre på ferden, og hva vi ikke har tenkt å ta med oss videre. Mye kastes, en god del gis bort, og noe får vi faktisk solgt til noen som har mer glede av det enn vi har. Men jeg skal innrømme at jeg gleder meg stort til å være ferdig med denne prosessen. 

Mandag var andre pinsedag, og dermed kunne vi bruke "hele" dagen på pakking og rydding. Det meste av fritiden til Trond og meg denne uka har altså gått med til å rydde, pakke, kaste og sortere alt som har vært stuet inn i tre-fire av rommene i kjelleren. Vi har fortsatt der vi begynte sist helg, og selv om det tar tid, så er det deilig å vite at vi snart har kommet gjennom disse rommene. 

Det som pakkes i "pakke-esker", og dermed skal være med på flyttelasset, merkes med innhold, rom det skal til, en "B" for behold (jeg innser at dette kanskje er litt unødvendig, for er det i pakke-eske, så skal det nødvendigvis være med), og så et tall fra 1 til 7 som står for prioritering. Det som får prioritet "1" skal med på første lasset, det som får prioritet "7" tar vi med om vi får plass, eventuelt så hentes det på et senere tidspunkt (og det er, så langt, det aller meste).

Tirsdag var jeg tilbake på jobb etter langhelg. Jeg har blitt flinkere til å få i meg drikke etter at jeg fikk låne denne muggen, som fylles med isvann på morgenen, noe som var på høy tid, for jeg har i mange år ikke akkurat vært flink til å få i meg stort annet enn kaffe på jobb.

Tirsdag ettermiddag ble igjen tilbrakt i pakkeverdenen. Vi skulle vært på foreldremøte i andre klasse, men det ble avlyst pga. sykdom, noe vi egentlig kunne leve godt med. Siden det var tirsdag, og miljøstasjonen var åpen, fikk Trond kjørt bort og kastet det første lasset med ting som ikke skal være med videre, og som ikke er noe å ta vare på for andre heller. Det blir nok endel av disse.

Onsdag ettermiddag fortsatte vi i kjelleren. Jeg hadde plukket ned en motorsag og lagt på gulvet, for så å tråkke over den med noe annet, og deretter tråkke tilbake. Og dermed traff jeg motorsagkjedet med tåa mi, noe som medførte litt blod og litt smerter. Vel, vel, det kunne gått verre, så jeg syntes bare littegrann synd på meg selv. Og så lærte jeg at sandaler nok ikke akkurat fungerer som vernesko.

Torsdag var det tid for årets sommeravslutning for andre klasse, dit dro Trond og Rune, mens Maia var i fødselsdagsfeiring hos en venninne, Amanda på besøk hos en annen venninne, og jeg var på styremøte i skolekorpset. Rune fikk en flott fotball fra klassen, der alle hadde skrevet navnene sine på til minne. Det var stas for gutten. 

Fredag var barna og jeg på kino og så "Kaptein Supertruse"-filmen, som hadde premiere på fredag. Rune og jeg har kost oss med å lese i disse bøkene, selv om vi ikke har lest alle enda, så kjenner han godt universet, og koste seg ordentlig med filmen. Og filmen var bra, den, selv om den kanskje passer bedre for barn enn for voksne.

På hjemmebane fortsatte vi, ikke helt overraskende, å pakke. Etter at vi har holdt på med det rommet som Tronds far en gang i tiden hadde som verkstedsrom har jeg innsett at min kjære mann har utrolig mye verktøy som han rett og slett aldri bruker eller har brukt. 

Trond har hatt jobbehelg, i følge ham selv den siste på en stund, og dermed har jeg vært alene med barna i helga. Jeg og Maia har forsøkt å fortsette på ryddejobben, det burde være god mulighet for det med fridager, men jeg merker at jeg jobber best når Trond er med, ja. Verkstedet ble i alle fall ferdig pakket og ryddet i går, og kan nå benyttes til å sette inn alt vi pakker ned fra andre rom.

Innimellom pakking må vi jo ha mat, og litt kos, sammen med barna. I går ble det sjokoladefondue til lørdagskos, midt i blinken for barna, som er så glade i frukt og bær som de er. 

Og så var vi kommet til søndag. Jeg har, ikke helt overraskende, fortsatt med å rydde i kjelleren, selv om det skal innrømmes at jeg burde fått gjort mer, det går treigt med meg når jeg skal jobbe alene. Innimellom pakking har jeg laget ovnsstekt laks til middag, med agurksalat og hele pakka, og levert middag til Trond på jobb, som har hatt 12-timers skift i dag.

Om Trond har mye verktøy, så har jeg tilsvarende mye stoff og sysaker. Så langt har jeg ryddet og pakket 4 store esker med stoff, og det er bare begynnelsen. Det går med andre ord på frem med pakkingen vår nå, selv om vi enda har mye, mye, igjen før vi kan si vi er klare for flytting. Om vi kommer i mål, det vet jeg ikke, men av erfaring kan jeg i alle fall si dette: jeg jobber best under press, så desto nærmere vi kommer flyttedato, desto bedre går det nok. 

For flytte, det skal vi, uansett hvor langt vi kommer med pakkingen, og når vi kommer så langt, så har vi kanskje innsett hvor utrolig mye vi eier og har.