Uke 15 2016 - Hverdag, men ikke helt

Nei, da var det søndag igjen, da, og uke nummer 15 er på hell. Så da er det jo tid for årets femtende blogginnlegg fra meg. Jeg begynner å bli redd for at blogg-innleggene mine er i ferd med å komme inn i et kjedelig mønster der jeg bare ramser opp hva som har skjedd den siste uka, men så er det jo egentlig bare slik jeg kan "å blogge", da, så det blir jo ikke så veldig mye mer revolusjonerende enn dette for min del. Men samtidig så har jeg vel ikke hatt noe stort mål om å bli berømt på grunn av bloggingen min, heller, da!

Fotballtrening for Rune - en del av "hverdagen"..

Så, uke 15, hva har så den bydd på for min del? Jo, det har jo vært en uke i "hverdagstralten", men samtidig, så blir jo aldri ukene helt slik en ser for seg at de skal være. Så da kan vi jo skrive om det som har "skjært seg", eller ikke blitt helt slik jeg tenkte. For det er jo gjerne slike ting som skaper de gode historiene, har jeg erfart.

Etter å ha avsluttet sist uke med sykdom og fravær fra jobb, så var det planen min å være på jobb 5 av 5 dager denne uka, men slik ble det ikke. For etter å ha vært helt god i magen på lørdag og søndag, så startet jeg mandag med å ikke være helt god i magen. Men jeg satset på at det var en engangs-hendelse, og gikk på jobb. Det ble en interessant dag på jobb, med løpeturer til toalettet sånn i alle passelige pauser, og litt utpå dagen innså jeg at det å være på jobb kanskje ikke akkurat var det lureste, så jeg kastet inn håndkle og reiste hjem. For å være "etter boka", og ikke minst, for å være sikker på at dette nå var over, så holdt jeg meg hjemme på tirsdag, og arbeidet hjemmefra i stedet. Så dermed ble det en noe haltende start på uka for min del. Men magen roet seg mandag ettermiddag, og har holdt seg sånn omtrent i orden resten av uka, så nå blir målet for uke 16 (igjen) å være på jobb 5 av 5 dager.

Tirsdag fylte min lillebror, Runar, år, og det ble hilsen både på MMS, Facebook, Snapchat, og en koselig telefonsamtale. Det er mange muligheter for bursdagshilsener i vår tekniske verden. Apropos det, Amanda hadde i lekse å tenke på hva en i framtiden vil kalle vår tidsalder. Jeg foreslo data-alderen, men Amanda mente det ville bli "teknikk-alderen". (Og Trond sier at naboen Tron kaller den for "Zappe-alderen".) Vel, den som lever får kanskje se?

Onsdag var det årsmøte i amatørteateret, og med det, tid for at vi skulle få se årets revy som "tilskuere", på stor skjerm med riktig så profesjonell filming og klipping. Det er en situasjon som igjen medfører skrekkblandet fryd, det er alltid litt skummelt å skulle se seg selv på scenen, men samtidig, så er det jo kjempegøy å se resultatet, for en klarer jo ikke helt å få med seg alle små poeng når en stresser så smått bak scenen med klesskift, sminke, og å være på riktig sted til en hver tid. Og, om jeg skal si det selv, og ja, jeg vet at jeg er fullstendig inhabil, men jeg synes nå likevel at resultatet ble riktig bra i år!

Zara satt barnevakt. Hun har ikke fått betalt, det må jeg huske! Rart å se henne i full russe-mundur, det går liksom opp for meg hvor stor hun har blitt! Ungene synes som alltid det er stas når hun sitter barnevakt, og denne gangen ble det litt ekstra gøy, siden hun hadde med seg russekort! Hurra!

Torsdag grillet vi til middag, det vil si, Trond grillet, for Rune hadde spurt om vi snart kunne "spise ute", siden været har vært ok denne uka. Barna var inne og ventet, og så gikk de ut når maten var klar, og satte seg i bagasjerommet på bilen og spiste maten der. Trond og jeg begynte å planlegge å rydde litt i hagen, men det har blitt med planen med oss så langt. (Ingen stor overraskelse der). Men Trond skal ha poeng for at han har forsøkt å få orden på ryddesaga, som skar seg en gang i fjor.

Trond har hatt jobbehelg, så dermed har jeg og barna vært "alene" hjemme. Jeg og jentene har ryddet og vasket på kjøkkenet, så der ser det nokså bra ut til en forandring. Min strategi med å angi antall timer jentene må legge ned for å få ting de ønsker seg (vanligvis medlemskap på diverse nettsteder for barn), den fungerer fortsatt. Og det har ikke huset vondt av, ikke minst fordi jeg får gjort mer selv, når jeg har noen med meg.

Både fredag og lørdag lagde Trond og jeg chips av rotfrukter igjen, det har blitt en slager her hos oss som helgekos. Tror ikke det er så mye sunnere at det gjør noe, men godt, det er det i alle fall! I går ble det taco-middag, og i dag har jeg laget betasuppe helt alene. Og så har Maia og jeg laget 170 cookies i ettermiddag, så det ble dagens "kveldsmat" på gjengen.

I kveld har vi også sett filmen "Pixels", den var morsom, syntes nå vi! Og så gikk det bra til slutt, og det er alltid en fordel her i huset, for ellers blir det barn som gråter utrøstelig på slutten av filmen, i stedet for det vi opplever når det går bra, tre små som danser glade til avslutningsmelodien og rulletekstene. Vi så forresten film i går også, da så vi nyinnspillingen av "Annie". Den slo også godt an, og selv om barna var litt bekymret for hvordan det skulle gå, så gikk det bra til slutt, og dermed ble det dans også i går under rulletekstene. Vi så film på fredag kveld også, da var det "Brewsters millioner", en gammel, god, film, men den falt i smak, den også. Og det gikk jammen bra der også, så denne helgen har det egentlig gått mye i "feelgood" filmer, noe som passer oss ganske bra!

Nå i kveld kom jeg på at jeg skal undervise på "KOLS-kurs" på tirsdag på jobb. Og, selvsagt, slik det alltid er i min verden, så er jeg jo ikke helt klar for det riktig enda. Så da vet jeg hva mandag kveld må brukes til for min del, gitt, for det later til at jeg er eneste lege på jobb i morgen, og da blir det nok lite tid for å få jobbet med undervisningen på jobb. Men det skal nok gå greit, det gjør gjerne det, erfaringsmessig. Slik er det med sånne som meg, som jobber best under press.