Nå er jeg muligens noe farget av at dagen i dag har blitt akkurat så dritt som jeg fryktet at den skulle bli etter en slitsom uke, så sannsynligheten er stor for at jeg ikke burde drive og blogge akkurat nå. Men så var det jo søndag, da, og da føler jeg jo et behov for å være flink pike og følge det jeg har sagt at jeg skal, selv om jeg burde vite bedre.
Ha, ha. Nå skrev mobilen min "så ille" av seg selv her, den ble visst farget av mitt mismot. Det var faktisk litt morsomt. Ja, for jeg blogger fra mobilen akkurat nå, dataen er litt for langt unna til at jeg orket å finne den når jeg nå kom på at jeg skulle blogge.
Men la meg forklare. Søndag kveld fikk jeg, etter at jeg hadde kommet på det med den undervisningen som jeg skulle ha på tirsdag, beskjed om at den andre (av totalt to) legen på jobb var syk. Så dermed startet mandag med meg alene på jobb, og i min verden betyr det at den som er på jobb, da må gjøre jobben for to. Det er jo, som en kanskje kan forstå, ikke helt mulig å få gjort alt det som hadde blitt gjort om vi var fulltallige, så det dreier seg om å få gjort det som har høyest prioritet, så får resten bli liggende og vente på at den som er syk, kommer seg på jobb igjen.
Så dermed ble det en ekstra lang dag på jobb mandag, før jeg kjørte hjem, og satte meg nesten rett ned og arbeidet videre, for den undervisningen til jobb måtte jo lages likevel. Så da gikk jo mandags kveld med til det.
Tirsdag var min kollega fortsatt syk, stakkars. Ja, leger kan også bli syke, og vi har ingen hemmelig kur mot virusinfeksjon som vi ikke deler med resten av verden, så det er bare å ta tiden til hjelp, også for oss. I dette tilfellet så skulle det vise seg at det tok tid, for jeg endte opp med å være alene lege på jobb alle dager denne uka, med resulterende laaaange dager, og papirarbeid som stables til nye høyder i påvente av roligere tider på jobb.
Det som kanskje gjorde det ekstra tungt akkurat denne uka, var at jeg ikke akkurat kunne se fram til en rolig helg, siden jeg visste at min kjære mann skulle til Polen på tur, og at jeg dermed skulle være "alene-mamma" hele helgen og litt til. Med innlagt tur med Rune på fotballturnering på lørdag midt i dette, så var det ikke fritt for at mismotet slo inn opptil flere dager denne uka. Det er så mye lettere å ha det kjipt om en bare har et lys der fremme i tunnelen, kanskje med en gulrot (eller helst litt sjokolade) der fremme, noe å se frem til, det gjør en tung dag mye lettere å bære, synes nå i alle fall jeg. Men denne uka har jeg slitt med å finne det lyset, altså. Jeg innrømmer det.
Vel, dagene gikk jo, selv om det var travelt, og jeg var sent hjemme fra jobb hver dag denne uka, og fra onsdag så begynte det å røyne såpass på at ettermiddagene stort sett ble tilbrakt i horisontal stilling med håp om å finne krefter til en ny dag.
Så ble det fredag, Trond dro til Polen, og vi startet helgen med kosekveld med masse frisk frukt og smoothies, og litt sjokolade (svaret på det meste). Og så fikk de to minste spille Lego Dimensions (ukas impulskjøp), mens Maia og jeg så den femte Harry Potter filmen (etter at vi endelig ble ferdig med boka denne uka). Det ble en veldig fin kveld, selv om vi var alene.
I går var vi alle tidlig oppe, for jentene skulle være med farmor på loppemarked og basar (der Amanda skulle synge sammen med barnekoret "Glede"), mens Rune og jeg da altså skulle på "Grønt Gras" turnering. Det ble en kald og gufsen fornøyelse for vår del, for værgudene var skikkelig på tur på lørdag, og vekslet mellom strålende solskinn, regn og sur vind, og hagl og snø. Men ellers var det gøy, faktisk, og jeg klarte å bli over gjennomsnittet engasjert i fotballkampene, så der kan Rune skilte med en liten bragd. For jeg er jo ikke så veldig interessert i fotball eller sport i det hele tatt, om du kjenner meg, så vet du det.
Etter at laget til Rune hadde fått pokaler, så dro vi rett hjem til deilig grillmat hos Åse og Tom, som i tillegg til å redde middag for oss alle på tampen av en travel dag, hadde hatt Snøball på lån for dagen. Deilig mat var det, Tom er flink med grillen, og Åse hadde stått på med salat og focacciabrød og mere til! Kvelden avsluttet barna, hunden og jeg med pysjparty i senga mi, der vi til slutt sovna, nesten hele gjengen (Maia fant ut det ble litt trangt, så ho flytta opp igjen til seg selv).
Og så kom søndag, og jeg møtte veggen i stor fart, og det har stort sett vært dagen min i dag. Jeg har ikke orket noe som helst, har slitt med å gjøre selv enkle ting, og måttet be barna om hjelp for å få hjulene rundt. Det ble take-out til middag og frukt til frokost, og middagsrester til kvelds, og ellers har vi bare vært i ro her hjemme. Men nå er det natta, og så krysser vi fingrene for at uka som kommer blir bedre. Men jeg er fornøyd med at jeg klarte å oppnå målet mitt om å være på jobb 5 dager denbe uka, og så gleder vi oss til at Trond kommer hjem fra Polen i morgen, og så får vi blogge litt om det neste uke, tenker jeg! (ikke sant, Nina?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar