Huff, nå holdt hele nyttårsforsett-ideen min på å gå skeis her. Jeg satt her i stolen i stua og kjente på stillheten i hus allerede kvart over ni, og funderte på om jeg like godt skulle finne senga tidlig i kveld, siden Trond er på jobb og jeg er "alene" hjemme i kveld. Jeg hadde ingen tanke for at det var søndag og bloggetid. Men så begynte jeg å tenke på hva vi egentlig gjør på søndag kveld, og da kom jeg heldigvis på det!
Så da var det bare å finne frem datamaskinen og blogge i vei! Men det er jo ikke fullt så mye å blogge om, nå som hverdagen er tilbake, og når en i tillegg sliter både med "post-påske vakuum", og "sommertid-hangover", som jeg har bestemt meg for å kalle det, så blir det ikke bedre av det. Ja, for når hverdagen er tilbake denne uka etter påske, så føles det litt tomt, etter å ha hatt noen dager fri, vært på tur og fått kjenne på feriefølelsen. Det er bare det, at det liksom ikke monner, og så, helt plutselig, så er hverdagen der igjen, og du bare husker påskefridagene som et ganske nært, men likevel fjernt, minne. Påsken skulle vært så mye lengre, synes jeg!
Når så denne uka i vakuum presterer å falle sammen med uka etter at klokka har blitt stilt frem en time, ja, da er det bare sorgen. For akkurat som om det ikke er nok i seg selv å skulle skru av feriemodusen før en egentlig helt har fått skrudd den på, så klarte altså kalenderen å legge påskedag og stille klokka -dag til samme dag! Er det mulig? Jeg blir jo helt tullerusk i hodet av å skulle stille om på døgnet. Nei, jeg sliter liksom ikke nok med å komme meg opp i senga på kvelden, og ut av den på morgenen, neida, vi må stille klokka en time frem, slik at når klokka er ti på kvelden, og en burde begynne å kjenne på at senga kaller, så er den indre klokka bare ni på kvelden, og ikke klar for senga en plass, og tilsvarende, på morgenen, da er jo ikke den indre klokka klar for å stå opp når klokka ringer halv sju, for da er jo den indre klokka ikke kommet lengre enn til halv seks! Nei, sommetid er noe dritt, og medfører at jeg går minst en uke og nærmest føler det som jeg har vært i USA og pådratt meg skikkelig jetlag!
 |
| Kanskje månen også sliter med å finne ut av sommertiden? |
Mandag var siste dag av påskeferien, den måtte nødvendigvis benyttes til å reise hjem fra Sogn. Det der med påske-hjemreise er alltid et vanskelig valg. Skal en dra hjem søndag, for å ha en da hjemme på slutten av påsken, og kanskje unngå den store påsketrafikken, eller skal en velge å reise hjem mandag, og få lengre tid der en er, men kanskje risikere at det tar ganske så lang tid å komme seg hjem på grunn av mye trafikk? Vel, vi valgte det siste, det å få en ekstra dag i Sogn veide tyngst på vektskålen, når vi først har dratt så langt av sted. Og i og med at det var dårlig vær, så tror jeg det var mange som reiste hjem fra fjellet på søndag, så det var lite trafikk på mandagen.
 |
| Kanskje alle bilene var med ferja fra Bergen til Stavanger? |
Mandag morgen startet vi tidlig med å pakke, og med syke barn. Maia følte seg helt elendig, og startet dagen med å kaste opp, og Rune følte seg ikke god i magen, han heller. Det føltes litt som en repetisjon på slutten av påsken i fjor, da ble barna også syke. Jeg vurderte en stund om vi burde bli en ekstra dag for at de skulle komme seg, men siden mobildekning og telefon forsvant i stormen på lørdag, og vi ikke akkurat var i sivilisasjonens sentrum, så føltes det egentlig tryggere å få de syke barna på fastlandet med mulighet for apotek-tilgang og legevakt dersom det behovet skulle melde seg. Så vi dro da av sted.
Mellom ferje nummer 1 og ferje nummer 2, fortsatt ikke helt på fastlandet, så slo den ene vindusviskeren salto, noe som medførte at vi var uten vindusvisker vi kunne bruke de siste 5 minuttene før vi stoppet for å vente på ferje nummer 2. I det jeg stoppa begynte også Rune å kaste opp. Da var det veldig greit å ha lillebror og svigersysta i bilene bak oss, for slik ble vindusviskeren fikset med gaffa-teip (det hadde broremann i bilen), og det av Runes oppkast som ikke havnet i en pose, fikk jeg tørket opp med Kleenex fra svigersystas bil. Så det må vi huske til en annen gang, lurt å ha familien i nærheten når uhellene først er ute!
Resten av turen gikk egentlig utrolig greit, vi kjørte rett inn på begge ferjene uten å måtte vente i kø, og beregnet tiden mellom ferjene ganske så perfekt, så pappa hadde vært stolt av oss. Han hatet så mye å vente på ferjer at han kunne finne på å kjøre de siste kilometerne i svært sakte fart om han hadde "for god" tid, eller eventuelt stoppe et sted på veien til ferja og vente litt, bare for å slippe å stå på ferjeleiet og vente.
Men mandagen gikk jo med til hjemreise, likevel, for det tar jo minst 10 timer uansett, da. Tirsdag var jeg tilbake på jobb. Det gikk veldig greit å fylle avdelingen igjen, innen torsdag hadde vi tatt inn 16 nye pasienter. Barna kom seg sånn noenlunde i gjenge ganske raskt, Maia var ikke helt i form tirsdag og onsdag, og måtte gå hjem fra skolen på onsdag grunnet hodepine, men ellers har det vært en nokså "vanlig" uke, og resten av hverdagene har gått "som de pleier", og som forventet, kan en vel si.
I går lagde Trond og jeg chips av diverse rot-frukter, et prosjekt vi har hatt planer om en stund, men alltid kommet på det litt for sent på lørdagskvelden. Det ble veldig godt! Chips av søtpotet, pastinakk, rødbeter og gulrot var kjempegodt, neper og vannkastanjer er muligens litt bedre uten å bli stekt først. Et litt sunnere alternativ til lørdagskos, kanskje, godt var det i alle fall. Og spesielt sunn ble jo ikke lørdagskosen når jeg og ungene i tillegg lagde "Smores" med kjeks, marshmallows og sjokolade. Det var også godt, men skrekkelig klissete, gitt!
 |
| Rødbetsaft er også noe griseri! Men chipsen ble god! |
Lørdagen ble eller brukt til å se film sammen med ungene, og ellers til å rydde litt hus, det er rart med det, husarbeid, det kommer tilbake igjen og igjen. I dag har jeg, Rune og Amanda vært i kirken, Rune var der for å få diplom som avslutning på dåpsskolen han har deltatt på, og Amanda skulle synge sammen med barnekoret "Glede", som hun er en del av. Det gikk fint, de begynner å bli store nå, det er ikke lengre mine unger som bråker mest og er mest urolige i kirken, og det er jeg ikke lei meg for, akkurat.
Dagen i dag har vi ellers brukt til å se mer film (vi ser visst en del film, ja), i dag var det et ønske fra barna om å få se Ghostbusters, og etter å ha studert "aldersgrensen" på filmen, og diskutert litt oss i mellom, så kom vi frem til at det nok kunne gå greit. Jeg synes jo fortsatt at det er noen skumle scener i filmen, men barna har sett dette i "lego-versjon" fra før, og satt egentlig bare og lurte på når Marshmallow-mannen skulle komme, så det gikk helt fint, tror jeg. En gammel klassiker av en komedie, det er det, i alle fall, og det sier vel litt når barna av 2016 sitter og følger med på en over 30 år gammel film uten å klage på at det er kjedelig!
Jeg har forresten helt hoppet over fredagen, den 1. april, det er kanskje et ubevisst behov for å fortrenge den dagen, som jeg har hatt et ganske anstrengt forhold til helt siden Trond lurte meg noe så skrekkelig godt for en hel del år siden. Min filosofi siden den gang er at jeg ikke tror på noe som helst denne dagen. Hva enn noen sier til meg, så tar jeg det med en stor klype salt, og tror ikke helt på det før det bekreftes fra flere hold, helst den 2. april. Dette har bredt om seg, Trond tror heller ikke på noe jeg sier, selv om jeg som oftest faktisk ikke forsøker å lure ham, men bare forteller sannheten, selv om den av og til overgår fantasien på et finurlig vis. Så da jeg kjørte hjem fra jobb fredag, og akkurat i det jeg ringte Trond for å si at jeg snart var hjemme, passerte en trafikkulykke, som heldigvis hadde gått bra, og så sa til Trond at jeg gjorde nettopp det, så nektet han rett og slett å tro at jeg fortalte sannheten, bare fordi det var 1. april. Så det er jammen godt at det er et helt år til neste gang den dagen dukker opp!
Så, da var denne uka over, den trettende i rekken i 2016, det er fortsatt mange uker igjen til jul! Og om ikke så lenge så er det mai måned, og da skjer det mye da! Nå kom jeg forresten på at skatteoppgjøret også kom denne uka, men det var ikke mye å rope hurra for, det, da. Så det trengte jeg kanskje ikke å nevne, egentlig. Men jeg ser jo at det ble et ganske så langt blogginnlegg i dag likevel, selv om jeg mener jeg har vært i "post-påske vakuum" hele uka. Så er kanskje ikke hverdagene så kjedelige likevel, da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar